Hvorfor går jeg ikke ned i vekt?

[Gjest 4be6d...10e]

Trening i hovedsak for meg fordi jeg vil bli bedre fysisk, sterkere og kanskje bygge litt muskler (har bare fiskeboller akkurat nå 😔)

Jeg tror hovedproblemet mitt er at jeg kanskje snacker litt mye siden jeg ikke har noe å gjøre. Har ganske mye angst, og stresser ofte rundt hobby og fritid, så mye av fritiden min går bare på å se på YouTube og snakke med familie, så blir fort kjedelig i lengden.

Tenkte jeg skulle begynne å spise mindre og heller da, når det er i boks, erstatte med sunnere matvarer. Skal studere til høsten, og da skal jeg kjøpe inn bare det jeg trenger av mat, og da blir det lettere med fristelser siden jeg ikke bor hjemme lengre. Ofte snacker jeg av ren kjedsomhet, jeg er ikke spesielt sulten og blir ganske dårlig av det, men er liksom noe for å fylle ett tomrom.

Skal absolutt begynne å erstatte matvarer med sunnere alternativ, jobber iherdig med å forhandle fullstendig hva jeg spiser (også i lengden). Jeg pleide å spise hele bokser i med Ben and Jerry's før (i en sitting altså) men sluttet helt for noen måneder siden, og nå klarer jeg ikke hele boksen om gangen. Så noe har jeg utrettet matmessig.

Føler selv jeg har ett noe anstrengt forhold til mat, brukte det før for å roe ned angsten, men prøver å finne andre avløsere. Mye av angsten stammer også fra at alle synes å ha en profesjonell mening om mat: noen mener jeg MÅ spise lavkarbo, andre sier det er null stress; andre sier jeg MÅ spise så variert at jeg i en månedsperiode aldri har spist det samme mer enn en gang, mens andre mener jeg bare flekker i meg det samme daglig, så blir veldig forvirret siden jeg heller aldri har funnet noe som passer meg.

Anonymous poster hash: 4be6d...10e

[vidor]

Det å unngå drittmat er positivt uansett. Veldig mye mat er for komfort heller enn ernæring. Når man spiser fornuftig merker man fort at kroppen får nok av det en trenger, sånn at en ikke spiser så mye nærings-tom mat som snacks i form av is, brus, potetgull og annet sukker som gjerne er en selvforsterkende spiral. Felles for dette er at det bare er vomfyll som etterhvert blir fett-celle fyll. Det å øke grønnsaker er en ganske grei måte å nedregulere kalorier på, men fremdeles fylle magen som gir metthetsfølelse på lavt kalorinivå.

Jeg er ikke noe fan av mer eller mindre monodietter som lavkarbo, men det å ha et sunt bærekraftig forhold til mat. En kan godt spise f.eks litt kjøtt, bare en har fokus på litt. Gode ernæringsstudier viser at langtlevende mennesker som regel spiser mest grønnsaker og ris, men gjerne sper på med litt kjøtt fordi det for dyrt å bruke for mye av det. Her i vesten må vi mer holde oss selv i nakken og nedregulere det fordi vi bryr oss om helse-aspektet.

Endret 6. juni 2021 av vidor

[fokkeslasken]

3 hours ago, Dobbeltabbe said:

Se om det finnes en grovere eller lettere variant av det du vanligvis kjøper. Lettost istedenfor vanlig, mager leverpostei, melka med minst fett, den lette varianten av kyllingsalat gjerne tilsatt ekstra kylling (her finnes det mange spiseklare varianter å få kjøpt). Tilsammen vil det gi effekt. Du trenger ikke bytte bort alle karbohydrater, grove knekkebrød går helt fint. Grove karbohydrater brytes ned saktere og gir jevnere blodsukkerstigning.

Dette er noe av det man ser så godt når man bruker apper til å loggføre. Når du scanner strekkoden på matvaren og legger inn mengde regner den ut kaloriinnhold, da ser man med en gang forskjellen når man velger magre og lette varianter.

Problemet med lettprodukter er at det ikke gir kroppen noe å jobbe med som betyr at man blir sulten igjen veldig fort. Om man regner kalori for kalori er det lettere å slanke seg med fett enn med karbohydrater da det tar lengre tid for kroppen å prosessere fettet enn karbohydratene. Gi kroppen fett og proteiner men slutt å spis når du er mett. Eller, helst llitt før egentlig.
Man har samme problem med søte varer uten sukker. Kroppen svarer med insulinproduksjon men får intet sukker å bruke det på. Resultatet er at sulten og/eller søtsuget kommer galloperende etter.

