Gå til innhold

Knalldyr strøm i dag: Ikke plass til mer kraftimport [Ekstra]


Anbefalte innlegg

sverreb skrev (4 timer siden):

Jeg kan ikke se at historien forsvarer dette ståstedet (til den grad du later til å forfekte det, med krav om nullprofitt etc) . En gang tenkte man slik om teletjenester. Den gangen tok det gjerne et halvt år å få innlagt telefon. Dette ble først bedre når statsmonopolet ble avsluttet, og teletjenester har aldri vært billigere eller mer tilgjengelige enn i dag.
 

Så om man ikke kan tjene penger på å levere strøm, hvorfor skal noen bry seg med å levere strøm? Din oppskrift er nettopp det som vil skape manko. Noe som stemmer godt overens med konsekvensene av andre forsøk på kommandoøkonomi man har sett.

Bare fordi kraftforsyning er privat betyr ikke at den er uregulert. Nettleverandørene har vesentlige forpliktelser til å ikke skape fare for liv, helse eler matriell skade:
https://www.forbrukerradet.no/forside/bolig/strom/er-strommen-stengt/

Hva prisen angår har fastprisavtaler vært en ting det private markedet har sørget for i årevis. Tåler du ikke prisvariasjon kan du kjøpe fastprisavtaler som gir forutsigbar pris. Det gir litt høyere pris i snitt, men til gjengjeld får du forutsigbarheten med fast pris. Dette er i praksis det samme som enhver annen forsikringsavtale.  Du kan i dag bestille fastprisavtale til under 50 øre pr. kWh for 3 år om det er noe du trenger for å sikre din økonomi. Det kommer neppe til å lønne seg, men trenger du sikkerheten med fast pris er altså det noe det private markedet kan gi deg.

Ja, nei, jeg ser argumentet med at ingen utsikter for overskudd ikke appellerer til profittjagende mennesker. Det gir nok også dårligere effektivisering, og frykten er vel «kommune-effektivitet», hvis det er lov å bruke slike teite begrep.

Ok, så litt profitt må vi nok tåle, slik at selskapene gidder å drive på. Men er de regulert godt nok i dag? Sikres nordmenn tilgang på kraft til en fear pris?

Stort sett gjør vi jo det! På generelt nivå er prisen billig her til lands. Men jeg liker ikke tendensene som ser ut til å komme snikende. 

Hvorfor klarer de ikke å holde prisen lenger nede akkurat nå? Vi vet ganske godt hvor mange MWh som trengs hver dag. Så lenge vi produserer like mye som skal forbrukes, skulle man jo tro at prisen holdt seg ganske stabil ...

Men nei, strøm er priset på samme måte som bensin: hopper og spretter hver dag, og det er totalt bingo hva det koster en uke frem i tid.. 

Det er hvertfall ikke rene produksjonskostnader som avgjør pris. Men jeg vet jo at vi prøver å kjøpe overskuddsstrøm fra kontinentet på natt, magasinere det og selge tilbake dyrere på dagtid. Dette krever kabler, og uten intakt kabel blir en inntektskilde borte. Bare så synd at dette påføres norske forbrukere direkte. Hvis en bedrift midlertidig mister inntekt fra kunde X, vil de da øke prisen for alle andre over natta? På sikt må de jo det. Men med et begrenset inntektsfrafall en kort periode, kan man jo spørre seg om vi ønsker at de kan øke prisen så ekstremt.. Dersom det var en kommersiell ikke-vital vare - for all del! Men dette er strøm. Laget av fjell og elver. Altså vår felles natur!

Jeg mener dagens system ikke fungerer optimalt. Men jeg er sikker på at jeg IKKE har fasit på hva som er best. Uansett tiltak klarer jo noen å utnytte eller omgå det ...

PS: eksempel ditt med telefoni stemmer vel ikke helt. Vi fikk flere aktører som sloss om service - men vi har aldri hatt mer enn ett eneste kobbernett. Televerket / Telenor har alltid vært ansvarlig for det fysiske. De har ikke hatt noen konkurranse her, og følgelig må det være noen andre effekter som gjorde oppkobling kjappere!?

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
1 hour ago, aanundo said:

"Du vet jo godt at dette er tilfelle allerede: de fordeles på samme måte som de ble i sin tid kreven inn - gjennom skatten."

Ikke godt å si hva du mener med denne setningen?

Nå er det markedskreftene som bestemmer, og vi har fått kraftbørsen Nord Pool.

