Gå til innhold

Her er svaret på hvorfor borettslaget skal ta ansvaret for å bygge ladeanlegget


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Skal då alle einebustadar i ei gate bli pålagt å bygge ut eit felles ladenettverk også? Poenget med lastdeling blir det same.

Kva er forskjellen på rekkehus når det kjem til organisering av ladepunkt etter som dei er sjølveigarar eller burettslag? I begge tilfeller har eller kan kvar bueining ha eigen straummålar og eige straumabonemang. Skal då teknisk løysing velgast ut frå juridisk organisering av eigedomen?

Om det skal være eit påbud om fellesløysingar bør det då være for alle tilkopla ein fordelingsstasjon i straumnettet.

 

Endret av Samms
  • Liker 1
Lenke til kommentar
5 minutes ago, Samms said:

I begge tilfeller har eller kan kvar bueining ha eigen straummålar og eige straumabonemang. Skal då teknisk løysing velgast ut frå juridisk organisering av eigedomen?

Om det skal være eit påbud om fellesløysingar bør det då være for alle tilkopla ein fordelingsstasjon i straumnettet.

 

Det er en heftig forenkling av verden du har gjort deg med hvordan et borettslag ser ut og hvor enkelt det er å ha egen måler på egen lader på egen parkeringsplass.

Det finnes utallige borettslagg hvor avstand fra parkeringsplass til egen måler er fler hundre meter. Å skulle strekke egen kabel fra ladestasjon og inn til hver enkelt husstand sin måler ville innbært et ekstremt inngripende arbeid i både byggmasse og også oppgraving av veier og garasjeannlegg.

I mange boretsslag er det ikke en gang 1:1 med parkering og andeler slik at plassene er fordelt basert på ventelister og hører ikke med til andelen. Da gir det ingen mening å skulle koble en plass på en andel sin måler.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

På tide slik kommer i gode former. I det ene sameiet jeg er medlem av var det helt texas, alle skulle stå for seg selv uten noen regler helt til styret ble minnet på at det ikke er uendelig kapasitet tilgjengelig. Da ble det vedtatt max 10A/230V. 

I det andre sameiet(rekkehus) jeg er medlem av er alt lagt opp til parkering foruten kabel og utstyr. Godt med kapasitet til hvert bygg, så her gikk jeg for 16A/400V. 

Alt er betalt selv, såklart.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
37 minutes ago, MegaMann2 said:

Det er en heftig forenkling av verden du har gjort deg med hvordan et borettslag ser ut og hvor enkelt det er å ha egen måler på egen lader på egen parkeringsplass...

Eg trakk fram ein variant av burettslag for å understreke poenget om det bør krevjast felles utbygging for einebustader. Det finnes burettslag utan felles parkering, det finnes burettslag med eigen parkering framfor eigen bueining, det finnes burettslag med oppstillingsplass eit godt stykke unna slik du seier, det er dei med eitt eller fleire felles garasjeanlegg og det finnes burettslag med kombinasjon av oppstillingsplass og garasjeanlegg. Eg har og sett burettslag der nokre i burettslaget hadde sjølveigargarasjar på eigande tomt. (Ein separat eigedom den enkelte eigde.) I tilfelle der det er oppstillingsplass er det ikkje sikkert at det er faste plasser og nok til alle heller slik du seier.

Teknisk kan løysinga være at ladepunktet har eigen målar om det ikkje kan koplast til bueininga til ein andelseigar. Om det ikkje er faste parkeringsplassar og heller ikkje nok til alle medfører det nye problemstillingar.

Endret av Samms
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Samms skrev (39 minutter siden):

Skal då alle einebustadar i ei gate bli pålagt å bygge ut eit felles ladenettverk også? Poenget med lastdeling blir det same.

For et hus/husholdning er det hovedsikringen (og de enkelte kursene) som begrenser hvor mye ladeeffekt en kan installere. Et borettslag har også "hovedsikring" men her kan en i perioder ha større effektbehov (om alle lader maksimalt samtidig) enn "hovedsikringen" dekker. Dette problemet løses med lastdeling som betyr nedsatt effekt til alle (eller en eller annen nedregulering) om en har for lite effekt tilgjengelig. Alle borettslag har naturligvis nok effekt inn til all slags elbillading om en bruker lastdeling (hver bil behøver i snitt 6 kWh per døgn, en minimal strømmengde). 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
2 minutes ago, Ketill Jacobsen said:

For et hus/husholdning er det hovedsikringen (og de enkelte kursene) som begrenser hvor mye ladeeffekt en kan installere. Et borettslag har også "hovedsikring" men her kan en i perioder ha større effektbehov (om alle lader maksimalt samtidig) enn "hovedsikringen" dekker. Dette problemet løses med lastdeling som betyr nedsatt effekt til alle (eller en eller annen nedregulering) om en har for lite effekt tilgjengelig. Alle borettslag har naturligvis nok effekt inn til all slags elbillading om en bruker lastdeling (hver bil behøver i snitt 6 kWh per døgn, en minimal strømmengde). 

