Gå til innhold

Skandale på skandale for Equinor – eieren tør ikke røre selskapet


Anbefalte innlegg

Frank Olsen skrev (På 3.7.2021 den 9.59):

Ja de som tror at all fossil energi virkelig kan erstattes av vind, sol og bio tror virkelig både på julenissen og påskeharen.

Uten en megasatsing på kjernekraft er det komplett umulig å fase ut fossil energi.
Ikke nå, ikke om 10 år og enda mindre om 100 år.

Ja, helt umulig å satse på solkraft... 🙄

 

Merk at de fornybare ressursene i diagrammet under er årlige vilum, mens fosille kilder er totale volum.

 

Og som du ser av siste bilde så er det ikke mye av jorda som skal dekkes for å forsyne all elektrisitet med solceller. Begynner vi med å dekke solvendte tak og vegger så er vi langt på vei, og selv om vi skal bytte all fossil energibruk med elektrisk så går det likevel greit. Det er nå bare snakk om å gjøre det og ikke kaste bort mer tid på surr.

solar-energy-chart.jpg

PV-space-demand.jpg

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
sk0yern skrev (15 timer siden):

Aldri er et sterkt ord.
Samtidig så vi jo senest i vinter hva som skjer når kulda senker seg over nord-europa, vindmøllene står tilnærmet stille.
Dessverre er ikke det et engangstilfelle, sprengkulde går stort sett hånd i hånd med at det ikke blåser.
Da hjelper det ikke om man klarer seg fint med sol og vind 51 uker ellers i året, det blir fort dårlig stemning når folk ikke får varme i hjemmene sine.
Det blir et skrikende behov for balansekraft.

Ja, i de mørkeste høst/vintermånedene oktober til desember er det typisk mye regn og vind og veldig lave strømpriser. Prisen var da ca halvparten av hva den har vært nå midt på sommeren! Og i februar var prisene høye mens sola skinte fra krystallklar himmel og solcellrpaneler leverte over merkeeffekten (de blir ennå mer effektive i kaldt vær).

Dette tyder jo på at vi trenger mer ukontroversielle solceller!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Proton1 skrev (På 4.7.2021 den 9.52):

Det er riktig at regler for nedskrivning ble endret nå i Corona-tider. Det var like mye for å opprettholde arbeidsplasser i næringen, som det var fordel for oljeselskapene. Det betyr jo bare at selskapene fikk øke sine fradrag på kort sikt, en fordel som betales med mindre fradrag på lengre sikt. Å kalle det subsidiering er litt tullet.

Hvorfor kunne ikke Stortinget gitt alle bedrifter samme skattefordel. Hvorfor bare til oljebransjen? Økonomiske fordeler til kun en bransje er subsidiering. Hadde stortinget gitt f.eks. bare vindindustrien eller lakseoppdrett denne koronapakken, hadde dere i oljebransjen ropt høyt om subsidiering. Men det samme gjelder ikke for oljebransjen, den er så lønnsom og viktig at det per def. ikke kan subsidieres.

Endret av PV-fan
Lenke til kommentar
RJohannesen skrev (40 minutter siden):

Ja, i de mørkeste høst/vintermånedene oktober til desember er det typisk mye regn og vind og veldig lave strømpriser. Prisen var da ca halvparten av hva den har vært nå midt på sommeren! Og i februar var prisene høye mens sola skinte fra krystallklar himmel og solcellrpaneler leverte over merkeeffekten (de blir ennå mer effektive i kaldt vær).

Dette tyder jo på at vi trenger mer ukontroversielle solceller!

Tok en kjapp kikk på data fra uke 6 i Tyskland nå, og ja, det peaket opp i 13GW en dag, som riktig nok varte i bare en snau time.
Uansett, grafen gir vel et slags hint om at solkraft ikke er det som skal holde hjulene i gang om vinteren i Tysklandimage.thumb.png.405e72b76c633e122bc2a7435346eb3a.png

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
PV-fan skrev (47 minutter siden):

Hvorfor kunne ikke Stortinget gitt alle bedrifter samme skattefordel. Hvorfor bare til oljebransjen? Økonomiske fordeler til kun en bransje er subsidiering. Hadde stortinget gitt f.eks. bare vindindustrien eller lakseoppdrett denne koronapakken, hadde dere i oljebransjen ropt høyt om subsidiering. Men det samme gjelder ikke for oljebransjen, den er så lønnsom og viktig at det per def. ikke kan subsidieres.

