Gå til innhold

Skal vi kutte i klimautslipp trenger vi omstilling både i industri og landbruk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Klimaomstillingsutvalget publiserte en grundig analyse av hvordan norsk økonomi kan omstilles i tråd med målene i Parisavtalen."

Kort oppsummert virker det som "Klimaomstiilingsutvalget" er eksperter i å tåkelegge.

CO2-utslippene må ned for å hindre havet i å stige, slik at millioner må flykte fra hjemmene sine.

Problemet er globalt og Norge har et ansvar for å gjøre sin del, men dagens inntekter kommer for en stor del fra de som bidrar til økningen i CO2-utslippene.

Hva gjør vi så, jo vi prøver å prate bort problemet så godt vi kan.

Vi nekter å se realitetene i øynene, som sier at oljeaktiviteten langt på vei bør være historie for Norge sin del når vi kommer til 2050.

Det er bare et lite parti som MDG som ønsker 100 TWh fornybar energi fra Norsk Økonomisk Sone, så noe stor innsats for å erstatte oljejobbene med jobber innen fornybar energi er lite realistisk de neste 4 årene.

Konklusjonen er at vi har fornybar energiressurser i overflod på havet i form av vind og bølger, vi har teknologien for å skape en ny fornybar industri, vi har pengene som skal til for legge om, men oljen og viljen står i veien.

Vi må med andre ord stemme inn nye folk på stortinget som støtter Greta Thunberg.

Endret av aanundo
Lenke til kommentar

Skal mennesket overleve på denne lille planeten over tid, må vi ta naturen på alvor. 95% av alle klimagasser komme også fra naturen. Og det er i realiteten bare naturen som kan rydde opp i klimaproblemene. En rekke energikilder vil derfor bli uaktuelle from fremtiden, for de har et for stort økologisk fotavtrykk. Det gjelder bioenergi, vindkraft, vannkraft, olje m.m. Av kjente energikilder er det bare 3 som har livets rett. Det er solenergi, jordvarme og atomenergi. Jordvarme har alene nok energi til alle. Atomenergi kan utvinnes nesten helt uten radioaktivt avfall og med tilnærmet null risiko for lekkasje av radioaktive stoffer. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det forutsetter at dyrkingen begrenses til vekster vi faktisk har klima for å dyrke. Hverken dyrking i drivhus eller på åker med lav avkastning i forhold til innsatsmidlene er klimavennlig. Tallene er ikke konstante, de endrer seg med energimiks og teknisk utvikling, men danskene som gjorde ferske beregninger i 2020. De kom til at danske drivhustomater ga åtte ganger høyere klimautslipp enn spanske og italienske.

Lenke til kommentar
1 minute ago, farnol said:

Det forutsetter at dyrkingen begrenses til vekster vi faktisk har klima for å dyrke. Hverken dyrking i drivhus eller på åker med lav avkastning i forhold til innsatsmidlene er klimavennlig. Tallene er ikke konstante, de endrer seg med energimiks og teknisk utvikling, men danskene som gjorde ferske beregninger i 2020. De kom til at danske drivhustomater ga åtte ganger høyere klimautslipp enn spanske og italienske.

Det er interessant, har du kildene til denne beregningen?
Er det inkludert transport?

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Med den planlagde elektrifisering fram til 2030. Vil vi med ein kald vinter i 2030 få fullstendig samanbrut i energiforsyninga. Forbruket vil vere vesentleg høgre enn idag, og vindkrafat ein har bygd ut for å sikre seg vil ved streng kulde som regel ha svært låg produksjon.

Situasjonen idag med kraftpriser over 2 kr/kwt er eit lite forvarsel på kva ein kan vente seg i framtidige kalde vintrar. Prisar på opp til 50 kr/kwt , som i England i januar 2021 er sannsynleg. Befolkingen i Norge vil i framtida måtte fryse seg gjennom vinteren.

