Gå til innhold

Strømleverandørene bør konkurrere på nye tjenester der kundene sparer strøm – ikke lure dem i et virvar av tilbud


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Varslar sjokk-prisar: – Du kan gange straumrekninga di med 30

PESSIMIST: Vindkraft vil aldri kunne forsyne oss med straum når vi tren g den som mest, meiner Rune Nydal.

Ole Johannes Øvretveit

22.02.21 21:39

Åpne deleknapper for artikkelen

– Det norske samfunnet er på full fart inn i same situasjon som Texas var i førre veke, meiner kraftprodusent Rune Nydal.

For abonnentar

– Det grøne skiftet inneber at stadig meir skal drivast med elektrisk kraft, og Staten sjølv kalkulerer med at straumforbruket skal auke med 21 prosent dei neste ti åra. Den auken skal vi dekke inn ved å bygge vindkraft. Men når vi treng straumen som aller mest, då sviktar vindkrafta nesten totalt, seier Nydal.

Han har i eit lesarbrev i Firda påpeikt at vi i Norge sette tre forbruksrekordar i kuldeperioden i vinter:

– Vi sette nye rekordar i januar, 3. februar og 12. februar. Alle desse tre datoane var det tidspunkt på formiddagen der vi brukte meir kraft i dette landet enn vi nokon gong før har gjort. Under dei to rekordane i februar brukte vi meir kraft enn alt det vasskrafta i Norge kan produsere, pluss vindkrafta. Likevel vart det for lite, og vi måtte importere straum.

– Og så då? Kan vi ikkje berre importere straum?

– Jau, vi kan jo det, men til kva for ein pris? Kulden prega heile Norden då dette skjedde, alle skulle ha straum, og dermed steig prisane og. Vi var oppe i 2 kroner og 60 øre kilowattimen i februar.

75 kroner kilowattimen

Men det er ingen ting i forhold til kva ein har opplevd i andre land. I England var kraftprisane oppe i femti kroner kilowattimen i januar, og i Texas var straumprisane i førre veke oppe i 75 kroner per kilowattime. Hadde vi opplevd det same i Norge, ville det (nokså unøyaktig sagt) bety at du kunne ta straumrekninga di for januar og gonge den med 30.

Og dit er Rune Nydal stygt redd for at vi kjem:

– Kuldeperioden i januar og februar viser krystallklårt risikoen ved å basere straumforsyninga på vindkraft: Når det er sprengkaldt, treng vi meir straum, for ingen vil fryse, men når det er sprengkaldt er det heller ikkje vind. Det viser då og ein rapport NVE fekk utarbeidd i fjor. I Sverige har dei rekna ut at vindkraftverka produserte berre fem prosent av full kapasitet under kuldeperioden. Og solkraft er heller ikkje mykje hjelp i, for på den tida av året er ikkje sola oppe så mange timar.

– Kjernekraft og vassmagasin er styrt av menneska, men sol og vind er styrt av Vårherre. Og ingen fortel den karen kva han skal gjere.

tyresmaktene sin politikk vil føre oss til Texas-tilstandar, meiner Nydal:

Skrur opp prisane til vi frys

– Alle veit kva som skal skje på forbrukssida dei neste åra: Alt skal jo gå på straum. Bilar, ferjer, traktorar, båtar, alt mogleg. Og det kjem til å auke behovet for kraft voldsomt. Og skal vi då basere oss på vindkraft, så kjem det kalde vintrar igjen, og ingen vil fryse. Om prisen kjem opp i 2,50, så er det få som bryr seg. Dei skrur opp omnane sine, for ingen vil fryse. Ja vel, då må dei skru opp prisane såpass at folk faktisk sparer straum, då, og nokre vil rett og slett måtte fryse i husa sine.

Løysinga er enkel, men det er ikkje politisk vilje til å bruke den, meiner Nydal:

– For tjue år sidan sat dåverande statsminister Jens Stoltenberg og sa i nyttårstalen at tida for dei store vasskraftutbyggingane er forbi. Og sidan det, har det ikkje vorte bygd ut store kraftverk i dette landet.