Før 1992 var det politikerne som bestemte strømprisen ut fra kravet om "Forsyningssikkerhet". Energiverkene rundt omkring i landet sendte sine ønsker til kommunepolitikerne om en bestemt strømpris for å tilfredsstille kravet om forsyningssikkerhet. Politikerne bestemte strømprisen, slik at utbygging kom i gang. Slik var systemet, men utover på 90-tallet ville mange av de store utbyggingene være nedbetalt, og det ble en debatt om: hva nå?

Hvordan skulle prissettingen av strømmen være fremover?

Debatten konkluderte med at markedet skulle ta over, og slik ble det. 

Godene fordeles tilbake til folket gjennom at inntektene til kraftselskapene fyller opp stats-, fylkes- og kommunekassene - nøyaktig slik ressursene til investeringene i vannrkaftverk ble hentet i sin tid fra kommune-, fylkes- og statsbudsjettene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
aanundo skrev (7 timer siden):

"– Kapasiteten internt i det norske nettet, i kombinasjon med høy kraftproduksjon på Sør-Vestlandet, gjør at det ikke er «plass til» mer kraftimport, og derfor blir kraftflyten på utenlandskablene lav, forklarer Løvås."

Hva mener han egentlig?

Selvsagt er det ikke behov for kraftimport til Norge når vi har fulle vannmagasiner, men er det det han prøver å si?

Han forklarer klart og tydelig hvorfor det er prisforskjeller på kraften. Les en gang til om du ikke forstår det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, HF- said:

Det går an å sei at stor eksport til Sverige gir høge priser, i staden for som her å lyge og sei at for lite importkapasitet gir høge priser. Eg er for internasjonal straum handel men norske forbrukere sit ofte igjen med svarteper, og blir i tillegg utsatt for en løgnkampanje frå kommunikasjonskonsulenter og media. 

Forbruket til Oslo-regionen bidrar til de høye prisene mye mer enn eksporten til Sverige.

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (6 timer siden):

Viktig infrastruktur som strøm, vei, helse og utdanning må reguleres kraftig. Hvis ikke, vil ønsket om maks profitt gjøre tjenestene dårlige og dessverre også utilgjengelige for de svakeste i samfunnet. 

Aller helst skulle jeg likt å sett at energiproduksjon ble drevet etter non-profit prinsipper. Å forsyne oss med strøm er et særdeles viktig samfunnsoppdrag. Vi baserer tilnærmet 100% av oppvarming på elektrisitet, så det kan få ganske fatale konsekvenser om dette uteblir. Derfor er de fleste nødt til å kjøpe strømmen, uansett hva den koster. 1kr, 2kr, 5kr, 10kr ... Du har ikke mye valg!

Kommunisme har mange forlokkende idealer, men har vist seg å være en katastrofe i praksis.

Og, kraftmarkedet ER strengt regulert.

Hva med å forsyne oss med mat, bør det også være et nullregnskap? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
WiiBoy skrev (4 timer siden):

Du kan ikke bruke teletjenester som et eksempel. Det er fullstendig skivebom.

Det er et område med vanvittig teknologisk utvikling. Du kan ikke sammenligne tiden med dyrt, stort og tregt utstyr med dagens trådløse og rimelige teknologi. Det er heller ikke nedleggelsen av telemonopolet sin fortjeneste at denne teknologien skjøt fart..

Den teknologiske utviklingen på telecom er fordi det er et velfungerende marked. Og markeder utvikler seg. Hadde det kun vært telemonopoler i verden så hadde vi fremdeles pratet i fasttelefonen.

Og den teknologiske utviklingen på kraftmarkedet er enorm. Solceller, vindmøller, CHP verk, energilagringfsløsninger, varmepumper +++

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, HF- said:

Det går an å sei at stor eksport til Sverige gir høge priser, i staden for som her å lyge og sei at for lite importkapasitet gir høge priser. Eg er for internasjonal straum handel men norske forbrukere sit ofte igjen med svarteper, og blir i tillegg utsatt for en løgnkampanje frå kommunikasjonskonsulenter og media. 

Det er jo også på en måte rett å si at for lite importkapasitet inn til NO1/NO5 som gir høye priser. Bare en annen måte å kalle overføringskapasitet på.

Lenke til kommentar
1 hour ago, qualbeen said:

Hvorfor klarer de ikke å holde prisen lenger nede akkurat nå? Vi vet ganske godt hvor mange MWh som trengs hver dag. Så lenge vi produserer like mye som skal forbrukes, skulle man jo tro at prisen holdt seg ganske stabil ...

