Kjernekraft er en del av løsningen

[ejs000]

Jeg skal ikke argumentere hverken for eller imot at kjernekraft er nødvendig for å møte klimautfordringene. Teknologien har utvilsomt store fortrinn når det gjelder klimagassutslipp.

At de nye, modulære teknologiene skal kunne tilby billig kraft har jeg jo nå hørt i 40 år, og fortsatt har de ikke levert på det punktet. Det har jo faktisk ikke de gamle teknologiene heller, som jo ble bygget for å gi sikker kraftforsyning til lav kostnad. Håndteringen av avfall har vist seg særs uhåndterlig, og ikke tilstrekkelig forstått når man bygget. Skjerpingen av sikkerhetskrav, som man har sett seg nødt til å innføre, har ført til galloperende kostnader for nye prosjekter. Det ser heller ikke ut som om de "nye" (de har funnits på tegnebretet nok så lenge) teknologiene vil bli realisert uten gedigne offentlige midler til forskning, utvikling og introduksjon, så gryteklare med dokumenterte egenskaper er de ikke heller. Personlig tror jeg at kjernekraft blir billig når jeg ser det skje.

En påstand til Jan M. Moberg, som også er blitt fremmet av Jonny Hesthammar, må jeg imidlertid motsi. Det er simpelthen ikke sant at "Alle andre energiformer legger også beslag på langt mer areal enn hva kjernekraften har behov for.". Det er en slutning man kommer til om man ser bort fra arealbruk og båndleggingstid ved utvinning av brenslet (noe som jo skjer i andre verdensdeler enn vår egen). Faktisk er arealbruken til alle viktige energikilder av samme størrelsesorden. Den interesserte finner tall i rapporten "Electric Power and Environmental Impacts", Det Norske Veritas Industry Report No. 93-3701.

[chrisbt]

22 hours ago, ØysteinKL said:

Artikkelforfatteren tar feil av arealbehov. Et 1 GW atomkraftverk er inngjæret bak 4KM2 areal som ikke kan utnyttes til annet formål.

alle som har vært i Danmark har sett vindturbiner på landbruksjord med kuer som gresser inntil turbinen. Ingen energikilde har så lavt arealbehov målt i KW/m2 som vindturbiner plassert på landbruksjord. samme gjelder egentlig vindturbiner i fjellheimen.

Du kan jo prøve å fortelle den historien til de som i praksis ikke lenger kan bruke fritidseiendommene sine pga vindturbiner. I tillegg til turområder som ikke kan benyttes vinterstid grunnet sikkerhetsavstand for iskast. For jordbruksarealer er det nok ikke så stort problem med sikkerhetsavstand vinterstid, men i Norge ligger jo disse arealene stort sett nedi dalene...

[uname -i]

chrisbt skrev (2 timer siden):

Du kan jo prøve å fortelle den historien til de som i praksis ikke lenger kan bruke fritidseiendommene sine pga vindturbiner. I tillegg til turområder som ikke kan benyttes vinterstid grunnet sikkerhetsavstand for iskast. For jordbruksarealer er det nok ikke så stort problem med sikkerhetsavstand vinterstid, men i Norge ligger jo disse arealene stort sett nedi dalene...

Husk at vindmølleentusiastene lever i en 2D-verden og da er det bare tverrsnittet til masta som gjelder. Liten hytte under tregrensen betyr da mer miljøødeleggelse enn en 200 meter høy, blafrende ørnekvern lokalisert på det høyeste punktet i det mest attraktive naturområdet.

Endret 3. april 2021 av uname -i

[Ketill Jacobsen]

Emlyn1971 skrev (11 timer siden):

Du har forøvrig ennå ikke vist til dokumentasjon på at de ustabile produksjonsformene sol og vind alene kan levere Europas (og verdens) behov for elektrisitet. Det bør ikke være nødvendig å lenke til artikler om at man trenger balansekraft eller regulerbar kraft "i bunn".

Til tross for lang og ekstrem kuldeperiode i Europa helt ned til og inklusive Frankrike og mange uker med lite vind, så var elsystemet i Europa ganske upåvirket i de fleste land (forsiktige tiltak i Frankrike).

Det er typisk at det henvises til advarsler fra 2013 for å gjøre oppmerksom på mulige problemer som enda ikke har materialisert seg til tross for at andelen av fornybar energi har mer enn doblet seg i land som Danmark, Tyskland og England. Det mest dramatiske som skjer, er at Tyskland bygger ut et sterkt nett fra nord til sør slik at de på alvor kan bygge ut enorme menger havkraft i Nordsjøen. Det samme skjer om en bygger ut et stort atomanlegg, en må knytte det til sentralnettet enten avstanden er kort eller lang.

