Gå til innhold

Bygger gigantiske termiske batterier - for å lagre energi som skal utnyttes til til varme [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Om jeg forstår rett så er disse heatcube-ne på illustrasjonsbildet selve varmelagret. Hvorfor tilføre og bygge selve varmelagermassen når man kan benytte eksisterende masser på stedet - aka bergbarme?

Varmelager skalerer svært godt med størrelsen pga sammenhengen mellom volum/masse og omsluttende overflateareal. Desto større de er jo mindre isolasjon trengs. Kommer de opp i MWh-klassen så trenger bergvarmelagrene ingen isolasjon fordi fjellet selv isolerer godt nok. Blir de ennå noen ordner større så blir varmetapet neglisjerbart.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (4 timer siden):

Om jeg forstår rett så er disse heatcube-ne på illustrasjonsbildet selve varmelagret. Hvorfor tilføre og bygge selve varmelagermassen når man kan benytte eksisterende masser på stedet - aka bergbarme?

Varmelager skalerer svært godt med størrelsen pga sammenhengen mellom volum/masse og omsluttende overflateareal. Desto større de er jo mindre isolasjon trengs. Kommer de opp i MWh-klassen så trenger bergvarmelagrene ingen isolasjon fordi fjellet selv isolerer godt nok. Blir de ennå noen ordner større så blir varmetapet neglisjerbart.

Her vil man gjerne plassere disse lagrene nær der varmen skal brukes. Konteinere er også mer håndterlige og en kan utforme dem slik at overføring/uttak av varme blir rask og effektiv og de skalerer veldig bra. Om man har berg like i nærheten og behov for meget store varmemengder, er din løsning gjerne fordelaktig.

Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Er det noen som kjenner til kommersielle varmelagringsprodukter for hjemmemarkedet basert på parafinvoks eller andre lavtemperaturmedier? Vanntanker *er* jo veldig enkelt og billig, men med et PCM (Phase Change Materials) kan man i teorien lagre mer energi per volum og i tillegg ha en jevn ut-temperatur inntil hele varmelageret har solidifisert.

Nevner parafinvoks spesifikt p.g.a. veldig egnet temperaturområde. (58-72 grader eller så. ) Har slitt med å finne gode og tilgjengelige data for hvor mange sykluser man kan forvente å få ut før materialet degraderes eller på annet vis mister ønskede egenskaper.

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (På 27.4.2021 den 8.59):

Om jeg forstår rett så er disse heatcube-ne på illustrasjonsbildet selve varmelagret. Hvorfor tilføre og bygge selve varmelagermassen når man kan benytte eksisterende masser på stedet - aka bergbarme?

Varmelager skalerer svært godt med størrelsen pga sammenhengen mellom volum/masse og omsluttende overflateareal. Desto større de er jo mindre isolasjon trengs. Kommer de opp i MWh-klassen så trenger bergvarmelagrene ingen isolasjon fordi fjellet selv isolerer godt nok. Blir de ennå noen ordner større så blir varmetapet neglisjerbart.

Hvordan ser du for deg at dette anlegget skal utføres og fungere? Alt jeg fant i farten når jeg søkte på bergvarme var varmepumpeanlegg som hentet varme fra berget pga berget leder varme godt.

Lenke til kommentar
RJohannesen skrev (37 minutter siden):

Hvordan ser du for deg at dette anlegget skal utføres og fungere? Alt jeg fant i farten når jeg søkte på bergvarme var varmepumpeanlegg som hentet varme fra berget pga berget leder varme godt.

Henter varme fra berget er vel egentlig falsk reklame. Det betyr at en utnytter vann med temperatur på rundt 5 grader som riktig nok er mye varmere enn minus 20 grader luft. Luft til luft varmepumper (ev. luft til vann) har i praksis bedre COP enn "bergvarmeanlegg" og koster en brøkdel!

Om en borer ned mange hundre metre eller kilometere vil en støte på meget varmt vann (eller stein eller lava), mn det er en helt annen skål!

Endret av Ketill Jacobsen
Lenke til kommentar

Jeg kan legge til at bergvarme ikke bare kan tappes for varmeenergi, men må fylles opp like mye som det tappes. Det vil si at man om sommeren pumper overskuddsvarme fra bygget ned i berget, varme man så henter opp igjen om vinteren. Bergvarme er derfor godt egnet på steder det trengs kjøling om sommeren og varme om vinteren.

Borehullet fungerer omtrent som en varmtvannstank. Altså et termisk lager med termisk isolasjon rundt. Berg har forholdsvis høy spesifikk varmekapasitet og lav varmeledningsevne. Avhengig av bergart strekker varmen seg bare rundt to meter ut fra hullet.

Har man et større bygg kan man bore flere hull nært hverandre. Dette vil redusere varmetapet til berget omkring.

Bergvarme regnes som dyrt, men det er neppe så dyrt som disse varmelagercontainerne.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Hva er temperaturen i dette systemet? Det er stor forskjell på systemer som lagrer i lavtemperatur varme (<100C) og høytemperatur varmelagre. Det er en del termiske energilagre som bruker, Salt, aluminium eller silisium for termiske lagre på 600C og oppover. Varme er ikke bare for oppvarming av rom og vann til mennesker, industrielle prosesser kan trenge helt andre temperaturer.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...