Gå til innhold

Hvorfor nordmenn får færre barn


Anbefalte innlegg

Gouldfan skrev (2 timer siden):

Vel, det er nå en ting men barnas helse er nå viktigste. Eldre damer 40 osv har større sjanse for fødselsfeil og skader på fosteret.

Og yngre kvinner føder flere barn.

Vi har kommet ganske langt med privat sektor i Norge, de er med på regulering.

Pappapermisjon gikk igjennom feks, vi har nok det mest regulerte arbeidsliv med sykelønn og permisjon i verden. Og ser ut som privat sektor i Norge fungerer bra tross reguleringer om fritid og perm. Altså i normale tider uten Covid-19..

Både menn og kvinner burde starte familie når de er i 20årene. Det er da de er i sin beste biologiske alder. Eldre foreldre = potensielt flere skader på DNA og dermed også dårligere avkom. 

Labelle skrev (2 timer siden):

Naboen vår hun er 50 og han 45. De benyttet seg nylig av surrogatmor fra et annet land. Jeg ble rimelig lang i maska når jeg hørte hva dette kostet dem samt alderen hennes. Hun har allerede barn som er godt voksne. Likevel å få barn som 50 åring vet jeg ikke hva har å si til. 

Ja, det var ganske drøyt. Jeg syns begge to er for gamle. Jeg er 40 og nullet meg ut av gamet da jeg fylte 35. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Dugg skrev (8 timer siden):

Både menn og kvinner burde starte familie når de er i 20årene. Det er da de er i sin beste biologiske alder. Eldre foreldre = potensielt flere skader på DNA og dermed også dårligere avkom. 

Japp. 

Dersom vi kaster nok penger på de unge; les: faktisk erstatter ett til to tapte inntektsår, så vil de økonomiske være løst. Oppfyller man ikke kravene fra NAV får man i dag en engangsstønad på kr 90.300,-. Det er rett og slett ikke godt nok å betale 90k for at unge skal ofre halvtannet år av tjue-åra sine. Dette er tid som kunne vært brukt på studier, jobb, selvrealisering (hva nå enn det er for noe) eller mye annet! 

Nuvel … si at Erna løser det økonomiske. At jobben det er å ha barn blir anerkjent som 'jobb', og at man faktisk får utbetalt ~400k-600k pr barn. Next problem:

Men hvordan løser vi dilemmaet rundt at de færreste er i stabile forhold når de er 20 år gamle? 

Vi ønsker vel neppe en drøss med skilsmissebarn heller, og for å få barn i første halvdel av 20-åra, må man ha rukket å 'settle down' mtp valg av partner o.l. Jeg ønsker vitterlig ikke 1920-åra tilbake, hvor folk hang sammen mest på grunn av 'skam' mtp brudd. Ja, for ikke å snakke om det økonomiske aspektet for kvinnen! 

Mot slutten av 20-åra ville jeg dog tro det er langt enklere å få barn når vi snakker om partnerskap og valg av make (generelt sett). I dag trenger parene gjerne 3 til 5 år på å få kjøpt seg bopel og å tilfredsstille NAV-kravene. Spesielt dersom man jobber innen helse, utdanning, eller noen av de andre statlige jobbene som «kun» utlyses gjennom vikar-byråer og midlertidige avtaler! Fast ansettelse i stedet for den voldsomme vikarbruken hadde hjulpet mange unge familier! 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
3 hours ago, qualbeen said:

Nuvel … si at Erna løser det økonomiske. At jobben det er å ha barn blir anerkjent som 'jobb', og at man faktisk får utbetalt ~400k-600k pr barn. Next problem:

De har faktisk vurdert det, men de gjør det ikke fordi det vil øke lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Quote

Ved å gi mødre uten opptjening vesentlig høyere foreldrepenger ville vi trolig kunne øke fødselsratene blant unge kvinner. Men faren er at likestillingen svekkes. En ordning der de unge kvinnene føder barn før de har fått jobb, mens de unge mennene gjør karriere, ville i løpet av kort tid åpne et stort og varig gap mellom menns og kvinners yrkesdeltaking, lønnsinntekt og stillingsnivå.

https://www.dn.no/innlegg/demografi/okonomi/politikk/innlegg-hvorfor-sa-fa-barn/2-1-987120

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (7 timer siden):

Japp. 

