NAV i vedtak: – Du er ikke avhengig av varme for å overleve

[Grynte]

aklla skrev (22 timer siden):

Hvor mange timeslønner tenker du det gikk med på søket?

4-5 hvis du inkluderer tetris og vg nyheter

[Kron]

Kris85 skrev (9 minutter siden):

For noen måneder siden prøvde jeg å lage en reiseregning her:
https://www.helsenorge.no/pasientreiser/
- Jeg tenkte: "Det skader sikkert ikke å prøve". Men fikk da beskjed om at jeg ikke har krav på dette, fordi jeg bor for nærme sykehuset eller noe slikt. Faktisk går det ikke buss til ferjeleiet her jeg bor, så jeg sykler eller går 5 km, så tar jeg ferje 45 minutter, før det er 10 minutter med buss til sykehuset. Men jeg bor her; fordi det er billig.  Så skal jeg heller håndtere litt ekstra reisevei. ^^ 

Ser at det er krav om minst 10 kilometer reisevei. Du kan jo sjekke om det stemmer. Synes det uansett er svært urimelig at du ikke skal få dekt den fergekostnaden, og at det ikke ser ut til å være unntak for situasjoner som dette.

Endret 16. juni 2021 av Kron

[w1I3bmv7PRFfKNkpTOlmGVrzkvXvbA5lcIelI/X9]

Kris85 skrev (23 minutter siden):

For 15 år siden var jeg på NAV under det som nå heter AAP. 

Jeg hadde et strålende forhold til min saksbehandler. Da var det "lov" å kommunisere direkte via email uten å bruke "Min side" på Nav.no. Kontakten føltes mer personlig; og jeg fikk alltid svar på svært kort tid. Tok det lengre tid, fikk jeg ofte en forklaring som "avspaserte i går, men i dag har jeg..." eller "var på kurs de siste to gangene så...". Formuleringen var uformell og personlig.

Tilfeldigvis (og svært uventet) fikk jeg napp hos ei flott jente i min klasse, jeg inviterte henne ut. Men kontoen var tom. Så jeg sendte en mail... noe slik som: "Hei, jeg har en date med ei utrolig søt jente til helga... kunne jeg fått 500 kr,- i forskudd?". Tre timer etter var penger på konto. Jeg tror til og med vedkommende spurte etter helga, "Hvordan gikk daten?"

Det kan sikkert diskuteres hvor riktig det er å ha en slik tone. Trynefaktoren kan åpenbart gå i begge retninger. Uansett; i dag føles systemet ofte kaldt, uforutsigbart og sterilt. Ofte møter man ikke engang sin saksbehandler ansikt til ansikt. Alt skal effektiviseres. 

 

Jeg går på AAP nå (siden august i fjor) og har akkurat samme erfaring med saksbehandler/kontakt. Virker mye mer personlig enn kaldt og A4 svar. Har enda ikke spurt om forskudd eller ekstra penger for div, for det trenger jeg ikke enda. Livredd for at h*n slutter og jeg ender opp med noen som hater livet sitt og gjør mitt enda verre.

[Duriello]

Kris85 skrev (53 minutter siden):

For 15 år siden var jeg på NAV under det som nå heter AAP. 

Jeg hadde et strålende forhold til min saksbehandler. Da var det "lov" å kommunisere direkte via email uten å bruke "Min side" på Nav.no. Kontakten føltes mer personlig; og jeg fikk alltid svar på svært kort tid. Tok det lengre tid, fikk jeg ofte en forklaring som "avspaserte i går, men i dag har jeg..." eller "var på kurs de siste to gangene så...". Formuleringen var uformell og personlig.

Tilfeldigvis (og svært uventet) fikk jeg napp hos ei flott jente i min klasse, jeg inviterte henne ut. Men kontoen var tom. Så jeg sendte en mail... noe slik som: "Hei, jeg har en date med ei utrolig søt jente til helga... kunne jeg fått 500 kr,- i forskudd?". Tre timer etter var penger på konto. Jeg tror til og med vedkommende spurte etter helga, "Hvordan gikk daten?"

Det kan sikkert diskuteres hvor riktig det er å ha en slik tone. Trynefaktoren kan åpenbart gå i begge retninger. Uansett; i dag føles systemet ofte kaldt, uforutsigbart og sterilt. Ofte møter man ikke engang sin saksbehandler ansikt til ansikt. Alt skal effektiviseres. 



