Hvordan brukes kebabnorsk I norsk litteratur?

[trym-j]

Hei jeg lurte på om noen av dere som leser dette kunne hjulpet meg med denne problemstillingen. "Hvordan brukes kebabnorsk i norsk litteratur?"

[Milhouse85]

Hva legger du i kebabnorsk? Hva er kebabnorsk? Joda; jeg er kjent med at det er et utrykk for folk - gjerne ungdom - som ikke har norsk som morsmål og derfor ofte snakker med en sterk aksent, ofte med mye feil og forenklinger som har blitt til et eget slangspråk. Men dette er først å fremst i muntlige og sosiale settinger. Ikke litterært. Det som flåsete blir omtalt som "kebabnorsk" hører derfor ikke under litteraturen. Det blir litt som å si: "Hva skal du drikke til middag i dag?" - Middag er noe man spiser. Selv om også drikke er føde, så blir begrepet brukt feil da man først å fremst spiser middag, og ikke drikker middag. Selv om begge deler i praksis er mulig.  

Personlig syns jeg "kebabnorsk" er et noe nedlatende begrep.

[NoBo]

Aner meg at dette er en skoleoppgave 🤔🤓

«Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar er et eksempel på litteratur hvor språket som brukes går inn under den kategorien. 
Et annet eksempel er Maria Navarro Skarangers «Alle utlendinger har lukka gardiner»

Komikeren Jonis Josef forteller om boken til Shankar hos Brenner live.

Se også intervju med Shakar hos Torp på NRK.

 

Kris85 skrev (19 minutter siden):

Personlig syns jeg "kebabnorsk" er et noe nedlatende begrep.

Multietnolektisk norsk er vel fagtermen men tror knapt jeg har hørt det brukt.  Eides språksjov er et eksempel. 
 

Fant en skoleoppgave hvor problemstillingen TS er ute etter blir diskutert.

[Milhouse85]

NoBo skrev (Akkurat nå):

Multietnolektisk norsk er vel fagtermen men tror knapt jeg har hørt det brukt.  Eides språksjov er et eksempel. 
 

Gjelder ikke det når andre språk blir blandet inn i det norske, forenklet og tilpasset? Eller tar jeg feil?
Når jeg tenker på "kebabnorsk" så tenker 90-tallet og innvandrere som begynte med type: "Bror, respekt, skjønner du?" - Veldig enkel, ofte forkortet - men allikevel med en tydelig sjargong - pluss en skarp aksent. Mest muntlig. Vil derfor si at "kebabnorsk" er et mer kulturelt bilde på dette enn noe som kan tilføyes litteratur.   

Tror mange kan ha en annen oppfatning av kebabnorsk enn meg. 

[trym-j]

Ja som vedlegg har vi "tante Ulrikkes vei" og Ola Halvorssen fra "førstegangstjenesten". Å læreren lurte da på hvordan fremstilles. altså f.eks gjennom kultur osv. Med blant annet de to hovedkarakterene i "tante ulrikkes vei" eller det at den etnisk norske Ola Halvorssen bruker kebabnorsk (multietnolekten) for komikken sin skyld. Noe rundt dette dere kommer på? skal ha presentasjonen imorgen (særemne)