Dersom vi kaster nok penger på de unge; les: faktisk erstatter ett til to tapte inntektsår, så vil de økonomiske være løst. Oppfyller man ikke kravene fra NAV får man i dag en engangsstønad på kr 90.300,-. Det er rett og slett ikke godt nok å betale 90k for at unge skal ofre halvtannet år av tjue-åra sine. Dette er tid som kunne vært brukt på studier, jobb, selvrealisering (hva nå enn det er for noe) eller mye annet! 

Nuvel … si at Erna løser det økonomiske. At jobben det er å ha barn blir anerkjent som 'jobb', og at man faktisk får utbetalt ~400k-600k pr barn. Next problem:

Men hvordan løser vi dilemmaet rundt at de færreste er i stabile forhold når de er 20 år gamle? 

Vi ønsker vel neppe en drøss med skilsmissebarn heller, og for å få barn i første halvdel av 20-åra, må man ha rukket å 'settle down' mtp valg av partner o.l. Jeg ønsker vitterlig ikke 1920-åra tilbake, hvor folk hang sammen mest på grunn av 'skam' mtp brudd. Ja, for ikke å snakke om det økonomiske aspektet for kvinnen! 

Mot slutten av 20-åra ville jeg dog tro det er langt enklere å få barn når vi snakker om partnerskap og valg av make (generelt sett). I dag trenger parene gjerne 3 til 5 år på å få kjøpt seg bopel og å tilfredsstille NAV-kravene. Spesielt dersom man jobber innen helse, utdanning, eller noen av de andre statlige jobbene som «kun» utlyses gjennom vikar-byråer og midlertidige avtaler! Fast ansettelse i stedet for den voldsomme vikarbruken hadde hjulpet mange unge familier! 

Det er et veldig godt spørsmål. Det trygge, stabile forholdet er nok ikke oppnåelig for de fleste uansett alder. Dermed blir kanskje løsningen å lage et økonomisk sikkerhetsnett slik at folk, spesielt kvinner, er villige til å ta sjansen med å få barn uten at de blir sittende med skjegget i postkassa når typen stikker. Noe burde nok også gjøres for å sikre menns rettigheter ved brudd mtp samvær med egne barn når dama går. 

Sist men ikke minst burde det bli mer sosialt akseptert med  familier som faller utenfor normalen. Donorbarn, være foreldre alene, mine barn/dine barn osv. Det er fremdeles slik at kvinner først velger donor når de har bikket en viss alder og da sier det seg selv at de ikke får så mange barn. Kanskje burde de få tilbud mer aktivt om dette tidligere slik at de kan gjøre klokere valg når de likevel ikke lykkes med finne seg partner. Nå har bruk av donor blitt lovlig i Norge, og det er nok et skritt i riktig retning dersom man ønsker å gjøre noe med fødselsraten. Om folk får det bedre av det er jo et annet spørsmål. 

En annen ting er jo at mors- og farsrollen har enormt lav status i Norge sammenliknet med andre land. Kanskje det kunne gjøres noe med? 

Endret av Dugg
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Dugg said:

Det er et veldig godt spørsmål. Det trygge, stabile forholdet er nok ikke oppnåelig for de fleste uansett alder. Dermed blir kanskje løsningen å lage et økonomisk sikkerhetsnett slik at folk, spesielt kvinner, er villige til å ta sjansen med å få barn uten at de blir sittende med skjegget i postkassa når typen stikker. Noe burde nok også gjøres for å sikre menns rettigheter ved brudd mtp samvær med egne barn når dama går. 

Det er menn som er bremseklossen her, ikke kvinner. Menn ønsker vesentlig færre barn enn kvinner og bare 3.6% av kvinner sier at de føler press fra partneren om å få flere barn enn de ønsker.

Jeg sliter også med å se hva slags sikkerhetsnett du ønsker å innføre. Norge har allerede et av verdens beste sikkerhetsnett for kvinner og menns rettigheter ved brudd mtp samvær har blitt vesentlig sterkere.

https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2645776/Ønsker_om_barn.pdf?sequence=2

 

Quote

Sist men ikke minst burde det bli mer sosialt akseptert med  familier som faller utenfor normalen. Donorbarn, være foreldre alene, mine barn/dine barn osv. 

