Spiseforstyrrelse: hvilket levemønster velger man?

[ABA]

Hei

Min samboer har spiseforstyrrelse, det har gått ut på å underspise kraftig i ukedagene men for så å overspise i helgene (så mye snacks at du blir kvalm). Dette gjør at hun gleder seg veldig til helgene, og det er forsåvidt godt for meg å se/være med på - at vi koser oss ilag.

Nå har hun forsøkt å bryte det mønsteret ved at hun tar en frokost og en middag (selv om det blir lite ift til anbefalt dagsinntak) hver dag, men dette gjør at hun ikke kan røre snacks eller noe usunt, og her forsvinner også gledene hennes - den følelsen av å glede seg til helgen!

Hvilket mønster er det beste for henne å følge?

Heldigvis starter hun behandling i mars ...

[Arundhuti]

Spiseforstyrrelse er et alvorlig problem, tror det er best å være ekstremt forsiktig med andres meninger, råd eller anbefallinger.

Det er klart at det er bedre for henne å spise frokost og middag enn å ikke gjøre det og overspise i helger. Kan dere prøve å fortsette med frokost+middag for henne (selv om det er litt lite, er det sikkert bedre enn ingenting) OG noe sunnere snacks i helgen? Det er jo lov å kose seg uten usunn mat også.
Er det mulig for dere å spise frokost eller middag sammen? Det kan også være hyggelig. En middag med lys på bordet, fin og rolig musikk og en avslappet prat er kjempekoselig, - det trenges bare ett minutt å tenne lys og slå på musikk, men det skaper en hyggelig atmosfære man kan glede seg til hver dag.

(Husk, det er bare en mening fra en som vet svært lite om deres situasjon.)

   
 

[Gaea]

Det man glemmer litt med SF, er at handler egentlig veldig lite om matinntaket, spiseforstyrrelser er som regel uttrykk for følelser som er vanskelige å håndtere.

Noen med SF spiser lite fordi det er form for selvskading, en måte å straffe seg selv på. 

Noen med SF, har det fordi når livet føles som det er utav kontroll, så er spisingen i det minste noe man kan ta kontroll over 

Noen med SF har det en måte å "mestre" stress i livet.

Det er i hovedsak dette det handler om, enten en eller flere av disse, og det er det man må tak i og bli klar over. Jeg har en historie med SF. Først da jeg ble gjort oppmerksom på at dette var måte å ta tilbake kontrollen i livet mitt etter å ha blitt utsatt for noe jeg aldri burde opplevd, så gikk det opp et lys for min del, som hjalp meg på veien mot å bli frisk fra SF. 

Det har hjulpet for min del: 

- Deltakelse i SF recoverygruppe

- I stedet for fokus på kalorier og sunnhet, bytte fokus til at maten skal smake godt, se godt ut og mette til at jeg orker å gjøre de aktivitetene som er viktig for meg. 

- Skape en god, koselig og rolig atmosfære rundt måltider. Unngå støy, ha god tid og ha en god stemning. Tenne lys, sette på noe avslappende musikk eller helt stille. 

- jobbe med det som ligger bak SF. Jobbe med egne tanker og finne alternative og konstruktive strategier for å håndtere det som er vondt. 

Hvis man underspiser så kan man tenke på å gjøre maten mer næringstett. Jeg er frisk fra SF nå men jeg sliter med nedsatt appetitt som følge av annen sykdom og er fullstendig klar over at jeg burde spist mer nå, så for min del så jeg prøver å gjøre maten mer næringstett hvis jeg ikke orker å spise så hyppig. 

Ønsker henne masse lykke til i behandling!