Vi produserer alltid så mye som det trengs, det er ingen praktisk lagring i kraftnettet. Man kan tenke på prisingen som en modulasjon av forbruket, eller det som skal til for at peaker kraftverkene/importkablene skal bry seg med å spinne opp. Nå er det kaldt slik at forbruket stiger mye, da må kraftprodusenter som ikke er villig til å selge så billig lengre tre inn.

1 hour ago, qualbeen said:

Stort sett gjør vi jo det! På generelt nivå er prisen billig her til lands. Men jeg liker ikke tendensene som ser ut til å komme snikende. 

Jeg kan vel ikke se at strøm er dyrt her i norge, eller at det har blitt merkbart mye dyrere, vi har sett perioder med noe høye priser, men det varer gjerne ikke så lenge, i snitt over året er gjerne prisen ikke så høy.
Vi skal imidlertid forvente en viss prisøkning, eller i alle fall en større volatilitet. Grunnen til det er innfasing av mer variabel kraft. Det gjør regulerbar kraft som vannkraft mer verdifull relativt sett, og vil også kraftig modulere tilgangen ettersom været endrer seg. Det trenger ikke bare bety høyere pris, det kan også senke prisen kraftig i perioder hvor variabel kraft produseres i overskudd. En får ta det onde med det gode, men i norge bør vi være klar over at ekstrem kulde gjerne korrelerer med vindstille.

På den annen side bør mer konnektivitet i kraftnettet (I.e. overføringskabler) gi mindre volatilitet siden det øker antallet aktører som kan delta i markedet.

2 hours ago, qualbeen said:

Det er hvertfall ikke rene produksjonskostnader som avgjør pris.

Det er det aldri i noe marked. Prisen bestemmes av hva noen er villig til å gi for et gode, det har ingenting med hva godet koster å produsere. Den eneste effekten av produksjonskostnaden er at det påvirker viljen til å produsere. Har man en vare som koster mer å produsere enn hva markedet er villig til å betale så slutter man å produsere den, men det påvirker ikke prisen med mindre det at akkurat du sluttet å produsere gjorde at tilbudet krympet nok til at markedet ikke lengre kan kjøpe nok og dermed er igjen villig til å betale mer.
 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
39 minutes ago, HF- said:

Forbruket er ikkje høgt, det er ingenting her som tilsei høge priser354170642_Screenshot_20210201-223130_SamsungInternet.thumb.jpg.956c72c23645086961c048e56e776a28.jpg

Du misforstår de grunnleggende prinsippene til hvordan det felles kraftmarkedet fungerer.

I morgentimene den 01.02 var det lik høy felles pris i hele Norden og Baltikum utenom NO2 og DK1. Det var altså felles dannelse av pris basert på produksjon og forbruk i hele dette området. Det mest sannsynlige er at et eller annet dyrt topplastkraftverk i dette området var det som bestemte den endelige prisen. Altså å se på norsk forbruk isolert sett i et slikt tilfelle vil ikke deg noe relevant informasjon.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132
9 hours ago, sverreb said:

Nei, alle bør ikke kjøpe fastprisavtaler. En fastprisavtale er en forsikring hvor premien du betaler for å sikre deg mot store svingninger i prisen er en forventet merpris i snitt. Å tro at man skal tjene penger på en fastprisavtale er like urimelig som å forvente å få tilbake mer i erstatninger på forsikringene dine som du betaler i premie.

Kan man tåle prisvariasjoen bør man ikke kjøpe fastprisavtale. Spotprisavtaler vil alltid forventes å være billigere over tid. Tilsvarende bør man ikke kjøpe forsikringer som dekker ting en tåler å tape.

Vet ikke om du har regnet på dette utifra forbruk i løpet av ett år relatert til spotpris vs fastpris?

Jeg ser at det for min del er *klart* mest lønnsomt å ha en (smart/lav) fastpris da strømforbruket fint kan være 4ggr høyere i vintermånedene (som er desember-april her jeg bor).
Med en spotpris på opptil 2kr som  nå i den verste kuldeperioden er en fastpris på (i mitt tilfelle) 26øre lurere enn å "få" tilbake noen kroner i juni/juli når jeg så godt som ikke bruker strøm uansett.

