Gå til innhold

Hvorfor nordmenn får færre barn


Anbefalte innlegg

Du kan ta utdanning til du blir 29 eller 35 og bruke opp all energien der. Får man samboer/barn i løpet av den tiden så har man begrensede muligheter til å satse på noe senere. Da har man familie og forventninger. For å hevde seg i et felt kreves det nemlig en innsats tilsvarende 300+ timer i måneden og det har man ikke hvis man har partner og unger som krever tilstedeværelse og penger til mat på bordet, tak over hodet, klær og duppeditter.

Har man noe man brenner for må man igang før man er 20 år. Esport for eksempel, har en "pensjonsalder" på 26-28 år. Den som er god med folk/business kan satse videre ved å eie lag/coache unge, bygge salg av produkter inn i merkevaren sin. Vinnerne der er 15-19 år, ikke en sliten 30-åring med masse tung utdanning i sekken.

Endret av BadCat
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
BadCat skrev (3 timer siden):

Problemet med utdanning er at med mindre du har et stort talent så vil det alltid være folk som er bedre enn deg som du kan leie inn for en rimelig penge.

Det eneste du oppnår med utdanning er at du mest sannsynlig kommer til å arbeide for timelønn (lønner seg ikke, hånd til munn fra vugge til grav) og havne i konkurranse med andre kvalifiserte. "Jippi, jeg har utdannelse men 250 andre søkte på den samme stillingen. Jeg fikk alle papirene i retur og takk for interessen." 

Problemet uten utdanning er at med mindre du har et stort talent så vil det alltid være folk som er bedre enn deg som du kan leie inn for en rimelig penge.

 

Det eneste du oppnår ved å droppe å ta utdanning er at du mest sannsynlig kommer til å arbeide for timelønn (lønner seg ikke, hånd til munn fra vugge til grav) og havne i konkurranse med andre kvalifiserte. "Jippi, jeg har ingen utdannelse men 250 andre søkte på den samme stillingen. Jeg fikk alle papirene i retur og takk for interessen." 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Her har du misforstått totalt. Poenget er at utdanning har lite verdi hvis man er middelmådig i det man utdanner seg til og at det da er bedre å kjøre et eget løp.

Folk som er akademisk dyktig og vet hva de vil bli, kan gjerne ta utdannelse.

Når man starter en bedrift kan man gjøre mange av oppgavene selv i starten, enten det er føring av regnskap eller design av logo. Etter hvert som man får kapital vil man heller leie inn noen som er bedre og mer effektive i hver oppgave i stedet for å gjøre det selv.

Endret av BadCat
Lenke til kommentar

Tja, er du middelmådig i det du driver med, så tror jeg ikke du gjør det så skarpt som bedriftseier heller. Vil heller si at det å starte for seg selv forsterker effekten av det du gjør - er du flink, kan du tjene masse penger, er du ikke så flink, kan du jobbe deg ihjel uten å tjene penger, eller du kan tape masse penger. 

Utdanning er ikke en gratisbillett til suksess, men det er ikke det å starte bedrift heller...

Lenke til kommentar
9 hours ago, BadCat said:

Du kan ta utdanning til du blir 29 eller 35 og bruke opp all energien der. Får man samboer/barn i løpet av den tiden så har man begrensede muligheter til å satse på noe senere. Da har man familie og forventninger. For å hevde seg i et felt kreves det nemlig en innsats tilsvarende 300+ timer i måneden og det har man ikke hvis man har partner og unger som krever tilstedeværelse og penger til mat på bordet, tak over hodet, klær og duppeditter.

For hver person som satser på karriere over barn så er det 9 andre som har ingen karriere å skryte av. Ofte er det helt andre grunner til at folk er single.

Blant kvinner så er det en del som ikke tar vare på kroppen sin og får derfor ingen partner. Det er også en del kvinner som har urealistise forventninger og en del som ikke er interessert i å leve med en mann. 