Det er jeg enig i. Alt for mye press på foreldre å leve et perfekt A4 liv med stor bolig, bil, faste jobber, høy deltagelse i aktiviteter og perfekt oppdragelse. 

Men basert på artikkelen fra forrige side, så virker det som om det er med vilje, fordi de mener det er best for barna.

Endret av Camlon
Lenke til kommentar
Camlon skrev (44 minutter siden):

Det er menn som er bremseklossen her, ikke kvinner. Menn ønsker vesentlig færre barn enn kvinner og bare 3.6% av kvinner sier at de føler press fra partneren om å få flere barn enn de ønsker.

Jeg sliter også med å se hva slags sikkerhetsnett du ønsker å innføre. Norge har allerede et av verdens beste sikkerhetsnett for kvinner og menns rettigheter ved brudd mtp samvær har blitt vesentlig sterkere.

https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2645776/Ønsker_om_barn.pdf?sequence=2

 

Det er jeg enig i. Alt for mye press på foreldre å leve et perfekt A4 liv med stor bolig, bil, faste jobber, høy deltagelse i aktiviteter og perfekt oppdragelse. 

Men basert på artikkelen fra forrige side, så virker det som om det er med vilje, fordi de mener det er best for barna.

Jeg er klar over at Norge har blant de beste velferdsordningene i verden. Jeg har likevel hørt at studenter kvier seg for å få barn fordi de faller utenom disse velferdsgodene (de har ikke deltatt tilstrekkelig i arbeidslivet og har ikke opptjent grunnlag for støtte). Det er kanskje her noe kan forbedres? Jeg var veldig redd selv i den alderen for å ødelegge "alt" med en eventuell graviditet. Jeg stolte ikke på gutter og dersom livsgrunnlaget også sto på spill, ble jeg veldig stressa. Det trenger selvsagt ikke være slik for andre bare fordi jeg reagerte slik. 

Det siste der er jo egentlig ikke nødvendig. Altså å bygge en perfekt tilværelse med unger som skal hit og dit, perfekt oppdragelse og perfekt hjem. Likevel er det få som velger å gå i mot og velge noe annet. 

Ikke så lett dette, nei. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
26 minutes ago, Dugg said:

Jeg er klar over at Norge har blant de beste velferdsordningene i verden. Jeg har likevel hørt at studenter kvier seg for å få barn fordi de faller utenom disse velferdsgodene (de har ikke deltatt tilstrekkelig i arbeidslivet og har ikke opptjent grunnlag for støtte). Det er kanskje her noe kan forbedres? Jeg var veldig redd selv i den alderen for å ødelegge "alt" med en eventuell graviditet. Jeg stolte ikke på gutter og dersom livsgrunnlaget også sto på spill, ble jeg veldig stressa. Det trenger selvsagt ikke være slik for andre bare fordi jeg reagerte slik. 

Det er med vilje. Norske myndigheter vil ikke at ikke-etablerte skal få barn. 

Men for etablerte så er ordningene blant verdens beste, men mange av dem dropper å få barn allikavel eller får mindre enn de ville fått før. Jeg tror de dropper å få barn i Norge har blitt for slitsomt og det er for dyrt å tilfredstille samfunnets høye krav.

 

Quote

Det siste der er jo egentlig ikke nødvendig. Altså å bygge en perfekt tilværelse med unger som skal hit og dit, perfekt oppdragelse og perfekt hjem. Likevel er det få som velger å gå i mot og velge noe annet. 

Det burde ikke være nødvendig. F.eks. i Hong Kong så er det mange barn som deler soverom med foreldrene. I Spania er barna våken til sent på kvelden. Og i mange fattige land så bare lar de barna løpe rundt uten å gi dem noen form for aktiviteter. Men det blir folk av dem også og mange av dem kommer til Norge som produktive innvandre.

