Gå til innhold

Hvorfor er TU pådriver for fremmed vindkraft­teknologi i norsk natur?


Anbefalte innlegg

Del skrev (11 minutter siden):

Henviser du til en lenke som deler sertifikatprisen (for vindmøller som i hovedsak befinner seg i Sverige) på all produsert strøm i Norge? Det er greit at prisen på sertifikater er et marked, og at prisen har gått nedover, men den startet altså rundt 20 øre per kwt produsert kraft, og utgjorde dermed en betydelig subsidie for en generasjon vindmøller som ikke akkurat var god butikk. Det er klart at hvis du deler denne kostnaden på alle kw-timer produsert av all vannkraft i Norge, så kommer du ned på noen få øre. Kanskje du kan gjøre samme øvelse på nettleien?

Ja, ny vannkraft nyter også godt av elsertifikat-ordningen, men de betaler også en grunnrente på 33% (muligens par tre prosent høyere i dag), som gir total skatt på 58%. At noen i tråden forsøker å fremstille vannkraft som mindre lønnsomt enn vindkraft finner jeg ganske utrolig. Den ene er en pengeku, den andre trenger fortsatt subsidier. Det er slikt bedrag som får folk forbannet.

Nei, jeg mener ikke at alt vann i Norge skal bygges ut. Nei, jeg mener ikke at vi skal slutte med å bygge ut vind. Jeg mener derimot det er på høy tid å få en balansert diskusjon hvor ingen får fri pass til å rasere norsk natur.

Sett deg inn i sakene før du sprer feilinformasjon.

Den overveiende del av den vannkraft som er bygget ut i Norge de siste årene er elvekraftverk med en merkeeffekt på mindre enn 10 MWA, disse betaler ikke grunnrenteskatt og er ellers underlagt det samme skatteregime som vindkraft, herunder at de, som vindkraft, betaler formueskatt til kommunene. De mottar også de samme "subsidiene" som vindkraft. Og el-sertifikatene har nå en så lav markedsverdi at hele ordningen kan bli avviklet, det koster snart mer å administrere ordningen enn det den tar inn i avgiftsproveny, og ordningen har minimal betydning om hvorvidt kraftverkene er lønnsomme eller ikke.

1kv2021_kvartalsrapport-for-elsertifikatordningen.pdf (nve.no)

Og hva som er mest lønnsom av ny vindkraft eller ny vannkraft kommer helt an på hvilket anlegg en bedømmer. Det er åpenbart at ingenting kan måle seg med de magasinverk som i Norge stort sett var ferdig utbygget for flere tiår siden. Men det er ikke noe problem å finne vindkraftanlegg som er mer lønnsomme enn vannkraftanlegg, eksempelvis: 

Lista Kraftverk AS

  2019 2018 2017  
Sum driftsinnt. 89 790 93 088 63 603  
Driftsresultat 43 523 32 486 7 635  
Ord. res. f. skatt 39 031 24 462 −2 616  
Sum eiend. 321 084 365 952 405 711  

eller Hitra Vind AS

  2019 2018 2017  
Sum driftsinnt. 56 209 36 494 36 186  
Driftsresultat 28 829 7 209 4 003  
Ord. res. f. skatt 29 087 7 113 3 832  
Sum eiend. 157 047 139 999 150 353  

For å finne ut om vindkraft lønner seg nytter det ikke å føle så mye, og herunder fortsette å påstå at vindkraft krever subsidier for å være lønnsomt mens regnskapstallene viser det stikk motsatte. En må gå inn i fakta og søke på regnskapstallene i NACE-bransje: 35.112 - Produksjon av elektrisitet fra vindkraft.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Del skrev (18 timer siden):

All vindkraft i Norge pt er subsidiert av de tallene jeg har sett. Har du et eksempel på et vindkraftverk i Norge som går med overskudd hvis alle utgifter regnes med? Som allerede nevnt er det beste estimatet jeg har sett på totale utgifter til Fosen vind, Norges største og siste vindkraftverk (de setter vel opp de siste turbinene nå), 70 øre per kwt. Riktignok fra ildsjeler i Åfjord kommune som måtte tvinge de siste tallene ut av NVE med stortingets hjelp. Jeg vil gjerne se andre som har tatt med alle tall, og kommet til andre priser. Det er sjelden strømprisen er så høy samtidig som det blåser. Norsk vannkraft er netto gevinst, kjenner du til et vannkraftverk som ikke har betalt seg?

EDIT: Fant i noen lenker til deg.

Her har du en artikkel som viser hvordan nettutbyggingen holdes utenfor kostnadene (betales av forbrukere som nettleie):

https://www.tu.no/artikler/kostnadssmell-for-fosen-linjen/346906

I tillegg har vi grønne sertifikater som står for en subsidie som strømleverandør må betale. Du kan lese om dette her:

https://www.fosna-folket.no/nyheter/2016/02/25/Utbyggingen-er-ulønnsom-for-Norge-som-nasjon-12204492.ece

Nivået på sertifkatene har sunket med årene, her er ordningen og prisene forklart:

https://no.wikipedia.org/wiki/Grønne_sertifikater

Så har vi lønnsomheten på det utbyggerne faktisk må betale selv:

https://www.nrk.no/trondelag/verdien-av-vindkraftverk-pa-fosen-nedskrevet-med-1_3-milliarder-1.15008011

I tillegg kommer tallene på opprydding når turbinene er utslitt og konsesjonene går ut, disse måtte man altså via stortinget for å få.

Så får vi ta med en gladnyhet til slutt, de siste turbinene ytterst på de flotteste stedene ser ut til å være mer lønnsomme enn opprinnelig tenkt:

https://www.statkraft.no/nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/arkiv/2018/utbygging-vindkraft-vinner-pa-pris/

men ingen på Statkraft ser ut til å se noe negativt ved at turbinene på Harbaksfjellet ble mye større. Da er det ikke rart man får bråk.

Der er et par gyldige argumenter i vindkraftdebatten, det viktigste er den optiske forurensningen disse anleggene representerer, så kan en også ta med de negative konsekvenser som oppstår der anleggene er plassert for nær bebyggelse.

Resten er bare røl og tullprat. Og jeg fatter ikke at der sitter folk og "kommenterer" om vindkraft er lønnsomt, påstår at vindkraft er tungt subsidiert og at de alle er eiet av utlendinger i skatteparadiser. Tror dere virkelig at Statkraft, som eier 52% av Fosen Vind DA bruker mange milliarder på noe de anser vil bli ulønnsomt? Eller for å ta det selskap som eier 40% Fosen, Nordic Wind Power DA som er eiet av et europeisk investorkonsortium, leser seg opp på Facebook før de benytter milliarder?

Hva er det den ytterst kompetente direktør Christian Rynning - Tønnesen i Statkraft ikke har fått med seg, som de som synes å hente faktaene sine fra Facebook har forstått?

Og til spørsmålet;

"Har du et eksempel på et vindkraftverk i Norge som går med overskudd hvis alle utgifter regnes med?"