 

Frå Europower idag :Dropp lading morgen og ettermiddag

Det betyr at man bør droppe å lade elbilen, sette på vaskemaskinen og fyre opp ekstra med panelovner i disse timene, samt de tilstøtende timene både morgen og ettermiddag. Det kan i så fall bli kostbart. For mellom klokken 0700 og 1100, samt de tre timene fra klokken 1600 til 1900, ligger prisen til dels godt over 1 NOK/kWh, som vi kan se på oversikten hos Nord Pool.

Skal du lade elbilen mandag er det billigst tidlig mandag morgen frem til klokken 0500, da prisen ligger på rundt 42 øre/kWh. Eventuelt kan man drøye til etter klokken 2100, da prisen igjen er under 60 øre/kWh.

Dette gjelder i samtlige norske prisområder med unntak av NO2, som ikke har noen timer over 85,16 øre/kWh. Men som det vises av tabellen under, så er det en betydelig prisøkning i samtlige av de andre norske prisområdene.

Områdepriser i Norge (øre/kWh):

Område 01.02.2021 31.01.2021 Endring

NO 1 (Oslo) 89,98 50,43 +37,88

NO 2 (Kr.sand) 60,39 50,4 +9,57

NO 3 (Trondheim) 87,31 50,43 +35,33

NO 4 (Tromsø) 87,31 50,43 +35,33

NO 5 (Bergen) 87,21 50,43 +35,23

 

Lenke til kommentar

Det kommer stadig utredninger om hva vi skal leve av etter oljen, og den store omstillingen det har vært snakket om de siste 10 år. Hvis man ser på industri-investeringene i 2020, og "alle" forutgående år, så er det tydelig at det fortsatt er petroleumsvirksomhet og kraftproduksjon vi skal leve av! Og bedre veier.

 

Lenke til kommentar
16 hours ago, Atib Azzad said:

Det er interessant, har du kildene til denne beregningen?
Er det inkludert transport?

 

Det er ikke inkludert transport, men spart transporten veier ikke opp. https://ing.dk/artikel/danske-tomater-klimasviner-otte-gange-mere-end-sydeuropaeiske-242290 

Transport er ofte overvurdert. Tyskerne kom til at det ga omtrent samme utslipp å hente epler fra New Zealand som å lagre dem utover vanlig sesong med ekstra kjøling og inertgass. Bildet er liknende for lammekjøtt i Norge. Hovedutslippet fra produksjonen er selvsagt metan, som er ganske likt uansett og årsaken til at næringen helst snakker om CO2 i stedet for CO2-ekvivalenter. Men det er også direkte CO2-utslipp knyttet til produksjonen i Norge. Lammene spirer ikke opp av jorden om våren, de fødes av livdyr. Livdyrene står mange steder inne over halve året, foret på maskinhøstet for fra fulldyrket jord. I andre store produsentland går livdyrene ute på natur- og kulturbeite hele året. Se opp for grønnvasking, også i landbruket. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
farnol skrev (20 timer siden):

Det forutsetter at dyrkingen begrenses til vekster vi faktisk har klima for å dyrke. Hverken dyrking i drivhus eller på åker med lav avkastning i forhold til innsatsmidlene er klimavennlig. Tallene er ikke konstante, de endrer seg med energimiks og teknisk utvikling, men danskene som gjorde ferske beregninger i 2020. De kom til at danske drivhustomater ga åtte ganger høyere klimautslipp enn spanske og italienske.

Klimaendringene kan føre til at dette endrer seg. Grønsakproduksjonen i Spania foregår for en stor del i områder med begrensede vannressurser, og selv en liten temperaturøkning kan gjøre vannet så dyrt at det ikke svarer seg å produsere tomater. (Nord) Italia har bedre tilgang på vann, men dette avhenger i stor grad av smeltevann fra Alpene. Og om nedsmeltingen av alpebreene skulle fortsette, og føre til vannmangel, så er jeg langt fra sikker på at eksport av tomater er det de vil prioritere å bruke vannet til.

Om spanjolene og italienerne svarer med å produsere ferskvann fra havvann, så er dette så energikrevende at utslippene av klimagasser sannsynlegvis vil bli større en ved produksjon i drivhus i Skandinavia.

Så kanskje vi heller burde diskutere om det skal selges ferske tomater hele året i Skandinavia?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...