Knalldyr strøm i dag: Ikke plass til mer kraftimport [Ekstra]

[dguzs]

7 minutes ago, Thorny said:

Kraftverkene skulle ha forblitt på statlige hender. Det skjer det samme i Norge som skjedde i Minnesota når den staten solgte sine vannkraftverk. De rike eierne blir rikere og skrur opp prisen og alle andre for unlide.

Dette var 100% forutsebart. Kraftkablene gjør det enda verre. Vi burde aldri ha tillatt noe av det. Interessant også at Arbeiderpartiet var det partiet som privatiserte flest vannkraftverk.

Sikkert en grei måte å fikse litt på handelsbalansen på også, men det er rart at det var lov.

Å selge vannkraften, en evighetsmaskin i en klimatid, var omtrent like smart av AP som når FRP ville selge oljen for 1 milliard kroner.

Har du blitt utestengt fra Google eller er du troll?

Vannkraften i Norge er nesten 89% offentlig eid. https://www.nve.no/energiforsyning/kraftmarkedsdata-og-analyser/eierskap-i-norsk-vann-og-vindkraft/?ref=mainmenu

Hvem har noensinne i Norge privatisert vannkraftverk???

[sverreb]

22 minutes ago, qualbeen said:

Kollektiv: Vi lar ikke de private busselskapene selv bestemme billettprisen. Billetten koster det samme i går, i dag og i morgen … uavhengig om det er rush-trafikk, svært kaldt, sol & sommer, glatte veier eller noe annet. Ikke lar vi busselskapene selv bestemme hvor ofte bussen skal kjøre heller. Tilogmed ruten er nøye planlagt og bestemt. Betyr det at kollektiv drives på kommunistisk vis i Norge?

Hvordan blir kollektiv med fullt frislipp, og tilbud/etterspørsel skal avgjøre 100%?

 

De private busselskapene leverer i stor grad matriell og personell til kommunale operatører. Ruter er f.eks Eid av Oslo og Viken og har ingen private eiere. De private selskapene som kjører for ruter har ikke sluttbrukerne som kunder, de inngår kontrakter på privatrettslige vilkår med ruter. Disse selskapene har ingenting med bilettinnkrevingen å gjørte annet enn å administrere den rent praktisk om bord.

Der du faktisk har private busselskaper som driver sine egne ruter (norgesbuss f.eks) Så kan de bestemme vilkårene for frakt selv. (Men innen visse grenser, det er konsesjonsplikt på mye av transporttjenester i norge)

Veier er samme. De private drifterne gjøre det på oppdrag av stat/fylke/kommune og inngår kontrakter med disse ikke enkeltbrukere.

Egentlig er det meste av eksemplene dine det samme. Det er eksempler på kommunal virksomhet, ikke privat. At kommunene så bruker private leverandører betyr bare at det er kommunene som er kunden ikke enkeltpersonene. De private operatørene vil alle forvente å kunne tjene penger på sin virksomhet, hvis ikke får kommunene beskjed om å feie sjæl. Og selv som kommuneannsatt vil nok du nok neppe finne noen som jobber etter nullprofittprinsippet. (Lønn er profitt tross alt)

Det de fleste eksemplene dine har til felles er at de ligger i klassen naturlige monopoler, du vil ikke kunne velge mellom flere veier, eller flere som har vannrør og elkabel inn i huset ditt. Det er imidlertid ingenting i veien for å kunne velge elkraftleverandør (Selv om det ikke var rett frem heller, så det var ikke alltid slik), dermed trenger ikke kraftleveransene reguleres som om de var et monopol, noe som er en god ting. 

Renovasjon er kanskje i et grenseland. Det kunne i teorien vært direkte konkurranse til sluttbrukere her, men jeg mistenker det er vanskelig å finne en praktisk fungerende modell.