Ja, det er der mange eksempler på, to av de har jeg limt inn ovenfor, og langt flere vil det bli. De vil sannsynligvis bli så lønnsomme etter hvert at de blir undergitt et strengere skatteregime.

 

Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (23 minutter siden):

Der er et par gyldige argumenter i vindkraftdebatten, det viktigste er den optiske forurensningen disse anleggene representerer, så kan en også ta med de negative konsekvenser som oppstår der anleggene er plassert for nær bebyggelse.

Det er nok en påstand fra din side som krever dokumentasjon. Hvis du bare modererer uttalelsen litt, så får den samme betydning uten at du trenger å fremstå fanatisk. Du kan eksempelvis si noe sånt som:

"De fleste som klager over vindmøller bryr seg egentlig bare om visuell forurensing".

Det er nok helt riktig at mange er motstandere hovedsaklig for det visuelle, men gjerne brukere hva enn av andre argumenter som de måtte komme over. Ikke ulikt hva politikere fra ytre høyre og venstre gjerne bruker som strategi. Samtidig er det ganske freidig av deg å påstå at det ikke er noe hold i annen kritikk når tu.no nå nettopp måtte rette opp sin artikkel fordi den var feil på dette punktet. Det er faktisk ingen som vet sikkert hvilken innvirkning vindparkene har på fugl:

https://www.tu.no/artikler/faktasjekk-mangelfullt-om-vindkraft-og-fugl/510472

Windfarmer skrev (23 minutter siden):

Tror dere virkelig at Statkraft, som eier 52% av Fosen Vind DA bruker mange milliarder på noe de anser vil bli ulønnsomt? Eller for å ta det selskap som eier 40% Fosen, Nordic Wind Power DA som er eiet av et europeisk investorkonsortium, leser seg opp på Facebook før de benytter milliarder?

Nå har jeg det litt travelt, men jeg skal gå gjennom den forrige posten din når tiden tillater. Jeg nøyer meg nå med å si at du ikke bidrar til en balansert debatt overhodet. For det første, så har jeg nettopp lenket opp hvilket milliardtap Statkraft nettopp har tatt, bare litt lenger opp i tråden. Å la fakta prelle av på denne måten innbyr ikke til konstruktiv dialog. Dernest er det faktisk ingen som har påstått at det er investor, utbygger, kommune eller grunneier som taper penger. I denne tråden er det ved gjentatte anledninger henvist til "når alle kostnader er tatt med". Så det du presterer her er en stråmann, også ødeleggende for konstruktiv dialog. At du startet ditt inntog i tråden med personangrep gir også en flau smak. Med ditt nick lurer jeg faktisk på om du er en vindkraftmotstander som bare ville stille alle vindkrafttilhengere i et dårlig lys. Du har i så fall lykkes godt så langt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del skrev (6 timer siden):

Det er greit at prisen på sertifikater er et marked, og at prisen har gått nedover, men den startet altså rundt 20 øre per kwt produsert kraft, og utgjorde dermed en betydelig subsidie for en generasjon vindmøller som ikke akkurat var god butikk. Det er klart at hvis du deler denne kostnaden på alle kw-timer produsert av all vannkraft i Norge, så kommer du ned på noen få øre.

De 20 øre er hva vindkraftprodusenten får (rettere sagt fikk) per kWh og siden det tok flere år siden 2012 før det ble fart i norsk utbygging av vindkraft (mest småkraft de første årene) så har norske husholdninger betalt minimalt av grønne sertifikater for vindkraft. Tatt i betraktning at sertifikatutgifter belaster hver kWh produsert i Norge, skjønner vi raskt at utgiften er bare en brøkdel av de 20 øre som Del nevner (vindkraft utgjør ca 8% av dagens elproduksjon, sertifikatutgiften er derfor godt under ett øre per kWh i dag). Det er begredelig at Del fremstiller det som han gjør når han vet bedre!

Lenke til kommentar
Del skrev (1 time siden):

Det er nok en påstand fra din side som krever dokumentasjon. Hvis du bare modererer uttalelsen litt, så får den samme betydning uten at du trenger å fremstå fanatisk. Du kan eksempelvis si noe sånt som:

"De fleste som klager over vindmøller bryr seg egentlig bare om visuell forurensing".

Det er nok helt riktig at mange er motstandere hovedsaklig for det visuelle, men gjerne brukere hva enn av andre argumenter som de måtte komme over. Ikke ulikt hva politikere fra ytre høyre og venstre gjerne bruker som strategi. Samtidig er det ganske freidig av deg å påstå at det ikke er noe hold i annen kritikk når tu.no nå nettopp måtte rette opp sin artikkel fordi den var feil på dette punktet. Det er faktisk ingen som vet sikkert hvilken innvirkning vindparkene har på fugl:

https://www.tu.no/artikler/faktasjekk-mangelfullt-om-vindkraft-og-fugl/510472

Nå har jeg det litt travelt, men jeg skal gå gjennom den forrige posten din når tiden tillater. Jeg nøyer meg nå med å si at du ikke bidrar til en balansert debatt overhodet. For det første, så har jeg nettopp lenket opp hvilket milliardtap Statkraft nettopp har tatt, bare litt lenger opp i tråden. Å la fakta prelle av på denne måten innbyr ikke til konstruktiv dialog. Dernest er det faktisk ingen som har påstått at det er investor, utbygger, kommune eller grunneier som taper penger. I denne tråden er det ved gjentatte anledninger henvist til "når alle kostnader er tatt med". Så det du presterer her er en stråmann, også ødeleggende for konstruktiv dialog. At du startet ditt inntog i tråden med personangrep gir også en flau smak. Med ditt nick lurer jeg faktisk på om du er en vindkraftmotstander som bare ville stille alle vindkrafttilhengere i et dårlig lys. Du har i så fall lykkes godt så langt.

Nå må du slutte med disse føleriene. Du kan ikke på den ene side hevde at påstanden min om at der bare er et par gode argumenter mot vindkraft og at resten er røl, uten samtidig å fremheve de ytterligere argumentene du mener skal vektlegges. Og de eneste du frembringer er en kommentar i TU om fugl som var uenig i et redaksjonelt innlegg i TU. På den ene side later du som du er positiv til vindkraft, på den annen side gjentar du hele repertoaret av tullball som har preget norsk vindkraftdebatt de siste årene. 

Og jeg bryr meg ikke om hvorvidt du opplever meg som balansert eller ikke. Det eneste jeg bryr meg om er fakta, også benevnt empiri. Og der er du totalt fraværende, du sprer misforståelser om skatteregimet for norsk kraftproduksjon, du opprettholder at vindkraft er avhengig av subsidier for å være lønnsomt. Og Statkraft sine milliardtap forstår du overhodet ingenting av, jeg orker ikke en gang tanken på å begynne å forklare deg hvorfor dette regnskapsmessig er milliardtap, noe som vil bli snudd til milliardoverskudd om noen år.

