Jump to content
Cerent

Hva avgjør hvor mye penger en bank kan låne ut?

Recommended Posts

Hei,

Tenkte på dette i går, hva er det som avgjør hvor mye penger en bank kan låne ut i Norge? Hva/Hvem er det i tilfelle som regulerer det og hvordan? Kan en bank i teorien gå tom for penger å låne ut "Vi er dessverre tomme for lån denne måneden, men kom tilbake neste, så skal vi se om vi ikke kan ordne det..." Er det forskjellige begrensninger på typer av lån, eller går alt under ett? F.eks. at de kan gi så så mye i boliglån, så så mye i forbrukslån etc.

Share this post


Link to post

Mange tror at banker låner ut penger fra andre kunder sine innskudd. At man får låne sparepengene til andre. Dette er feil. Når du låner 100 000 kr,- signerer du et gjeldsbrev som banken omgjør til 100 000 kr,-. Banken omgjør altså gjeldsbrevet om til penger du kan handle med. Over 90% av pengemengden i Norge består av slike innskudd (gjeld) - gjeldsbrevet er bankens eiendel (fordring).

Bankinnskudd er bankens gjeld - og ikke en formuegjenstand som kan lånes ut. 

I tillegg kan bankene "veksle" kortsiktig innskudd (gjeld) til langsiktige gjeld; ved obligasjonslån. 

Selv på Wikipedia står det feil.
https://no.wikipedia.org/wiki/Innskudd
"Når banken låner ut penger, må den hente pengene fra ett sted, og det er blant annet fra innskudd den mottar."

Noen kan sikkert forklare dette bedre enn meg. 

Share this post


Link to post

Den viktigste begrensningen på hvor mye en bank kan låne ut er kravene bankenes til egenkapital. Litt forenklet kan man si at bankene må ha ca 13 prosent av risikovektede eiendeler i egenkapital, og 5 % prosent av totale eiendeler i egenkapital. Dette medfører at dersom en bank vokser og gir mye lån, vil den etter hvert måtte hente inn mer egenkapital fra markedet eller eierne. Lykkes den ikke med dette kan den ikke låne ut mer penger. 

I tillegg er det riktig det Kris ovenfor sier, at banksystemet kan skape sin egen innskuddsfinansiering når det bevilger lån. Men samtidig nevner han ikke et viktig poeng, som er at når en bank gir lån og skaper innskudd, vil ofte deler av dette lånet etter hvert betales til andre banker. Da må banken samtidig hente ny finansiering enten gjennom innskudd fra andre banker eller annen markedsfinansiering for å ha midler å utbetale. 

I tillegg finnes det andre krav til stabil og likvid finansiering, som gjør det lite gunstig for bankene å kun finansiere seg med innskudd og egenkapital. Dette medfører at bankene også har behov for å skaffe mer langsiktig finansiering i markedet.

Til sist er bankene selvfølgelig begrenset av hvor mange som ønsker å få lån og hvor mange av disse som er lønnsomme kunder, og som tilfredsstiller myndighetenes krav til inntekt og egenkapital. 

  • Innsiktsfullt 2

Share this post


Link to post

Hva innebærer "risikovektede eiendeler"? Hva er utgjør denne egenkapitalen i praksis for en vanlig bank, går kundenes innskudd med her, bygninger osv.?

Er egenkapitalkravene relativt konstante eller noe som kan endres ved nytt statsbudsjett eller regjeringsskifte?

Skjønte ikke helt det med innskuddsfinansiering, blir utestående lån regnet som egenkapital? Hva mener du med at deler av lånet etterhvert betales til andre banker?

Share this post


Link to post
On 5/23/2021 at 12:59 PM, Cerent said:

"Vi er dessverre tomme for lån denne måneden, men kom tilbake neste, så skal vi se om vi ikke kan ordne det..."

Det skjer i blant ja. Ikke de store "vanlige" bankene, men flere av nisjebankene som driver forbrukslån og salgsfinans var i den situasjonen for ca et halvt år siden. De regulerer gjerne utlånskriteriene sine etter hvor mye kapital de har tilgjengelig til enhver tid. Lånesøker får nok bare en generell melding om at søknaden er avslått.

Share this post


Link to post
Cerent skrev (21 timer siden):

Hva innebærer "risikovektede eiendeler"? Hva er utgjør denne egenkapitalen i praksis for en vanlig bank, går kundenes innskudd med her, bygninger osv.?

Er egenkapitalkravene relativt konstante eller noe som kan endres ved nytt statsbudsjett eller regjeringsskifte?

Skjønte ikke helt det med innskuddsfinansiering, blir utestående lån regnet som egenkapital? Hva mener du med at deler av lånet etterhvert betales til andre banker?

Hvis du ikke er så kjent med regnskap kan dette være litt forvirrende. En banks balanse i regnskapet (i likhet av alle andre bedrifter), består av eiendeler på den ene siden, og gjeld+egenkapital på den andre siden. 