22 minutes ago, qualbeen said:

Kunne strøm i større grad vært produsert på anbud? At man binder seg til å levere mellom X og Y MW til kr X

Ikke bare kan det, det gjøres alt. Du står fritt til å inngå en fastpriskontrakt om du ønsker det. Jeg ser imidlertid ingen grunn til å tvinge alle inn i slike kontrakter siden som jeg påpoekte tidligere. Dette er i bunn og grunn et forsikringsprodukt, og det har ingen hensikt å tvinge de som ikke trenger en slik forsikring til å tegne den. Det er en helt unødig subsidiering av finansbransjen. (Du er naturligvis innforstått med at det er der merinntekten av slike avtaler vil gå?)

Endret 2. februar 2021 av sverreb

[qualbeen]

sverreb skrev (15 minutter siden):

De private busselskapene leverer i stor grad matriell og personell til kommunale operatører. Ruter er f.eks Eid av Oslo og Viken og har ingen private eiere. De private selskapene som kjører for ruter har ikke slittbrukerne som kunder, de inngår kontrakter på privatrettslige vilkår med ruter. Disse selskapene har ingenting med bilettinnkrevingen å gjørte annet enn å administrere den rent praktisk om bord.

Der du faktisk har private busselskaper som driver sine egne ruter (norgesbuss f.eks) Så kan de bestemme vilkårene for frakt selv. (Men innen visse grenser, det er konsesjonsplikt på mye av transporttjenester i norge)

Veier er samme. De private drifterne gjøre det på oppdrag av stat/fylke/kommune og inngår kontrakter med disse ikke enkeltbrukere.

Egentlig er det meste av eksemplene dine det samme. Det er eksempler på kommunal virksomhet, ikke privat. At kommunene så bruker private leverandører betyr bare at det er kommunene som er kunden ikke enkeltpersonene. De private operatørene vil alle forvente å kunne tjene penger på sin virksomhet, hvis ikke får kommunene beskjed om å feie sjæl. Og selv som kommuneannsatt vil nok du nok neppe finne noen som jobber etter nullprofittprinsippet. (Lønn er profitt tross alt)

Det de fleste eksemplene dine har til felles er at de ligger i klassen naturlige monopoler, du vil ikke kunne velge mellom flere veier, eller flere som har vannrør og elkabel inn i huset ditt. Det er imidlertid ingenting i veien for å kunne velge elkraftleverandør (Selv om det ikke var rett frem heller, så det var ikke alltid slik), dermed trenger ikke kraftleveransene reguleres som om de var et monopol, noe som er en god ting. 

Renovasjon er kanskje i et grenseland. Det kunne i teorien vært direkte konkurranse til sluttbrukere her, men jeg mistenker det er vanskelig å finne en praktisk fungerende modell.

Ikke bare kan det, det gjøres alt. Du står fritt til å inngå en fastpriskontrakt om du ønsker det. Jeg ser imidlertid ingen grunn til å tvinge alle inn i slike kontrakter siden som jeg ppåpoekte tidligere. Dette er i bunn og grunn et forsikringsprodukt, og det har ingen hensikt å tvinge de som ikke trenger en slik forsikring til å tegne den. Det er en helt unødig subsidiering av finansbransjen. (Du er naturligvis innforstått med at det er der merinntekten av slike avtaler vil gå?)

Ja – jeg tok også selv opp innblanding av profesjonell kjøper vs. privatmarkedet. Så det er store forskjeller. Absolutt.

Men hvorfor kan jeg ikke selv velge hvilket vannkraftverk jeg ønsker å få renset vannet mitt på, da? Dersom vannet er billigere i østerdalen, burde jeg jo kunne kjøpe det derfra!? 

Fysisk umulig? Ja, forsåvidt …

Men ikke prøv å fortell meg at strømmen mitt hus mottar i Bergen, kommer fra et vannkraftverk i NordNorge. Såpass grunnleggende fysikk forstår jeg. Det er ikke mulig å holde styr på hvilke elektroner som kommer frem til meg, kontra nabo-huset ...! Energien kommer fra den nærmeste geografiske produsent. Basta!