Blant menn så er det en del tapermenn som ingen kvinner er interessert i, en del menn som ikke er sosiale nok til å møte potensielle partnere og en del menn som har null interesse i å starte en familie. Begge gruppene har også en andel som vil utsette å få barn, fordi de vil dyrke hobbyene sine og unngå forpliktelser.

Jeg er enig med deg at karriere bør ikke være hovedfokuset, men ikke fordi man ikke skal ha en karriere. Jeg tror folk gjør det best om de kombinerer karriere med andre ting de ønsker å gjøre og slutter å kaste bort så mye tid. De aller fleste kaster bort store deler av tiden på spill og sosiale medier, på samme måte som jeg gjør nå. Om man faktisk bruker tiden sin effektivt, så vil man lett vinne over konkurransen.

Endret av Camlon
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
BadCat skrev (17 timer siden):

Her har du misforstått totalt. Poenget er at utdanning har lite verdi hvis man er middelmådig i det man utdanner seg til og at det da er bedre å kjøre et eget løp.

Folk som er akademisk dyktig og vet hva de vil bli, kan gjerne ta utdannelse.

Når man starter en bedrift kan man gjøre mange av oppgavene selv i starten, enten det er føring av regnskap eller design av logo. Etter hvert som man får kapital vil man heller leie inn noen som er bedre og mer effektive i hver oppgave i stedet for å gjøre det selv.

Jeg kommenterer hva jeg observerer. Ikke hva jeg personlig mener er bra, lurt, etc.

Min observasjon er et sterkt utdanningspress, eller utdanningsjag, om du vil. Langt flere har ambisjoner om høyskole/universitet nå enn tidligere. Svært mange starter på ymse utdanningsløp, som innebærer opptak av gjeld og utsatt inntekt. De som kommer seg i jobb tidlig i tjue-åra står sterkere økonomisk enn de som først får jobb når de runder 30! 

Jeg er helt enig i at vi ikke trenger mastergrader på hele befolkningen! Absolutt! Jeg savner økt fokus og stolthet rundt viktige jobber som ikke krever utdanning. Vi må slutte å snakke ned yrker som ikke krever hundretusener i studiegjeld! 

Ironisk nok er det mange som mener at utdanning ikke lønner seg (økonomisk) i dette landet. Snittlønnen er ikke så mye bedre, som betyr at du må jobbe ekstremt mange år før du har tjent inn alle årene med studier. Med pensjon fra 62+, er det sikkert en del som knapt rekker å gå i pluss sammenlignet med de som kom kjapt i arbeid og kanskje ender opp med så mye som hele 10 ekstra årslønner!? 

Med bakgrunn i kunnskap rundt dette, samt det stadig skrikende behovet etter ufaglært arbeidskraft, har jeg aldri forstått hvorfor alle snakker så mye om utdanning og «hva man skal bli når man blir stor». 😉 Men presset og forventninger rundt det «å bli noe» begynner allerede i barnehagen ser det ut til. Hvorfor er det ikke nok å bare bli en familiefar (eller -mor) med stabil inntekt? Hvorfor fokus på en konkret yrkesretning?

---

Troen på at alle og enhver skal lykkes med å starte egne bedrifter er forresten bra naivt. Noen lykkes! Absolutt. All ære til de. Men baksiden av medaljen er alle eventyrene du ikke hører om - nettopp fordi de rett og slett ikke er noen eventyr. Folk driter seg ut, ender opp med konkurser, gjeld, tvangssalg, etc. Så ikke start opp en bedrift uten en plan i det minste. Og sørg hvertfall for at du får litt hjelp underveis. Har man samtidig forsørgeransvar, forstår jeg ikke gründergleden av å streve 70 timer i uka for å tjene til livets opphold. Da hadde jeg heller valgt en fast ansettelse som krever halvparten så mange timer nedlagt innsats!

Som du kanskje forstår er jeg ingen gründer. He he. Jeg unner alle suksess, og ingenting gleder meg mer enn historier om mennesker som klarer dette. Men vær realistisk, og fjern glansbildene. For en god del ender det ikke fryktelig godt.  