Mitt råd er å spise ordentlig mat. Ikke spis disse lettproduktene eller mat hvor man har redusert noe eller slikt. Velg heller noe annet om du mener en vare har for mye sukker eller slikt. Ikke kjøp et substitutt da det er helt komplett umulig å lure kroppen på denne måten. Tilsvarende burde du ikke kjøpe glutenfritt om du ikke har glutenallergi da tilsvarende glutenfrie varer typisk har flere kalorier per vekt.

[Dobbeltabbe]

Gjest 4be6d...10e skrev (2 timer siden):

Trening i hovedsak for meg fordi jeg vil bli bedre fysisk, sterkere og kanskje bygge litt muskler (har bare fiskeboller akkurat nå 😔)

Jeg tror hovedproblemet mitt er at jeg kanskje snacker litt mye siden jeg ikke har noe å gjøre. Har ganske mye angst, og stresser ofte rundt hobby og fritid, så mye av fritiden min går bare på å se på YouTube og snakke med familie, så blir fort kjedelig i lengden.

Tenkte jeg skulle begynne å spise mindre og heller da, når det er i boks, erstatte med sunnere matvarer. Skal studere til høsten, og da skal jeg kjøpe inn bare det jeg trenger av mat, og da blir det lettere med fristelser siden jeg ikke bor hjemme lengre. Ofte snacker jeg av ren kjedsomhet, jeg er ikke spesielt sulten og blir ganske dårlig av det, men er liksom noe for å fylle ett tomrom.

Skal absolutt begynne å erstatte matvarer med sunnere alternativ, jobber iherdig med å forhandle fullstendig hva jeg spiser (også i lengden). Jeg pleide å spise hele bokser i med Ben and Jerry's før (i en sitting altså) men sluttet helt for noen måneder siden, og nå klarer jeg ikke hele boksen om gangen. Så noe har jeg utrettet matmessig.

Føler selv jeg har ett noe anstrengt forhold til mat, brukte det før for å roe ned angsten, men prøver å finne andre avløsere. Mye av angsten stammer også fra at alle synes å ha en profesjonell mening om mat: noen mener jeg MÅ spise lavkarbo, andre sier det er null stress; andre sier jeg MÅ spise så variert at jeg i en månedsperiode aldri har spist det samme mer enn en gang, mens andre mener jeg bare flekker i meg det samme daglig, så blir veldig forvirret siden jeg heller aldri har funnet noe som passer meg.

Anonymous poster hash: 4be6d...10e

Jepp, det er jo bare å se på denne tråden hvor mange forskjellige meninger det er. 

Et tips jeg lærte om det med snacking er å finne noen sunne varianter du liker som du kan snacke uten dårlig samvittighet. Popcorn uten smakstilsetninger er ikke så altfor ille. Staver av gulrot, kålrot eller agurk kan ligge i kjøleskapet klart til spising, noen syns rå brokkoli eller blomkål er godt, du må bare prøve deg frem. Og prøv å la være å spise mens du ser på tv eller noe, vær oppmerksom på maten mens du spiser. Det er mye lettere å spise mer enn man hadde tenkt om man fokuserer på filmen! 

Og det er vanligere enn du tror å bruke mat for å dempe uro eller kjedsomhet🙂

Ikke glem å være litt stolt av det du har oppnådd så langt da🙂

[fokkeslasken]

2 hours ago, Guest 4be6d...10e said:

Føler selv jeg har ett noe anstrengt forhold til mat, brukte det før for å roe ned angsten, men prøver å finne andre avløsere. Mye av angsten stammer også fra at alle synes å ha en profesjonell mening om mat: noen mener jeg MÅ spise lavkarbo, andre sier det er null stress; andre sier jeg MÅ spise så variert at jeg i en månedsperiode aldri har spist det samme mer enn en gang, mens andre mener jeg bare flekker i meg det samme daglig, så blir veldig forvirret siden jeg heller aldri har funnet noe som passer meg.

Hvis du har litt tålmodighet vil jeg anbefale å eksperimentere litt med det. Ikke hør så mye på hva andre sier er best men let etter det som fungerer for deg. Altså, det finnes eksempler på folk som knapt har spist på 10 måneder. Kun kosttilskudd. Og det finnes folk som har mistet store mengder vekt uten å telle en eneste kalori men som har levd utelukkende på poteter - som jo er rent karbohydrat.