Og når det gjelder dette maset om "når alle kostnader er tatt med" så har jeg  jo dokumentert minst to vindkraftselskaper sine hovedtall, og hvis du virkelig mener at "ikke alle kostnadene er tatt med," bør du nesten ta en telefon til revisoren i Hitra Vind AS og fortelle han at som følge av at Hitra Vind AS ikke tok "alle kostnadene med" så har de betalt 6,3 mill. for mye i skatt i regnskapsåret 2019.

Her har du kontaktinformasjonen til DELOITTE AS som er Hitra Vinds revisor:

Kontaktperson DAGL Sjur Gaaseide
Telefon 23 27 90 00
Faks 61 13 41 50
Antall ansatte 1 124
Forretningsadresse Dronning Eufemias gate 14, 0191 OSLO
  Oslo
Postadresse Postboks 221 Sentrum, 0103 OSLO

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (På 28.5.2021 den 11.18):

Men det er ikke noe problem å finne vindkraftanlegg som er mer lønnsomme enn vannkraftanlegg, eksempelvis: 

Lista Kraftverk AS

  2019 2018 2017  
Sum driftsinnt. 89 790 93 088 63 603  
Driftsresultat 43 523 32 486 7 635  
Ord. res. f. skatt 39 031 24 462 −2 616  
Sum eiend. 321 084 365 952 405 711  

 

Da har jeg fått tatt meg tid til å se på det første eksempelet ditt på lønnsom vind. Nøyaktig hva som var vilkårene rundt denne utbyggingen vet jeg ikke, jeg vet heller ikke noe om selve firmaet, eksempelvis hvilket eierskap de har. Du har firmanavnet feil, så det gjorde at jeg måtte kaste bort unødig tid. Firmaet heter Lista Vinkraftverk AS, og regnskapet finnes her:

https://www.proff.no/regnskap/lista-vindkraftverk-as/oslo/energiforsyning/IG8B16X00BD/

dersom du hadde giddet å gi lenke ville informasjonen vært mer verdifull for oss alle. Som du kan se hvis du gidder trykke har jeg lenket opp regnskapstall fra 1999 og opp til og med de tre årene du har sakset ut. Av disse årene er det kun 2011, 2018 og 2019 som går med overskudd, de andre sytten årene er røde. Tør vi tippe hvordan 2020 vil se ut? Kort sagt har du presentert et tapssluk. Vi ser nå kun på regnskapet, som var det du ønsket.

I tillegg kommer støtte denne utbyggingen fikk i form av grønne sertifikater (ja Kjetill, det kan faktisk hende at det slår ut vesentlig for dette eksempelet, men for all del bare raljer mer tull over temaet hvis du vil). Vi vet heller ikke hvor store utgifter til nettutbygging som ble påført kunder gjennom nettleie. Så hvordan dette ser ut når alle kostnader tas med er ikke godt å si, men at det blir røde tall er vel hevet over enhver tvil.

Det vi derimot lett kan finne, er hvor opprørt lokalbefolkningen ble over utbyggingen:

https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/vindkraftoppror-i-agder-article39555-1024.html

Her nevnes blant annet Hubro, men du vet opplagt mer om fuglelivet enn eksperter. Det som derimot selv du bør bite deg merke i, selv om du aldri så mye hater at jeg er Gregers Werle for deg, er dette sitatet:

Sitat

Folks syn på vindkraftverket er entydig negativt i dag. Vi ser også at grunneiere, som var positive til prosjektet i begynnelsen, har snudd

Det er dette budskapet jeg har forsøkt å hamre inn. Vi kan ønske vindutbygging så mye vi bare vil, men når folk turer frem slik som deg, så ødelegger det totalt for videre utbygging av vind. Hvis du ønsker å hjelpe vindutbygging videre bør du puste dypt, og gå langt inn i deg selv (det gjelder deg også Kjetill). Hvordan kan vi få til en utbygging uten at folk får vindturbinder så langt ned i vrangstrupen at det blir bom stopp?

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Del skrev (2 minutter siden):

Det er dette budskapet jeg har forsøkt å hamre inn. Vi kan ønske vindutbygging så mye vi bare vil, men når folk turer frem slik som deg, så ødelegger det totalt for videre utbygging av vind. Hvis du ønsker å hjelpe vindutbygging videre bør du puste dypt, og gå langt inn i deg selv (det gjelder deg også Kjetill). Hvordan kan vi få til en utbygging uten at folk får vindturbinder så langt ned i vrangstrupen at det blir bom stopp?

Der du benytter over ett døgn på å svare, benytter jeg noen minutter.

Du har åpenbart ingen regnskapsforståelse, og som jeg allerede uttrykte i mitt forrige innlegg;

"Og Statkraft sine milliardtap forstår du overhodet ingenting av, jeg orker ikke en gang tanken på å begynne å forklare deg hvorfor dette regnskapsmessig er milliardtap, noe som vil bli snudd til milliardoverskudd om noen år."

Og du er fortsatt en slags klimaskeptiker som har funnet seg en ny arena for å spre dritt og tullprat.

Short Story: Jeg er ikke så opptatt av hva vindkraftselskapene har tjent i den perioden dette var ny og uprøvd teknologi. Men det er altså et faktum fagorganet NVE fastslår at den billigste formen for ny fornybarenergi i Norge er landbasert vindkraft.

Og da koker det fortsatt ned til hvor mye vi skal verdsette den optiske forurensningen dette representerer. Resten er stort sett tullprat og misforståelser. 

For over 100 år siden bygde min oldefar ett av de første vannkraftverker på lokalt nivå i Norge. Det står der enda og blir sannsynligvis vernet av Riksantikvaren. Men de tre første tiårene ble både generatoren og flere andre sentrale komponenter byttet ut og endret. Bl.a. skiftet de fra likestrøm til vekselstrøm i ca. 1923, noe som ble en stor kostnad.

Og omtrent der er vi i vindkraftutviklingen, vi er i begynnelsen der mulighetene faktisk er langt større enn de allerede ferdig ubygde vannkraftverkene. Jeg er "all inn" for at mange synes at disse møllene ikke tar seg ut i terrenget. Derfor håper jeg at Statoil fortsetter sin satsning på flytende havvind.

Utvik I kraftverk.JPG

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del skrev (11 timer siden):

Da har jeg fått tatt meg tid til å se på det første eksempelet ditt på lønnsom vind. Nøyaktig hva som var vilkårene rundt denne utbyggingen vet jeg ikke, jeg vet heller ikke noe om selve firmaet, eksempelvis hvilket eierskap de har. Du har firmanavnet feil, så det gjorde at jeg måtte kaste bort unødig tid. Firmaet heter Lista Vinkraftverk AS, og regnskapet finnes her:

https://www.proff.no/regnskap/lista-vindkraftverk-as/oslo/energiforsyning/IG8B16X00BD/

dersom du hadde giddet å gi lenke ville informasjonen vært mer verdifull for oss alle. Som du kan se hvis du gidder trykke har jeg lenket opp regnskapstall fra 1999 og opp til og med de tre årene du har sakset ut. Av disse årene er det kun 2011, 2018 og 2019 som går med overskudd, de andre sytten årene er røde. Tør vi tippe hvordan 2020 vil se ut? Kort sagt har du presentert et tapssluk. Vi ser nå kun på regnskapet, som var det du ønsket.