Lenke til kommentar
dguzs skrev (6 timer siden):

Du misforstår de grunnleggende prinsippene til hvordan det felles kraftmarkedet fungerer.

I morgentimene den 01.02 var det lik høy felles pris i hele Norden og Baltikum utenom NO2 og DK1. Det var altså felles dannelse av pris basert på produksjon og forbruk i hele dette området. Det mest sannsynlige er at et eller annet dyrt topplastkraftverk i dette området var det som bestemte den endelige prisen. Altså å se på norsk forbruk isolert sett i et slikt tilfelle vil ikke deg noe relevant informasjon.

Jamen kor vanskelig er det for informasjonskonsulentane å berre seie det? I staden for å sei at det er kaldt og høgt forbruk, kombinert med lite vind?

Lenke til kommentar
4 hours ago, HF- said:

Jamen kor vanskelig er det for informasjonskonsulentane å berre seie det? I staden for å sei at det er kaldt og høgt forbruk, kombinert med lite vind?

Det er jo også på sett og vis riktig, fordi det relativt høye forbruket (forårsaket av kulde) i hele Norden i kombinasjon med lite vind i hele Norden førte til at topplastkraftverk måtte trå til. Fra kl.11 den morgenen så falt prisen til et "normalt" nivå, noe som betyr at perioden med behov for topplastkraftverk varte i 4 timer. Samme situasjon i dag også - 4 timer med dyr topplastkraft. I dag er det også mindre overføringskapasitet fra NO2 til NO1 pga arbeid i Kvilldal stasjon, det har også en påvirkning på prisen.

https://umm.nordpoolgroup.com/#/messages/f287bdfe-bf58-40c3-98c8-ac2c814c814e/2
 

Her kan du også se på alle priser og kraftflyt time for time.
https://www.nordpoolgroup.com/Market-data1/#/nordic/map

Så kraftmarkedet er et kompleks puslespill der situasjonen endrer seg dag for dag, time for time.

Endret av dguzs
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ikke noen direkte beskyldning, men det kan være verdt å lese seg opp på historie bare for å være var på hva korrupte energiselskaper kan finne på for å øke profitten. Er man klar over slike historiske hendelser så kan man avsløre nye forsøk raskere enn hvis man ikke er klar over det.

Wikipedia: 2000–01 California electricity crisis

Sitat

caused by market manipulations

Sitat

Drought, delays in approval of new power plants, and market manipulation decreased supply. This caused an 800% increase in wholesale prices from April 2000 to December 2000.

Sitat

California had an installed generating capacity of 45 GW. At the time of the blackouts, demand was 28 GW. A demand-supply gap was created by energy companies, mainly Enron, to create an artificial shortage. Energy traders took power plants offline for maintenance in days of peak demand to increase the price. Traders were thus able to sell power at premium prices, sometimes up to a factor of 20 times its normal value.

Sitat

Enron took advantage of this deregulation and was involved in economic withholding and inflated price bidding in California's spot markets.

Sitat

The crisis cost between US$40 and $45 billion.

 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
oysteink skrev (31 minutter siden):

Aanundo: Dette kommer av interne flaskehalser i Norge. Og som kjent er det tre ting som gir slike grenser: Ledningenes termiske kapasitet mellom områder, problemer med å regulere spenningen, og vinkelstabilitet. Jeg ville ikke spekulere for mye i at "noen har rottet seg sammen" !

At noen "rotter seg sammen" er nok ikke et dekkende begrep, men det handler om å tjene penger.

Strømhandel er et marked med store penger i omløp, og jeg tror alle ser at vi som forbrukere ikke har samme interesse som energiselskapene.

Jeg gikk inn på Stanet sin nettside nå kl 11 og da går det 6 GW til Oslo-området, men 1,2 GW av strømmen går videre til Sverige, men prisen er den samme på norsk og svensk side. Statkraft tjener med andre ord penger på at prisen er høy, og som andre er inne på så er det den dyreste kraften som bestemmer prisen i en mangelsituasjon på Nord Pool.

Uten kablene til utlandet måtte Statkraft selge strømmen i Norge, og med fulle magasiner og ikke kabler å skylde på kunne vi fortsatt hatt 10 øre/kWh. Konklusjonen er at markedet ikke sørger for en rettferdig pris alene. Markedet er av natur slik at den sterke legger opp til størst mulig fortjeneste, og vi strømkunder er ikke uten videre en sterk part. Noe debatten her på forumet viser, hvor vi har forskjellige forklaringer på hvorfor strømprisene er som de er.

