Gå til innhold

Ladestrukturen blir bedre – men holder ikke tritt med elbilsalget


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvorfor kan det ikke være krav om minimum 1 ladepunkt (50 kW) per drivstoffstasjon/bensinstasjon, og en form for støtte om man etablerer flere? Såpass mange bensinstasjoner er lagt ned siden 90 tallet, at det bør være grunnlag for å satse mer på strøm. Innlandets største ladepark åpnet på Rudshøgda fredag. Fin måte å hanke inn fjellturister på Obs, så her må da bensinstasjoner følge etter. Er det for dyrt å ha disse ladepunktene? Hva med mersalg av pølser og brus?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

For få ladepunkt?

Spørsmålet er kor stort er behovet. Typisk lengde på biltur var 4km. Kva er typisk avstand heim - jobb? Kor mange gonger lader ein typisk elbilbrukar heime for kvar gong dei bruker ein ladestasjon? Eventuelt lader og sakte på jobb?

Eit gjett, flaskehalsen på ladestasjoner blir på utferdsdagar. På dei ladestasjonane som hytteeigarane i byane må bruke for å kome fram til hytta.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvorfor forventes det en lineær sammenheng mellom ladepunkter og elbiler, og måles antall elbiler per ladepunkt? Det er jo ikke det man bør se etter men mengden kø (hyppighet og ventetid).

Grunnen til at jeg terper på dette er at det er mange grunner til å forvente ulineær sammenheng mellom antall elbiler og ladebehov:

- Grisgrendte steder trenger et minimum av ladepunkt uansett om de blir brukt ofte eller sjeldent.

- Store batterier og biler som bruker batteriene effektivt kommer seg lengre før de trenger hurtiglading

- Store batterier kan svelge unna kilowattimene raskere enn små batterier. Dvs kortere ladepauser

- Noen eldre elbiler kan ikke hurtiglade

- Bruksmønsteret er forskjellig på ulike elbiler

- Noen elbiler (Teslaer) har mye større utvalg av ladepunkter enn andre elbiler

- Noen kommuner er gjennomfartskommuner med stort behov for ladepunkter til tross for få elbiler blant innbyggerne. F.eks Rygge. Andre kommuner har lite gjennomfart men likevel mange elbiler som stort sett lader hjemme og på jobb.

- Noen kommuner har lav elbilandel fordi ladeinfrastrukturen har vært fraværende (flere steder i Finnmark)

Derfor er det å telle antall elbiler per ladepunkt et fordummende og dårlig mål. Ta heller tempen på køtendensene. Elbilforeningen gjorde det i fjor og vil sikkert gjøre det i år også.

Endret av Simen1
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (4 timer siden):

Hvorfor forventes det en lineær sammenheng mellom ladepunkter og elbiler, og måles antall elbiler per ladepunkt? Det er jo ikke det man bør se etter men mengden kø (hyppighet og ventetid).

Grunnen til at jeg terper på dette er at det er mange grunner til å forvente ulineær sammenheng mellom antall elbiler og ladebehov:

- Grisgrendte steder trenger et minimum av ladepunkt uansett om de blir brukt ofte eller sjeldent.

- Store batterier og biler som bruker batteriene effektivt kommer seg lengre før de trenger hurtiglading

- Store batterier kan svelge unna kilowattimene raskere enn små batterier. Dvs kortere ladepauser

- Noen eldre elbiler kan ikke hurtiglade

- Bruksmønsteret er forskjellig på ulike elbiler

- Noen elbiler (Teslaer) har mye større utvalg av ladepunkter enn andre elbiler

- Noen kommuner er gjennomfartskommuner med stort behov for ladepunkter til tross for få elbiler blant innbyggerne. F.eks Rygge. Andre kommuner har lite gjennomfart men likevel mange elbiler som stort sett lader hjemme og på jobb.

- Noen kommuner har lav elbilandel fordi ladeinfrastrukturen har vært fraværende (flere steder i Finnmark)

Derfor er det å telle antall elbiler per ladepunkt et fordummende og dårlig mål. Ta heller tempen på køtendensene. Elbilforeningen gjorde det i fjor og vil sikkert gjøre det i år også.

Legg til at mange steder ikke nødvendigvis er gjennomfartspunkt, men et mål selv. Og besøkende kan trenge tilgang til lader, som man kanskje ikke har der man skal. F.eks. utfartssteder der man gjerne blir noen timer, eller det er handelssentrum for hytter. Ikke alle kan legge opp til lader ved hytta av forskjellige årsaker.

Destinasjonsladere kan dekke mye av behovet, men enhver kommune burde sørge for at det finnes minst to hurtigladepunkter med støtte for 2 ladende biler hver. Og så minst samme antall AC-ladere med støtte for minst 11 kW effekt.

  • Liker 5
Lenke til kommentar

@Snowleopard Jeg glemte også et annet punkt: Der man allerede har nok 50 kW-punkter så vil det være naturlig å bygge 100+ kW punkter fordi nye biler (de som utgjør økningen i elbilantallet) stort sett støtter 100+ kW lading. Da vil den ene laderen kunne forsyne dobbelt så mange biler med like mange km rekkevidde, som gamle 50 kW ladere.