– Korleis kan du seie det, når vi dagleg køyrer forbi Moskog og ser kraftverket i Jølstra bli bygd?

Magasin eller kjernekraft

– Det er eit elvekraftverk. Det tel ikkje i eit energiforsyningsreknestykke. Elvekraftverk leverer straum når elva er stor, og nesten ingen ting når elva er lita. Og viss du er så flink å bruke auga dine, så såg du kanskje noko anna og kva galdt elva, no når det var så kaldt? Den var veldig lita. Elver er det, når det er kaldt. Nei, skal vi ha straum som vi kan bruke i kalde vintrar, er det berre to ting ein kan stole på: Kraftverk som er fyrte med ein eller annan energikjelde, som uran eller kol, eller store kraftverk med store vassmagasin. Vassmagasina fyller vi opp om sommaren og hausten når det regnar, og så brukar vi vatnet om vinteren, når det er kaldt og vi treng straum. I store vassmagasin kan vi spare vatn for årevis framover, og så køyrer vi kraftverka når vi treng straumen.

– Det er ikkje så overraskande at du, som eig eit kraftverk, meiner at vasskraft er det einaste vi kan stole på?

– Det er også eit elvekraftverk. Det tel ikkje i denne samanheng. Eg snakkar ikkje om vasskraft, eg snakkar om magasinkraft. Og var det min eigen business eg tenkte på, så ville eg no ikkje gått ut og åtvara mot noko som kan gje høge straumprisar?

– Kor vil du bygge ut magasinkraft, då?

– Du må bygge ut der det er vassdrag som har magasin.

– Som Gaularvassdraget?

– I utgangspunktet må ein sjå etter vassdrag som ikkje er verna. Men er ikkje det nok, må ein kanskje sjå på andre vassdrag.......

Lenke til kommentar

Ikke for å være vanskelig, men om du skal ha et håp om at folk leser orgforholder seg til hva du postet over, bruk noen avsnitt så det ikke bare blir en vegg av tekst som gir lite mening. Forøvrig, Alt handler ikke om vindlraft. Det er flere ting som skjer i paralell og en rekke problemstillinger, alt kan ikke forenkles til vindkraft = alle verdens problemer.

 

Tilbake til sak: veldig enig med artikkel. Det burde være i alles interesse å ha et forhold til strøm med sekundærfokus å redusere forbruket. Dessverre er strømseselskapene flinke til å snakke for seg, men egentlig ikke interessert i å endre seg. For noen få år siden deltok meg og mine medstudenter på et hackaton med fokus på hvordan fremtidens strømnett kunne gjøre ting annerledes. Vi poengterte og lagde løsningsforslag som la vekt på å øke kunders bevissthet rundt strøm, i kombinasjon med insentiver til de ivrigste kundene som sparte strøm.

 

Vi vant konkurransen, og hadde flere samtaler med et større strømselskap på sørlandet (samt pitched på en konferanse) - det ble fort klart at de brydde seg null, men lot som de var interessert så lenge de ble observert utenfra. På konferansen var det lovord fra ende til annen, og i møter var det ikke måte på hvor bra ting var. Allikevel, ingen endringer og ingen ambisjoner når 4 år etter. Tenker det er en passende beskrivelse for selskapene i dag: masse flotte ord, men det er ingen ambisjoner eller handlinger bak dem.

Endret av The Very End
  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Texas har jo bare en liten andel vind og solkraft, så hvis det var der problemet var så ville det vært et lite problem. Men de store varmekraftverkene, oljeraffinerier, gasskraftverk og også gassdistribusjon fikk problemer med kulda fordi de ikke er frostsikret. Litt som at kritiske norske bygninger ikke er sikret mot hetebølger på 40 grader. Da må vi evakuere sykehus og aldershjem.