I tillegg kommer støtte denne utbyggingen fikk i form av grønne sertifikater (ja Kjetill, det kan faktisk hende at det slår ut vesentlig for dette eksempelet, men for all del bare raljer mer tull over temaet hvis du vil). Vi vet heller ikke hvor store utgifter til nettutbygging som ble påført kunder gjennom nettleie. Så hvordan dette ser ut når alle kostnader tas med er ikke godt å si, men at det blir røde tall er vel hevet over enhver tvil.

Det vi derimot lett kan finne, er hvor opprørt lokalbefolkningen ble over utbyggingen:

https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/vindkraftoppror-i-agder-article39555-1024.html

 

Jeg finner det oppsiktsvekkende at jeg blir beskyldt for å ha "kaste bort unødig tid" ved å ha oppgitt feil firma på Lista Vindkraftverk AS. Still heller spørsmålet hvor mye "unødig tid" jeg og andre har kastet bort på at du eksempelvis gir et vrengebilde av skatteregimet i norsk kraftproduksjon og at du fortsatt synes å hevde at norsk vindkraft er avhengig av subsidier for å være lønnsom. Jeg innledet mine kommentarer med å påvise at din virksomhet er preget av latskap, hvorfor kunne du ikke undersøke lønnsomheten i de ulike virksomheter selv før du begynte å kommentere noe som helst? Men det hadde neppe hjulpet, du forstår åpenbart ikke regnskap, men Lista eksempelet er et glimrende case å benytte for å sette skapet på plass.

For det første er Lista Vindkraft AS ikke eiet av utlendinger som gjemmer seg i skatteparadiser men av Fred Olsen Renewables AS som igjen er eiet av det børsnoterte norske selskapet Bonheur ASA. Av dette kan en trekke to slutninger, for det første er myten om at norsk vindkraft er eiet av utlendinger i skatteparadiser ikke riktig. Den neste slutningen eller spørsmålet en kan stille seg er; hva fikk Fred Olsen til å påbegynne dette prosjektet allerede i 1999? Er Fred Olsen kjent for å kaste seg over ulønnsomme og tåpelige investeringer? Eller er det en mulighet for at Fred Olsen allerede for 22 år siden innså noe som Del og resten av vindkraftignorantene enda ikke har forstått?

Så til regnskapene, Lista Vindkraft AS har i en årrekke hatt store avskrivninger, avskrivninger belaster regnskapet negativt og er et uttrykk for at anleggets verdi svekkes med tiden, det er altså på et vis bare monopolpenger, det koster ikke selskapet noe i form av likviditet. Fra 2013 til 2019 har disse avskrivningene lagt i størrelsesorden NOK 30 mill. årlig, for så å falle til NOK 20 mill. i 2019. Det er forklaringen på at selskapet heretter etter all sannsynlighet stort sett vil fortsette å gå med overskudd. Der er også en annen post i regnskapet en kan benytte som indikasjon på det, og det er skattekostnad på ordinært resultat. Underskuddene som bl.a. utløses av avskrivningene er fremførbare, men nå er der ikke lenger noe underskudd å fremføre slik at Lista siden 2018 hittil har betalt NOK 15.971.000,- i selskapsskatt, dette i tillegg til den kommunale eiendomsskatten i den grad den kommune selskapet ligger i har innført en slik skatt.

Jeg vet for øvrig fint lite om om dette anlegget annet enn at utbygningene har gått gradvis og at mye skjedde for åtte - ni år siden. Av det kan en slutte at anlegget har en levetid fortsatt på i hvert fall 10 - 15 år. Veinettet, forsyningsnettet, fundamentene og tårnene har en langt lengre levetid. Kanskje blir selve generatoren og bladene skiftet ut med bedre teknologi om 15 år, og det kan stå der å dra inn millionoverskudd i ytterligere 30 år.

Vindkraftignorantenes fremste egenskap synes å være intellektuell latskap og mangel på kildekritisk sans. En lar seg informere av slike tullinger som Kent Andersen og tror at han vet hva han snakker om. Jeg trodde også i mange år at vindkraft var noe tøys og tull, denne vinden kan da ikke måle seg med vannkraften, men jeg benyttet litt tid på å sette meg inn i det, og ble svært overrasket når jeg så hvilke krefter som faktisk ligger i vind. Her skal jeg gi et lite eksempel, dette kraftverket;

Eidsfoss kraftverk 08-07-29.jpg

Er Eidsfossen Kraftverk i Gloppen. Det ble bygget for ganske nøyaktig for 100 år siden med noen endringer og tillegg senere. Utbyggingen hadde en rekke miljøkonsekvenser, noe som bl.a. ble kompensert for ved å bygge laksetrapper. Og dette verket har levert og vil fortsette å levere i sikkert 100 år til. Og verket har en samlet installert effekt på 7 MW og en årlig produksjon på ca. 43 GWh. Det mest omstridte vindkraftanlegget for tiden, Haramsøya, har en installert effekt på 66 MW og en forventet årlig produksjon på 224 GWh. 

Konsesjonssak - NVE

Ta disse tallene med en klype salt da jeg tror at all sutringen har tvunget de til å redusere dette, men poenget bør ligge åpent i dagen. Der er et enormt potensiale for vindkraftutbygging i Norge, og ja, der er klart gyldige argumenter i mot utbygning. Men hadde den samme gjengen ignoranter og sutrekjerringer fått holde på i forrige århundre hadde neppe Eidsfossen Kraftverk blitt bygget.  

Endret av Windfarmer
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (10 timer siden):

Der du benytter over ett døgn på å svare, benytter jeg noen minutter.

Det er synd, for da mister du anledningen til å lære noe nytt.

Windfarmer skrev (10 timer siden):

Du har åpenbart ingen regnskapsforståelse, og som jeg allerede uttrykte i mitt forrige innlegg;

"Og Statkraft sine milliardtap forstår du overhodet ingenting av, jeg orker ikke en gang tanken på å begynne å forklare deg hvorfor dette regnskapsmessig er milliardtap, noe som vil bli snudd til milliardoverskudd om noen år."

Jeg har vel over gjennomsnittet forståelse for regnskap, og vet utmerket godt hvordan skatt beregnes og hva avskriving er for noe. I dette tilfellet avskrev Statkraft store verdier ikke bare fordi prisen var lav det året, men fordi de mener at inntektene i årene som kommer blir lave. Når avskrivingen tas nå, vil tallene for 2021 og fremover se bedre ut, fordi underskuddet ble bokført allerede i fjor. Derfor kan du ikke bare sakse ut tre år fra et regnskap som har pågått i en periode på tjue år som bevis på lønnsomhet.