Det som alle jeg har hørt om har til felles, uansett diettype, er at de har gjort store forandringer i dietten for å miste vekt. Og du burde tenke på det slik at dette er noe du må gjøre flere ganger. Den første gangen er når du skal miste brorparten av vekten. Den andre gangen du skal legge kraftig om er når du er i nærheten av ønsket vekt.
Dette fordi den første gangen skal du over på noe som gjør deg slankere og den andre gangen skal du over på noe som gjør deg sunnere. Folk gjør ofte den feilen at de slår disse sammen, og mister motivasjonen da det tar alt for lang tid - om det fungere i det hele tatt.

Og du må hele tiden ha i bakhodet at de spisevanene du hadde, de er over for alltid og nå leter du etter nye spisevaner du trives med.

[AnnonymG]

Vektnedgang er et tema som aldri går av moten å diskutere. Jeg ser at det nevnes at trening ikke hjelper for vektnedgang, og det er jeg ikke helt enig i. 

Mitt personlige råd og tanker:

Jeg ser at selv svært overvektige personer som får sykdom, kan rase ned i vekt. Eks ved sykehusinnleggelse kan det gå få dager hvor man mister kilo på kilo, og lengre tids sykehusopphold kan virkelig avmagre. Vekter kommer tilbake når man er skrevet ut av sykehuset og man er blitt frisk igjen. 

Alle kan gå ned i vekt, og alle som ikke får i seg nok mat - går ned i vekt. Grunnen til at man ikke går ned i vekt, er jo svært sammensatt, men til slutt så handler det om at man får et kalori-overskudd. Noen har økende sultfølelse med avtagende vekt, noen småspiser mer enn de aner, noen spiser større porsjoner enn de er klar over, og noen har bare ikke et daglig kaloriforbruk som samsvarer med kaloriinntaket. 

Jeg mener trening bidrar til vektnedgang - ikke bare fordi det marginalt øker kalori-behovet, men også fordi trening har mange andre positive effekter. Trening tar tid, så man har mindre tid hjemme foran TVn. Trening gir overskudd og, for mange, god psykisk helse. Trening bidrar også til en stor bevistgjøring om egen vekt, og at man opprettholder fokus og motivasjon på fortsatt vektnedgang. 

Personlig teller jeg kalorier i grove trekk. Hvis jeg får en kake servert, så dropper jeg lunsjen. Hvis jeg skal spise middag, så spiser jeg en helt vanlig porsjon uten noe "ekstra". Skal jeg ut å drikke øl eller annet snadder, ja så dropper jeg kveldsmaten. Kaloriene er tilstede, dem er det mer enn nok av, det er ikke nødvendig med både måltid og masse kalorier. Noen vil si "jeg klarer ikke å ikke spise et måltid" - jo det gjør du faktisk hvis du har for mange kilo på kroppen, det er massevis å ta av. 

[fokkeslasken]

On 6/5/2021 at 5:57 PM, vidor said:

Slanking sånn som folk flest prøver det er å regulere ned kalorier, noe som bare nedregulerer metabolismen og gjør deg slappere, og gjør at du går opp i vekt når du etterhvert begynner å spise normalt igjen, fordi du lagrer kalorier nå fordi du trenger mindre.

Jeg vil bare legge til at det nok de fleste gjør feil er ikke at de begynner å spise normalt, men at de begynner å spise slik de spiste før.

[fokkeslasken]

7 hours ago, AnnonymG said:

Vektnedgang er et tema som aldri går av moten å diskutere. Jeg ser at det nevnes at trening ikke hjelper for vektnedgang, og det er jeg ikke helt enig i.

Skal man være pinlig nøyaktig så hjelper trening for kaloriforbrenning, men det er få som har dette som sitt hovedproblem med vekten. Man har oftere andre livsstilsproblemer som er mye mer graverende. Og ender man opp med å løfte masse vekter vil man legge på seg vekt i form av muskler. Med det sagt så er det mange andre treningsformer som ikke har denne effekten, og vil være å foretrekke for de fleste som vil ned i vekt.

[vidor]

5 hours ago, fokkeslasken said:

Jeg vil bare legge til at det nok de fleste gjør feil er ikke at de begynner å spise normalt, men at de begynner å spise slik de spiste før.

Problemet er jo ofte at metabolismen har justert seg så langt ned at selv om de er fornuftige og spiser normalt og er veldig sparsommelige med junk-food så vil dem normalt legge på seg rimelig raskt, og gjerne mer enn det var i utgangspunktet.

Som sagt så er det bedre å faste enn å regulere ned kaloriene på annen måte.