Gjeld + egenkapital er hvordan banken har finansiert seg. Banken får egenkapital ved å utstede aksjer som folk kan kjøpe, eller ved å holde tilbake penger som banken har tjent på sine utlån. Bankens gjeld er andre måter den har finansiert seg på. Den viktigste kilden her er innskudd fra kunder. Innskudd fra kunder er gjeld som banken har, fordi den må betale ut pengene til kunden dersom kunden ønsker dette. Banken kan også ta opp gjeld fra andre kilder, for eksempel ved å utstede obligasjoner. Denne figuren viser hva slags finansieringskilder bankene i Norge har: 

image.png.846e00f43fa10447054fbf028539c10b.png

Eiendelssiden i regnskapet sier hvilke verdier banken eier. På eiendelssiden har banken utlån den har gitt til kunder, andre verdipapirer som den eier (aksjer, obligasjoner, sertifikater, fond), innskudd som banken har i sentralbanken, innskudd banken har i andre banker, og diverse andre småting. Totale eiendeler er summen av verdien til alle disse tingene. Risikovektede eiendeler beregnes ved at hver type eiendel har en risikovekt, som sier noe om hvor risikabel eiendelen er (hvor stor sannsynlighet det er for at banken taper penger på å eie den). For eksempel kan utlån med pant i bolig ha en risikovekt på 20 %, mens et utlån til en bedrift kan ha en risikovekt på 100 %. Det betyr at når risikovektede eiendeler beregnes bruker man kun 20% av verdien på boliglånet, og 100% av verdien på bedriftslånet. Det betyr også at banken må ha 5 ganger så mye egenkapital for lånet til bedriften, som for lånet den gir til bolig. 

Myndighetenes krav til hvor mye egenkapital banken skal ha, følger i stor grad av regelverk som kommer fra EU. Det betyr at kravene kan endres, og det skjer jevnlig. De siste årene har kravene til bankenes egenkapital blitt strengere. Denne figuren viser hvordan minstekravet til ren kjernekapital har utviklet seg de senere årene, og hvordan bankenes rene kjernekapitaldekning har økt i samme periode. 

image.png.71efebdedeb0a017a27da9dfffee8992.png

Når en bank gir lån til en kunde, øker bankens eiendeler tilsvarende verdien på lånet. Og når banken gir lånet til kunden, setter den disse pengene inn på kundens konto, dette øker bankens gjeld. Dette medfører at banken ikke umiddelbart blir rikere av å gi lånet, fordi eiendeler og gjeld øker like mye. Men på sikt vil banken bli rikere, fordi banken tar høyere rente på utlånet enn den betaler på innskuddet. Fordi både eiendeler og gjeld har økt, men egenkapitalen ikke har økt, reduseres bankens egenkapitaldekning. Hvis banken bare så vidt er over myndighetenes krav til egenkapital, kan den ikke gi mer lån (uten å risikere å havne i trøbbel med Finanstilsynet). På denne måten kan lav egenkapital begrense bankens utlån.

En kunde som har tatt opp lån i en bank (person A) og fått pengene inn på kontoen sin, vil som regel bruke pengene etter hvert. Da vil kunden overføre pengene til en annen persons konto (person B). La oss si at person A benytter DNB og person B benytter Nordea. Når Person A overfører penger til person B, skjer 3 ting: 

  1. DNB trekker pengene fra person As konto.
  2. DNB overfører penger fra sin egen konto i Norges Bank til Nordeas konto i Norges Bank, og gir beskjed til Nordea og om at Nordea skal øke pengene på person Bs konto i Nordea.
  3. Når Nordea får betalt fra DNB, øker Nordea verdien på person Bs konto. 

Dette medfører at DNBs konto i Norges Bank reduseres (reduserte eiendeler for DNB), samtidig som DNBs kundeinnskudd (gjeld til kunder) reduseres. 

Hvis en bank gir mye utlån, og kundene overfører penger til andre banker, vil banken etter hvert gå tom for penger på sin konto i Norges Bank. Da vil banken kanskje øke renten på innskudd, for å hente inn nye penger fra kundene. Alternativt kan den utstede en obligasjon som investorer kan kjøpe. Eller den kan låne penger fra andre banker. Dersom banken synes det er for dyrt å hente inn penger, eller tror det vil være vanskelig å hente inn pengene den trenger, vil den kunne begrense sine utlån for å ikke risikere å gå tom for penger å utbetale om den skulle trenge det. 

 

 

Edited by Papegøye
  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
On 5/23/2021 at 3:12 PM, Kris85 said:

Mange tror at banker låner ut penger fra andre kunder sine innskudd. At man får låne sparepengene til andre. Dette er feil. Når du låner 100 000 kr,- signerer du et gjeldsbrev som banken omgjør til 100 000 kr,-. Banken omgjør altså gjeldsbrevet om til penger du kan handle med. Over 90% av pengemengden i Norge består av slike innskudd (gjeld) - gjeldsbrevet er bankens eiendel (fordring).

Bankinnskudd er bankens gjeld - og ikke en formuegjenstand som kan lånes ut.

Siden ingen har påpekt det spesifikt så vil jeg gjøre oppmerksom på at dette er en variant av misforståelser som konspirasjonsteoretikere har vært gode til å spre. Bankinnskudd inngår i totalbeløpet bankene kan låne ut. Det ville ikke vært noen vits for dem i å oppbevare masse penger og betale kundene renter for dem hvis ikke de kunne låne dem ut til en høyere pris. Bankene kan heller ikke låne ut penger de ikke har dekning for. Se Papegøyes innlegg.

Share this post


Link to post

Kan ikke bankene låne av sentralbanken også, for en lav rente som settes av sentralbanken, for så å låne dette ut igjen til private kunder for en høyere rente? Så har man kvantative lettelser og statsobligasjoner, noe som ikke er like vanlig i Norge.

Share this post


Link to post

Dette var komplisert:) Er det egenkapitalkravet som sørger for at det er nok penger i omløp til å betale rentene? Dersom min lønn er en annens lån så blir det jo mye renter etter hvert. Det er jo greit så lenge noen kan ta opp et nytt lån for å betale rentene...

Dersom jeg tar opp et lån på 1 mill. og ikke klarer å betale tilbake risikerer bare banken å tape litt over 13 % da, siden den vel kan slette resten?

Edited by Cerent

Share this post


Link to post

Banken taper hele summen du ikke betaler tilbake. Egenkapitalkravet er der for at ikke den skal gå konkurs hvis mange låntakere ikke kan betale.

Edited by OnkelS

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...