Ikke at jeg ønsker å måtte forholde meg til 20 ulike vannprodusenter. Virkelig ikke! Jeg mener det er kommunens oppgave å løse dette. På lik linje som at jeg mener strøm burde vært styr og regulert enda kraftigere, for å dempe selgers jag etter høy pris. For meg er det snodig at en livsviktig ressurs som strøm, ikke kan forhandles til nær kostpris!

Samtidig ser jeg utfordringen med en giga-monopol-bedrift som har enerett på å produsere til AS Norge. Det hadde nok ikke gått særlig bra det heller. Så for all del – jeg har kanskje ikke løsningen. Men jeg har hvertfall spørsmålene, og påstår hardnakket at dagens løsning må tåle å bli kritisert og ettergått. Kanskje kan det løses enda bedre (for forbrukere). Jeg tror det. Videre er jeg overbevist om at lobbyvirksomhet begått av den eneste profesjonelle parten, ikke er til min og din fordel! 

Det er på generellt grunnlag ikke bra når den ene aktøren i en handel har så mye makt, mens kjøper er helt maktesløs. Og i tillegg ikke kan velge å la være å handle inn strøm! (For det kan vi strengt tatt ikke. Vi er 100% avhengig av strøm!)

Endret 2. februar 2021 av qualbeen

[aanundo]

dguzs skrev (42 minutter siden):

Jeg registrerer at, på tross av din åpenbare kunnskap innenfor ingeniørfeltet, er du blottet for forståelse for de økonomiske prinsippene. Det er egentlig veldig veldig synd.

Hva tror du industrien vil mene om slike forslag? Snittpris på kraft i Norge i årene 2010-2020 ligger på 33 øre. Faktisk nøyaktig lik LCOE for vannkraft som NVE opererer med (https://publikasjoner.nve.no/faktaark/2019/faktaark2019_07.pdf). Hvorfor vil industrien måtte leve med en kunstig forhøyet pris? Hva vil det si for deres konkurranseevne og ergo for norsk økonomi? Hvem vil fortsette å investere når fordelen med billig kraft er borte?? 

Det er strømprisen til forbruksmarkedet i Norge som burde være 45 øre/kWh, som er billig strøm. Dette markedet utgjør under halvparten av de 135 TWh som Norge bruker. Kraftkrevende industri har spesielle avtaler, og som gjenytelse kan denne industrien ta noen uker ferie dersom vi kommer i en nødsituasjon med lite vann på slutten av vinteren. Jeg tror staten har slike avtaler i dag.

33 øre/kWh må være små elvekraftverk på gunstige steder, og ikke noen reell pekepinn på LCOE.

Equinor sin utbygging av Doggerbank på 45 øre/kWh mener jeg er et bedre eksempel på hva LCOE er for tiden.

Jeg har fulgt med prisene på Nord Pool, og snittet på strømprisene i Baltikum ligger trolig over 60 øre/kWh. En pekepinn på hva de må forvente seg av strømpriser de som ikke har vannkraft, slik som Norge.

[dguzs]

1 minute ago, aanundo said:

Det er strømprisen til forbruksmarkedet i Norge som burde være 45 øre/kWh, som er billig strøm. Dette markedet utgjør under halvparten av de 135 TWh som Norge bruker. Kraftkrevende industri har spesielle avtaler, og som gjenytelse kan denne industrien ta noen uker ferie dersom vi kommer i en nødsituasjon med lite vann på slutten av vinteren. Jeg tror staten har slike avtaler i dag.

33 øre/kWh må være små elvekraftverk på gunstige steder, og ikke noen reell pekepinn på LCOE.

Equinor sin utbygging av Doggerbank på 45 øre/kWh mener jeg er et bedre eksempel på hva LCOE er for tiden.

Jeg har fulgt med prisene på Nord Pool, og snittet på strømprisene i Baltikum ligger trolig over 60 øre/kWh. En pekepinn på hva de må forvente seg av strømpriser de som ikke har vannkraft, slik som Norge.

33 øre er LCOE for store vannkraftverk i Norge på over 10 MW. Det er ikke jeg som finner opp, det sier NVE, se linken.