Men det hjelper lite når det er en forventing fra samfunnet å leve et perfekt A4 liv. Om du lever annerledes, men er fortsatt flink så vil du nok unngå trøbbel, men folk rundt deg vil se ned på deg og kritisere deg. Folk ønsker sosial aksept, så da gjør hva samfunnet forventer.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Camlon skrev (8 minutter siden):

Det er med vilje. Norske myndigheter vil ikke at ikke-etablerte skal få barn. 

Men for etablerte så er ordningene blant verdens beste, men mange av dem dropper å få barn allikavel eller får mindre enn de ville fått før. Jeg tror de dropper å få barn i Norge har blitt for slitsomt og det er for dyrt å tilfredstille samfunnets høye krav.

Det burde ikke være nødvendig. F.eks. i Hong Kong så er det mange barn som deler soverom med foreldrene. I Spania er barna våken til sent på kvelden. Og i mange fattige land så bare lar de barna løpe rundt uten å gi dem noen form for aktiviteter. Men det blir folk av dem også og mange av dem kommer til Norge som produktive innvandre.

Men det hjelper lite når det er en forventing fra samfunnet å leve et perfekt A4 liv. Om du lever annerledes, men er fortsatt flink så vil du nok unngå trøbbel, men folk rundt deg vil se ned på deg og kritisere deg. Folk ønsker sosial aksept, så da gjør hva samfunnet forventer.

Det første der skjønte jeg ikke. En stat har alltid interesse i flest mulig innbyggere. Jo flere som betaler skatt, jo mer tjener jo staten. Så jeg tror egentlig at norske myndigheter ønsker flere barn, uavhengig om folk er etablert eller ikke. 

Jeg er ellers enig i det siste du skriver der. Det er noe rart med familier i Norge. Det er som et AS som skal generere profitt på alle områder, også mtp fasaden. Jeg er barnløs og i slik tilfeller er jeg glad for det. 

Lenke til kommentar
4 minutes ago, Dugg said:

Det første der skjønte jeg ikke. En stat har alltid interesse i flest mulig innbyggere. Jo flere som betaler skatt, jo mer tjener jo staten. Så jeg tror egentlig at norske myndigheter ønsker flere barn, uavhengig om folk er etablert eller ikke. 

Ta en titt på dette

Grunnen til at ordningene er dårlig for ikke-etablerte er for å unngå at barn blir oppdratt av foreldre som ikke har ressurser eller tid til å sørge for at barna blir oppdratt riktig.

Du kan også se hvor høye krav de har, siden hun sier rett ut at 2 barn er maks hva en familie klarer å følge opp. Tidligere så vokste mange nordmenn opp i familier på 5 - 10, og det ble folk av dem også.

Quote

Ønsker Erna seg alle slags barn?

Ifølge Syse, velger man kvalitet overfor kvantitet – for å sette det på spissen.

Vi har ganske gode ordninger i Norge, men målet med de ordningene er ikke at flere skal få barn, men å sørge for at de barna som fødes får det godt. Når Erna Solberg fokuserer på hvor mange barn man skal få, er det viktig å tenke på hvorfor vi skal få barn.

– Det er fint at kvinner og menn får de barna de ønsker seg, og som de kan skape gode liv for. Men det er ikke slik at hvert barn er et gode, om de ikke kan forsørges og utvikles godt. Vi trenger flere folk som kan bidra i arbeidslivet fremover.

Hun forteller at det i Norge er tobarnsnormen som er sett på som det ideelle.

– Den er begrunnet både med at to barn er maks av det en familie klarer å følge opp på en god måte, samt at det er bra for barn med søsken. Nå er det vanligere å ha ett eller to barn, enn tre eller fire.

https://www.ao.no/vi-far-farre-og-farre-barn-i-oslo-dette-er-grunnene/f/5-128-75872?fbclid=IwAR28KwLCIM4chqyN1dMuzDVr1swRCCKTZKP0aKSpehlyYesI-1K30S8C7zM

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Camlon skrev (12 minutter siden):

Ta en titt på dette

Grunnen til at ordningene er dårlig for ikke-etablerte er for å unngå at barn blir oppdratt av foreldre som ikke har ressurser eller tid til å sørge for at barna blir oppdratt riktig.