Her er lenken igjen for de som ønsker å se hva du snakker om:

https://www.nrk.no/trondelag/verdien-av-vindkraftverk-pa-fosen-nedskrevet-med-1_3-milliarder-1.15008011

Der står det følgende:

Sitat

Nedskrivningen er en ren engangseffekt. Det er en følge av et veldig mye lavere prisbilde på kraft de nærmeste årene enn vi hadde for bare tre måneder siden, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til NRK.

Det kan godt hende du får rett, at kraftprisene blir mye høyere og at avskrivingene da blir reversert. Men Statkraft tror altså at du tar feil.

Ellers ser jeg at du krydrer postene dine med nye personangrep og stråmenn. La meg kort svare på tre:

Jeg er ingen klimaskeptiker, jeg har lest og forholder meg til FN sin klimarapport som det beste grunnlaget vi har i dag for å forstå klima og dets konsekvenser.

Jeg har aldri påstått at all vindkraft i Norge trenger subsidier, jeg har bare sagt at alle tall jeg har sett viser det. Jeg ville gjerne se eksempler hvor dette ikke er tilfelle. Du har så langt ikke evnet å gjøre dette. Å vise et positivt regnskap er naturligvis ikke tilstrekkelig (men det hadde vært en god start), subsidier synes gjerne ikke der.

Nei, jeg er ikke lat. Jeg legger mye tid i postene mine (og dine). Det er fordi jeg har respekt for de som bruker sin tid på å lese postene, og fordi jeg alltid ønsker å lære noe nytt. Jeg må innrømme at jeg leser postene dine med stadig mindre interesse, så for min del er det nok best å avslutte dialogen nå før kvaliteten på mine poster går i bøtta.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del skrev (12 minutter siden):

Det er synd, for da mister du anledningen til å lære noe nytt.

Jeg har vel over gjennomsnittet forståelse for regnskap, og vet utmerket godt hvordan skatt beregnes og hva avskriving er for noe. I dette tilfellet avskrev Statkraft store verdier ikke bare fordi prisen var lav det året, men fordi de mener at inntektene i årene som kommer blir lave. Når avskrivingen tas nå, vil tallene for 2021 og fremover se bedre ut, fordi underskuddet ble bokført allerede i fjor. Derfor kan du ikke bare sakse ut tre år fra et regnskap som har pågått i en periode på tjue år som bevis på lønnsomhet.

Her er lenken igjen for de som ønsker å se hva du snakker om:

https://www.nrk.no/trondelag/verdien-av-vindkraftverk-pa-fosen-nedskrevet-med-1_3-milliarder-1.15008011

Der står det følgende:

Det kan godt hende du får rett, at kraftprisene blir mye høyere og at avskrivingene da blir reversert. Men Statkraft tror altså at du tar feil.

Ellers ser jeg at du krydrer postene dine med nye personangrep og stråmenn. La meg kort svare på tre:

Jeg er ingen klimaskeptiker, jeg har lest og forholder meg til FN sin klimarapport som det beste grunnlaget vi har i dag for å forstå klima og dets konsekvenser.

Jeg har aldri påstått at all vindkraft i Norge trenger subsidier, jeg har bare sagt at alle tall jeg har sett viser det. Jeg ville gjerne se eksempler hvor dette ikke er tilfelle. Du har så langt ikke evnet å gjøre dette. Å vise et positivt regnskap er naturligvis ikke tilstrekkelig (men det hadde vært en god start), subsidier synes gjerne ikke der.

Nei, jeg er ikke lat. Jeg legger mye tid i postene mine (og dine). Det er fordi jeg har respekt for de som bruker sin tid på å lese postene, og fordi jeg alltid ønsker å lære noe nytt. Jeg må innrømme at jeg leser postene dine med stadig mindre interesse, så for min del er det nok best å avslutte dialogen nå før kvaliteten på mine poster går i bøtta.

Du har uttalt svært mye rart i denne debatten, her er en av de:

"Du starter posten med å snakke om verdiskaping, men så ser det ut til at du dekobler helt i resten av posten. Dersom all denne kraftkrevende industrien og krafteksporten du ser for deg skal bygges på subsidiert kraft, så går ikke regnestykket i hop. Prøv igjen."

Enhver som leser dette må sitte igjen med inntrykket av at vindkraft kun er lønnsom om det blir subsidiert.

Hva angår Statkrafts nedskriving av verdien i balansen, så betyr ikke det at prosjektet er ulønnsomt, det er bare mindre lønnsomt enn først antatt. Og her må du skille mellom en nedskrivning i balansen i Statkraft sine regnskaper og de årlige avskrivninger i de operative selskaper. Jeg gjentar at lønnsomheten ved norsk vindkraft kun kan finnes på en måte, og det er å se på regnskapstallene og herunder ha i mente at "subsidiene" i dag og i fremtiden vil utgjøre en ignorerbar størrelse.

Så la vi ta et annet av Statkraft sine anlegg. Smøla Vind 2 AS ble etablert i 2003 og selskapet synes å ha vært ferdig utbygget i rundt 2009, da var anleggsmidlene på det høyeste, rund 750 mill., mens de i regnskapsåret 2019 var oppført med ca. 250 mill., og dette som en konsekvens av de årlige avskrivningene som har belastet kostnadssiden, og disse avskrivningene vil fortsette de neste årene men vil utgjøre en stadig mindre del av driftskostnadene og således bidra til å øke overskuddet.

Smøla Vind 2 AS - Oslo - Regnskap (proff.no)

Som du ser utgjorde de ordinære avskrivningene årlig rundt 50 mill. i 2010, og er i 2019 redusert til under det halve. 

Selskapet har et samlet driftsoverskudd i hele perioden før skatt på 403 millioner kroner, et tall som sannsynligvis inneholder en subsidie på 205 mill. i 2005, dette vet jeg ikke, men jeg kan ikke tolke det på en annen måte når tallene sees i sammenheng.  Med andre ord er det reelle resultatet (uten den antatte subsidien) på i overkant av 200 mill., og i de siste årene har de hatt jevnt gode tall, nettopp fordi avskrivningene blir stadig lavere.

I samme periode har selskapet betalt 122 mill. i selskapsskatt og eieren, det norske folk, har hittil hentet ut 165 mill. i utbytte. Og dette fra et selskap som sannsynligvis har suboptimal teknologi.

Og du skal ha meg til å tro at vindkraft ikke er lønnsomt uten subsidier?

 

  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (2 timer siden):

Du har uttalt svært mye rart i denne debatten, her er en av de:

"Du starter posten med å snakke om verdiskaping, men så ser det ut til at du dekobler helt i resten av posten. Dersom all denne kraftkrevende industrien og krafteksporten du ser for deg skal bygges på subsidiert kraft, så går ikke regnestykket i hop. Prøv igjen."

Enhver som leser dette må sitte igjen med inntrykket av at vindkraft kun er lønnsom om det blir subsidiert.

Jeg skrev *Dersom*. Sjekk ordboken. For oss som ikke tar det som en selvfølge at et vindkraftverk står på egne ben økonomisk, så er det naturlig å stille spørsmålet, synes du ikke? Eller ser du på det som utidig kanskje?