Du må mene hva du ønsker om å regulere kraftprisen. Jeg sier igjen - dette er veien til elendighet slik historien lærer oss.

Snittprisen i Litauen for 2013-2019 ligger på 44 øre.

[aanundo]

oysteink skrev (52 minutter siden):

Aanundo: Jeg er godt kjent med dette. Påpekte bare at vi ikke kan utnytte overføringskapasiteten til full import/eksport fordi fordi vi ikke klarer å fordele kraften internt (vi har forøvrig mer enn nok effektkapasitet til å selge til DK/NL/DE når de har lite egenproduksjon (vind)).

Utkoblede utenlandslinjer eller -kabler (NorNed) skaper ekstra krøll for markedet.

At vi ikke har 10 øre i en periode har lite å si for hva jeg personlig betaler over året, da bedre forbindelser også vil jevne ut pris-toppene.

Men enig i at et felles marked vil øke gjennomsnittsprisen noe. Hva gjør man ikke for klimaet.... Vår effektregulering er iallfall gull verdt for Europa, og det vi tjener på det kommer ALLE nordmenn til gode.

 

Men enig i at et felles marked vil øke gjennomsnittsprisen noe. Hva gjør man ikke for klimaet.... Vår effektregulering er iallfall gull verdt for Europa, og det vi tjener på det kommer ALLE nordmenn til gode.

At Norge sitt batteri på over 80 TWh er gull verdt når kullkraftverkene legges ned er det ingen tvil om.

Hva gjør vi ikke for klimaet, skriver du. Ja, hva gjør vi egentlig? Etter min mening så godt som ingen ting for tiden, men lever på innsatsen til besteforeldrene våre, som bygget ut vannkraften. Jobben var så godt som ferdig da strømmarkedet slapp til i 1992.

Vi burde fortsatt jobben, og tatt vinden og bølgene i Norsk Økonomisk Sone i bruk. Hadde el-sertifikatene vært innført allerede den gang hadde vi hatt minst 20 TWh ekstra fornybar energi i dag.

[Bjerknez]

Personlig skjønner jeg ikke alt oppstyret rundt disse strømprisene som svinger frem og tilbake. Jeg fyrer slik at jeg har rundt 23 grader i stua, noe som jeg annser som en ganske behagelig innetemperatur. Jeg slår ikke ned varmen og fryser fordi strømprisene er høye. 

Det koster det det koster.

Det man derimot FÅR gjort noe med som utgifter ellers er jeg mer inetrresert i. Man kan fort spare inn økningen i strømutgiftene ved å gå ned på andre ting. 

Altså de fleste av oss. Jeg snakker ikke om sosialklienter og andre som sitter litt hardt i det økonomisk som faktisk MÅ snu på hver krone. Men faktum er at strømutgiften får man ikke gjort noe med uansett. Så sant man ikke engasjerer seg politisk og går den veien. 

[Simen1]

Bjerknez skrev (7 minutter siden):

Det koster det det koster.

Ja. Dessuten har vanlige boligeiere sjeldent eller aldri timepspriser.

Men når vi får det en gang i framtida er det lett å gjøre noen tiltak for å ta ned de værste toppene:

- Sette varmepumpa ned 1°C kl 08-10 og 16-19. (Og gjerne opp 1°C kl 14-16 for å magasinere litt varme i huset)

- Ha timer på varmtvanntanken som slår den av kl 08-10 og 16-19

- Vente til kl 19 med å sette på vaskemaskinen

- Vente til leggetid før man setter elbilen på lading

[Gjest Slettet+6132]

1 hour ago, dguzs said:

Jeg registrerer at, på tross av din åpenbare kunnskap innenfor ingeniørfeltet, er du blottet for forståelse for de økonomiske prinsippene. Det er egentlig veldig veldig synd.

