Bra med storsatsing på havvind – men politikerne må passe på statens pengesekk

[Redaksjonen.]

Bra med storsatsing på havvind – men politikerne må passe på statens pengesekk

[aanundo]

"Da henter staten inn ekstra penger fra oljeselskapene, som brukes til tiltak som for eksempel flytende havvind eller hydrogenproduksjon."

Er vi avhengige av oljeselskapene for å få til det "grønne skiftet"?

Er det ikke oljelobbyen som har fått norske politikere til å tro at CCS er veien å gå, og flertallet av politikerne på Stortinget tror fortsatt at vi skal holde på med olje og gass lenge, lenge, lenge, lenge.

Det er vel egentlig bare MDG som satser fullt og helt på grønne arbeidsplasser, hvor 100 TWh fra havet i realiteten betyr en stor industri innen flytende havvind.

MDG er også eneste partiet som ikke vil tildele nye leteblokker, som er en logisk konsekvens dersom en tror på forskningen som sier at havet kan stå 1 m høyere i 2100.

Hvorfor lete når vi ikke kan pumpe opp det vi finner likevel.

MDG er det eneste partiet som vil overføre letepengene fra olje og gass til arbeidsplasser innen flytende havvind, og med 20 mrd. kommer vi i gang for alvor.

Skal MDG realisere politikken sin må de innføre ordninger av typen el-sertifikater igjen.

Denne ordningen vil realisere ca 1 TWh/år, og koste oss strømkunder 5 øre/kWh.

Burde ikke Statkraft få beholde mer av pengene sine og fortsette jobben med å gjøre pengemaskinen større, men nå på havet.

Hvorfor skal Statkraft bruke pengene i utlandet når vi har en stor jobb å gjøre her hjemme?

Endret 7. februar 2021 av aanundo

[Proton1]

De som følger med i virkelighetens verden, bl.a. på UK Met Office Wind Chart, vil se at det har vært praktisk talt vindstille i UK og Nordsjøen i flere uker, og den stabile vær situasjonen syntes å fortsette ennå en stund. Da skylder Bjartnes å fortelle oss hvor strømmen skal komme fra om det ikke hadde vært for de 40 gasskraftverkene i UK som nå kjøres for fullt i stor grad med gass fra Ormen Lange.

[tjavel]

18 minutes ago, Proton1 said:

De som følger med i virkelighetens verden, bl.a. på UK Met Office Wind Chart, vil se at det har vært praktisk talt vindstille i UK og Nordsjøen i flere uker, og den stabile vær situasjonen syntes å fortsette ennå en stund. Da skylder Bjartnes å fortelle oss hvor strømmen skal komme fra om det ikke hadde vært for de 40 gasskraftverkene i UK som nå kjøres for fullt i stor grad med gass fra Ormen Lange.

Det er store talls lov som gjelder, om det blåser aller meste av året så gjør det ikke så mye om vi må brenne gass en periode midtvinters. Klimagevinsten blir bra uansett og det er ikke noen grunn til å kvitte oss med gasskraftverkene siden nettopp det at de er der for energisikkerhet gjør at vi kan bygge ut mere vind og solkraft.

[tjavel]

1 hour ago, aanundo said:

Burde ikke Statkraft få beholde mer av pengene sine og fortsette jobben med å gjøre pengemaskinen større, men nå på havet.

Hvorfor skal Statkraft bruke pengene i utlandet når vi har en stor jobb å gjøre her hjemme?

Enig at det er merkelig om en tar fra de egenkapital som de selv har tilegnet seg gjennom bra forretningsdrift.

Synes de burde både gjøre en jobb her hjemme men også operere utenlands for å lære, kunnskap som kan være nyttig og overføres til her hjemme.

Endret 7. februar 2021 av tjavel

[The Very End]

Mens andre satser (https://e24.no/olje-og-energi/i/WOkLj2/danmark-skal-bygge-energioey-i-nordsjoeen) sitter vi her på berget og stort sett krangler om letelisenser og skattenivåer. Savner politikere som har ambisjoner ut over å fortsette med ensidig fokus på olje inntil vi er utkonkurrerte og skakkjørte.