 

Problemet med slike saksbehandlere, som er flinke i jobben de har og som gjør at inntrykk av nav kontorene bedres, er at de ikke får ha jobben særlig lenge. Synd men sant.

 

Og ja, savner veldig tiden før dittnav.no

Endret 16. juni 2021 av Duriello

[Dubious]

De bytter på saksbehandlere hele tiden i NAV, sikkert for å unngå slikt.

Men det er en stor ulempe for noen personer.
Tar lang tid før jeg blir "venner" med nye personer.

[Duriello]

Ny saksbehandler ; Så, fortell litt om deg selv.

Meg ; *grøss* Again?!

Endret 16. juni 2021 av Duriello

[LMH1]

Men er det forventet folk får 40% verditap på lønn per år? for dagpengermottakere er heldig får 80% vet ikke om 66% er vanlig med uføretrygd og arbeidavklaringspenger men snart kanskje er corona tiden over man tror om halvt år er ting ganske tilbake før corona, men noe ting som reiser vil nok begrenses og bli pålagt karantene og regstering.

hørt om del som får 21 000 kr eller mere på uføretrygd selv om de går på skole.

så reglene er ikke rettferdige, særlig de som får kurs og lønn men noen får kun lønn.

[Theo343]

I en periode på noen få år hvor jeg rota meg inn i det offentlige så husker jeg "kampen om 3 skjermer". Alle skulle ha 3 skjermer og til slutt hadde nesten allt 3 skjermer og da måtte de første som hadde fått 3 skjermer ha fler enn 3.

Husker jeg stusset litt på dette da jeg selv jobbet med titalls vinduer på 2 skjermer og ofte med dokumentasjon av systemer man hadde innført og tenkte at 3 er kjekt men hvorfor trenger alle 3? Jeg kom da fra en jobb hvor jeg jobbet med 3 skjermer hele tiden men hadde da ansvar for flere systemer.
Gikk meg en runde og tittet og så at på den tredje skjermen hos alle uten unntak var enten VG eller en annen nettavis. Det var heller ikke tilfeldig for ofte var den tredje skjermen også avslått mens de jobbet på 2.

Så begynte kampen om "Større enn 24" skjermer". Så kom Curved 21:9 skjermene på 35" og karusellen startet på nytt. Ellers foregikk "vi skal ha den dyreste HÅG stolen". Plutselig hadde alle vondt i ryggen og en ryggsøyle som om de var 80 år når de var 25. Om stolen kostet 30.000 var ikke så viktig, kun at man fikk den beste stolen. For ikke å snakke om mobiltelefoner og laptoper, jeg har aldri noen sinne i det private sett lignende sløsing på dyre mobiler, laptoper, macbook pros og ipads. Når folk hadde lyst på ny mobil etter 1-2 år så ble ofte skjermen på magisk vis knust. Laptoper sluttet også ofte å funke og særlig etter en kollega hadde fått ny.

Sånn gikk no dagan - og skattepengene som kanskje kunne vært brukt bedre der de faktisk trengs.

Det hører med til historien om skjermene at alle jobbet på tynnklienter så de måtte ha dobbelt så dyre tynnklienter for å drive 3 skjermer kontra 2. Til slutt satt man med en haug skjermer, dyr mobil, dyr laptop, og jaggu enda en laptop, svindyre stoler man sjelden satt på fordi man ofte var på møterom, sosial sone, kantina, ute å spiste eller trente i arbeidstid.

Å jobbe var heller ikke like viktig som å også "ha det gøy på jobb". Sistnevnte innebar alltid noe helt annet enn arbeidsoppgaver. Ellers var det kakespising minst 1 gang per uke og de hadde akkurat fjernet noen spillkonsoller man kunne sitte med (flyttet til de som hadde ennå mer gøy på jobb). Man hadde generøse avtaler på "trening i arbeidstid" men de fleste brukte minst 2-3 ganger denne tiden uten at det ble timeført.

Jeg forstår at det offentlige er kostbart for det norske samfunnet.

EDIT:
Joda det var regler for å "vise utad" at man jobbet med å hindre pengesløsing og misbruk. Men disse ble hele tiden omgått og hadde i praksis null effekt. Og ikke minst, gjorde man en dårlig jobb ble man ofte oppgradert til en bedre stilling.