Hva tror du industrien vil mene om slike forslag? Snittpris på kraft i Norge i årene 2010-2020 ligger på 33 øre. Faktisk nøyaktig lik LCOE for vannkraft som NVE opererer med (https://publikasjoner.nve.no/faktaark/2019/faktaark2019_07.pdf). Hvorfor vil industrien måtte leve med en kunstig forhøyet pris? Hva vil det si for deres konkurranseevne og ergo for norsk økonomi? Hvem vil fortsette å investere når fordelen med billig kraft er borte?? 

Jeg vil snu på det 😜
Din klokketro på at kapitalisme er det eneste saliggjørende gjør at du ikke ser at det fint går an å gi strøm gratis til "de som trenger det" (bedrifter som fint kan betale for strømmen, men vil ha høyest mulig overskudd.). Og på samme tid ha en fast/rimelig pris for strøm til husholdninger.
Og slik som i "gamle-kommunismens" tid (les:sosialisme), en høy pris for "rikinger" som vil "sløse" med strømmen. "Tariff" var det vel de kalte det.. og alle leiligheter hadde forbruksmåler 😊

[aanundo]

dguzs skrev (40 minutter siden):

33 øre er LCOE for store vannkraftverk i Norge på over 10 MW. Det er ikke jeg som finner opp, det sier NVE, se linken.

Du må mene hva du ønsker om å regulere kraftprisen. Jeg sier igjen - dette er veien til elendighet slik historien lærer oss.

Snittprisen i Litauen for 2013-2019 ligger på 44 øre.

Lette på NVE sine sider, og fant at den siste analysen legger opp til 11 TWh ny vannkraft frem mot 2040, men ingen ting om LCOE.

Ser også at NVE regner med en strømpris på 43 øre/kWh i snitt når vi kommer til 2030.

Jeg hører til de som ønsker meg forutsigbare priser, så kanskje 40 øre/kWh ville være OK for både energiselskapene og oss strømkunder i Norge.

[dguzs]

8 minutes ago, TL1000S said:

Jeg vil snu på det 😜
Din klokketro på at kapitalisme er det eneste saliggjørende gjør at du ikke ser at det fint går an å gi strøm gratis til "de som trenger det" (bedrifter som fint kan betale for strømmen, men vil ha høyest mulig overskudd.). Og på samme tid ha en fast/rimelig pris for strøm til husholdninger.
Og slik som i "gamle-kommunismens" tid (les:sosialisme), en høy pris for "rikinger" som vil "sløse" med strømmen. "Tariff" var det vel de kalte det.. og alle leiligheter hadde forbruksmåler 😊

Men det er jo nettopp hva man gjør i dag, man støtter "de som trenger det" gjennom bostøtten. Man støtter målrettet de som trenger det og samtidig ikke forstyrrer markedet.

Hver leilighet og bolig har jo fortsatt en strømmåler, alle betaler jo per forbruk.

Alt det du ønsker deg har man jo allerede.

[dguzs]

1 minute ago, aanundo said:

Lette på NVE sine sider, og fant at den siste analysen legger opp til 11 TWh ny vannkraft frem mot 2040, men ingen ting om LCOE.

Ser også at NVE regner med en strømpris på 43 øre/kWh i snitt når vi kommer til 2030.

Jeg hører til de som ønsker meg forutsigbare priser, så kanskje 40 øre/kWh ville være OK for både energiselskapene og oss strømkunder i Norge.

Jeg legger den ut igjen, les den, der her du LCOE for vannkraft i Norge.

https://publikasjoner.nve.no/faktaark/2019/faktaark2019_07.pdf

Hvis du ønsker deg forutsigbare priser kan du inngå fastprisavtale. Så jeg skjønner ikke hva du klager over.

[HF-]

dguzs skrev (15 timer siden):

Du misforstår de grunnleggende prinsippene til hvordan det felles kraftmarkedet fungerer.

I morgentimene den 01.02 var det lik høy felles pris i hele Norden og Baltikum utenom NO2 og DK1. Det var altså felles dannelse av pris basert på produksjon og forbruk i hele dette området. Det mest sannsynlige er at et eller annet dyrt topplastkraftverk i dette området var det som bestemte den endelige prisen. Altså å se på norsk forbruk isolert sett i et slikt tilfelle vil ikke deg noe relevant informasjon.

