Vi bruker nok betong til å bygge 32 søyler til månen hvert eneste år

[Joachim Seehusen]

Vi bruker nok betong til å bygge 32 søyler til månen hvert eneste år

[0W33PCAD]

Quote

Det er to målemetoder som begge er anerkjent i europeisk sammenheng; man kan bruke terninger (10*10*10 cm) eller sylindere (d=10 cm, h=20 cm). På grunn av betongens egenvekt (2400 kg/m3) foretrekkes ofte terninger, da de er mye lettere å håndtere (2,4 kg vs 12,7 kg).

Her er det noe som skurrer med dimensjonene eller massen til sylinderen. Mens terningen har volum på 1 dm³, har den oppgitte sylinderen (d=10 cm, h=20 cm) et volum på 1,57 dm³. Den vil dermed ha en masse på 3,8 kg, ikke 12,7 kg.

 

[Snowleopard]

Sitat

For å illustrere hvor mye dette er, kan vi tenke oss en betongsøyle på 1x1 meter. Vi må bygge 32,5 slike søyler hele veien fra jorden til månen, før vi har brukt 12,5 milliarder kubikkmeter betong. Regnestykket bygger på en middelavstand på 384.400 kilometer.

Mulig jeg mangler noen kunnskaper/forståelse her, eller så mangler det litt tall for å få dette regnestykket til å gå opp. Man har her bare angitt grunnflaten (1x1m), men ikke høyden på søylen. Er det høyden på det illustrerte brotårnet de snakker om?

Med 384 400 km, altså 384 400 000 meter, og man trenger 32,5 søyler, så skulle det tilsi at hver søyle er 11 827 692,308 meter høy. Altså ufattelig mye lengre enn tårnet på 201,5 m høy.

Eller er det rett og slett at hver søyle er på 384 400 km, og vi kan bygge 32,5 slike om grunnflaten er 1x1, for å bruke opp ett års produksjon av betong? I så tilfelle synes jeg dette var utrolig klønete skrevet.

[Red Frostraven]

Jeg tviler på at fundamentet holder. 🤓

[Snowleopard]

Red Frostraven skrev (5 minutter siden):

Jeg tviler på at fundamentet holder. 🤓

Det er jeg helt enig i. Dessuten blir en sånn konstruksjon veldig skjør. Tenker en sammenligning med en veldig lang tørket spagetti. Da vil lengden i seg selv bli et gedigent problem. 😄

Men det var kanskje ikke helt poenget, når man bare vil illustrere mengden betong som brukes.

 

[Dubious]

Poenget med artikkelen er?

Neste artikkel blir vel om hvor mange ganger rundt jorden man kan komme med alle elbilbatteriene som er laget.

[Gaf]

Nå kan vi endelig bygge Arkimedes vippestang, nå mangler kun et fast punkt.

[Simen1]

Sitat

Vi bruker betong nok til å bygge 32 søyler til månen hvert år

Da synes jeg dere burde bli pålagt å bruke 1/32 av årsproduksjonen ett år, til å gjøre nettopp det. Lykke til! Eller lyver dere om at dere faktisk kan bygge slike søyler til månen? Dere får tilsvar i samme klasse som den flåsete påstanden er.

Men fra spøk til alvor. Dette var en fin artikkel. Men jeg fikk ikke helt med meg hva som bestemmer fasthetsklassen f.eks B30? Er det blandingsforholdet sement vs sand?

Og hvorfor betegenes fasthetsklasse for Block C... mens fasthetsklassen for Cylinder betegnes B...?

Sitat

12,5 milliarder kubikkmeter årlig

Sement fremstilles som kjent ved kalsinering av Kalsiumkarbonat. En prosess der man brenner karbonholdig brensel, som naturlig nok frigir CO2. Men også selve kalsiumkarbonatet frigir CO2 i omdannelsen til kalsiumoksid (hovedbestanddelen i sement/portlandsement). Spørsmålet er da, hvor stor del av menneskeskapte CO2-utslipp stammer fra produksjon av sement og dermed betong ?

Endret 13. juli 2022 av Simen1

[Roger Dyrøy]

Betong er bra! Det har vært gjort mange kreative snarveier uten å bygge konvensjonelt med betong, og mange mislykes. Det er sikkert et potensiale for å spare, eller bygge smartere med de mange nye tilsetninger og armeringsmetodene som finnes i dag. 