Vi er sterke dersom vi klarer å samle oss ved valg, og stemmer inn folk som f. eks. har programfestet strømpriser i Norge til kostpris, som vil si ca 45 øre/kWh i 2021.

Men med slike tanker er en "kommunist" i mange sine øyne.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, aanundo said:

At noen "rotter seg sammen" er nok ikke et dekkende begrep, men det handler om å tjene penger.

Strømhandel er et marked med store penger i omløp, og jeg tror alle ser at vi som forbrukere ikke har samme interesse som energiselskapene.

Jeg gikk inn på Stanet sin nettside nå kl 11 og da går det 6 GW til Oslo-området, men 1,2 GW av strømmen går videre til Sverige, men prisen er den samme på norsk og svensk side. Statkraft tjener med andre ord penger på at prisen er høy, og som andre er inne på så er det den dyreste kraften som bestemmer prisen i en mangelsituasjon på Nord Pool.

Uten kablene til utlandet måtte Statkraft selge strømmen i Norge, og med fulle magasiner og ikke kabler å skylde på kunne vi fortsatt hatt 10 øre/kWh. Konklusjonen er at markedet ikke sørger for en rettferdig pris alene. Markedet er av natur slik at den sterke legger opp til størst mulig fortjeneste, og vi strømkunder er ikke uten videre en sterk part. Noe debatten her på forumet viser, hvor vi har forskjellige forklaringer på hvorfor strømprisene er som de er.

Vi er sterke dersom vi klarer å samle oss ved valg, og stemmer inn folk som f. eks. har programfestet strømpriser i Norge til kostpris, som vil si ca 45 øre/kWh i 2021.

Men med slike tanker er en "kommunist" i mange sine øyne.

Jeg registrerer at, på tross av din åpenbare kunnskap innenfor ingeniørfeltet, er du blottet for forståelse for de økonomiske prinsippene. Det er egentlig veldig veldig synd.

Hva tror du industrien vil mene om slike forslag? Snittpris på kraft i Norge i årene 2010-2020 ligger på 33 øre. Faktisk nøyaktig lik LCOE for vannkraft som NVE opererer med (https://publikasjoner.nve.no/faktaark/2019/faktaark2019_07.pdf). Hvorfor vil industrien måtte leve med en kunstig forhøyet pris? Hva vil det si for deres konkurranseevne og ergo for norsk økonomi? Hvem vil fortsette å investere når fordelen med billig kraft er borte?? 

Endret av dguzs
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg blir hele tiden fristet til å sammenligne med annen kritisk infrastruktur, men er klar over at jeg sikkert over-forenkler og kanskje kan fremstå litt naiv. Men selv om jeg forstår prinsippet bak tilbud/etterspørsel, og at strømmen derfor aldri vil bli billigere enn aktør X går med på å selge den for, så mener jeg at dette kan utfordres. Ja faktisk løses bedre!

La oss se på annen infrastruktur:

Kollektiv: Vi lar ikke de private busselskapene selv bestemme billettprisen. Billetten koster det samme i går, i dag og i morgen … uavhengig om det er rush-trafikk, svært kaldt, sol & sommer, glatte veier eller noe annet. Ikke lar vi busselskapene selv bestemme hvor ofte bussen skal kjøre heller. Tilogmed ruten er nøye planlagt og bestemt. Betyr det at kollektiv drives på kommunistisk vis i Norge?

Hvordan blir kollektiv med fullt frislipp, og tilbud/etterspørsel skal avgjøre 100%?

Veier: De fleste er vel enig om at utbygging og vedlikehold på veiene våre kunne vært bedre. Mer kunne vært gjort, og gjerne enda fortere – og noen ganger også enda billigere. Vedlikehold av dagens veier settes ut på anbud, som presser de ulike aktører på pris. Fellesskapet tar regningen, stort sett over skatteseddelen, men også noe bompenger her og der. Så vidt jeg har fått med meg er det ganske forutsigbart hva bomringen koster deg. Prisen hopper og spretter ikke opp og ned basert på hvor mye kø det er i England. (Eller nabo-kommunen.) Bygging av nye veier krever masse byråkrati, politisk behandling, etc. etc., men vi får i hvertfall et forutsigbar prisestimat som utgangspunkt. Jeg tror det hadde vært galskap å la en aktør få de-facto monopol på å bygge alle veier i Bergen styrt etter tilbud/etterspørsel. «Hvor mye er du villig til å betale for ny tunell gjennom dette fjellet?» 