Endret 16. juni 2021 av Theo343

[Dubious]

LMH1 skrev (1 minutt siden):

hørt om del som får 21 000 kr eller mere på uføretrygd selv om de går på skole.

Har man fått uføretrygd så kan man gjøre nesten hva man vil.
Om de føler seg frisk nok til å gå skole, så er det bra, for kommer de seg i arbeid så blir det mindre å betale ut.

Får de støtte til skolegangen så regner NAV med at det er såpass stor sjanse for at de kan få seg jobb at de er villig til å ta sjansen.

[Milhouse85]

Dubious skrev (2 minutter siden):

Har man fått uføretrygd så kan man gjøre nesten hva man vil.
Om de føler seg frisk nok til å gå skole, så er det bra, for kommer de seg i arbeid så blir det mindre å betale ut.

Får de støtte til skolegangen så regner NAV med at det er såpass stor sjanse for at de kan få seg jobb at de er villig til å ta sjansen.

Det er så langt fra sannheten man kommer. Nåløyet for uføretrygd har blitt kraftig innskrenket de siste årene, særlig etter uførere-reformen fra 2015. Nå er det mer fokus på AAP, for å hindre at nettopp folk blir uføre. Tidligere var overgangen enklere, som gjorde at mange som kanskje med litt tilrettelegging kunne fortsatt i arbeid. 

Sykdom begrenset livet til oss med uførhet til de grader. Så at vi "kan gjøre nesten hva man vil" - er så langt fra realiteten man kommer. Det legger ikke bare lokk på arbeidsmuligheter men også sosialt og ift tilhørlighet. Du kan sammenlikne det med folk som bor på eldresenter. Joda, de kan være fjonge i topplokket og har mange ønsker og lyster. Men helsa/kroppen sier nei - alderdommen har tatt dem. Det er "sunn fornuft" å tenke slik. Da blir det akseptert at mulighetene blir veldig innskrenket. Slik er det også med uføre.

Men for dere som er utenfor, i fungerende jobb - og som "ser ned på uføre" med litt sjalusi gjerne (som jeg har erfart, pga gode vilkår og en trygd vi kan ta med oss livet ut) - dere glemmer selve årsaken bak. Ofte kan man ikke se det umiddelbart på vedkommende. 

Personlig er ofte vilje og lyst større enn fornuft. Slik at jeg overanstrenger meg og tror jeg får til mer enn jeg gjør. Flere ganger har det ført til sykehusinnleggelse. Fordi jeg "tror" jeg er friskere enn det jeg er. Så går jeg på den ene smellen etter den andre. Ja ja. 

Folk for sjokk når de får høre hva jeg har i trygd. Jeg kan lese misnøyen i ansiktet deres. Av og til får jeg kommentarer som "jeg vil også bli ufør og sove til kl 9 hver dag", "heldige du... som ikke trenger å jobbe" (det er vel ikke en ting jeg skulle ønske mer enn å komme tilbake i jobb). Og det evige spørsmålet jeg får som jeg alltid sliter med: "Hva jobber/driver du med da?" - er jeg ærlig, er det akkurat som all respekt bare forsvinner ut som luften i en ballong på et sekund. Helt absurd å se hvordan folk forandrer seg når de får vite det. Handler kanskje om at jeg ser nokså frisk ut utad, og "kun" er 35 år gammel.

Nei; med uføretrygd kan man ikke gjøre "nesten hva man vil". Tvert i mot: "Med uføretrygd kan man nesten ikke gjøre noe".

Det er selvfølgelig unntak. Men igjen; noen få skal ødelegge for mange. Det finnes tusenvis av mennesker som mottar uføretrygd som jeg er 100% sikker på kunne fungert i full jobb i dag. Du finner mange av dem på diverse barer rundt omkring i Spania og Thailand. Trygdeeksport er ikke uvanlig. Prisen blir stigmatisering av folk som meg. Men - det er lite jeg får gjort med det.... 

[Dubious]

Kris85 skrev (1 time siden):

Det er så langt fra sannheten man kommer. 

Sykdom begrenset livet til oss med uførhet til de grader. Så at vi "kan gjøre nesten hva man vil" - er så langt fra realiteten man kommer. 