Du kan også se hvor høye krav de har, siden hun sier rett ut at 2 barn er maks hva en familie klarer å følge opp. Tidligere så vokste mange nordmenn opp i familier på 5 - 10, og det ble folk av dem også.

https://www.ao.no/vi-far-farre-og-farre-barn-i-oslo-dette-er-grunnene/f/5-128-75872?fbclid=IwAR28KwLCIM4chqyN1dMuzDVr1swRCCKTZKP0aKSpehlyYesI-1K30S8C7zM

Det var en interessant og mer nyansert artikkel men løsningen den presenterer er jo fremdeles økonomiske lettelser i en eller annen variant. 

 

Lenke til kommentar
38 minutes ago, Dugg said:

Det var en interessant og mer nyansert artikkel men løsningen den presenterer er jo fremdeles økonomiske lettelser i en eller annen variant. 

Ja, det er den eneste løsningen de kjenner til. 

I en annen artikkel så skrev de

Quote

En slik parallell nedgang - til tross for at landene ble rammet ulikt av «finanskrisen» og har hatt ulik økonomisk utvikling - kan bety at fruktbarhetsfallet ikke skyldes endringer i folks faktiske økonomiske situasjon. 

https://www.fhi.no/publ/2020/fallende-fruktbarhet-i-norge/

Og så slutter de rapporten med økonomiske tiltak for å øke fruktbarheten. 😂

For å ikke være for slem, så sier de at de mangler data til å kunne komme med ikke-økonomiske tiltak, men det viser også at slik forskning er ikke prioritert. Undersøkelsen de hadde ga dem ikke mye, siden mange har ikke tenkt grundig igjennom hvorfor de fikk eller ikke fikk barn og vil bare gi politisk korrekte svar som ekstra ferie og gratis barnehage.

Endret av Camlon
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Camlon skrev (1 time siden):

Ja, det er den eneste løsningen de kjenner til. 

I en annen artikkel så skrev de

https://www.fhi.no/publ/2020/fallende-fruktbarhet-i-norge/

Og så slutter de rapporten med økonomiske tiltak for å øke fruktbarheten. 😂

For å ikke være for slem, så sier de at de mangler data til å kunne komme med ikke-økonomiske tiltak, men det viser også at slik forskning er ikke prioritert. Undersøkelsen de hadde ga dem ikke mye, siden mange har ikke tenkt grundig igjennom hvorfor de fikk eller ikke fikk barn og vil bare gi politisk korrekte svar som ekstra ferie og gratis barnehage.

Ja, nemlig. Jeg har ikke et grunnlag for å danne noe som helst for generalisering, men i min omgangskrets er det faktisk den mannlige partneren, eller mangelen på en, som er det største hinderet.Hvordan man skal få unge menn til å ønske familielivet og være villige til å planlegge på kvinners biologiske premisser, er jeg ikke sikker på. 

Dersom jeg skal tenke bakover i tid fikk vel folk barn først og fremst fordi de måtte gifte seg. Barna kom fordi de ikke hadde prevensjon. Jeg tror egentlig at p-piller og annen prevensjon har endret oss, og spesielt samlivet vårt, mer enn vi er modne for å diskutere. 

Lenke til kommentar

Å ha barn må være lettvint!

Hvis mora mi bodde i huset mitt og passet alle barna, da kunne jeg ha 20 unger, null stress. Fordi både meg og fruen liker å ha en karriere, også mora mi liker å ha en karriere, orker vi bare 2 barn.

Tenk på alle fritidsaktiviteter dem skal ha (musikk, fotball, svømming, basketball,  dans, korps...), alle foreldremøter, dugnader på fritidsaktiviteter... samfunnet er ikke bygd for flere barn. Eller er jeg ikke bygd for flere barn i dette samfunnet? 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Camlon skrev (På 8.4.2021 den 9.56):

Ja, det er den eneste løsningen de kjenner til. 

I en annen artikkel så skrev de

https://www.fhi.no/publ/2020/fallende-fruktbarhet-i-norge/

Og så slutter de rapporten med økonomiske tiltak for å øke fruktbarheten. 😂

For å ikke være for slem, så sier de at de mangler data til å kunne komme med ikke-økonomiske tiltak, men det viser også at slik forskning er ikke prioritert. Undersøkelsen de hadde ga dem ikke mye, siden mange har ikke tenkt grundig igjennom hvorfor de fikk eller ikke fikk barn og vil bare gi politisk korrekte svar som ekstra ferie og gratis barnehage.