For hver dag som går innser flere og flere at problemstillingen med ustabil kraftleveranse fra vind og sol blir mindre for hver dag som går. I California legges gasskraftverk ned som yter få timer per døgn og erstattes av  batterier knyttet til solcelleparkene. Batterier vil hurtig bli billigere (ned til en tredjedel av dagens pris i løpet av få år sier Elon Musk, og enda mye mer ned på lengre sikt). Det vil si at solcellekraft i områder med mye og stabil sol vil levere svært pålitelig døgnet rundt fra dag til dag.

Når strømproduksjonen etter hvert må tre og firedobles i de fleste land for å erstatte fossile brensler, vil også minimumsproduksjonsnivået for sol og vind også tredobles samtidig som øyeblikksbehovet for strøm (til lys, kjøleskap, frysere, aluminiumsverk etc) heller vil gå ned enn opp. Legg så til en kraftig oppgang i kapasitetsfaktor opp til 60 til 70% (Hywind Scotland med små turbiner ligger allerede på 57% over året) ved stadig større del av strømmen fra meget store faste og flytende vindturbiner (15 MW og oppover), så vil dette også bedre balansen med en faktor på opp til to.

Gasskraftverk som i dag går på naturgass vil etter hvert konverteres til å gå på hydrogen som er laget ut fra det enorme "strømoverskuddet" som vi uunngåelig vil få med en sterk økning av strømproduksjonen.

Alt dette har jeg skrevet utallige innlegg om (inkludert dokumentasjon) og som du vet kommer TU med nye artikler om hydrogen og PTX hver eneste dag. I stedet for å tygge på gamle nyheter om fornybar energis svakheter, vil jeg anbefale deg å våkne opp og sette deg inn i og forstå alt som nå skjer i stadig hurtigere tempo.

For å komme tilbake til din opprinnelige påstand. Heller ikke i år med ekstremvær i januar og februar, hadde Tyskland problemer med sin kraftsituasjon (og heller ingen andre land i merkbart omfang).

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (20 timer siden):

Det virker som du Simen1 overhodet ikke skjønner hvilken voldsom katastrofe Tsjernobylulykken var for folkene først og fremst i Ukraina og deretter Hviterussland.

Jeg mener jeg har rimelig god oversikt over skadeomfanget og at FNs vurdering krisemaksimerer og ligger svært mye høyere enn andre rapporter, blant annet på grunn av no threshold-forutsetningen i beregningene. Joda, det var en fæl ulykke, men du mister jo fullstendig perspektivet når du hører "radioaktivitet". Selv om den krisemaksinerte påstanden om 4000 indirekte dødsfall for verdens verste kjernekraftulykke skulle være sann, så er det peanøtter i forhold til både kullkraft, gasskraft, vannkraft osv. For eksempel har det vært enkeltvise vannkraft-ulykker som har tatt livet av 171 000 mennesker (estimatene varierer fra 86 000 - 240 000, men 171 000 er sannsynligvis det beste estimatet som er laget) og ødelagt hjemmene til 6,8 millioner mennesker. I én enkelt ulykke.

Hvert år dør over 6000 kullgruve-arbeidere i ulike kullgruveulykker, mange av de svært smertefulle dødsfall. Og da har jeg selvsagt ikke regnet de indirekte dødsfallene som du trekker fram ved kjernekraft. Over 800 000 dør hvert år indirekte på grunn av kullkraften (hovesaklig luftforurensning). Apropos luftforurensning så er folk ofte oppmerskom den radioaktive "skyen" fra Tsjernobyl, men vet fint lite om radioaktive skyene som spys ut fra kullkraftverk hver eneste dag. Kull inneholder noen prosent "stein", eller rettere sagt mineraler, der uranoksid er ett av sporstoffene. Det er bare 1-5 gram per tonn aske/mineraler, men når det ganges opp med en årlig kullproduksjon på ca 8 milliarder tonn kull så blir det enorme utslipp av uran i støv-form totalt sett. Mye av det går dessverre urenset rett ut i lufta, legger seg i landskapet som støv, innåndes og dreper rundt 700 000 kinesere årlig. Utslipp av uran fra kullkraft er flere magnituder mer alvorlig enn kjernekraft.

Så vennligst slutt å lat som jeg ikke tar menneskeliv og konsekvenser på alvor. Det er det du som gjør ved å legge det døve øret og øyet til konsekvensene av alternativet kullkraft. La oss konsentrere oss om å få avviklet all kullkraft i verden først, så kan vi ta en ny debatt på hvordan kraftproduksjonen i verden bør bli. Kullet kommer dessverre til å bli med oss i mange tiår til, der kjernekraft er en stor del av løsningen disse tiårene, og muligens lengre avhengig av hvordan konsekvensene av andre kraftformer utvikler seg.