Endret 7. februar 2021 av The Very End

[tjavel]

19 minutes ago, The Very End said:

Mens andre satser (https://e24.no/olje-og-energi/i/WOkLj2/danmark-skal-bygge-energioey-i-nordsjoeen) sitter vi her på berget og krangler om oppdrettslaks og letelisenser. Savner politikere som har ambisjoner ut over å fortsette med ensidig fokus på olje inntil vi er utkonkurrert og skakkjørt.

Vi sitter på 10 billioner kroner, har en hjørnesteins-industri som er garantert å bli sterkt redusert i løpet av noen tiår og vi har en klimakrise vi har bidratt til å skape men samtidig kan tjene gode penger på å hjelpe løse.

Men politikerne må være forsiktige også og ikke gi penger til hva som helst, slik som artikkelforfatteren påpeker. Flytende havvind er et bra område, bare å se på et global kart over havdybder for å se hvor store områder det er som ikke kan nås med vanlig havvind men som kan nås med flytende. Hvis en får kostnad ned tilsvarende til vanlig havvind så er markedet på mange milliarder.

Endret 7. februar 2021 av tjavel

[hoj]

"vindstille"

Kommentar til Proton1:

I dag 7/2-2021 kl 1158 vindkraftproduksjon:

Sverige 3222 MW

Danmark 4046 MW

Norge 1220 MW

[The Very End]

28 minutes ago, tjavel said:

Vi sitter på 10 billioner kroner, har en hjørnesteins-industri som er garantert å bli sterkt redusert i løpet av noen tiår og vi har en klimakrise vi har bidratt til å skape men samtidig kan tjene gode penger på å hjelpe løse.

Men politikerne må være forsiktige også og ikke gi penger til hva som helst, slik som artikkelforfatteren påpeker. Flytende havvind er et bra område, bare å se på et global kart over havdybder for å se hvor store områder det er som ikke kan nås med vanlig havvind men som kan nås med flytende. Hvis en får kostnad ned tilsvarende til vanlig havvind så er markedet på mange milliarder.

Egentlig er vi veldig enige her, og har ikke så mange innvendinger. Det eneste er at jeg hadde håpet at man ikke ene og alene ventet på "det frie marked" for å løse problemet. Tror politikere/Stat må tørre å faktisk ta litt styring, ha eierskap samt sette krav (både til selve omstillingen men også som du sier, de faktiske grønne tiltak) for at ballen virkelig skal rulle. Å slå et slag for fremtidige generasjoner (både mtp økonomi i form av omstilling men også miljøtiltak) er et for stort ansvar for "det frie market" å løse alene.

[Exorsisimus]

Brenne gass påvirker ikke klimaet overhode, men ev. miljøet omkring.

[tjavel]

4 minutes ago, The Very End said:

Egentlig er vi veldig enige her, og har ikke så mange innvendinger. Det eneste er at jeg hadde håpet at man ikke ene og alene ventet på "det frie marked" for å løse problemet. Tror politikere/Stat må tørre å faktisk ta litt styring, ha eierskap samt sette krav (både til selve omstillingen men også som du sier, de faktiske grønne tiltak) for at ballen virkelig skal rulle. Å slå et slag for fremtidige generasjoner (både mtp økonomi i form av omstilling men også miljøtiltak) er et for stort ansvar for "det frie market" å løse alene.

Problemet er kvartalsrapporter kontra langsiktig satsing. Mye energi-infrastruktur ble vel til og med forsket på og bygd direkte av staten frem til nyere tid og gjør at vi har det så bra som vi har det nå. At bedriftene forholder seg en del til børsen er en bra ting i vanlige tider men behøver ikke være det når omstillingene er så store som de er nå.

[aanundo]

tjavel skrev (1 time siden):

Problemet er kvartalsrapporter kontra langsiktig satsing. Mye energi-infrastruktur ble vel til og med forsket på og bygd direkte av staten frem til nyere tid og gjør at vi har det så bra som vi har det nå. At bedriftene forholder seg en del til børsen er en bra ting i vanlige tider men behøver ikke være det når omstillingene er så store som de er nå.