Folk for sjokk når de får høre hva jeg har i trygd. Jeg kan lese misnøyen i ansiktet deres. Av og til får jeg kommentarer som "jeg vil også bli ufør og sove til kl 9 hver dag", "heldige du... som ikke trenger å jobbe" (det er vel ikke en ting jeg skulle ønske mer enn å komme tilbake i jobb). Og det evige spørsmålet jeg får som jeg alltid sliter med: "Hva jobber/driver du med da?" - er jeg ærlig, er det akkurat som all respekt bare forsvinner ut som luften i en ballong på et sekund. Helt absurd å se hvordan folk forandrer seg når de får vite det. Handler kanskje om at jeg ser nokså frisk ut utad, og "kun" er 35 år gammel.

Nei; med uføretrygd kan man ikke gjøre "nesten hva man vil". Tvert i mot: "Med uføretrygd kan man nesten ikke gjøre noe".

Det er selvfølgelig unntak. Men igjen; noen få skal ødelegge for mange. Det finnes tusenvis av mennesker som mottar uføretrygd som jeg er 100% sikker på kunne fungert i full jobb i dag. Du finner mange av dem på diverse barer rundt omkring i Spania og Thailand. Trygdeeksport er ikke uvanlig. Prisen blir stigmatisering av folk som meg. Men - det er lite jeg får gjort med det.... 

Nå var jo dette en kommentar om utdanning, og uansett, om man orker å gjøre noe, så kan uføre gjøre det de selv vil.

Kanskje du ikke har fått det med deg, men jeg er selv ufør, og skulle ønske jeg hadde 100% jobb.
Kjedelig å sitte hjemme og ikke gjøre noe, eller ikke makte å gjøre noe.

Jeg jobber deltid, når det selv passer meg.  Ja jeg er heldig som har noe å gå til.
Ifjor tjente jeg omtrent 120k (før skatt), og dertil mindre i trygd, men det er bedre enn å sitte hjemme.
Regner med å få det samme i år.

[.berZerk]

35 minutes ago, Dubious said:

Nå var jo dette en kommentar om utdanning, og uansett, om man orker å gjøre noe, så kan uføre gjøre det de selv vil.

Kanskje du ikke har fått det med deg, men jeg er selv ufør, og skulle ønske jeg hadde 100% jobb.
Kjedelig å sitte hjemme og ikke gjøre noe, eller ikke makte å gjøre noe.

Jeg jobber deltid, når det selv passer meg.  Ja jeg er heldig som har noe å gå til.
Ifjor tjente jeg omtrent 120k (før skatt), og dertil mindre i trygd, men det er bedre enn å sitte hjemme.
Regner med å få det samme i år.

"om man orker å gjøre noe, så kan uføre gjøre det de selv vil."

Er det noe uføre ikke kan gjøre så er det hva de vil.

[Dubious]

.berZerk skrev (19 minutter siden):

"om man orker å gjøre noe, så kan uføre gjøre det de selv vil."

Er det noe uføre ikke kan gjøre så er det hva de vil.

Du må lese hele setningen.......

[Theo343]

13 hours ago, Kris85 said:

Det er så langt fra sannheten man kommer. Nåløyet for uføretrygd har blitt kraftig innskrenket de siste årene, særlig etter uførere-reformen fra 2015. Nå er det mer fokus på AAP, for å hindre at nettopp folk blir uføre. Tidligere var overgangen enklere, som gjorde at mange som kanskje med litt tilrettelegging kunne fortsatt i arbeid. 

Sykdom begrenset livet til oss med uførhet til de grader. Så at vi "kan gjøre nesten hva man vil" - er så langt fra realiteten man kommer. Det legger ikke bare lokk på arbeidsmuligheter men også sosialt og ift tilhørlighet. Du kan sammenlikne det med folk som bor på eldresenter. Joda, de kan være fjonge i topplokket og har mange ønsker og lyster. Men helsa/kroppen sier nei - alderdommen har tatt dem. Det er "sunn fornuft" å tenke slik. Da blir det akseptert at mulighetene blir veldig innskrenket. Slik er det også med uføre.

Men for dere som er utenfor, i fungerende jobb - og som "ser ned på uføre" med litt sjalusi gjerne (som jeg har erfart, pga gode vilkår og en trygd vi kan ta med oss livet ut) - dere glemmer selve årsaken bak. Ofte kan man ikke se det umiddelbart på vedkommende. 

Personlig er ofte vilje og lyst større enn fornuft. Slik at jeg overanstrenger meg og tror jeg får til mer enn jeg gjør. Flere ganger har det ført til sykehusinnleggelse. Fordi jeg "tror" jeg er friskere enn det jeg er. Så går jeg på den ene smellen etter den andre. Ja ja. 