  • Liker 2
Lenke til kommentar
7 hours ago, qualbeen said:

Troen på at alle og enhver skal lykkes med å starte egne bedrifter er forresten bra naivt. Noen lykkes! Absolutt. All ære til de. Men baksiden av medaljen er alle eventyrene du ikke hører om - nettopp fordi de rett og slett ikke er noen eventyr. Folk driter seg ut, ender opp med konkurser, gjeld, tvangssalg, etc. Så ikke start opp en bedrift uten en plan i det minste.

Enig.

Men personlig så synes jeg det er lett å starte en bedrift i Norge. Nordmenn flest vet ikke hvordan de holder kostnadene nede, og bruker derfor altfor mye penger. Å holde kostnadene nede i Norge er ikke lett men mulig, ikke lei lokale før du tjener nok penger, lær å føre regnskap selv og unngå å skaffe deg ansatte før du har råd.

Da har det ingenting å si at du bare tjener 100,000 det første året, og når du endelig får mer interesse så vil du vinne over konkurransen ved å ha lavere priser.

Endret av Camlon
  • Liker 2
Lenke til kommentar
qualbeen skrev (15 timer siden):

Med bakgrunn i kunnskap rundt dette, samt det stadig skrikende behovet etter ufaglært arbeidskraft, har jeg aldri forstått hvorfor alle snakker så mye om utdanning og «hva man skal bli når man blir stor».

Hvor er dette stadig skrikende behovet etter ufaglært arbeidskraft?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
On 3/19/2021 at 7:02 PM, qualbeen said:

Men til slutt: jeg synes ikke det er noe problem at folk avstår fra store kull á 5+ barn. Hvis noen vil ha 0, andre ett eller to - hva er problemet? La nå folk få styre livene sine selv! Og slutt med å dømme folk som tenker annerledes enn deg. Retten til å dømme annerledes-tenkerne vil jeg ha for meg selv! 😉😆

 

Dette må være fasitten.

Lenke til kommentar
AntonMarkmus skrev (På 18.3.2021 den 12.26):

I henhold til Occam's razor blir det i mine øyne et unødvendig ekstra steg å ta via "kultur" for å forklare de mest grunnleggende aspektene ved kjønnsdynamikk, når svarene gir seg så åpenbart med utgangspunkt i hva hvert enkelt kjønn trenger hos hverandre for å gjennomføre prosessen med å skape levedyktig avkom. F.eks. legger bare det at kvinner i så stor grad blir satt ut av spill ved graviditet + fødsel + amming så store føringer for hvordan samspillet mellom mann og kvinne optimalt vil fungere, at jeg syns det er mye mer logisk å tenke at kultur følger nedstrøms fra biologi i større grad enn motsatt.

Det er jo ikke bare rent fysisk at vi er evolvert til å passe inn i dette samspillet, men også i svært stor grad psykisk - altså våre respektive mentale schema, hvor vi finner ego-beskyttelse, hva som trigger følelsen av lykke og selvtilfredshet, hva vi selekterer på av kvaliteter hos det motsatte kjønn, hva som gjør at vi føler vi har "kjemi" eller "tenning", hvilke strategier vi lager oss for å tiltrekke oss det motsatte kjønn og forplante oss og så videre og så videre.

Jo, hvis du vil bryte det ned til det helt grunnleggende i tiltrekning spesifikt, så kan jeg nok være enig. Men da kan man jo også bryte ned alt annet vi gjør i biologi også; kultur - altså det å leve i en gruppe - er jo også noe vi er evolvert til. Det å oppleve tilhørighet, forstå andres følelser og navigere sosialt har vi innebygde biologiske systemer for. I så måte blir det en overforenkling å si at tiltrekning er biologisk, mens at behovet for selvrealisering i de kulturelle rammene ikke er det.