Vann er selvsagt mest brukt, men her ligger også potensialet til å spare mest også. Ta for eksempel Oslo som nå slipper ut (Les: Lekker) svimlende 40 milliarder liter produsert/behandlet vann alene. 60% når frem til forbrukerne, men det er synkende, på vei mot 50%. Finnes det en eneste bransje som aksepterer slike tap?

[sverreb]

2 minutes ago, Roger Dyrøy said:

Betong er bra! Det har vært gjort mange kreative snarveier uten å bygge konvensjonelt med betong, og mange mislykes. Det er sikkert et potensiale for å spare, eller bygge smartere med de mange nye tilsetninger og armeringsmetodene som finnes i dag.

Betong er veldig CO2 intensivt. Sementproduksjon står for ca 8% av verdens samlede CO2 utslipp. Sement lages ved å varme opp kalkstein sammen med andre mineraler for å lage kalsium silikater og noen andre kalsiumforbindelser. Kalksteinen er i hovedsak kalsiumkarbonat, og når det varmes opp frigjøres karbonet som karbondioksyd til atmosfæren. (I tilegg til avgasser fra brenningen som gjerne bruker gass)

Så å redusere bruken av betong, og dermed sement er vel verdt å investere i.

[NERVI]

Armert betong er vel strengt tatt et komposittmateriale hvor de typiske egenskapene til stål og stein blir utnyttet. De eldste konstruksjonene er vel knapt 150 år, så det er ikke et materiale vi er avhengige av. Alternativene er rene stålkonstruksjoner og stein/murkonstruksjoner hvor stål inngår som detaljløsninger. Bindemiddel / cement kan lages med langt mindre energibruk enn hva man bruker i produksjon av portlandcement.

Endret 13. juli 2022 av NERVI

[Simen1]

Kanskje dumt spørsmål, men hvorfor brukes det et lag med betong rundt armeringen for å beskytte armeringen - når man kunne invertert prinsippet? F.eks brukt to spirorør av stål utenpå hverandre og fylt betong mellom de, slik at stålet beskytter betongen (mot f.eks alkalireaksjoner, vanninntrengning og dermed frostspreng). Da hadde man fått både strekkstyrke og hermetisk beskyttelse fra stålet. Hule rør (som i sykkelrammer og fugle-knokler) øker stivheten (pr vekt) sammenlignet med massive søyler.

[NERVI]

Simen1 skrev (29 minutter siden):

Kanskje dumt spørsmål, men hvorfor brukes det et lag med betong rundt armeringen for å beskytte armeringen - når man kunne invertert prinsippet? F.eks brukt to spirorør av stål utenpå hverandre og fylt betong mellom de, slik at stålet beskytter betongen (mot f.eks alkalireaksjoner, vanninntrengning og dermed frostspreng). Da hadde man fått både strekkstyrke og hermetisk beskyttelse fra stålet. Hule rør (som i sykkelrammer og fugle-knokler) øker stivheten (pr vekt) sammenlignet med massive søyler.

Å fylle betong i stålrør er en vanlig metode, mest i pillarer søyler og peler, men det er gjerne billigere å fylle hele volumet med betong enn å bruke et indre rør som ikke bidrar særlig til bøye/torsjonskapasitet.https://www.google.com/search?q=recommendations+for+design+and+construction+of+concrete+filled+steel+tubular+structures&client=tablet-android-samsung-rev2&prmd=insv&sxsrf=ALiCzsZ8DH6RTN2DC7qmmtwpouCvxGUARw:1657712072332&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=2ahUKEwip5tfZ4vX4AhW9mWoFHcvxAbkQ_AUoAXoECAIQAQ&biw=1138&bih=712&dpr=2.25#imgrc=hReiMT7qfV9lkM&imgdii=NAn8cLz6-_-OfM

Endret 13. juli 2022 av NERVI

[StigVidar]

Red Frostraven skrev (På 22.6.2021 den 0.01):

Jeg tviler på at fundamentet holder. 🤓

Sentrifugalkraften vil vel få hele søylen til å forsvinne fra jordens overflate. Siden betong ikke er så strekkfast, altså.