Folk for sjokk når de får høre hva jeg har i trygd. Jeg kan lese misnøyen i ansiktet deres. Av og til får jeg kommentarer som "jeg vil også bli ufør og sove til kl 9 hver dag", "heldige du... som ikke trenger å jobbe" (det er vel ikke en ting jeg skulle ønske mer enn å komme tilbake i jobb). Og det evige spørsmålet jeg får som jeg alltid sliter med: "Hva jobber/driver du med da?" - er jeg ærlig, er det akkurat som all respekt bare forsvinner ut som luften i en ballong på et sekund. Helt absurd å se hvordan folk forandrer seg når de får vite det. Handler kanskje om at jeg ser nokså frisk ut utad, og "kun" er 35 år gammel.

Nei; med uføretrygd kan man ikke gjøre "nesten hva man vil". Tvert i mot: "Med uføretrygd kan man nesten ikke gjøre noe".

Det er selvfølgelig unntak. Men igjen; noen få skal ødelegge for mange. Det finnes tusenvis av mennesker som mottar uføretrygd som jeg er 100% sikker på kunne fungert i full jobb i dag. Du finner mange av dem på diverse barer rundt omkring i Spania og Thailand. Trygdeeksport er ikke uvanlig. Prisen blir stigmatisering av folk som meg. Men - det er lite jeg får gjort med det.... 

Et veldig godt innlegg. Men jeg er ikke enig i at trygdeeksport nødvendigvis er negativt. For mange med revmatiske eller andre plager som blir verre om vinteren her forstår jeg veldig godt at de trekker mot varmere strøk og i min mening burde det vært enklere å kunne bosette seg i et rimeligere land som også fungerer bedre med helsa om man er 100% ufør. Vi snakker jo ikke akkurat om luksusområder som California. Leger anbefaler det også i mange tilfeller. Fremfor dette tullet man nå har med at man må til norge x. antall måneder hvert år. Hvilke uføre har råd til det når man først bosetter seg i et land hvor økonomien kanskje går rundt?

Om man finner de i barer eller ei er jeg ikke så opptatt av, folk kan slite mentalt og én bar er ikke ukjent arena når man føler man har tapt alt i livet. Den lille gleden de får der skal jeg ikke ta fra dem.

Så til det at det nå er vanskeligere å bli ufør. Det er litt idioti. Her innrømmer man mangelfull saksbehandling i tidligere tilfeller.

Hvis det betyr at det var for lett før så bør man heller gå opp saksgangen på alle de som har fått innvilget uførhet "for lett". Her har man jo da indirekte innrømmet at mange feilaktig går på trygdeytelser.

Det er jo litt på trynet at folk som har jobbet og slitt hele livet fremfor å bli ufør når de begynte å slite med sykdom som var vanskelig å kombinere med krav i arbeidslivet for 15-20 år siden. Selv når de fikk tilbudet om ufør prosessen via fastlegen den gang og nå skal de slite med å få godkjent ufør når de har jobbet helsa helt i bånn?

Endret 17. juni 2021 av Theo343

[Gjest Slettet+6132]

Sist jeg snakket med noen hos NAV, det var vel i 2016 da var det 50% sykefravær i visse bydeler i Oslo og i Drammen. Det er ikke premie for å gjette hvilke bydeler i Oslo som hadde mest sykefravær.

Det hadde vært litt gøy å skrive bok om alle rariteter, personligheter, kvalitet på arbeid, ren sørvis, egnethet i arbeid, kommunikasjon med klienter og pårørende, internkultur, arbeidsmiljø, lovstridige unnlatelser og rent surr og rot - jeg har opplevet med alle offentlige etater når et gjelder meg selv, mine avdøde foreldre - og observasjoner gjort der andre får erfaringer.

[Theo343]

25 minutes ago, Dart said:

Sist jeg snakket med noen hos NAV, det var vel i 2016 da var det 50% sykefravær i visse bydeler i Oslo og i Drammen. Det er ikke premie for å gjette hvilke bydeler i Oslo som hadde mest sykefravær.

Det hadde vært litt gøy å skrive bok om alle rariteter, personligheter, kvalitet på arbeid, ren sørvis, egnethet i arbeid, kommunikasjon med klienter og pårørende, internkultur, arbeidsmiljø, lovstridige unnlatelser og rent surr og rot - jeg har opplevet med alle offentlige etater når et gjelder meg selv, mine avdøde foreldre - og observasjoner gjort der andre får erfaringer.