Sitat

Jeg syns forøvrig også argumentet om kulturelle forskjeller på hva vi finner "tiltrekkende" tenderer til å være kraftig overdrevet. Så store er ikke disse forskjellene når du dukker ned til kjernen av ting. Ja, noen nyanser her og der, men i det store og hele dreier det seg om unge, velformede kvinner som utstråler fruktbarhet, og store, sterke, problemløsende menn. Det stammesamfunnet du viser til er jo sånn sett ikke så annerledes fra vårt, de selekterer for akkurat de samme tingene.

Og om noe er jo vårt samfunn et skinnende eksempel på at kultur og politikk ikke klarer å overstyre følelseslivene våre til å forandre de biologisk betingede seleksjonskriteriene våre, hva som gjør at vi syns noen er "hot", hva som gjør at vi føler "kjemi" og alle andre ord vi har for å beskrive hvordan det føles når noen passer inn i våre biologiske drivkrefter kommunisert til oss via det limbiske system.

Jo, delvis enig, men det er mer nyansert all den gang de færreste slår seg til ro hvis bare de grunnleggende faktorene for tiltrekning er oppfylt. Det er vel nesten litt som Maslows behovspyramide, at det er noen grunnleggende fyiologiske behov (kjønnsorgan, symmetri, tegn som utstråler fruktbarhet) som må være oppfylt for at tiltrekning skal finne sted. Og noen ganger holder det, mens i de tilfellene hvor vi snakker om noe mer enn en seksuell relasjon, så har man behov for at noen andre kriterier også er oppfylt.

Ut fra et rent biologisk perspektiv, så kan man vel også stille spørsmålstegn ved om vi i det hele tatt er skrudd sammen for monogami...

Sitat

Ja for all del, kultur og samfunn kan modifisere oss - enten ved å tone ned biologiske drivkrefter, eller ved å forsterke dem ytterligere. Men jeg tviler sterkt på at det er realistisk å tro at menn noen gang skal selektere kvinner på deres faglige og karrieremessige meritter, "leader of men" - type kvaliteter og den slags, eller at kvinner skal begynne å selektere menn på hvor mye tid de er villige til å bruke i hjemmet. Etter 100+ år med feminisme ser vi jo at både kvinner og menn fortsetter å selektere for akkurat det samme som vi alltid har gjort, og vi ser like lite av "husfedre" som det vi gjør av kvinnelige nobelprisvinnere og sjakk-stormestere.

Kultur og samfunn overstyrer altså ikke millioner av år med evolusjonspsykologiske drivkrefter (ja, millioner av år - før vi i det hele tatt var moderne mennesker). Dersom det i det hele tatt skulle være realistisk at sosialt ingeniørskap, subsidiering av kvinner inn i roller de jevnt over ikke er skikket til, subsidiering av menn inn i roller vi jevnt over ikke er skikket til, sanksjoner og straff for de som ikke opprettholder 40%-regelen og så videre og så videre, da må vi i så fall vente noen millioner år til før vi er evolvert til å genuint tenke og føle på den måten. Men i mellomtiden får vi da en alt for lang periode av menneskelig utvikling hvor menn og kvinner finner hverandre fullstendig avtennende. Så vi rekker ikke å utvikle oss i den retning før vi dør ut som art, noe fødselsraten i moderne, progressive land med fokus på likestilling (les: likt utfall) vitner om.

Vel, i årene 1900-1960 var det totalt 10 kvinnelige nobelprisvinnere. I årene fra 1960 og frem til i dag har det vært 46 kvinnelige vinnere. Man kan jo lese dette som at det ligger/har ligget en del uforløst potensial i den kvinnelige halvdelen av befolkningen. Nå vet jeg ikke om det nødvendigvis er ståstedet ditt, men for meg er ikke den gamle samfunnsordningen noen god løsning heller. Fødselstallene var høyere ja, men det kom også definitivt med en pris. Jeg tror ikke svaret ligger i at menn og kvinner skal tilbake til sine gamle roller, men at det heller handler om at man må tilrettelegge for at det i større grad blir mulig å kombinere familieliv og med karriere for begge kjønn. Så tror jeg også at likt utfall er en utopi enn så lenge det er kvinner som går gravide, føder, ammer og generelt er primære tilknytningsperson, men et sted mellom "far forsørger og mor går hjemme" og "likt utfall" burde det vel gå an å finne frem til?