Endret 8. juni 2021 av vidor

[fokkeslasken]

1 hour ago, vidor said:

Problemet er jo ofte at metabolismen har justert seg så langt ned at selv om de er fornuftige og spiser normalt og veldig sparsommelige med junk-food så vil dem normalt legge på seg rimelig raskt, og gjerne mer enn de var i utgangspunktet.

Jeg tror dette er en myte mer enn en opplest sannhet. Selv var jeg nede i 1700kcal behov (og forbruk) da maksinntaket per dag lå på 500kcal. Dette endret seg selvfølgelig etter hvert som vekten nærmet seg normal-BMI.

Skal jeg gjette så gjør nok mange den feilen at de forer seg etter sultfølelse ved endt diett. Det i seg selv er jo riktig, men om man ikke spiser riktig mat vil sultfølelsen ikke reflektere kroppens faktiske behov. En uhyre typisk feil er at man går for såkalt vanlig mat som da inneholder frokostblanding, jogurt, pasta, ris, poteter (typisk med en saus og en god porsjon salt). Altså mat som gir en hurtig økning av insulin i blodet som igjen reduserer kroppens evne til å bruke fettcellene. Det er et eller annen med reseptorene i celleveggen. Kroppens umiddelbare svar på situasjonen er å signalere sult. Vi har vel alle følt sulten komme en halvtime etter endt måltid en eller annen gang.
Derimot om man spiser slik at man unngår disse oppturene med insulin vil man kunne tillate kroppen å bruke de reservene den har som da vil tillate markant vektnedgang - som i tillegg krever at man ikke spiser hele dagsbehovet selv om man spiser riktig, selvfølgelig. Slenger man på en solid dose av fiber på toppen vil det også ha markant innvirkning på insulintoppene i blodet. Min legekompis forteller meg også at mye fiber har en positiv effekt på kolesterol (uten at jeg kan mekanismen bak det).

Bunnlinjen er at etter min erfaring spiser folk veldig feil for sin gitte situasjon.

Quote

Som sagt så er det bedre å faste enn å regulere ned kaloriene på annen måte.

Mange har god nytte av faste, så all lykke til de som får det til å virke.

Endret 8. juni 2021 av fokkeslasken

[Gaea]

Sitat

Og ender man opp med å løfte masse vekter vil man legge på seg vekt i form av muskler.

Det gjør jo ingenting. Egentlig er vekt litt misledende. Det er jo mer interessant å se på fordelingen av fett og muskler, og heller forsøke at for eksempel midjemålet blir mindre. Se på mengden av viceralt fett, for eksempel

Å få i gang rutiner, for eksempel med tanke på søvn og det spise regelmessig har for min del gjort at søtsuget har dempet seg betraktelig.

IM fastet i mange år og spiste lavkarbo, funket dårlig for meg. Sleit veldig med fordøyelsen og migrene. La om til vanlig mat igjen (for min del hovedsakelig pescovegeteriansk, pluss magert kjøtt 1-2 ganger per uke) og noe hyppigere måltider, fungerte bedre for meg, gikk for eksempel ned en klesstørrelse og reduserte betraktelig ned på plagene med fordøyelse og migrene i tillegg. 

Endret 8. juni 2021 av GiaMahan

[Gjest 931be...9fe]

Jeg har de siste ukene kuttet kraftig ned på sukker, pasta, ris og brød. Jeg har spist middager som består av fisk eller kjøtt, mye grønt og Rørossmør eller fet ost. Det har gjort meg mett og fått vekk behovet for å spise/snacke på noe hele tiden. Allerede nå ser jeg at magen har blitt mye flatere. Når man spiser mye og feil kan man bli både overvektig, forstoppet og "luftig". 

Kanskje noen liknende grep kan hjelpe deg ts? Rett og slett gå over til å lage lavkarbo til middag? 

Anonymous poster hash: 931be...9fe

[AnnonymG]

On 6/8/2021 at 8:46 AM, fokkeslasken said:

Skal man være pinlig nøyaktig så hjelper trening for kaloriforbrenning, men det er få som har dette som sitt hovedproblem med vekten. Man har oftere andre livsstilsproblemer som er mye mer graverende. Og ender man opp med å løfte masse vekter vil man legge på seg vekt i form av muskler. Med det sagt så er det mange andre treningsformer som ikke har denne effekten, og vil være å foretrekke for de fleste som vil ned i vekt.

Ja maten er helt klart viktigst, men som i resten av innlegget mitt, så mener jeg at det ikke handlet om kaloriene alene fra treningen men også bidraget trening har til livsstilen.