Det stemmer, men det er forsyningstransformatoren og linja einebustaden eller burettslaget er kopla til som set endeleg grense. Hovedssikring og intern kabling kan endrast/oppgraderast. Difor er arguementet likt om det er burettslag eller einebustadar som er kopla på nettet. Les det som står om oppgradering i nettet i debattinlegget.

Lenke til kommentar

"Det kan være riktig å søke hjelp hos en rådgiver", sier rådgiveren. Og så presenterer han endel meningsløse effekttall. For de fleste er det helt uinteressant hvilken effekt bilen lader med, hvis den er ferdigladet om morgenen. Et avansert anlegg balanserer selvsagt effekten best, men det er fint mulig å tidsstyre enkeltladere også, slik at lasten fordeles ut gjennom natten. Tibber har for eksempel full kontroll på min Easee lader.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Samms skrev (4 minutter siden):

Det stemmer, men det er forsyningstransformatoren og linja einebustaden eller burettslaget er kopla til som set endeleg grense. Hovedssikring og intern kabling kan endrast/oppgraderast. Difor er arguementet likt om det er burettslag eller einebustadar som er kopla på nettet. Les det som står om oppgradering i nettet i debattinlegget.

Skjønner ikke hvorfor du drar inn eneboliger i diskusjonen her. For en enebolig er det kun eier som avgjør om det skal opprettes lademulighet, og den enkelte eier av enebolig avgjør dette etter kostnad mot elektriker, utstyr og eventuelt oppgradering av kurs etter avtale med e-verket man er knyttet til.

I et borettslag har du et styre og medeiere som kan hindre deg ut fra årsaker som ikke engang trenger å være saklige engang. Det er denne retten til å etablere lademulighet som gis tilbake til den enkelte beboer, der det er snakk om faste plasser, eventuelt fellesladere der plasser ikke er faste.

Det er altså to helt separate saker.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
J-Å skrev (24 minutter siden):

"Det kan være riktig å søke hjelp hos en rådgiver", sier rådgiveren. Og så presenterer han endel meningsløse effekttall. For de fleste er det helt uinteressant hvilken effekt bilen lader med, hvis den er ferdigladet om morgenen.

En rådgiver som vil selge rådgivertjenester. Det er nesten for opplagt til å tro på, men han har faktisk et godt poeng. Det er ikke hvemsomhelst som er registrert som elektroinstallastør som har peiling på dimmensjonering av slike anlegg. For eksempel kan et anlegg med X ladeplasser i pendleravstand fra et typisk jobbsted ha et helt annet behov for gjennomsnittlig effekt enn det et sted uten pendlerbehov har. Så har vi også ulike aldersgrupper. Studenter, barnefamilier og pensjonister har gjerne veldig ulike kjørebehov selv om de bor i samme by. Og miksen mellom disse gruppene varierer veldig ut fra blant annet avstand til uteplasser, studiesteder, skoler, barnehager etc.

En annen ting en rådgiver kan bidra med er å gjøre en litt mer overordnet kartlegging av el-anlegget i nabolaget. F.eks ta en samtale med netteier om kapasiteter på nærmeste trafo, om kabelføringer kommer i konflikt med ladeanlegget etc. IT vs TN-nett er også relevant å vite for å gi en lekmannsforklaring som styret kan forholde seg til.

Poenget er at gode rådgivere trengs, men man trenger de kanskje ikke så veldig mange timer før man har nok info.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Samms skrev (1 time siden):

Skal då alle einebustadar i ei gate bli pålagt å bygge ut eit felles ladenettverk også? Poenget med lastdeling blir det same.

Kva er forskjellen på rekkehus når det kjem til organisering av ladepunkt etter som dei er sjølveigarar eller burettslag? I begge tilfeller har eller kan kvar bueining ha eigen straummålar og eige straumabonemang. Skal då teknisk løysing velgast ut frå juridisk organisering av eigedomen?

Om det skal være eit påbud om fellesløysingar bør det då være for alle tilkopla ein fordelingsstasjon i straumnettet.

For å ta det siste først. Fellesløsninger er ikke et påbud i sameier og borettslag og blir neppe påbud heller. Det er bare den rimeligste og mest rettferdige måten å gjøre det på.