Interessant både rapporten og det du skriver. Forskning mangler ja, også kan man jo lure på hvor realistisk det er at det vil bli forsket på dette enn så lenge regjeringen vår ledes av et parti som har et uttalt ønske om å deregulere arbeidslivet og krympe velferdsstaten. For skal man tro det rapporten sier, selv om grunnlaget er usikkert, er det jo en viss sannsynlighet for at konklusjonen vil være at man må inn med ytterligere økonomiske tiltak og økt regulering av arbeidslivet hvis fødselstallene skal opp.

For å spekulere litt i tiltak, tenker jeg at det med skattefradrag ikke er så dumt, fordi det både ivaretar incentivene for å holde folk i jobb, samtidig som det gir en økonomisk gevinst ved å kombinere familieliv og karriere. Men det er ikke tilstrekkelig alene, for det som fortoner seg gjennom alle kvalitative data som kommer frem, er jo at tid er den ressursen man har mest av alt savner mer av. Et par partier har jo snakket om 6 timers arbeidsdag lenge, og det er kanskje dit man må. Ekstra ferieuker har jeg også troen på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er en interessant debatt, og utrolig sammensatt problemstilling mener jeg.

Faktorer som høyt velstand- og utdanningsnivå, tidlige muligheter for selvrealisering, samfunnsforventinger og massive kulturforandringer de siste 40 år spiller inn. Dette innlegget blir langt, så bare hold dere fast - det er en tl;dr i bunnen om det blir for mye.

Generasjonen som i dag er 55+ har opplevd en enorm økonomisk vekst de siste 40 år. De store og billige (forholdsmessig!) boligene de bygde på 80-tallet gir dem store verdier og økonomisk frihet. Likestillingen har ført til at nærmere 50% av befolkningen, som tidligere ikke var i arbeid og heller ikke deltok i verdiskapingen, i større grad kunne ta utdanning og være med i arbeidslivet. Dette, i kombinasjon med et velfungerende sosialdemokrati og en velferdsstat har ført til at Norge, for de aller fleste, har vært et veldig godt land å bo i.

Vi som vokste opp på 80- og 90-tallet kjenner nok mer på endringene i samfunnet enn de som hakket yngre enn oss (jeg er 37), der individualismen kanskje er det største behovet. Vi hadde en god oppvekst,. Vi hadde frihet, trygge omgivelser og foreldre som hadde det godt. De kunne prioritere å bruke penger på sydenferier. De hadde råd til å leie inn håndverkere til å pusse opp. De var opptatt av å ha det bra.

Dette mener jeg er en av grunnene til at våre individuelle behov er viktigere for oss enn de som var i vårt sted i tidligere generasjoner. Vi er opptatt av selvrealisering før "livet" starter. Vi skal oppleve russetiden, vi skal oppleve studietiden, vi skal reise og bo andre steder. Vi skal eie boligen vår selv, helst så tidlig som mulig. Vi skal prestere og ha en Bra Jobb (hva nå enn det er) så tidlig som mulig og få status og karriere - i sum: Vi skal ikke være dårligere enn foreldrene våre. Og er det så rart? 

Jeg sier ikke noe av dette er galt. Jeg har gjort det meste selv. Vi er en generasjon som har hatt det veldig godt, og er opptatt av ha det enda bedre - og prioriterer deretter. Og i denne sammenhengen passer ikke barn inn. Jeg tror sosiale medier-kulturen har større betydning enn vi tror her. Det er bare å logge inn på Facebook eller Instagram og se hvilke glansbilder alle i nettverket ditt legger ut. Enten du liker det eller ikke sammenligner du deg med dem. Disse verdiene - status, tilhørighet, omdømme - er ikke nye, men jeg er sikker på at de betyr mye mer for flere enn de gjorde tidligere. For noen betyr det alt for mye, på både godt og vondt. 