"Mye energi-infrastruktur ble vel til og med forsket på og bygd direkte av staten frem til nyere tid og gjør at vi har det så bra som vi har det nå."

Ja, håper vi ikke glemmer at frem til 1992 var utbyggingen av vannkraften et statlig anliggende, og strømprisen ble bestemt for å oppfylle kravet om "Forsyningssikkerhet".

Rundt 1990 gikk debatten på: hva nå?, når utbyggingene nærmet seg slutten og lånene var i ferd med å bli nedbetalt.

Politikerne bestemte at markedet skulle slippe til, og slik ble det. 

[MrAHB]

Proton1 skrev (3 timer siden):

... UK Met Office Wind Chart, vil se at det har vært praktisk talt vindstille i UK og Nordsjøen i flere uker...

I følge UK Met Office Wind Chart blåser det friskt mellom Amsterdam og London for tiden... 

[Proton1]

På Met Office Wind Chart i dag kl 1500 er max vind i UK et sted i Skottland 11 mph, 2 steder 10 mph, alle andre steder mindre vind. 11 mph er 5 m/sek. En moderne mølle begynner å snurre ved 4 m/sek og når full effekt ved 12 m/sek. Når vi så vet at effekten er funksjon av vindhastighet i tredje potens, så er det klinkende klart at det kommer ikke mye strøm fra vindmøllene i UK i dag. Så alle de som mener at gassen vår snart er verdiløs, lever i en villfarelse.

[Proton1]

tjavel:

Det er store talls lov som gjelder, om det blåser aller meste av året så gjør det ikke så mye om vi må brenne gass en periode midtvinters. Klimagevinsten blir bra uansett og det er ikke noen grunn til å kvitte oss med gasskraftverkene siden nettopp det at de er der for energisikkerhet gjør at vi kan bygge ut mere vind og solkraft.

Proton svar:

Absolutt ingen med innsikt vil være uenig i at det er fint at UK erstatter kullkraft med vind. Ikke minst i vårt land som tidligere som tidligere ble plaget med sur nedbør fra sørvest. Problemet er at bunnfast, offshore vind i UK i beste fall koster 50 øre/KWh, mens kraft på NordPool sjelden går over 40 øre/KWh. Flytende vindkraft vil alltid bli dyrere. At dette kan bli en pengemaskin for oss er ren fantasi. Du har rett i at gasskraft er i dag den beste form for balansekraft (for de som ikke har vannkraft). Problemet som blir oversett er at det er forbundet med kostnader å ha gassproduksjon og gasskraft i standby. Noen må betale for denne tjenesten, og det er aldri vindkraftprodusentene. Jeg sier igjen at vind og sol kan ikke drive et moderne samfunn før teknologi for å lagre store mengder energi er tilgjengelig.

[bruker-540634]

Ja Japan har jo testet ut dette allerede og det endte med at de reiv det ned fordi det var ulønnsomt, finnes billigere og bedre måter på å produsere energi.

Dessuten så produserer vi jo nok allerede.

[aanundo]

Proton1 skrev (46 minutter siden):

tjavel:

Det er store talls lov som gjelder, om det blåser aller meste av året så gjør det ikke så mye om vi må brenne gass en periode midtvinters. Klimagevinsten blir bra uansett og det er ikke noen grunn til å kvitte oss med gasskraftverkene siden nettopp det at de er der for energisikkerhet gjør at vi kan bygge ut mere vind og solkraft.

Proton svar:

Absolutt ingen med innsikt vil være uenig i at det er fint at UK erstatter kullkraft med vind. Ikke minst i vårt land som tidligere som tidligere ble plaget med sur nedbør fra sørvest. Problemet er at bunnfast, offshore vind i UK i beste fall koster 50 øre/KWh, mens kraft på NordPool sjelden går over 40 øre/KWh. Flytende vindkraft vil alltid bli dyrere. At dette kan bli en pengemaskin for oss er ren fantasi. Du har rett i at gasskraft er i dag den beste form for balansekraft (for de som ikke har vannkraft). Problemet som blir oversett er at det er forbundet med kostnader å ha gassproduksjon og gasskraft i standby. Noen må betale for denne tjenesten, og det er aldri vindkraftprodusentene. Jeg sier igjen at vind og sol kan ikke drive et moderne samfunn før teknologi for å lagre store mengder energi er tilgjengelig.