Som nevnt flere ganger før her, olje har grunnrenteskatt. Vindindustrien krever massive subsidier.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
sk0yern skrev (8 timer siden):

Tok en kjapp kikk på data fra uke 6 i Tyskland nå, og ja, det peaket opp i 13GW en dag, som riktig nok varte i bare en snau time.
Uansett, grafen gir vel et slags hint om at solkraft ikke er det som skal holde hjulene i gang om vinteren i Tysklandimage.thumb.png.405e72b76c633e122bc2a7435346eb3a.png

Ja, jeg tror ikke noen tenker å basere seg på solkraft alene om vinteren, men det er interessant at solceller gir et bra bidrag i de kaldeste månedene. Og de leverer på den tiden av døgnet når forbruket er høyt. 

Mer solceller vil altså gi mindre bruk av kostbar balansekraft, og lavere snittpriser på strøm. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Proton1 skrev (På 5.7.2021 den 12.57):

NERVI:

Hvis du mener disse 56% er særskatt, så er det litt misforstått. Det er betaling for oljen de pumper ut. Den er jo regnet for å tilhøre norske folk, selv om politikerne synes å ha glemt dette. Selskaper disponerer kontantstrømmen etter eget forgodtbefinnende. Det sære er at de får utgiftsføre de samme 56% for investeringer i diverse risikoprosjekter med dårlig lønnsomhet.

Proton svar:

Hva jeg mener om særskatt er uvesentlig, men det er navnet skatten har i norsk petroleumsskattelov. Noen vil også kalle det grunnrente, et uttrykk som mer benyttes om beskatning av vår vannkraft. Grunnrente burde også betales av vindkraft på land, og lakseoppdrett, som begge beslaglegger "offentlig grunn". Du tar heldigvis feil når du tror at "Selskaper disponerer kontantstrømmen etter eget forgodtbefinnende". Både staten og lisenspartnerne er svært nøye med hvilke utgifter en operatør kan belaste lisensen - dette tror jeg ikke, jeg vet. Equinor får ikke fordel av særskatt når de investerer i offshore vind, jeg tror med unntak av Hywind Tampen. Men at leverandører og miljøfantaster heier på mer "oljepenger" til sine prosjekter har du helt rett i.

Nå er det slik at olje er et produkt skapt gjennom millioner av år, og det som hentes ut i løpet av ett år, kommer ikke automatisk tilbake det neste året. Det er et produkt som over tid vil forsvinne. Ny olje vil nok skapes, men det vil som sagt ta ganske lang tid før det er produsert mer. Derfor ansees det som ikke-fornybart.

Vind og solkraft er noe som defineres som fornybart. Den vinden som ble brukt i går, kan hentes neste dag også, litt avhengig av høytrykkenes og lavtrykkenes vandring. Og kommer det ikke sol og vind den ene dagen, så er det bare en naturlig variasjon, og det vil komme sol og vind igjen, så snart forholdene blir relativt lik som i går.

Lakseoppdrett utføres i norske sjøer eller på landareal, selv om det siste er mindre vanlig. Men det er ikke slik at "laksen bare er der", eller kommer tilbake mer eller mindre av seg selv. Det ligger veldig mye i ordet "oppdrett". Det krever enten kjøp av eller høsting av egg og melke, befruktede lakseegg, yngel (nylig klekkede fisk) eller smolt (settefisk, yngel som er "smoltifisert" til å takle saltvann), og krever en jobb for å beskytte og fø frem til laksen er slakteferdig. Faktisk er det der den største kostnaden og arbeidsmengden som leder fram til salgbare produkt ligger.

Hvordan det er med areal til mærer til sjøs, kommer vel dels av gamle regler i forhold til fastsetting av grenser. Eier man en gård som ligger ned mot kysten, så hadde man retten til å anlegge brygge, og man eide gjerne en viss antall meter meter ut i fjorden. Ofte er/var dette langt nok ut til at man kunne plassere ut mærer, og ha "labben", altså yngelproduksjon og smoltanlegget, slakteriet og fabrikken på egen eiendom.

https://e24.no/privatoekonomi/i/EWBXJK/eier-du-stranden-saa-mye-av-sjoeen-eier-du

Men hovedsaklig må man tildeles retten til å drive oppdrett i form av et løyve, som også setter grense for hvor man kan sette ut mærene, og hvor mange. Dette koster nok noen kroner, men først og fremst er det skatteinntektene og mva som skal gi kommunene og Staten sin inntekt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...