Synes ærlig talt det er på tide med en slik bok, skrevet i et samarbeidsprosjekt av de som har levd i systemet, og jeg tror ikke det hadde manglet på villige deltakere i et slikt bok prosjekt. Jeg tror også den kunne solgt godt og ikke minst skapt viktig samfunnsdebatt.

Var forøvrig sykefraværet basert på adressen til arbeidsstedet eller adressen til den sykemeldte? Jeg tipper sistnevnte men man vet jo aldri med statistikk.

Endret 17. juni 2021 av Theo343

[Gjest Slettet+6132]

Theo343 skrev (3 minutter siden):

Om man finner de i barer eller ei er jeg ikke så opptatt av, folk kan slite mentalt og én bar er ikke ukjent arena når man føler man har tapt alt i livet. Den lille gleden de får der skal jeg ikke ta fra dem.

Alkohol er beroligende for de fleste, lik mange medisiner. I små doser hever det stemningen hos mange. Det er et narkotikum fordi det påvirker sentralnervesystemet. Koffein og nikotin er også narkotikum. I antall døde og skadede og sykehusinnleggelser er alkohol aller  farligst.

Jeg er litt bekymret over den svært begrensede fordømmelsen som følger alkoholen, og overrasket over hvor akseptert alkoholrus er, mens annen rus er farlig. Tobakk er på vei over i fordømmelse, og cannabis-stoffene har startet "turen" fra total fordømmelse til kanskje å bli akseptert en dag. Cannabis-forskningen har så vidt startet, siden fordømmelsen og demoniseringen har vært så sterk. 

https://tv.nrk.no/program/KOID23007219  Hva gjør cannabis med hjernen og kroppen? Doktor Javid Abdelmoneim ser nærmere på eit av de eldste narkotiske stoffa i verden. Britisk dokumentar.

Alkoholen er det farligste stoffet som brukes i Norge, 500 mennesker dør av det hvert år. Ca 35 000 i EU.  1% av oss har et helsefarlig høyt forbruk. Studenter drikker alt for mye til at de skal unngå vesentlig dårligere resultater i læringen, og legestudenter drikker mest.

Men mest er jeg overrasket over hvor dårlig vi behandler cannabisbrukere relatert til alkoholbrukere, enda det er ingen som dør av overdose cannabis og det er ingen som går bananas i den typen rus. Skadelig ved stort forbruk er begge, og begge stoffene burde holdes unna unge så lenge som mulig. På NAV vil du bli behandlet mye dårligere om de vet du bruker cannabis enn om du drikker an mass.

[Theo343]

Ellers kjapp tilbakemelding på vedkommende som er ufør og ble pålagt å flytte ut av komunal bolig. Personen får ikke stønad til flyttekostnaden begrunnet med NAVs vurdering i at personen vil ha for svak økonomi til å bo i den nye boligen hvor kommunen har økt husleien med 2500,- per måned (pga. store kommunale tap i bla. korrupsjonssaker).  De ønsket ikke vedkommende som fremtidig sosialklient.

Skal vedkommende da flytte på gata? Vi har lett etter ny bolig i over 1 år med flere utsettelser på utkastelsen.

Denne personen måtte nå ta opp forbrukesgjeld for å få utført flyttingen. Det er litt merkverdig hvordan NAV man avslå en slik søknad med begrunnelse om at personen har for dårlig økonomi til å flytte så vedkommende må ta opp forbruksgjeld for å flytte? Personen hadde også i lang tid nedbetalt alle former for kredittgjeld for å sørge for god nok økonomi ved flyttingen.

Personen er nå veldig usikker på hvor lenge dette vil gå rundt for med ekstra forbruksgjeld vil det gå i minus hver måned.

Det virker nesten som om NAV forsøker å ødelegge folk i enkelte tilfeller.

Endret 17. juni 2021 av Theo343

[sedsberg]

Hva hadde skjedd om man hadde sagt opp kredittkortet etter å ha fått beskjed fra NAV om å bruke det til livsopphold? Uten inntekt vil man jo heller ikke kunne få nytt kredittkort.