Endret 3. april 2021 av Simen1

[anon_83104]

Det er det absolutt! Et moderne kjernekraftverk er trygt, i motsetning til første og andregenerasjoner som mange land sitter igjen med. De sitter igjen med dette fordi de nektes å fornye med å bygge nyere og bedre kraftverk. 

De nyeste er også i stand til å utvinne mer energi av det som er blitt avfall fra tidligere kjernekraft. Man får med andre ord også redusert kjernefysisk avfall. Alt som trengs der er et regelverk for en viss prosentandel tidligere anvendt kjernefysisk materiale. 

Hjertemedisiner er avhengig av råvarer produsert i kjernekraftverk. Et av de store problemene ved Brexit, innenfor medisin, var hvordan de skulle anskaffe hjertemedisin. De var nemlig avhengige av Frankrikes kjernekraftverk for å bli produsert. 

Tsjernobyl var et sært kraftverk, bygget for å spare alle midler. De ansatte var i all hovedsak folk overført fra gruvedrift. Enhver som bruker dette som motargument viser kun at de ikke har peiling på emnet. Fukoshima var overdrevet. Men det avslørte selvsagt mangler ved selve anlegget, som i all hovedsak kom fra underbudsjettering. Slike kraftverk bør aldri underbudsjetteres. 

Bygg nye. Riv de gamle. Bruk av det kjernefysiske avfallet de tidligere kraftverkene skapte. Hold de gående med budsjettene de trenger til noe bedre kan avløse dem. Vi står mellom et valg mellom pest og kolera, og vi bør satse på det beste i øyeblikket, og forbedre ting derifra. 

[Proton1]

Det er et ugjendrivelig faktum at jorden mottar på mindre enn en time, en energimengde fra solen som tilsvarer menneskehetens totale energiforbruk i løpet av et år. Energi fra solen er jevnt distribuert, den er gratis for alle, den er enkel å utnytte, og det er den eneste, evigvarende energikilde for planten vår. Ulempen er selvsagt at solen går ned, og at sol og vind ikke lar seg kontrollere. Settes det pris på skaden på mennesker forårsaket av fossil energi, er energi fra sol og vind sannsynligvis billigere i dag. Det store, gjenstående problem er lagring av store, mengder fornybar energi som kan brukes etter behov, og å konvertere energi fra sol og vind til en egnet mobil energibærer til erstatning for petroleum. Kjernekraft vil alltid være komplisert teknologi og dermed kostbar, en reaktor vil alltid representere en risiko og vil alltid produsere radioaktivt avfall. Det gjelder både fissil, thorium og fusjon. Ta det fra en kjernefysiker som har arbeidet med reaktorbrensel og kjernekraft i mange år.

[hoj]

"Det store, gjenstående problem er lagring av store, mengder fornybar energi som kan brukes etter behov, og å konvertere energi fra sol og vind til en egnet mobil energibærer til erstatning for petroleum."

Et samkjøringssystem bestående av HVDC kabler mellom ulike land/regioner, kan løse mye av problemet. Kablene kan gjerne graves ned i allerede eksisterende traseer for gassrør. Tyskland har overskudd av sol i syd som kan brukes i nord når det ikke blåser.

Lange kabler i øst-vest retning kan optimalisere bruk av solstrøm.

 

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (På 3.4.2021 den 13.27):

Joda, det var en fæl ulykke, men du mister jo fullstendig perspektivet når du hører "radioaktivitet". Selv om den krisemaksinerte påstanden om 4000 indirekte dødsfall for verdens verste kjernekraftulykke skulle være sann, så er det peanøtter i forhold til både kullkraft, gasskraft, vannkraft osv

Når det gjelder ulykker knyttet til dammer i Europa så er  20 dødsfall per år siden 1916. De fleste dammer er knyttet til strømproduksjon vil jeg tro.

Når det gjelder atomkraft så er det vanskelig å få gode tall, delvis fordi myndighetene i de land det angår verken har gode data eller er særlig interessert i å klarlegge de faktiske forhold.

Her fra Wikipedia: 

 "According to the 2011 report of the German Affiliate of International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW), "Health Effects of Chernobyl: 25 years after the reactor catastrophe" [80] based on Yablokov's 2010 report, there were 830,000 clean-up workers; 350,000 evacuees from the 30 km highly contaminated zone; 8,300,000 people who were affected within the heavily". irradiated area in Belarus, Ukraine and Russia; and six hundred million (600,000,000) European people who had exposures to radiation from the accident (Fairlie, 2007).[81] It is estimated that 700,000 "liquidators" - clean up workers - received 100 millisieverts of radiation, and others received higher doses.