Det gir meg den informasjonen at informasjonskonsulentane lyg som vanlig, og årsaka til den høge prisen ligg i utlandet, i dette tilfelle sannsynligvis Sverige. 

[dguzs]

5 minutes ago, HF- said:

Det gir meg den informasjonen at informasjonskonsulentane lyg som vanlig, og årsaka til den høge prisen ligg i utlandet, i dette tilfelle sannsynligvis Sverige. 

Årsaken er den totale ubalansen mellom lasten og tilgjengelig produksjonskapasitet i Norge sådan som Sverige, Finland, Baltikum og Sjælland.

[HF-]

dguzs skrev (28 minutter siden):

Årsaken er den totale ubalansen mellom lasten og tilgjengelig produksjonskapasitet i Norge sådan som Sverige, Finland, Baltikum og Sjælland.

Ca tre dager sidan nyttår med lavere topp produksjon enn forbruket 01.02. 

Endret 2. februar 2021 av HF-

[sverreb]

2 hours ago, qualbeen said:

Ja – jeg tok også selv opp innblanding av profesjonell kjøper vs. privatmarkedet. Så det er store forskjeller. Absolutt.

Men hvorfor kan jeg ikke selv velge hvilket vannkraftverk jeg ønsker å få renset vannet mitt på, da? Dersom vannet er billigere i østerdalen, burde jeg jo kunne kjøpe det derfra!?

Som du sier, fysisk umulig siden de er koplet til forskjellige distribusjonsnett. Det er ikke tilfelle for elkraft.

2 hours ago, qualbeen said:

Men ikke prøv å fortell meg at strømmen mitt hus mottar i Bergen, kommer fra et vannkraftverk i NordNorge. Såpass grunnleggende fysikk forstår jeg. Det er ikke mulig å holde styr på hvilke elektroner som kommer frem til meg, kontra nabo-huset ...! Energien kommer fra den nærmeste geografiske produsent. Basta!

Jeg ville vært litt mindre bastant.

Elektronene betyr ingenting, de forlater aldri huset ditt uansett, men jeg antar du snakket i overført betydning.

Hadde det vært slik du sier ville aldri kraftverkene akseptert de ordningene vi har i dag, og jo da det er fullt mulig for et kraftverk i alta for alle praktiske formål å levere til deg i Bergen.

Som en lignelse (som helt sikkert har svakheter), tenk på kraftnettet som en stor felles aksel. Kraftverkene har motorene som dreier akselen og alle som er koplet på kan ikke annet enn å rotere den i samme hastighet. Du som bruker har en last på samme aksel. Når du endrer hvor mye du bremser med må det tas opp av andre, hvilke andre må ikke nødvendigvis være den som er nærest deg fysisk.

Så skal vi ikke ta lignelsen for langt. Kraftproduksjonen har en grad av prediksjon og en grad av reaksjon. Ingen kan vite at du ville skru på ovnen akkurat når du gjorde det så den lasten må tas opp av noe. Det noe er gjerne transformatoren nærest deg som har en del energi lagret i sitt magnetfelt. Dette er den mest umiddelbare reaksjonen. Prediksjonen ligger i at vi vet at ganske mange skrur på komfyren ca kl. 1600 så kraftverkene er da i stor grad klare til å pøse på med mer kraft mot turbinene. Så har man mangt innimellom med peakerkraftverk som kan skru på raskt og helt uresponsive kraftverk slik som sol og vind som i seg selv krever utjevning av andre responsive kraftkilder.

Til sist er det som betyr noe hvor mye arbeid hvert enkelt kraftverk virker med på kraftnettet. Arbeid er som kjent kraft ganger lengde, eller for rotasjon dreiemoment ganger turtall. Turtallet er gitt så dreiemomentet er det kraftverket faktisk justerer når det endrer sin produksjon. Dette gjør det ved å slippe mer vann inn i turbinen, ev. mer damp eller mer vind etc.