[Theo343]

19 minutes ago, Dart said:

Alkohol er beroligende for de fleste, lik mange medisiner. I små doser hever det stemningen hos mange. Det er et narkotikum fordi det påvirker sentralnervesystemet. Koffein og nikotin er også narkotikum. I antall døde og skadede og sykehusinnleggelser er alkohol aller  farligst.

Jeg er litt bekymret over den svært begrensede fordømmelsen som følger alkoholen, og overrasket over hvor akseptert alkoholrus er, mens annen rus er farlig. Tobakk er på vei over i fordømmelse, og cannabis-stoffene har startet "turen" fra total fordømmelse til kanskje å bli akseptert en dag. Cannabis-forskningen har så vidt startet, siden fordømmelsen og demoniseringen har vært så sterk. 

https://tv.nrk.no/program/KOID23007219  Hva gjør cannabis med hjernen og kroppen? Doktor Javid Abdelmoneim ser nærmere på eit av de eldste narkotiske stoffa i verden. Britisk dokumentar.

Alkoholen er det farligste stoffet som brukes i Norge, 500 mennesker dør av det hvert år. Ca 35 000 i EU.  1% av oss har et helsefarlig høyt forbruk. Studenter drikker alt for mye til at de skal unngå vesentlig dårligere resultater i læringen, og legestudenter drikker mest.

Men mest er jeg overrasket over hvor dårlig vi behandler cannabisbrukere relatert til alkoholbrukere, enda det er ingen som dør av overdose cannabis og det er ingen som går bananas i den typen rus. Skadelig ved stort forbruk er begge, og begge stoffene burde holdes unna unge så lenge som mulig. På NAV vil du bli behandlet mye dårligere om de vet du bruker cannabis enn om du drikker an mass.

Jeg forsvarer på ingen måte alkoholrus men alle går ikke på bar for å ruse seg. Mange tar 1-2 øl med venner for det sosiale uten at det nødvendigvis fører til rus og man glemmer problemer en kort stund. Jeg pusher ikke "gå på bar for livskvalitet" men jeg ser at noen kanskje ikke har så mange alternativer. Jeg behøver ikke like det. Dette er jo også noe man nå ser etter pandemien, folk går på bar med venner overalt nå etter å ikke hatt muligheten. Bar er en sosial arena, at det serveres alkohol gjør ikke alle der til drankere.

Og ift. Cannabis så er jeg for bruk av CBD (uten THC) der man ser at det kan ha effekt. Nå har man godkjent behandling med ketamin i Norge og det er da litt rart at man fortsatt skal stå steilt mot CBD. Hvis dette hjelper mennesker, hvorfor ikke?

Jeg har aldri selv brukt Cannabis eller andre rusmidler og drikker kanskje under 10 enheter øl per år om så mye.

Tobakk har igjen store ringvirkninger for alle rundt deg også de som ikke er i din "kohort". Jeg har aldri røkt og det er fordi helsen min ble betydelig påvirket av alle som røkte rundt meg i oppveksten og deler av det voksen liv. Det førte også til allergier jeg i dag sliter med.  Om noen tar seg 1-2 øl så plages jeg ikke av det, om noen går på flatfylla og lager bråk eller har alkoholiserte foreldre er noe helt annet og går under rusmisbruk. Tobakk rundt meg som barn osv. kunne jeg ikke flykte fra.

Ellers har jeg forøvrig en bekjent rundt 70 år som nylig fikk beskjed om skrumplever. Alle tenker jo da med en gang "alkoholiker" men han drikker nesten like lite som meg.

Men jeg er enig i en ting her rundt alkohol. Den store "det er fint å drikke vin" vanen som har oppstått siste 10-15 år er farlig. Man hører stadig mer om folk som skal hjem og ta seg et glass vin på en hvilken som helst hverdag som om det var vann man drakk.  Det er også forsket på at enkelte stoffer i vin kan føre til eks. brystkreft og i den sammenheng synes jeg det er helt greit å ser mer kritisk på folks drikkevaner da dette koster samfunnet milliarder hvert år.

Jeg er usikker på hvordan det kom til at nordmenn helt ned i 20 års alder synes det er fint å drikke vin om kveldene, men det er helt klart en trend som bør snus. Det har nok kommet gjennom media, livsstil serier ol. men jeg er enig i at det ikke er riktig å se på dette som noe "fint", positivt og kanskje at man er litt "finere" fordi man er en vinkjenner som drar hjem fra jobb for å ta seg ett glass hvitvin hver kveld.

Endret 17. juni 2021 av Theo343