Blant disse millioner er det en stor grad av overdødelighet pga det sosiale uføre de fleste av dem havnet. Om vi antar at 9 millioner mennesker fikk forkortet sine liv med ca ti år, snakker vi her om ca 110.000 liv. Det er et faktum at størsteparten av likvidatorene ble uføre i tidlig alder.

I Canada ble det gjort undersøkelser av arbeidere i urangruver som hadde arbeidet 4 måneder eller mer på femtitallet (fra 1950 til 1960). En fant da en overdødelighet på 65% (lungekreft, andre lungesykdommer, turberkulose og ulykker)

Fra Wikipedia:

"Incidents of worker exposure to radioactive materials in the commercial nuclear energy industry is well documented.[154] A recent report by PBS investigative reporter and a year-long investigation by McClatchy News showed that there are more than 33,000 male and female nuclear workers who have died from nuclear work related illnesses, and more than 100,000 people in the U.S. diagnosed with cancer and other radiologically induced diseases.

[dahln]

On 4/3/2021 at 12:29 PM, Ketill Jacobsen said:

Til tross for lang og ekstrem kuldeperiode i Europa helt ned til og inklusive Frankrike og mange uker med lite vind, så var elsystemet i Europa ganske upåvirket i de fleste land (forsiktige tiltak i Frankrike).

Det er typisk at det henvises til advarsler fra 2013 for å gjøre oppmerksom på mulige problemer som enda ikke har materialisert seg til tross for at andelen av fornybar energi har mer enn doblet seg i land som Danmark, Tyskland og England. Det mest dramatiske som skjer, er at Tyskland bygger ut et sterkt nett fra nord til sør slik at de på alvor kan bygge ut enorme menger havkraft i Nordsjøen. Det samme skjer om en bygger ut et stort atomanlegg, en må knytte det til sentralnettet enten avstanden er kort eller lang.

For hver dag som går innser flere og flere at problemstillingen med ustabil kraftleveranse fra vind og sol blir mindre for hver dag som går. I California legges gasskraftverk ned som yter få timer per døgn og erstattes av  batterier knyttet til solcelleparkene. Batterier vil hurtig bli billigere (ned til en tredjedel av dagens pris i løpet av få år sier Elon Musk, og enda mye mer ned på lengre sikt). Det vil si at solcellekraft i områder med mye og stabil sol vil levere svært pålitelig døgnet rundt fra dag til dag.

Når strømproduksjonen etter hvert må tre og firedobles i de fleste land for å erstatte fossile brensler, vil også minimumsproduksjonsnivået for sol og vind også tredobles samtidig som øyeblikksbehovet for strøm (til lys, kjøleskap, frysere, aluminiumsverk etc) heller vil gå ned enn opp. Legg så til en kraftig oppgang i kapasitetsfaktor opp til 60 til 70% (Hywind Scotland med små turbiner ligger allerede på 57% over året) ved stadig større del av strømmen fra meget store faste og flytende vindturbiner (15 MW og oppover), så vil dette også bedre balansen med en faktor på opp til to.

Gasskraftverk som i dag går på naturgass vil etter hvert konverteres til å gå på hydrogen som er laget ut fra det enorme "strømoverskuddet" som vi uunngåelig vil få med en sterk økning av strømproduksjonen.

Alt dette har jeg skrevet utallige innlegg om (inkludert dokumentasjon) og som du vet kommer TU med nye artikler om hydrogen og PTX hver eneste dag. I stedet for å tygge på gamle nyheter om fornybar energis svakheter, vil jeg anbefale deg å våkne opp og sette deg inn i og forstå alt som nå skjer i stadig hurtigere tempo.

For å komme tilbake til din opprinnelige påstand. Heller ikke i år med ekstremvær i januar og februar, hadde Tyskland problemer med sin kraftsituasjon (og heller ingen andre land i merkbart omfang).

 

 

Alle hadde problemer i januar i sentraleuropa. Østerikerne måtte få i gang reservekraftverk for at ikke 10-15 millioner mennesker skulle miste strømmen. Store strømkonsumneter i Frankrike ble koblet ut.

 

Så det problemfrie kraftnettet bestående av vindturbiner og solcellepaneler er fri fantasi fra din side. Det er flere tusen utfall av denne typen kraft i året i Tyskland.