Dette passer dårlig med biologien. Der våre foreldre var tidlig ferdig med høyere utdanning (av de som tok det) er vi mye senere ute før vi er klare til å gå inn i arbeidslivet. Og selvrealisering for oss er noe helt annet enn det var den gang. Mine foreldre var i gang med sine karrierer tidlig i 20-åra, og fikk barna sine før de ble 30. I dag er ikke mange i gang med karrierene sine før de er 30. I løpet av noen få kritiske år skal de kjøpe få riktig jobb på riktig sted der de kan bo i riktig bolig - i mellom dette skal de få barn (helst 3, i følge Erna), og nå er vi der vi er. 

Skal jeg bruke meg selv som eksempel. Jeg har to små barn i dag. Jeg ville aldri vært dem foruten, de betyr absolutt alt for meg. Og når vi tar stilling til om vi skal få et barn til er det flere problemstillinger som melder seg. Boligprisene er såpass høye at vi får utfordringer med å finne en bolig med plass til en familie på 5. Det blir enda høyere kostnader i familielivet. Men viktigst av alt er tiden - og følelsen av å ikke være nok sammen med dem. Barn og familieliv tar mye tid og krefter, man må velge bort mye og velge et annet liv enn det man har i dag. 

Jeg syns ikke det er hver enkelts ansvar å sørge for at flere barn fødes. Jeg har respekt for de som ikke ønsker barn, uansett grunn. Mange ønsker å opprettholde en livsstil som ikke kan kombineres med familieliv. De er kanskje blitt nærmere 40 og føler det er for sent. Eller de synes det er vanskelig å bo der de bor med barn, og har ikke inntekt til å flytte til noe som er stort nok. De som derimot ønsker barn, men av ulike grunner ikke kan få det, må møtes med større forståelse og hjelp. 

Nå går jeg inn for landing her, men min mening er at dette kun kan løses politisk. Storsamfunnet må gi flere insentiver til å barn. Mye godt har vært nevnt her tidligere.

  • Det trengs en bolig- og finanspolitikk som gjør at unge kan få barn og føle de har plass nok til dem. Det kan ikke være slik at barn automatisk skal bety lavere låneevne. Skattelettelser er også et naturlig bidrag her.
  • Det trengs en utdanningspolitikk som kan stimulere yngre til å studere mens de har barn. Dagens regelverk er for rigid.
  • Det trengs en arbeidslivspolitikk som gjør det mulig for småbarnsforeldre å ha mer fleksible stillinger, arbeidstider og ikke minst arbeidssted - uten at det går på bekostning av økonomien. 
  • Utgift til barnehage må dekkes helt eller ihvertfall i langt større grad av det offentlige.
  • Det må bli enklere å kombinere foreldrepenger/permisjon og arbeid enn i dag.
  • Dagens kontantstøtte må avvikles og brukes på tiltak som lar en kombinere arbeid- og småbarnstid

Kun virkemidler som dette kan stimulere til at flere får barn, dersom politikerne virkelig vil.

tl;dr: Frihet, velstand og økt individualisme fører til at færre barn fødes og kun politiske virkemidler kan få fødselsraten opp.

(Jeg er klar over at mine eksempler og betraktninger ikke gjelder alle i samfunnet, dette er kun mine analyser og teorier. Jeg er økonom og ikke samfunnsviter så spekulerer mye når det gjelder de samfunnsmessige utviklingene)

 

Endret av raab
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Camlon skrev (På 8.4.2021 den 9.09):

Jeg tror de dropper å få barn i Norge har blitt for slitsomt og det er for dyrt å tilfredstille samfunnets høye krav.

Barn innebærer et stort ansvar og mange oppgaver. Jeg tror at staten tilrettelegger så mye som man kan forvente at den skal.

Hvis man ikke ønsker å bli vekket på natta av et barn som gråter, og ikke er villig til å være edru en fredag kveld i tilfelle 14-åringen plutselig må hentes så vil man antagelig ikke ha barn, og det er en ærlig sak.

 

Noe av dette er kultur. Hvis man blir eksponert for småbarn i oppveksten så synes mange at det er koselig. Hvis foreldre og lærere innprenter deg at hvis du blir forelder som 22 åring så er livet ødelagt, så blir du mer tilbakeholden. Det er mulig å «snakke opp» foreldreskap i kulturen vår hvis det er et mål.