Windfarmer skrev (2 timer siden):

Så la vi ta et annet av Statkraft sine anlegg. Smøla Vind 2 AS ble etablert i 2003 

 

Så nå har du gitt opp Lista Vindkraftverk, og hoppet over til Smøla 2, eller misforstod jeg nå? I stedet for å synse om hvordan det vil gå med Smøla 2 de neste ti årene, kan vi jo se hva som er status for Smøla (1):

https://www.tu.no/artikler/smola-vindpark-kan-bli-nedlagt/234874

Her står det i klartekst følgende:

Sitat

Hovedtrekket er at Statkraft er avhengig av elsertifikater for å gjennomføre en repowering (fornying, red. anm.) av Smøla. Denne støtteordningen går ut i 2020. Hvis fornyingen skjer etter 2020, ser det ikke ut til å gå økonomisk rundt for vindparken.

Så du ser opplagt noe som Statkraft ikke ser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del skrev (1 time siden):

Jeg skrev *Dersom*. Sjekk ordboken. For oss som ikke tar det som en selvfølge at et vindkraftverk står på egne ben økonomisk, så er det naturlig å stille spørsmålet, synes du ikke? Eller ser du på det som utidig kanskje?

Så nå har du gitt opp Lista Vindkraftverk, og hoppet over til Smøla 2, eller misforstod jeg nå? I stedet for å synse om hvordan det vil gå med Smøla 2 de neste ti årene, kan vi jo se hva som er status for Smøla (1):

https://www.tu.no/artikler/smola-vindpark-kan-bli-nedlagt/234874

Her står det i klartekst følgende:

Så du ser opplagt noe som Statkraft ikke ser.

Du har en temmelig aparte debattform. I stedet for å skrive "dersom" hvorfor kan du ikke bare orientere deg om temaet som er om norsk vindkraft er lønnsom uten subsidier. Og her kan du gå rett til fagetaten:

Vindkraft handler om mye mer enn vindressurser - NVE

"Norge har vindressurser av internasjonal toppklasse. Med sterkt kostnadsfall over flere år og økende CO2-priser har vindkraft blitt stadig mer konkurransedyktig. Vi har store områder i Norge der det vil være lønnsomt å bygge ut vindkraft uten økonomisk støtte."

Vanskeligere er det ikke, du synes på den ene side å klynge deg til en forestilling om at vindkraft kun er lønnsom med subsidiær, men på den annen side gidder du ikke å lese deg opp. Du skrev til og med dette i et innlegg ovenfor:

"All vindkraft i Norge pt er subsidiert av de tallene jeg har sett. Har du et eksempel på et vindkraftverk i Norge som går med overskudd hvis alle utgifter regnes med?"

Og nå har du fått eksempler på flere anlegg som går bedriftsøkonomisk meget godt og der "alle utgifter regnes med." Og nei, jeg gav på ingen måte opp Lista, jeg var ferdig med Lista da jeg viste at dette anlegget er bedriftsøkonomisk lønnsomt, og det uten subsidier. Deretter koblet jeg inn Smøla 2 og viste at også dette er bedriftsøkonomisk lønnsomt uten subsidiær. Og din henvisning til en TU artikkel fra 2013 er bare et nytt eksempel på din høyst aparte debatteknikk, hvorfor ikke grave litt til (det tok meg to minutter:)

KSU.NO - Status for Smøla vindkraftverk

Og du vil blitt informert om at de eldste møllene og det første selskapet på Smøla sletts ikke har blitt nedlagt, men at selskapet er fusjonert inn i Smøla Vind 2 AS der regnskapene allerede er presentert, videre ville du ha funnet ut at driftskonsesjonen allerede er forlenget til 2035. Den norske stat og Smøla Kommune har altså mange millioner mer å hente selv om turbinene er gamle, og at nytt utstyr sannsynligvis hadde produsert langt mer. Og i samme link vil du finne at kommunen er positiv til virksomheten både av hensyn til skatteinntekter og arbeidsplasser.

Jeg avslutter dette tøvet nå. Du er dessverre bare et eksempel på den typiske norske "vindkraftskeptisismen," der du bare føler i vei om spørsmål av rent faktisk karakter det er relativt enkelt å sette seg inn i.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (18 timer siden):

Du har en temmelig aparte debattform. I stedet for å skrive "dersom" hvorfor kan du ikke bare orientere deg om temaet som er om norsk vindkraft er lønnsom uten subsidier. Og her kan du gå rett til fagetaten:

Vindkraft handler om mye mer enn vindressurser - NVE

"Norge har vindressurser av internasjonal toppklasse. Med sterkt kostnadsfall over flere år og økende CO2-priser har vindkraft blitt stadig mer konkurransedyktig. Vi har store områder i Norge der det vil være lønnsomt å bygge ut vindkraft uten økonomisk støtte."

Det er interessant at NVE påstår dette, men som allerede nevnt har ikke NVE alltid tatt med alle utgifter. Eksempelvis er neppe utgifter til utbygging av nett tatt med, for den plusses bare på til forbruker. Selv etter så mange poster ser det ikke ut til at du har tatt til deg denne enkle forutsetningen. Når jeg snakker om alle kostnader tenker jeg naturligvis også de kostnader som blir påført samfunnet. Jeg trodde dette var krystallklart, men du diskuterer åpenbart noe annet.

Windfarmer skrev (18 timer siden):

Og nå har du fått eksempler på flere anlegg som går bedriftsøkonomisk meget godt og der "alle utgifter regnes med." Og nei, jeg gav på ingen måte opp Lista, jeg var ferdig med Lista da jeg viste at dette anlegget er bedriftsøkonomisk lønnsomt, og det uten subsidier. Deretter koblet jeg inn Smøla 2 og viste at også dette er bedriftsøkonomisk lønnsomt uten subsidiær. Og din henvisning til en TU artikkel fra 2013 er bare et nytt eksempel på din høyst aparte debatteknikk, hvorfor ikke grave litt til (det tok meg to minutter:)

KSU.NO - Status for Smøla vindkraftverk

Nei, Lista var et undreskuddsforetak selv om vi tok med alle tilgjengelige regnskap, tjue år tilbake i tid. Det var kun din fantasi om høye fremtidig  inntekter som kunne regne det i land. Ingen av oss har kunnskap om hvilke kostnader vindkraftselskapet fikk dekket av andre, men det er naturlig å se for seg at sertifikatene alene var betydelig støtte. Så at du ser for deg dette i pluss når alle kostnader er med blir mer enn spesielt.

Når det gjelder Smøla 2 henviste du til regnskap over perioden 2010-2019, eller tok jeg feil? Da burde et kostnadsestimat fra Statkraft fra 2013 være i din favør. Jeg gjentar, Statkraft så ikke økonomi i å oppgradere/reparere eksisterende vindmøller på Smøla uten direkte støtte i form av sertifikater. Et prosjekt hvor svært mange kostnader allerede er tatt, og hvor antatt prosjektstart var 2020. Om ikke denne vurderingen er relevant for ditt eksempel, så finnes det bedre egnede fora å ta diskusjonen i.