 

Man kan ikke sikre alt, men strømnettet tåler mye og har normalt ikke problemer med sprengkulde, hadde de hatt forbindelse til nabostatene, som de fleste andre stater/land så ville mye vært løst med import fra områder uten kuldeproblemer, men Texas driver nettet som sin egen øy.

Og de som klarte seg best hadde satset fornybart med egne solceller og batteri...

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Her er et annet eksempel på at de ikke gidder å gjøre mye for kunden:

Her for en tid tilbake gikk bakke-til-vann varmepumpen min nesten tørr og dermed startet en ca10kw backup varmeelement å gå. Denne gikk omtrent døgnet rundt i over en måned før det ble oppdaget og fobruket ble doblet i disse dagene. Disse nye målerene som måler online oftere enn hver time kunne fint plukket opp dette etter et døgn og gitt meg beskjed lenge før sirkulasjonspumpa skar seg og jeg måtte betale 10tusen kroner for en ny, pluss stor strømregning. Irriterende..

  • Liker 2
Lenke til kommentar
jr_605 skrev (17 timer siden):

Er ikke alle disse "strømleverandørene" ett unødvendig og fordyrende mellomledd mellom strømprodusent og forbruker?
Jeg kan egentlig ikke se hva de bidrar med i det fysiske strømmarkedet, kanskje noen som kan forklare?

I dagens marked er nok hovedformålet med dette mellomleddet å gjøre det enklere for forbrukerne.

Produksjonen til strømprodusentene vil variere, ikke bare fra vind og sol, men også for tradisjonelle produsenter for eksempel om ett kraftverk må stenge for vedlikehold. Så om en gruppe forbrukere får all strømmen sin fra samme produsent, så vil ikke produsenten kunne garantere at forbrukerne alltid får den strømmen de trenger, når de trenger den. Og de fleste forbrukere vil finne det for krevende å inngå kontrakter med flere produsenter, samt å hele tiden veksle mellom disse kontraktene for å oppnå stabil strømforsyning til en overkommelig pris.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Andre Nyttårsdag skrev (2 timer siden):

Og de fleste forbrukere vil finne det for krevende å inngå kontrakter med flere produsenter, samt å hele tiden veksle mellom disse kontraktene for å oppnå stabil strømforsyning til en overkommelig pris.

Men jeg kan ikke huske at man måtte det i tiden før alle disse strømselskapene poppet opp? 
På den tiden kjøpte man strøm (vanligvis) fra den produsenten som var nærmest, og denne sørget da for at strømmen ble levert, eventuelle stenginger pga vedlikehold etc ble ordnet via samkjøringsnettet? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, RJohannesen said:

Texas har jo bare en liten andel vind og solkraft, så hvis det var der problemet var så ville det vært et lite problem. Men de store varmekraftverkene, oljeraffinerier, gasskraftverk og også gassdistribusjon fikk problemer med kulda fordi de ikke er frostsikret. Litt som at kritiske norske bygninger ikke er sikret mot hetebølger på 40 grader. Da må vi evakuere sykehus og aldershjem

Stemmer. Det var en kombinasjon av økt forbruk (fordi mange har elektrisk fyr) og at kraftverkene ikke tålte temperaturen. Når det så skjedde ble krisen mye verre fordi texas er et isolert strømnett. De har ikke koplinger til til andre stater så andre kunne ikke hjelpe de med forsyning når deres feilet. (USA har tre separate strømnett. Det østlige nettet, det vestlige nettet, og texas)

Lenke til kommentar
3 hours ago, MortenL said:

Her er et annet eksempel på at de ikke gidder å gjøre mye for kunden:

Her for en tid tilbake gikk bakke-til-vann varmepumpen min nesten tørr og dermed startet en ca10kw backup varmeelement å gå. Denne gikk omtrent døgnet rundt i over en måned før det ble oppdaget og fobruket ble doblet i disse dagene. Disse nye målerene som måler online oftere enn hver time kunne fint plukket opp dette etter et døgn og gitt meg beskjed lenge før sirkulasjonspumpa skar seg og jeg måtte betale 10tusen kroner for en ny, pluss stor strømregning. Irriterende..