Når så de enkelte krafttilbyderne serlger strøm til sine kunder så får de tilbake en rapport på hvor mye de kundene faktisk har brukt fra elmetrene. Dette kommer litt i ettertid (men mye mindre i ettertid nå enn før) men de kan altså da se differansen mellom hva de har produsert og hva deres kunder har kjøpt, noe de så kan gjøre opp seg i mellom (Noe som helt sikkert er ugunstig for de som finner de har underprodusert så god prediksjon er nok verdifullt)

Så har man nok noen enstra komplikasjoner ved overføringstap o.l, men det blir gjerne mindre enn hva man tror siden det er unødig, innefektivt (og ikke en gang fysisk) å vurdere tapet som om tapet er som du er alene på nettet med det kraftverket du har avtale med som eneste leverandør, det er ikke slik nettet faktisk fungerer eller fysisk er utformet. F.eks om du kjøper kraft fra alta og en altaværing kjøper kraft fra bergen og dere begge bruker like mye, hva blir den resulterende lasten på overføringsnettet og tapene av det?: De blir null siden ingenting ble overført. Likevel er det verket i alta som reduserer sin produksjon om du skulle si opp (og ja da blir det noe overføringstap)

Til sist er det som betyr noe at kraftleverandørene leverer det de har solgt, og om det er avvik så gjøres det opp. Hver kraftleverandør kan dermed bare selge den kraften de kan disponere over, som til sist betyr vann fra et magasin eller elv, damp fra en kjele eller vind over en vinge fra en kraftverkseier som da får betalt for dette.

2 hours ago, qualbeen said:

På lik linje som at jeg mener strøm burde vært styr og regulert enda kraftigere, for å dempe selgers jag etter høy pris. For meg er det snodig at en livsviktig ressurs som strøm, ikke kan forhandles til nær kostpris

Mat er også essensiellt, Skal matprodusenter også få betalt i knapper og glansbilder? Hva med de som bygger hus, vi må ha ett sted å bo, ingen fortjeneste mulig for de heller?
Jeg synes denne typen argumentasjon bevitner en mangel på respekt for verdien av andres innsats, for det er jo det du sier, de som legger en innsats i å levere livsviktige goder skal ikke kunne tjene på det, ihveretfall ikke noe mer enn hva staten dikterer. Den perverse logikken da blir jo at det blir mye mer attraktivt å levere ikke-livsnødvendige goder, så å selge den neste frukttelefonen du egentlig ikke trengte, det kan man bli rik på, men å levere livsviktige goder som strøm, det skal man ikke kunne tjene noe på.

Endret 2. februar 2021 av sverreb

[aanundo]

Dersom politikerne bestemte en strømpris som reflekterte utbygging av ny fornybar energi, så er det egentlig systemet vi hadde før 1992, og ingen vil si at Norge var et kommunistland av den grunn.

Den gang ble strømprisen bestemt i den enkelte kommune hvor kraftverket var, men hvorfor ikke gjøre systemet landsdekkende?

I dag er LCOE mellom 40 og 50 øre/kWh for ny fornybar energi, så 40 øre/kWh burde være OK skulle en tro.

[dguzs]

1 hour ago, HF- said:

Ca tre dager sidan nyttår med lavere topp produksjon enn forbruket 01.02. 

Gi meg den konkrete timen og prisområdet du snakker om.

[HF-]

dguzs skrev (13 timer siden):

Gi meg den konkrete timen og prisområdet du snakker om.

Prisen var maks 66,40 i no1 den 16 januar sjøl om produksjonen var vesentlig høgere denne dagen. 

[dguzs]

3 hours ago, HF- said:

Prisen var maks 66,40 i no1 den 16 januar sjøl om produksjonen var vesentlig høgere denne dagen. 

Ja, fordi det var ingen flaskehals i nettet mot NO2 i den timen (lik pris i NO1 og NO2). Og da er det vannverdiene til et eller annet kraftverk i NO2 mest sannsynlig som bestemmer endeprisen.