Jeg vil også anbefale deg å lese din egen lenke neste gang. Det er opplagt at du verken leste eller forstod det som stod der. Jeg sikter til denne passasjen:

 
Sitat
Statkraft dropper videre satsing på vindkraft i Norge

Det var tittel på en artikkel i Teknisk Ukeblad i mars 2019. I denne artikkelen hevdes det at Statkraft skal droppe utbygging av vindkraft i Norge etter å ha bygget ferdig tre vindparker de har konsesjon til. Denne artikkelen og Stakrafts helomvending i vindkraftsatsingen, skapte grobunn for spekulasjoner om selskapets videreføring av eksisterende anlegg og på Nordmøres foreløpig eneste vindkraftanlegg, på Smøla. 

 

Hvis du nå har halmstrået at Statkraft sin beslutning var på tross av den fantastiske inntjeningen, så får du bare gå til artikkelen og se. Der står det nemlig:

Sitat

Vi ferdigstiller Fosen, og ønsker å bygge de to vindparkene vi har konsesjon til i Kvinesdal og på Remmafjellet, men så kommer vi ikke til å lete mer i Norge, sier Tønnesen. Han begrunner valget i blant annet fallende kraftpriser.

Så det er klart at NVE ser noe Statkraft ikke ser. De vanvittige avskrivingene Statkraft nettopp tok bekrefter bildet (om du skulle tro at ting har endret seg vesentlig det siste året).

Så gjentar jeg, dette betyr ikke at vi skal slutte å bygge ut vind i Norge. Men det er på tide å kalle en spade for en spade. Dette vil koste.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del skrev (3 timer siden):

Det er interessant at NVE påstår dette, men som allerede nevnt har ikke NVE alltid tatt med alle utgifter. Eksempelvis er neppe utgifter til utbygging av nett tatt med, for den plusses bare på til forbruker. Selv etter så mange poster ser det ikke ut til at du har tatt til deg denne enkle forutsetningen. Når jeg snakker om alle kostnader tenker jeg naturligvis også de kostnader som blir påført samfunnet. Jeg trodde dette var krystallklart, men du diskuterer åpenbart noe annet.

Nei, Lista var et undreskuddsforetak selv om vi tok med alle tilgjengelige regnskap, tjue år tilbake i tid. Det var kun din fantasi om høye fremtidig  inntekter som kunne regne det i land. Ingen av oss har kunnskap om hvilke kostnader vindkraftselskapet fikk dekket av andre, men det er naturlig å se for seg at sertifikatene alene var betydelig støtte. Så at du ser for deg dette i pluss når alle kostnader er med blir mer enn spesielt.

Når det gjelder Smøla 2 henviste du til regnskap over perioden 2010-2019, eller tok jeg feil? Da burde et kostnadsestimat fra Statkraft fra 2013 være i din favør. Jeg gjentar, Statkraft så ikke økonomi i å oppgradere/reparere eksisterende vindmøller på Smøla uten direkte støtte i form av sertifikater. Et prosjekt hvor svært mange kostnader allerede er tatt, og hvor antatt prosjektstart var 2020. Om ikke denne vurderingen er relevant for ditt eksempel, så finnes det bedre egnede fora å ta diskusjonen i.

Jeg vil også anbefale deg å lese din egen lenke neste gang. Det er opplagt at du verken leste eller forstod det som stod der. Jeg sikter til denne passasjen:

 

Hvis du nå har halmstrået at Statkraft sin beslutning var på tross av den fantastiske inntjeningen, så får du bare gå til artikkelen og se. Der står det nemlig:

Så det er klart at NVE ser noe Statkraft ikke ser. De vanvittige avskrivingene Statkraft nettopp tok bekrefter bildet (om du skulle tro at ting har endret seg vesentlig det siste året).

Så gjentar jeg, dette betyr ikke at vi skal slutte å bygge ut vind i Norge. Men det er på tide å kalle en spade for en spade. Dette vil koste.

Jeg har sagt at jeg er ferdig med dette, men jeg griper inn da du fortsetter å spre sprøyt om elementære fakta.

1. Tilførselsnettet fra kraftprodusentene til forbrukerne dekkes av Statnett, det er jobben til Statnett og de ulike lokale nettselskaper, og det gjør de ved ny vannkraft på lik linje som ved ny vindkraft, dog med en forskjell. Siden vindkraftverkene produserer langt mer pr. anlegg enn de vannkraftverk som stort sett bygges i Norge nå, vurderer de etter hvert å kreve anleggsbidrag fra noen av de nye elvekraftverkene fordi det koster Statnett og nettselskapene mer enn det smaker. Men hovedpoenget igjen; dette er teknologinøytralt, så skal du fortsette å tyte om "alle utgifter," må du regne det inn i vannkraft også. Og dette tror jeg faktisk du vet, men du står naken igjen uten andre argumenter annet enn de rene fornektelser.  

2. Hadde du skjønt noe som helst av avskrivningsreglene og hva det betyr at Lista har kommet i skatteposisjon, så hadde du også skjønt at Lista stort sett vil fortsette å gå med overskudd.

3. Og det er debatteknikken din i et nøtteskall at du limer inn en TU artikkel om Smøla som er åtte år gammel og ignorerer andre lett tilgjengelige fakta. Og vi vet hvor mye Smøla fikk i Enerva støtte, det var halvparten av de jeg opprinnelig oppga - ca. 138 mill, se faktaarket fra Statkraft som jeg har linket inn under. Smøla har altså vært en bedriftsøkonomisk gullgruve for Statkraft og vil produsere i 14 år til.

Og nei, jeg viste deg ikke regnskapene fra Smøla fra 2010 til 2019, men tilbake fra Smøla 2 ble stiftet i 2004. Så vet vi at Smøla1 ble fusjonert inn i Smøla 2, og da inneholder regnskapene i Smøla 2 den akkumulerte effekten fra begge regnskaper og det helt tilbake til at Smøla ble startet i 2002.

Og der viser tallene:

Overskudd før skatt i hele perioden: NOK 402 mill.

Betalt selskapsskatt i perioden: NOK 122 mill.

Utbytte betalt til eieren i perioden: NOK 165 mill.

I tillegg vet vi at anlegget også årlig har betalt ca. 5 mill. i eiendomsskatt til Smøla kommune:

faktaark-smola-vindpark_tcm10-17663.pdf (statkraft.no)

Dette er sannsynligvis eldre data, i følge ordføreren på Smøla utgjorde dette i 2019 9 - 10 mill, jf. min link over.

Men til alt overmål fusker du, og du vet det. Temaet her er om vindkraft i dag og fremover er lønnsomt. Du benytter et anlegg - Smøla -  som drives med hhv. 20 og 15 år gammel teknologi og der de opprinnelige møllene går enda. Likefult har de tjent penger, og det langt mer enn den opprinnelige støtten fra Enerva.