Men jeg synes du har et poeng angående borettslag vs eneboliger. Forskjellen er at man i et borettslag som regel har en felles hovedtavle der man kan måle felles strømforbruk for så å dele ut overskuddet via dynamisk lastdeling. Det kan man ikke i mer spredt bebyggelse uten felles hovedtavle. Jeg tviler på man får nettselskapet til å montere inn tilsvarende utstyr i trafoen deres. En trafo er en stor "termisk masse" som kan takle veldig høye kortvarige topper så det er ikke nødvendigvis så ille at det blir litt overbelastning pga samtidighet. En hovedtavle i et borettslag har ikke denne "termiske massen" som skal til for å takle stor midliertidig overbelastning.

Lenke til kommentar
Samms skrev (1 time siden):

Det stemmer, men det er forsyningstransformatoren og linja einebustaden eller burettslaget er kopla til som set endeleg grense. Hovedssikring og intern kabling kan endrast/oppgraderast. Difor er arguementet likt om det er burettslag eller einebustadar som er kopla på nettet. Les det som står om oppgradering i nettet i debattinlegget.

Nå har transformatoren i mange titalls år håndtert beredere som med 2 kW slår inn ca samtidig etter morgendusjen, så at en liten del av del av de som er knyttet til denne transformatoren lader bilen sin med i snitt 4 kW er intet problem (på vinteren tåler dessuten en transformator ca dobbelt av merkeeffekt). Du må nok finne på noe bedre dersom du skal sammenligne borettslag og husholdninger i denne sammenhengen!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Samms skrev (3 timer siden):

Skal då alle einebustadar i ei gate bli pålagt å bygge ut eit felles ladenettverk også? Poenget med lastdeling blir det same.

Kva er forskjellen på rekkehus når det kjem til organisering av ladepunkt etter som dei er sjølveigarar eller burettslag? I begge tilfeller har eller kan kvar bueining ha eigen straummålar og eige straumabonemang. Skal då teknisk løysing velgast ut frå juridisk organisering av eigedomen?

Om det skal være eit påbud om fellesløysingar bør det då være for alle tilkopla ein fordelingsstasjon i straumnettet.

Eneboliger velger vel hver sin lader hver for seg. De har jo allerede egen hovedsikring, og vil også bruke mindre strøm på natten som de kan bruke til å lade bilen. Jeg ser ikke helt problemet.

Hvis det ikke er noe felles strømanlegg så skal det jo ikke betales av fellesskapet heller.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

En rådgiver som vil selge rådgivertjenester. Det er nesten for opplagt til å tro på, men han har faktisk et godt poeng. Det er ikke hvemsomhelst som er registrert som elektroinstallastør som har peiling på dimmensjonering av slike anlegg. For eksempel kan et anlegg med X ladeplasser i pendleravstand fra et typisk jobbsted ha et helt annet behov for gjennomsnittlig effekt enn det et sted uten pendlerbehov har. Så har vi også ulike aldersgrupper. Studenter, barnefamilier og pensjonister har gjerne veldig ulike kjørebehov selv om de bor i samme by. Og miksen mellom disse gruppene varierer veldig ut fra blant annet avstand til uteplasser, studiesteder, skoler, barnehager etc.

Høres ut som veldig kortsiktig tenkning. Behov kan endre seg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Bernt2 skrev (1 time siden):

Ja, forutsatt at det styres slik at lading kutter når berederne bruker strøm? Lading på feks 10A, burde være nok. Da er bruker sikret nok strøm til en gjennomsnittlig tur, uansett. Mer enn det, så får de hurtiglade på veien.

10 ampere er nok til ladingen, men i noen tilfelle brukes strøm både til oppvarming av batteri og kupe. Hvor mye effekt (kW) går med her og kan bileier styre dette? Står bilen varmt (eller på sommeren) så er det naturligvis bare batteriet det går strøm til.

Endret av Ketill Jacobsen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Bernt2 skrev (På 9.3.2021 den 12.23):

Ja, forutsatt at det styres slik at lading kutter når berederne bruker strøm? Lading på feks 10A, burde være nok. Da er bruker sikret nok strøm til en gjennomsnittlig tur, uansett. Mer enn det, så får de hurtiglade på veien.

Hvorfor i all verden skal man begrense det til 10A? Nei, man skal ikke måtte basere seg på hurtiglading til vanlig bruk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ladet i mange år på 10A/2,3ish kW. Fungerte helt fint. Kjører lengre enn snittet. Her jeg bor nå er det ingen begrensninger så har lagt opp til 11kW, men etterhvert som en skal betale for effekt her til lands strupes det nok ned kraftigm etter mine tidligere erfaringer er jeg ikke bekymret. Og alt er klargjort for smartere bruk når den tid kommer. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...