@microon Apropos endringer siden 90-tallet så er de små nærbutikkene stort sett utryddet og erstattet av store kjedebutikker med mye lengre åpningstider. Det gjør at salget av overpriset pølse, brus og rosinboller har fallt kraftig hos bensinstasjonene. Mange bensinstasjoneiere har dessverre sovet i timen og bør våkne og tilpasse seg markedet raskere. Jeg vil spå at antall bensinstasjoner som selger bensin og diesel vil synke med 30-40% de neste 10 årene. Dvs. mange kommer til å legge ned, mens det bygges en god del nye ladestasjoner uten bensin/diesel-tilbud, på andre steder enn de nedlagte. Det skyldes at behovet for lading fordeler seg geografisk annerledes enn behovet for bensin. Derfor vil mange legge ned uten at det dukker opp ladestasjon samme sted.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Tja, det er butikker med baker ved siden av, og noen ganger inne i butikken (Samme inngang), men folk kjøper bakervarer og drikke fra bakeren, selv om man kan spare noen kroner ved å kjøpte tilsvarende inne på butikken.

Ferske boller på stasjonen koster omtrent det samme som på butikken.

Brus er også omtrent det samme, stasjonene har ikke blitt billigere, det er butikkene som har blitt dyrere.

Vet ikke om noen butikker som selger pølse med brød klar til å spises.

 

Lenke til kommentar

Skal samfunnet virkelig ta ansvar for de som kjøper seg elbil når de har hytte uten strøm? Her er det vel de selv som må ta ansvar og skaffe en fornuftig ladeinfrastruktur på eller i nærheten av hytten. Akkurat som vi selv er ansvarlige for å ordne dette hjemme.

Jeg tror destinasjonslading er viktigere enn å teppebombe landsbygda med lynladere. F.eks. kan de gudsforlatte hyttegrendene med rasjonering på strøm spleise på ladeinfrastruktur på ett sted i hyttegrenden, hvor alle kan lade opp bilen på sakteladere og hente bilen når den er ferdig. 

Jeg nekter å tro at alle de som lager ladekø hver sommer, er folk som har kjøpt feil elbil som ikke går helt til hytten. Det er i hovedsak folk som synes det er bedre å betale noen hundrelapper for en tank hurtiglading, enn 15-20k for ladestasjon på hytten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
(not the real) Dr. Bombay skrev (8 minutter siden):

Jeg tror destinasjonslading er viktigere enn å teppebombe landsbygda med lynladere.

Helt enig. Hurtigladere skal ikke være en erstatning for sakteladere

(not the real) Dr. Bombay skrev (8 minutter siden):

Det er i hovedsak folk som synes det er bedre å betale noen hundrelapper for en tank hurtiglading, enn 15-20k for ladestasjon på hytten.

Her er du inne på kjernen av problemet: Prisen på ladebokser. Ladebokser er i prinsipet ikke så mye mer enn en avansert stikkontakt. Når det er få elbiler i et hyttefelt kan det løses med lading via vanlig stikkontakt (med nedsatt ladeeffekt og ikke lading om natta etc). Men når det blir mange elbiler bør ladeboksene bli billigere og lastdeling bør kunne gjøres uten at laderne er samlokalisert. Jeg tenker Tibber og lignende tjenester vil begynne å tilby lastdeling til hyttefelter, via åpne standarder som alle ladeboks-tilbydere kan implementere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Dubious skrev (12 minutter siden):

Har sett at elbiler har ladekabel med tre-fas, så hvorfor kan man ikke lade på 3-fas?

Mye enklere enn ladebokser, og 3-fas kan brukes til andre ting på hytta.

Vanlige husholdninger og hytter har ikke behov for 3 faser. Men i husholdninger er det vanlig å føre fram 3 faser og deretter splitte den opp til kun enfasekurser.

All hjemmelading skjer med vekselspenning: Fra vanlig stikkontakt, fra 3-fase stikkontakt (blå/rød) og fra ladebokser. Dvs at likeretteren er integrert i bilen. Årsaken til at man bruker ladeboks i stedet for stikkontakter er at ladeboksene inneholder elektronikk som gir en viss beskyttelse. Pluggene er dimmensjonert for varig last over lang tid, releet kan koble ut ladingen dersom den får signal om overopphetelse, noen bokser inneholder DC-DC vern / jordfeilvern type B, noen bokser lar en styre ladeeffekten f.eks via app, eller måler forbruket. Siden likeretteren sitter i bilen er det den som bestemmer antall faser som brukes. Ganske få bilmodeller har integert 3-faselading.

Dette er stor forskjell fra hurtigladere der likeretteren sitter i ladestolpen eller et nærliggende kabinett.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar
molna skrev (2 minutter siden):

Meningsløst med statistikk over ladepunkt per elbil i en kommune. INGEN lader vel i egen kommune. Man lader når man er på langtur, altså en god del mil fra egen kommune.

Det er 4 mil mellom hurtigladerne, altså ingen i vår kommune, men vi har mange bensinstasjoner, hvor lengste avstand er 2 mil.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...