Du vet at du kan overvåke dette selv sant? Du kan logge inn på elhub og se på forbruket ditt.

Mener du virkelig at strømselvskapene gratis skal følge med på ditt forbruk? Når skal de varsle? Når skal de ikke varsle? En sånn ekstraservice vil ikke jeg være med å betale for. 

Lenke til kommentar
jr_605 skrev (44 minutter siden):

Men jeg kan ikke huske at man måtte det i tiden før alle disse strømselskapene poppet opp? 
På den tiden kjøpte man strøm (vanligvis) fra den produsenten som var nærmest, og denne sørget da for at strømmen ble levert, eventuelle stenginger pga vedlikehold etc ble ordnet via samkjøringsnettet? 

Det stemmer nesten, en måtte kjøpte strøm fra den som eide strømnettet der en bodde. Dette selskapet hadde da monopol på både nett og strømsalg i sitt område.

Politikerne fryktet at kraftselskapene skulle misbruke denne monopolstillingen, så de ble pålagt å skille ut nett og strømsalg i separate selskap, samt å åpne nettet for andre strømleverandører. Og vi endte opp med dagens situasjon.

Ting var unektelig enklere for forbrukerne den gangen, men å ikke kunne velge bort en leverandør en er misfornøyd med er ikke ideelt det heller.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
1 hour ago, Andre Nyttårsdag said:

Det stemmer nesten, en måtte kjøpte strøm fra den som eide strømnettet der en bodde. Dette selskapet hadde da monopol på både nett og strømsalg i sitt område.

Politikerne fryktet at kraftselskapene skulle misbruke denne monopolstillingen, så de ble pålagt å skille ut nett og strømsalg i separate selskap, samt å åpne nettet for andre strømleverandører. Og vi endte opp med dagens situasjon.

Ting var unektelig enklere for forbrukerne den gangen, men å ikke kunne velge bort en leverandør en er misfornøyd med er ikke ideelt det heller.

Det var tider det, ja...

Og Stortinget bestemte hva frimerkene skulle koste for et vanlig brev og tellerskrittprisen, og selvangivelsen måtte leveres på papir senest den 31.1. kl 23:59 (politiet sto klart på natten for å organisere trafikken ved innleveringsstedene) og telefoner kunne bare kjøpes fra televerket.

Jeg husker ikke, kanskje de bestemte strømprisen også? Eller kommunestyret, kanskje?

Takk og pris at den tiden er forbi.

Endret av trikola
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Sitat

Slik marknaden er no ventar vi ein årspris i 2021 på i underkant av 30 øre, kanskje også ned mot 25 øre, seier han.

Februar månad starta med ei femdobling av straumprisane då dei hoppa frå 50 øre til 2,60 kroner.

https://www.nrk.no/vestland/no-er-straumprisane-_friskmelde_-igjen-1.15393659

 

Og bare sånn for å understreke poenget i artikkelen så er strømsalgselskapene nå i full gang med å skremme/overtale folk til å binde seg til fastprisavtaler på oppimot 40 øre kWh. Det er en ganske dårlig deal når man forventer snittpris på 25-30 øre og den dyreste perioden er allerede unnagjort...

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
  • 7 måneder senere...

 

29 minutes ago, Leif1961 said:

Hva med https://www.motkraft.no/?
De tar ikke noe provisjon eller fortjeneste. Hvordan skal da firmaet går rundt?
Ingenting er jo ikke gratis lenger!

De har inntekter og de har utgifter.

Utgiftene - inkludert lønn - betales av inntektene. Dersom ved årets slutt er noe igjen kan det enten gå i et fond til senere bruk eller utbetales til veldedig/frivillig virksomhet.

Hovedpoeng er: det utbetales ingenting til aksjonærene.

Slik forstår jeg det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...