Strømnettet (fysisk): Vi betaler nettleie, og denne er regulert. Hvorvidt netteier selv kan avgjøre om de skal utføre vedlikehold på nettet sitt, eller om de har lov til å la det forfalle, vet jeg ikke. Men det virker som de er flinke til å rydde skog og stort sett er sitt ansvar bevisst på denne biten. Men så er det vel få (om noen) netteiere som i dag selger strøm til forbrukermarkedet? Bor i Bergen, og her ble BKK splittet i to for mange år siden, slik at en aktør er driftsansvarlig, og den andre tok seg av salg av energi.  

Vann: Jeg har ikke studert hva vannet koster pr liter. Men prisen er faktisk gitt. Det koster ikke mer å få vann på tørre sommersdager. Det koster ikke mindre dersom det regner masse. Vann er vann, og her betaler vi en fast pris, som jeg vil anta er linket opp mot produksjonsskostnad. 

Kloakk: Samme som over. Tenk om det kostet mer å trekke i snora kl 17, bare fordi da driver naboen også å bæsjer? 

Renovasjon: Søppel blir hentet ukentlig. Innhold i dunken blir hverken veid, målt, tatt eller følt på. Bilen tar det med seg, og en gang i kvartalet får jeg en regning fra kommunen (her jeg bor, faktisk linket opp mot hvor mange ganger de har vært her. Velger jeg å ikke sette ut spannet, og i stedet brenne opp alt bosset i hagen, så får jeg lavere kommunale avgifter). Jeg blir mao oppfordret til å være sparsommelig. Kommunen klarer å gi insentiver til å ikke generere alt for mye søppel. Allikevel uten at prisen pr tømming spretter opp og ned som en jo-jo!

 

 

Kunne strøm i større grad vært produsert på anbud? At man binder seg til å levere mellom X og Y MW til kr X, og for å dekke inn topper/bunner så har man avtale på en fastlagt variabel pris? Eller er dette helt utopi å få til? Hvorfor er det f.eks. ikke samme modell rundt strøm, som det er på vann og kloakk? 

Flere av mine eksempler skiller seg bort fra strømsalg på den måten at vi har en ekstra aktør med i bildet. Det er nemlig staten (dvs. kommune/fylkeskommune eller Norge) som er kjøper. Ikke deg og meg. De kjøper inn tjenesten, og forvalter den til alle. Men det gjelder ikke alle eksempler. Dette er kanskje noe av forklaringen?

Som andre har nevnt før meg … vi mangler en profesjonell motpart i dag. Kjøper er amatør. Kjøper har ikke forhandlingsrom til å utfordre selger. Vi må ta den prisen som blir foreslått. Lykke til med å prøve å prute, eller varsle at man kommer til å gå 'off grid'. Selger hadde ikke hevet et øyebryn!

Endret av qualbeen
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Aanundo: Jeg er godt kjent med dette. Påpekte bare at vi ikke kan utnytte overføringskapasiteten til full import/eksport fordi fordi vi ikke klarer å fordele kraften internt (vi har forøvrig mer enn nok effektkapasitet til å selge til DK/NL/DE når de har lite egenproduksjon (vind)).

Utkoblede utenlandslinjer eller -kabler (NorNed) skaper ekstra krøll for markedet.

At vi ikke har 10 øre i en periode har lite å si for hva jeg personlig betaler over året, da bedre forbindelser også vil jevne ut pris-toppene.

Men enig i at et felles marked vil øke gjennomsnittsprisen noe. Hva gjør man ikke for klimaet.... Vår effektregulering er iallfall gull verdt for Europa, og det vi tjener på det kommer ALLE nordmenn til gode.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kraftverkene skulle ha forblitt på statlige hender. Det skjer det samme i Norge som skjedde i Minnesota når den staten solgte sine vannkraftverk. De rike eierne blir rikere og skrur opp prisen og alle andre for unlide.

Dette var 100% forutsebart. Kraftkablene gjør det enda verre. Vi burde aldri ha tillatt noe av det. Interessant også at Arbeiderpartiet var det partiet som privatiserte flest vannkraftverk.

Sikkert en grei måte å fikse litt på handelsbalansen på også, men det er rart at det var lov.

Å selge vannkraften, en evighetsmaskin i en klimatid, var omtrent like smart av AP som når FRP ville selge oljen for 1 milliard kroner.

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...