 

  • Liker 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

NRK har en sak om dette: https://www.ao.no/vi-far-farre-og-farre-barn-i-oslo-dette-er-grunnene/f/5-128-75872?

og det ser ut som de kommer fram til det samme som jeg nevnte tidligere: det er ikke hvor lett det er å få barn som er problemet. Det er hvor lett det er å ha barn som er problemet. Folk vil ha (kvalitets) tid sammen med ungene sine, de vil ikke ha masse tiltak som gjør at de kan fortsette å jobbe 60-timersuker mens staten tar seg av ungene

Quote

– Dette tyder på at man heller vil ha arbeidstidsordninger som gjør at man kan være sammen med barna, enn å ha lengre åpningstid i barnehagen for å sette barna vekk, forteller hun

 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Vi forventes å jobbe som vi ikke har barn, og vi forventes å oppdra barn som om vi ikke har jobb. 

Staten ønsker seg flere barn og de ønsker seg flere i 100%-stillinger. Det sier jo seg selv at det ikke går. Så kommer andre ting oppå: det er sosialt akseptabelt å avstå fra å få barn. Dermed blir det vanskeligere å finne noen å få barn med. Vi er mindre fruktbare enn før (miljøgifter, hormonforstyrrende stoffer i mat osv). Utdanning tar de mest fruktbare årene osv. 

Jeg har flere venner rundt 40 år uten barn. Det er helt vanlig. Flere av de sier rett ut at de er møkkalei hamsterhjulet som bare består av jobb, betale regninger, jobbe mer slik at du har råd til mat, trene litt, jobbe. Når man er såpass lei, desillusjonert og sliten UTEN barn, så lurer jeg jo på hvordan folk med 2-4 barn har det. De har all min sympati. 

 

Endret av Dugg
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
23 hours ago, M98kF1 said:

NRK har en sak om dette: https://www.ao.no/vi-far-farre-og-farre-barn-i-oslo-dette-er-grunnene/f/5-128-75872?

og det ser ut som de kommer fram til det samme som jeg nevnte tidligere: det er ikke hvor lett det er å få barn som er problemet. Det er hvor lett det er å ha barn som er problemet. Folk vil ha (kvalitets) tid sammen med ungene sine, de vil ikke ha masse tiltak som gjør at de kan fortsette å jobbe 60-timersuker mens staten tar seg av ungene

 

huh? Ut i fra den artikkelen så var de fleste grunnene at det var for tungt å ha barn (mindre tid til jobb og kaffelatte) og for vanskelig å kjøpe seg noe stort nok i oslo (les løkka -> kort vei til kaffelatte)..

😉

 

Endret av scuderia
Lenke til kommentar
3 hours ago, Dugg said:

Vi forventes å jobbe som vi ikke har barn, og vi forventes å oppdra barn som om vi ikke har jobb. 

Staten ønsker seg flere barn og de ønsker seg flere i 100%-stillinger. Det sier jo seg selv at det ikke går. Så kommer andre ting oppå: det er sosialt akseptabelt å avstå fra å få barn. Dermed blir det vanskeligere å finne noen å få barn med. Vi er mindre fruktbare enn før (miljøgifter, hormonforstyrrende stoffer i mat osv). Utdanning tar de mest fruktbare årene osv. 

Jeg har flere venner rundt 40 år uten barn. Det er helt vanlig. Flere av de sier rett ut at de er møkkalei hamsterhjulet som bare består av jobb, betale regninger, jobbe mer slik at du har råd til mat, trene litt, jobbe. Når man er såpass lei, desillusjonert og sliten UTEN barn, så lurer jeg jo på hvordan folk med 2-4 barn har det. De har all min sympati. 