4. Og jeg tipper at du ikke en gang kan nok om sertifikatordningen til å vite at Smøla ikke er omfattet av denne siden anlegget var ferdig før sertifikatordningen ble innført. Og hva Statkraft uttalte i 2013 i et politisk utspill i håp om å bli omfattet av sertifikatordningen, har ingen betydning når vi har fasiten flere år senere, eksempelvis bør det ringe en bjelle når Statkraft allerede har søkt og fått forlenget konsesjonsperioden, indikerer det at de vil legge ned anlegget?  

Du minner til forveksling om en klimafornekter det er klin umulig å banke elementære fakta inn i hodet på.

Endret av Windfarmer
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (48 minutter siden):

4. Og jeg tipper at du ikke en gang kan nok om sertifikatordningen til å vite at Smøla ikke er omfattet av denne siden anlegget var ferdig før sertifikatordningen ble innført.

Smøla mottok en milliard kroner i sertifikater før 2005, det var dette som finansierte trinn to.

Lenke til kommentar
Windfarmer skrev (31 minutter siden):

Vindkraftgeniet slår til igjen, Smøla Vind mottok en milliard i el sertifikater seks år før loven om el sertifikater ble vedtatt;

Lov om elsertifikater - Lovdata

Har mora di aldri fortalt deg hvorfor du ble født med to ører og en munn?

Det står å lese i en hovedoppgave fra UiO som tar for seg samfunnsøkonomisk analyse av Smøla. Du finner den her:

https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjkl6-eq_TwAhXSiIsKHdW2A2IQFjABegQIAhAD&url=https%3A%2F%2Fwww.duo.uio.no%2Fbitstream%2Fhandle%2F10852%2F17653%2Flevertxoppgave.pdf%3Fsequence%3D2%26isAllowed%3Dy&usg=AOvVaw1tFeQx4YeJWzUtuqLo3Rg4

Relevant utdrag:

Sitat

Etter byggetrinn 1 var ferdigstilt for produksjon, fortsatte arbeidet med byggetrinn 2 i 2002. En avtale, som virker noe uklar, mellom  Statkraft og det nederlandske energiselskapet NOUN innebar at NOUN forpliktet seg til å kjøpe elektrisitet fra Statkraft gjennom  grønne sertifikater. Et grønt sertifikat ligner et verdipapir som verifiserer at en viss mengde fornybar  energi er produsert, som deretter  kan omsettes, og dermed gi ekstrainntekter. Dette skal ha vært en ordning nederlandske myndigheter gjennomførte for at  alternativ energi skulle få bedre konkurransevilkår (Gudding 2007). Sammen med støtte fra norske myndigheter skulle inntektene fra  denne avtalen muliggjøre videre utbygging på Smøla i mangel av andre gode subsidieordninger.  Denne avtalen ble imidlertid terminert  i 2005 gjennom en engangskompensasjon fra NOUN. Beløpet var i størrelsesordenen 1 milliard kroner, og virker å ha vært  gullkantet for Statkraft og prosjektet på Smøla. Dermed kunne prosjektet nedskrives (avtalen innebar både Smøla vindpark og Hitra vindpark).

Som du ser innbefatter dette også Hitra (du nevnte jo Hitra som et eksempel tidligere. Informasjonen var ikke lett tilgjengelig, så den måtte jeg lete etter. Jeg forstår at du ikke visste om dette, men du vet, når noe høres for godt ut til å være sant... Riktignok ser det ut som nederlendere finansierte den nødvendige støtten den gangen, så for det norske samfunnet ser investeringen god ut.

For å sette dette i perspektiv, opplyses det også at hele trinn 2 var en investering på 900 millioner.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Del skrev (54 minutter siden):

Har mora di aldri fortalt deg hvorfor du ble født med to ører og en munn?

Det står å lese i en hovedoppgave fra UiO som tar for seg samfunnsøkonomisk analyse av Smøla. Du finner den her:

https://www.google.com/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjkl6-eq_TwAhXSiIsKHdW2A2IQFjABegQIAhAD&url=https%3A%2F%2Fwww.duo.uio.no%2Fbitstream%2Fhandle%2F10852%2F17653%2Flevertxoppgave.pdf%3Fsequence%3D2%26isAllowed%3Dy&usg=AOvVaw1tFeQx4YeJWzUtuqLo3Rg4

Relevant utdrag:

Som du ser innbefatter dette også Hitra (du nevnte jo Hitra som et eksempel tidligere. Informasjonen var ikke lett tilgjengelig, så den måtte jeg lete etter. Jeg forstår at du ikke visste om dette, men du vet, når noe høres for godt ut til å være sant... Riktignok ser det ut som nederlendere finansierte den nødvendige støtten den gangen, så for det norske samfunnet ser investeringen god ut.

For å sette dette i perspektiv, opplyses det også at hele trinn 2 var en investering på 900 millioner.

Jeg har ikke behov for at verken mora mi eller enda mindre du, forteller meg verken om el sertifikater eller hvor mye offentlige støttemidler som ble gitt utbyggingen på Smøla, det står svart på hvitt her,

faktaark-smola-vindpark_tcm10-17663.pdf (statkraft.no)

og dette har jeg allerede limt inn;

"SAMLET INVESTERING: Ca 1,3 milliarder kroner, hvorav 138 millioner i investeringsstøtte fra ENOVA."

Og det er alt, ingen el sertifikater og ingenting annet. Og til og med regnskapsåret 2019 har det samme anlegget levert minst 75 mill. i eiendomsskatt til Smøla Kommune, 165 mill. i utbytte til eierne og 122 mill. i selskapsskatt til staten, samlet 362 mill. Dette i tillegg til at selskapets eiendeler fra 2004 til og med 2019 er øket, og et til tross for store avskrivninger og der en vet at deler av anlegget i praksis har en langt lengre levetid enn 20 år.

Og i linken din står det svart på hvitt:

"Denne avtalen ble imidlertid terminert i 2005 gjennom en engangskompensasjon fra NOUN. Beløpet var i størrelsesordenen 1 milliard kroner, og virker å ha vært gullkantet for Statkraft og prosjektet på Smøla. Dermed kunne prosjektet nedskrives (avtalen innebar både Smøla vindpark og Hitra vindpark)."

Avtalen som ble terminert var altså kjøp av sertifikater, som ikke må forveksles med den svensk norske ordningen som ble vedtatt i 2011 og som i ditt forrige innlegg var forklaringen. Og nå kommer en ny variant du heller ikke forstår noe av, nemlig en avtale om fremtidig kjøp av kraft, ikke ulikt slike avtaler Google har inngått med andre norske vindkraftprosjekter i den senere tid.

Google kjøper norsk vindkraft – E24

Smøla har pr. 2019 samlede driftsinntekter på 2,033 milliard kroner, hvor ca. halvparten av dette var solgt på forhånd. Og dette er gjort på kommersielle vilkår i et marked befolket av internasjonale banker og investeringsselskaper, og har således ikke noe med "subsidiær" å bestille.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...