 

https://steigan.no/2021/01/det-europeiske-stromnettet-var-en-harsbredd-fra-total-blackout/?fbclid=IwAR2-Y_Yv-crT3z4Di_WLR2ugZAk80dWcBcrv5k7EUS37XccvHy3DQm4bugE

 

Stjelt oversettelsen av artikkelen i Kronen Zeitung fra Steigan.no (blind høne kan også finne korn).

 

«Akutt blackout-alarm fredag ettermiddag over hele kontinentet, inkludert Østerrike! For etter svikt i flere kraftverk i Sørøst-Europa, manglet det strøm. Som rapportert hadde lokale eksperter for lengst advart mot denne kjedereaksjonen. Det er fare for ytterligere kollaps.

 

”På grunn av dette plutselige fallet i frekvens, var det lite som skilte oss fra en katastrofe. Bare i Østerrike ville dette ha forårsaket økonomisk skade på rundt en milliard euro per dag. Et totalt sammenbrudd ville også ha ført til lidelse – bare tenk på de gamle og syke menneskene som plutselig hadde sittet i mørket hjemme,» sier EVN-ekspert Stefan Zach.

 

Austrian Power Grid (APG) og sjefen Gerhard Christiner bidro i avgjørende grad til å forhindre katastrofen. Reservepumpekraftverk i Alpene og de gassfyrte kraftverkene som fremdeles var tilgjengelige, ble raskt mobilisert i kommandosentret nær Wien. Sistnevnte bekjempes imidlertid massivt av miljøvernere. I Frankrike, til tross for redningsaksjonen fra Østerrike, måtte store strømkunder kobles fra nettet.»

Endret 5. april 2021 av dahln

[Ketill Jacobsen]

dahln skrev (2 timer siden):

 

 

Alle hadde problemer i januar i sentraleuropa. Østerikerne måtte få i gang reservekraftverk for at ikke 10-15 millioner mennesker skulle miste strømmen. Store strømkonsumneter i Frankrike ble koblet ut.

 

Så det problemfrie kraftnettet bestående av vindturbiner og solcellepaneler er fri fantasi fra din side. Det er flere tusen utfall av denne typen kraft i året i Tyskland.

 

https://steigan.no/2021/01/det-europeiske-stromnettet-var-en-harsbredd-fra-total-blackout/?fbclid=IwAR2-Y_Yv-crT3z4Di_WLR2ugZAk80dWcBcrv5k7EUS37XccvHy3DQm4bugE

 

Stjelt oversettelsen av artikkelen i Kronen Zeitung fra Steigan.no (blind høne kan også finne korn).

 

«Akutt blackout-alarm fredag ettermiddag over hele kontinentet, inkludert Østerrike! For etter svikt i flere kraftverk i Sørøst-Europa, manglet det strøm. Som rapportert hadde lokale eksperter for lengst advart mot denne kjedereaksjonen. Det er fare for ytterligere kollaps.

 

”På grunn av dette plutselige fallet i frekvens, var det lite som skilte oss fra en katastrofe. Bare i Østerrike ville dette ha forårsaket økonomisk skade på rundt en milliard euro per dag. Et totalt sammenbrudd ville også ha ført til lidelse – bare tenk på de gamle og syke menneskene som plutselig hadde sittet i mørket hjemme,» sier EVN-ekspert Stefan Zach.

 

Austrian Power Grid (APG) og sjefen Gerhard Christiner bidro i avgjørende grad til å forhindre katastrofen. Reservepumpekraftverk i Alpene og de gassfyrte kraftverkene som fremdeles var tilgjengelige, ble raskt mobilisert i kommandosentret nær Wien. Sistnevnte bekjempes imidlertid massivt av miljøvernere. I Frankrike, til tross for redningsaksjonen fra Østerrike, måtte store strømkunder kobles fra nettet.»

Faktum består. Til tross for ekstremt vær over mange uker i januar og februar (ekstra kaldt og vindstille), klarte det europeiske strømsystemet seg bra. «Takk og lov, det gikk bra igjen,» sa Werner Hengst, administrerende direktør i Netz Niederösterreich GmbH. Dette til tross for at land som Danmark, Tyskland og UK har mer enn doblet sin andel av fornybar energi (strøm) til nær 50% i løpet av ca ti til femten år. Problemet med strømbalanse vil bli stadig mindre etter hvert som en elektrifiserer alt og minimumsproduksjonen av strøm vil mer enn tredobles uten at behovet for øyeblikkelig strøm øker.

I Frankrike anmodet en om strømsparing og å forberede seg på diverse tiltak. I realiteten gikk det aller meste som normalt og problemfritt. Om du mener noe annet, så får du dokumentere det!