 

Og man forventer å leve som konger omtrentlig med en gang man er ferdig med skolen. Da passer barn dårlig inn i den livsstilsreklamen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, scuderia said:

huh? Ut i fra den artikkelen så var de fleste grunnene at det var for tungt å ha barn (mindre tid til jobb og kaffelatte) og for vanskelig å kjøpe seg noe stort nok i oslo (les løkka -> kort vei til kaffelatte)..

😉

 

Det var litt av rart i den artikkelen, men det er heller ikke rart når de intervjuer masse ulike folk.

Mine kommentarer til artikkelen

Spoiler


Quote

– Man skjønner lite av hvorfor det har gått ned hvert år. Vi ser at flere enn før stopper på ett barn, og litt flere blir barnløse. Om det er frivillig eller ufrivillig, vet vi ikke, sier Syse.

De som sier at de ikke forstår hvorfor færre får barn er enten ukvalifiserte eller stikker hodet ned i sanden fordi virkeligheten passer ikke teorien.

Astri Syse er ikke ukvalifisert, så det er nesten garantert det siste.

Quote

Hun (Marte Strøm)  beskriver en av årsakene som et paradoks mellom tid og penger.

– Når man får barn trenger man høyere inntekt for å forsørge barna. Samtidig vil man også gjerne være sammen med de barna man får, så her ligger det et paradoks i at om man vil ha mer tid til familien, får man mindre tid til jobb, og dermed lavere inntekter.

Riktig, men var ikke dette en like stor faktor før?

 

Quote

– Man føler at man må opprettholde en viss standard på familielivet sitt. Jeg kjenner så mange som har gått på en smell, og de aller fleste er kvinner med småbarn i 30-årene.

Hente i barnehagen halv fem, dra hjem og spise middag, og så skal barnet i seng.

Slik beskriver Kristina den normale hverdagen.

– Det er veldig lite rom for kvalitetstid, og jeg ser ikke hvordan vi skulle hatt tid til to. Jeg mener at arbeidslivet ikke er tilrettelagt for å ha mange barn om du tilhører middelklassen, og bor i Oslo.

Dette er problemet som M98kF1 beskrev. Hun bommer litt når hun skylder på arbeidslivet, siden Norge har trolig et av verden mest tilpassete arbeidsliv. Hovedproblemet er det hun nevner med at man må opprettholde en viss standard på familielivet sitt. Forventingspresset i Norge er blant verdens høyeste.

Så kommer litt fra Astri Syse om at folk venter med å etablere seg. Var ikke det en faktor før også?
 

Quote

Dilemmaet står med klartekst foran henne: Flytte ut av Oslo, eller ikke få flere barn.

– Jeg elsker å bo i Oslo, og ser på meg selv som osloboer. Det er her jeg har jobben min og vennene mine, og jeg har veldig lite lyst til å flytte ut av byen, forteller hun.

Sammen med samboeren gikk de på 66 visninger før de fikk kjøpt en 57 m² stor leilighet på Tøyen.

Far jobber alltids hjemmefra, og bruker et av to soverom til kontor.

– Det er på høy tid at sønnen vår får et eget rom, men da har ikke far et sted å jobbe lenger. Vi har allerede vokst ut av leiligheten, men vi har ikke råd til noe større.

Hun snakker om boligprisene bli for høye, men de har en samlet inntekt på 800,000. Med 13 år i Oslo uten barn, så burde de også ha klart å spare opp penger. Her tror jeg ikke de er helt ærlige med seg selv. Det er ikke pengene det handler om, men at 2 barn vil hindre henne fra å leve som før.

Så kommer "Line" som ikke vil ha navnet sitt i avisen. Jeg tror hun er en politiker eller journalist uten partner.

 

Quote

– Vi så en kjønnsforskjell i hvor mange barn menn og kvinner ideelt sett ønsker seg, hvor menn i snitt ønsker seg færre barn enn det kvinner gjør. Mange kvinner svarer også at de ikke får flere barn fordi partner ikke ønsker det. Det ser ut som det er en slags skjevhet der, og at det kan ha betydning for antallet barn familier velger å stoppe på, forteller hun.

