For tre år siden anbefalte de gasskraft på Svalbard. Allerede nå er fornybart billigere [Ekstra]

[Ellen Viseth]

For tre år siden anbefalte de gasskraft på Svalbard. Allerede nå er fornybart billigere [Ekstra]

[O.A.G.]

Hva med å bruke overskuddskraft til å produsere hydrogen og ha brenselseller for å produsere strøm som backup?

[Sjørøver]

O.A.G. skrev (1 time siden):

Hva med å bruke overskuddskraft til å produsere hydrogen og ha brenselseller for å produsere strøm som backup?

Det har også den fordelen at en kan sende opp et skip med mer hydrogen om de har lite på Svalbard. 

[NERVI]

I en pressemelding den 11. januar skriver regjeringen at en ny energiløsning "bør ta utgangspunkt i et nytt kraftvarmeverk, for eksempel basert på naturgass eller pellets, i kombinasjon med en gradvis innfasing av mer fornybar energi." Om dette betyr at det skal bygges et nytt kraftvarmeverk med lagring av varme, så er jo mye avklart. Så er det vel innfasing av sol- og vindkraft som skal skje over tid.

Jeg syns likevel det er litt merkelig at man utelukker å investere i sjøkabel, gitt den politiske og strategiske betydningen Svarbard har for Norge. Jeg vil tro den vil kunne være på plass i løpet av fem år. Et slikt valg vil jo være et prinsipielt nasjonalt valg, og jeg vet ikke om mulighetene et slik valg gir er belyst i samme grad som mulighetene for en billigst mulig løsning blir utredet.

Med en kabel kan det jo også lagres varme og produseres drivstoff lokalt, både til back-up strømforsyning og andre formål. Hvis det nå også er åpnet for vind-kraftutbygging, så vil en sjøkabel også kunne gi inntekter.

Om sjøkabler kan legges for 4-5 milliarder (ABB forslag, 2 kabler) , og dette blir "for dyrt", så er det også interessant å sammenligne kostnader og i et visst tidsperpektiv. Om man velger 50 år, så er det et beskjedent tidsperspektiv i lys av norges permanente rolle på Svalbard. 

Endret 26. mars 2021 av NERVI

[Simen1]

O.A.G. skrev (3 timer siden):

Hva med å bruke overskuddskraft til å produsere hydrogen og ha brenselseller for å produsere strøm som backup?

Hvilket overskudd? Det meste av den fornybare krafta kan ca tredobles og lagres trygt i bakken. Lagret i artikkelen har i størrelseorden 16 GWh kapasitet ved 20K temperaturdifferanse. Det gjør ingenting at produksjonen er variabel, men det er en fordel å kombinere sol og vind, framfor å bare bruke sol pga strømforbruk i mørketida (da kan man redusere elektrisk batterikapasitet betydelig)

[Kahuna]

Den åpenbare løsningen er å utsette problemet noen få år til. Både fornybar energi og batterier/lagring er inne i en rivende utvikling nå og det er nesten garantert at man vil se drastiske forbedringer om man gjør utredninger med 2 års mellomrom..

[Simen1]

@Heiti Å frakte og lagre store mengder bombemateriale gjør Svalbard til et utsøkt militært mål hvis det skulle bli en konflikt. Sol og vind-kraft fordeler målene utover et større område og har ikke det samme bompepotensialet. Det samme med bergvarme vs hydrogen.

@NERVI Ja, sjøkabler kan nok gjøre Svalbard mer knyttet til Norge politisk, men det bør holde med én kabel og den kan neppe forsvares økonomisk av energi alene. Da må det finansieres med forankring i sikkerhetspolitikken. For det er også et sikkerhetspørsmål at Svalbard kan være selvforsynt med kraft og dermed ikke gjøre seg avhengig av leveranser utenfra.

Varmekraftverk kan enkelt integreres med bergvarmelageret. Som backup, nødforsyning, peakshaving, eller i en overgangsperiode mens man bygger mer fornybar kraft.

4-5 milliarder kroner til oppgradert strømforsyning er mye penger for et sted med færre innbyggere enn Setermoen.

____

Ellers så bør jeg bare nevne hva elefanten i rommet heter: Energieffektivisering. Svalbard har et enormt potensiale der, som potensielt kan mer enn halvere energibehovet og behovet for lagringsløsninger. Den aldrende bygningsmassen der oppe har selvsagt godt av en oppgradering av flere grunner enn bare energieffektivisering.

[OPLQC90R]

Hvorfor ikke også bruke dypboring etter geotermisk energi? Temperaturen stiger visst med rundt 30 grader C for hver km. Da har Svalbard tilgang på en trygg kilde til energi gjennom hele året.

[NERVI]

Det blir jo vanskelig å diskutere uten premisser. Da jeg kommenterte varme-thermosen som eksperimentell, så ble vel den tanken til på grunn av overskriften på forrige artikkel. At 160m permafrost ikke er en hindring var en drøy påstand, men den kan sikkert overvinnes med det dette måtte innebære. Hvis systemet i tillegg er tregt på grunn av lav varmeledningsevne i bergmassene, så blir det naturlig nok ganske stort i omfang. Litt eksperimentelt er det i alle fall.

Når jeg fortsatt undrer på hvorfor sjøkabel ikke er aktuelt, så er det ut fra sakens natur. En permanent forbindelse til fastlandet åpner flere muligheter, og lokal el-forsyning på ett eller annet nivå må man ha til back-up.

Så er det jo forutsigbare kostnader de neste 50 år, og å dimensjonere kabelen for en dobling av el-forbruket i løpet av en 50-årsperiode vil koste marginalt ekstra. Til sammenligning vil det kanskje måtte gjennomføres betydelig fornyelse av både vind- og solinnretninger. Svalbardbudsjettet er i dag ca. 1,5 mrd. per år, og da tenker jeg at selve ryggraden for all virksomhet ikke bør være gjenstand for kortsiktige økonomiske betraktninger. Jeg savner derfor en analyse av kostnader i et relevant tidsperspektiv for å kunne utelukke landkabler.

Hvis fremtidens cruisetrafikk krever mye land-strøm, så kan billig kraft fra fastlandet i sommersesongen være relevant i et lengre perspektiv.

 

Endret 26. mars 2021 av NERVI

[J-Å]

Er det fortsatt for kaldt for pumpekraft ? Kanskje inne i gruvene? Eller kanskje lodd i vertikale gruvesjakter?

[Mutant_100]

Den beste måten å endre kraftbalansen på er å fjerne bosettingen.