"Jeg sier igjen at vind og sol kan ikke drive et moderne samfunn før teknologi for å lagre store mengder energi er tilgjengelig."

Vi har teknologi for å lagre store mengder fornybar energi på en sikker og god måte, nemlig som "metanol".

I 2020 rant 15 TWh forbi turbinene fordi strømprisen var lav. 15 TWh kunne blitt til 800 000 tonn metanol. Problemet er at vi har ikke bygget elektrolyseanlegg, men hvorfor har vi ikke det?

Egentlig vanskelig å svare på da et elektrolyseanlegg vil vært en alternativ måte å bruke strømmen på i 2020, og kunne gjort at energiverkene slapp å selge strømmen for 10 øre/kWh. Hadde et elektrolyseanlegg vært tilgjengelig kunne dette vært brukt når strømprisen kom under 20 øre/kWh f. eks. En kan med andre ord unngå innestengt energi og gi bort priser. Hadde et elektrolyseanlegg hevet strømprisen til 20 øre/kWh ville energiverkene fått en ekstra inntekt på 13 mrd. i 2020.

En kan bygge et stort elektrolyseanlegg for den prisen, som i 2020 ville vært nedbetalt på 1 år.

 

[Proton1]

tjavel:

Det er store talls lov som gjelder, om det blåser aller meste av året så gjør det ikke så mye om vi må brenne gass en periode midtvinters. Klimagevinsten blir bra uansett og det er ikke noen grunn til å kvitte oss med gasskraftverkene siden nettopp det at de er der for energisikkerhet gjør at vi kan bygge ut mer vind og solkraft.

Proton svar:

Alle vindmøllene i Skottland har en produksjon ifh til merkeeffekten på 30 %. I praksis betyr det at de produserer langt under merkeeffekten det aller meste av tiden. For å fylle en større andel av kraftbehovet i markedet, må enten totalkapasiteten økes kraftig eller så må gass levere det meste av kraften. Og så lenge overproduksjon ikke kan lagres, koster det penger å produsere for mye. Gasskraft vil være vindkraftprodusentenes beste form for balansekraft (bortsett fra oss heldiggriser som har mye vannkraft) inntil store mengder kraft kan lagres. Et gasskraftverk i "hot standby" koster penger, og jo mindre det produserer jo høyere blir KWh-prisen som alle må være med å betale.

[Proton1]

aanundo:

Vi har teknologi for å lagre store mengder fornybar energi på en sikker og god måte, nemlig som "metanol".

I 2020 rant 15 TWh forbi turbinene fordi strømprisen var lav. 15 TWh kunne blitt til 800 000 tonn metanol. Problemet er at vi har ikke bygget elektrolyseanlegg, men hvorfor har vi ikke det?

Proton svar:

Absolutt helt enig med deg. Om overskuddsenergi blir lagret som metanol, ammoniakk, pumpekraft eller hydrogengass er ikke viktig. Det viktigste er at vi erkjenner at vi har nok kraft, og at vi heller prioriterer utvikling av teknologi for å lagre overskuddskraft heller enn å ødelegge vår natur med disse hersens vindmøllene som vi ikke trenger.

[studerebedre]

Bjartnes er bokstaveleg "livsfarleg " for tilgang på nok energi om vi får ein kald vinter med lite vind om ti år: Slik vi har i 2021. Truleg vil han ikkje skjøne det før det blir kaldt på kontoret hans.

Norge er ikkje lengre istand til å dekke sitt eige behov for ekektrisitet i strenge kulde.