Enig, at en av partnerene og da spesielt menn setter foten ned kan definitivt være en faktor. Men det var også en faktor før, så vi må faktisk finne ut hvorfor mennene vil ha færre barn. Det gidder de ikke i denne artikkelen. 

Så kommer Astri Syse med en teori om at kvinner ikke vil få barn fordi menns rettigheter er for sterke. Det høres svært tvilsomt ut.

 

Quote

 

ifølge Syse, velger man kvalitet overfor kvantitet – for å sette det på spissen.

– Vi har ganske gode ordninger i Norge, men målet med de ordningene er ikke at flere skal få barn, men å sørge for at de barna som fødes får det godt. Når Erna Solberg fokuserer på hvor mange barn man skal få, er det viktig å tenke på hvorfor vi skal få barn.

 

Og der sier Astri Syse det rett ut. Hun vet at forventingspresset har en god del av skylden for at mange dropper å få barn, men hun synes det er positivt. 😉

 

 

Lenke til kommentar
Gouldfan skrev (20 timer siden):

Må legge til rette for at damene kan føde tidlig som før i 20 årsalderen.

Og at de kan ta studier når barna er eldre.

Også at menn kan gå ned i stilling senere om hun skal studere. Det er næringsliv som må justeres, det må reguleres.

Det offentlige kan sikkert reguleres på denne måten, men jeg tviler på at privat sektor er villige. Jeg er forøvrig enig i at kvinner bør få barn mens de er unge. Det er en urovekkende trend at mange nå pusher 40 når de før barn, gjerne med enda eldre menn. Ingen problematiserer hvordan dette påvirker barns levevilkår. Jeg er 40 og trenger fremdeles foreldrene mine. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det skulle være å bære dem til graven som 30åring, eller måtte forholde meg til demente og pleietrengende foreldre enda tidligere. Det må være helt ille. 

Lenke til kommentar
Dugg skrev (7 minutter siden):

Det offentlige kan sikkert reguleres på denne måten, men jeg tviler på at privat sektor er villige. Jeg er forøvrig enig i at kvinner bør få barn mens de er unge. Det er en urovekkende trend at mange nå pusher 40 når de før barn, gjerne med enda eldre menn. Ingen problematiserer hvordan dette påvirker barns levevilkår. Jeg er 40 og trenger fremdeles foreldrene mine. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det skulle være å bære dem til graven som 30åring, eller måtte forholde meg til demente og pleietrengende foreldre enda tidligere. Det må være helt ille. 

Vel, det er nå en ting men barnas helse er nå viktigste. Eldre damer 40 osv har større sjanse for fødselsfeil og skader på fosteret.

Og yngre kvinner føder flere barn.

Vi har kommet ganske langt med privat sektor i Norge, de er med på regulering.

Pappapermisjon gikk igjennom feks, vi har nok det mest regulerte arbeidsliv med sykelønn og permisjon i verden. Og ser ut som privat sektor i Norge fungerer bra tross reguleringer om fritid og perm. Altså i normale tider uten Covid-19..

Lenke til kommentar
Dugg skrev (31 minutter siden):

Det offentlige kan sikkert reguleres på denne måten, men jeg tviler på at privat sektor er villige. Jeg er forøvrig enig i at kvinner bør få barn mens de er unge. Det er en urovekkende trend at mange nå pusher 40 når de før barn, gjerne med enda eldre menn. Ingen problematiserer hvordan dette påvirker barns levevilkår. Jeg er 40 og trenger fremdeles foreldrene mine. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det skulle være å bære dem til graven som 30åring, eller måtte forholde meg til demente og pleietrengende foreldre enda tidligere. Det må være helt ille. 

Naboen vår hun er 50 og han 45. De benyttet seg nylig av surrogatmor fra et annet land. Jeg ble rimelig lang i maska når jeg hørte hva dette kostet dem samt alderen hennes. Hun har allerede barn som er godt voksne. Likevel å få barn som 50 åring vet jeg ikke hva har å si til. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...