-k

Endret av knutinh
Lenke til kommentar
8 hours ago, knutinh said:

Barn innebærer et stort ansvar og mange oppgaver. Jeg tror at staten tilrettelegger så mye som man kan forvente at den skal.

Hvis man ikke ønsker å bli vekket på natta av et barn som gråter, og ikke er villig til å være edru en fredag kveld i tilfelle 14-åringen plutselig må hentes så vil man antagelig ikke ha barn, og det er en ærlig sak.

 

Noe av dette er kultur. Hvis man blir eksponert for småbarn i oppveksten så synes mange at det er koselig. Hvis foreldre og lærere innprenter deg at hvis du blir forelder som 22 åring så er livet ødelagt, så blir du mer tilbakeholden. Det er mulig å «snakke opp» foreldreskap i kulturen vår hvis det er et mål.

-k

Og hvis du må være klar til å flytte etter første og beste arbeidplass?  Ufrivillig vekk fra dine røtter, miljø og familie?  Ikke glem at dagens politiske tenkning stammer fra en annen tid med helt andre økonomiske og sosiale tilhøve da det nærmest var fysisk behov for mange av arbeidsplassene. Slik er det ikke nå. Det er allerede svært få arbeidsplasser som det egentlig er direkte *fysisk behov* for. Og færre blir det. Bitcoin kan symbolisere hvilket system vi beveger oss mot. En kamp om "luft" 🙂

Endret av lada1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
lada1 skrev (16 minutter siden):

Og hvis du må være klar til å flytte etter første og beste arbeidplass?  Ufrivillig vekk fra dine røtter, miljø og familie?  Ikke glem at dagens politiske tenkning stammer fra en annen tid med helt andre økonomiske og sosiale tilhøve da det nærmest var fysisk behov for mange av arbeidsplassene. Slik er det ikke nå. Det er allerede svært få arbeidsplasser som det egentlig er direkte *fysisk behov* for. Og færre blir det. Bitcoin kan symbolisere hvilket system vi beveger oss mot. En kamp om "luft" 🙂

Usikker på hvor du vil.

De fleste ønsker nok å ha etablert seg i arbeidslivet før man får barn. Om det er med en 8-16 jobb på fabrikken, med en mac på den lokale kafeen eller som den snekkeren folk ringer til.

Vil du at staten skal regulere arbeidsmarkedet tyngre og skyte inn penger slik at flere arbeidsplasser blir værende på ett sted i lengre tid?

Det hadde vært interessant å sett tall på hvordan «underproduksjon av barn» henger sammen med «suksess». Jeg ville kanskje tro at  det er de med utdanning, jobb, livet på skinner slm lager «for få barn». Ikke de som sliter?


-k

Lenke til kommentar

Det overrasker meg litt hvor skråsikre enkelte er på at problemet skal løses økonomisk. Norge er ett av de landene med aller rauseste velferdsordninger. 

Søk heller opp Shanna H. Swan og les hennes forskning om forplantningsproblematikk. Det er dyster lesing og har ingenting med økonomi å gjøre: 

https://www.theguardian.com/society/2021/mar/28/shanna-swan-fertility-reproduction-count-down

Lenke til kommentar

Det spørs litt på hva man diskuterer. Mye av innspillene her, opplever jeg at tar utgangspunkt i de personene som ikke ønsker å bli foreldre, eller de som ønsker seg 1-2 barn. Hvordan får man disse til å endre standpunkt? Der tror jeg nok dette med særlig tid, og dermed også økonomi, er virkemiddelet. Vi har rause velferdsordninger ja, men vi har også et svært høyt inntekstsnivå og lever i et høykostland, og da blir allikevel fort barn noe som setter store, relative begrensinger (relative, fordi vi sammenlikner oss med samfunnet vi lever i, ikke resten av verden).

Men så er det jo også selvsagt de som er ufrivillig barnløse, og der har man jo også både de som ikke klarer å få barn av fysiologiske grunner (ref. artikkelen din) og de som ikke får tilgang til partner. Dette krever jo på sin side helt andre tiltak, og åpner også opp for helt andre diskusjoner.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...