Vi er ferdig med ein kald januar og godt på veg inn ein til no svært iskald februar. Straumforbruket har sett stadig nye rekordar. Sist torsdag var det første gong Norge ikkje var i stand til å dekke sitt eige forbruk av el, grunna høgt forbruk. Sjølv om magasinkraftverka produserte det dei var istand til, og i tillegg bidrog vindkraft også med litt produksjon. Vi måtte importere frå Sverige og Danmark.

Framover er det store planer om elektrifisering i fedrelandet. El bilar, el ferjer, det meste skal i løpet av ein ti årsperiode gå over til å bruke elektrisitet. Videre har Rotevatn komme med «klima kur» der det er skissert planer på mange sektorar, som også vil bidra i same retning, stortinget skal behandle den til våren.

Tina Bru forventer att forbruket av el kan auke med kring 30 TWh når vi er inne på 2030 talet. Tanken er å dekke dette inn med i hovedsak større produksjon av vindkraft i første omgang på land og seinare til havs.

Kva om vi får ein like kald vinter i 2031 ,som vi har i 2021 ?

Forbruket er då om planene vert gjennomført 22 % større enn i dag. Svenskane har i løpet av dei to siste månadane oppdaga att i streng kulde , er det normalt lite vind, det same kom NVE til i ein rapport som vart ferdigstilt i 2020. Det er rimelig logisk om det er stilt ligg lufta i ro, og vi for stort varmetap når det er klårvær.

Det som då vert sitasjonen er att vinden som skulle dekke veksten i forbruket er omtrent fråverande og vi berre kan dekk inn 2% og ikkje 22 % . Vi manglar med andre ord 20 % for å kunne skaffe nok kraft til lys og varme til eit iskaldt Norge.

Kva så med nabolanda rundt oss som vi har linjer og kablar til, kan dei hjelpe oss med det vi manglar. Det viser seg att dei har liknande planer som oss elektrifisering, forbruket skal opp og ein skal dekke seg inn med vind og litt solenergi. Slik att dei også vil ha for lite el om det blir kalt og lite vind.

I vinter har alle landa i Nord Auropa hatt det kaldare enn normalt. Som regel er grunnen att låg trykka som kjem inn frå havet blir blokkert, og Skandinavia blir liggande i kaldluft som kjem frå Nord eller Aust. I enkelte år eksempelvis 2010 og 2013 kan dette vedvare i fleire månader.

Bergen har frå 01.01.2012 innført : Forskrift om forbud mot bruk av ildsteder uten dokumentert sikkerhet mot forurensning, Bergen kommune, Hordaland. https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/2017-11-22-2473

I dag er det 30.000 eldstader som det er forbudt å bruke i Bergen.

Oslo har planer om det same.

Kva vil konsekvensane av alt dette bli om vinteren 2031 blir kald som 2021 ?

Norge er ikkje istand til å produsere meir enn 80 % av el krafta vi treng på dei kaldaste dagane med lite vind. Nabolanda har same problemet og kan ikkje levere det vi manglar. Då må prisen på el kraft stige så høgt att forbruket vert tvinga 20 % ned. Då kan ein havne på 50 kr/kwt dei timane på dag med det høgste forbruket. England opplevde dette i jan 2021, då det vart lite vind.

Kva skal dei som ikkje får lov å fyre med ved i Bergen førta seg i ein slik situasjon. Under krigen var det mange ungar som flytta ut til eksempelvis ulike bygder i Sunnfjord. Vi kan oppleve att det kjem «klimaflyktingar» frå Bergen midtvinters når det er svært kalt. Fordi det ikkje er mogeleg å halde varmen , med knappheit på straum, svært høge priser og for enkelte forbod mot vedfyring. Heldigvis er det ingen forslag om forbod vedfyring i våre område.

Vi får håpe att regjering og stortinget, set seg til å grunne på korleis vi skal klare oss gjennom kalde vintrar i framtida, uten å måtte fryse innanhuses. Viss ikkje kan det ende som i eventyret om. Keiserens nye klær.

Av H.C.ANDERSEN.

Med Rotevatn som skreddar og Erna Solberg som keisar.

Rune Nydal 07.02.2021.