Gå til innhold

Skal produsere hydrogen direkte i tårnet til en offshore vindturbin


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Sitat

Hydrogen fra turbinene må sendes i land via rørledninger,

Aha, så man bytter bare ut X km sjøkabel med X km gassrør. Som om det gjorde noen forskjell eller muliggjør produksjon på andre steder. Hadde poenget vært å kunne produsere på steder der sjøkabel/rør er uaktuelt og så sanke hydrogen med tankbåter av og til, så hadde det i det minste muliggjort produksjon på steder som hittil er uegnet. Men selv sa blir det en avveining mellom energiutbytte og kostnaden med båtene.

Nært kyst og infrastruktur så gir det jo fint lite mening å produsere hydrogenet på akkurat denne måten i stedet for f.eks en elektrolysør i det industrianlegget som trenger hydrogenet. Materialvalg, dimensjonering for vær og bølger og tilgang på ferskvann og omlasting av en flyktig gass osv koster jo mye mer til sjøs enn i et tilsvarende anlegg på land.

Sindre Zeiner-Gundersen skrev (46 minutter siden):

Skal pumpe vann opp til et 14MW elektrolyseanlegg som ligger 140 moh i toppen av huben?

Neppe. Er det ikke naturlig at dette skjer nede i foten?

  • Liker 5
Lenke til kommentar
50 minutes ago, Sindre Zeiner-Gundersen said:

Skal pumpe vann opp til et 14MW elektrolyseanlegg som ligger 140 moh i toppen av huben?

Hydrogen inneholder sånn rundt regnet 120MJ/kg. For å få en kg hydrogen må man ha 9 kg vann. Potensiell energi for 9 kg løftet 140m er 12.4kJ. Det er rundt regnet 0.01% av totalen. Det er med andre ord så godt som irrelevant for total virkningsgrad, som nok vil være dominert av helt andre faktorer.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (6 minutter siden):

Aha, så man bytter bare ut X km sjøkabel med X km gassrør. Som om det gjorde noen forskjell eller muliggjør produksjon på andre steder. Hadde poenget vært å kunne produsere på steder der sjøkabel/rør er uaktuelt og så sanke hydrogen med tankbåter av og til, så hadde det i det minste muliggjort produksjon på steder som hittil er uegnet. Men selv sa blir det en avveining mellom energiutbytte og kostnaden med båtene.

Det er jo selvfølgelig mulig, men neppe i starten når man bygger erfaring. Rørsystemer eksisterer allerede som en kan utnytte opp i ganske god skala med 10-15% H2 iblandet mot naturgassen. PEM kan installeres i rørsystemer der man ønsker å separere H2 ut igjen i land. Så bare her åpner man opp for å starte mindre MW skala vindparker som ikke er store nok for å få investorer til å legge penger på bordet for kabel. Den kan komme over tid ettersom vindparken vokser. 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (2 timer siden):

Nært kyst og infrastruktur så gir det jo fint lite mening å produsere hydrogenet på akkurat denne måten i stedet for f.eks en elektrolysør i det industrianlegget som trenger hydrogenet. Materialvalg, dimensjonering for vær og bølger og tilgang på ferskvann og omlasting av en flyktig gass osv koster jo mye mer til sjøs enn i et tilsvarende anlegg på land.

Neppe. Er det ikke naturlig at dette skjer nede i foten?

Usikker på hvorfor de ikke går for foten, men kostnaden ved å heve vannet er vel relativt lite (bare gjør et overslag). Angående høyspent vs rør, så er det interessant å se på både tap og kostnader. Generelt er det mye større tap i høyspent enn rør, og kostnadene ved bygging er mye høyere, kostnader ved drift er også noe høyere. Så derfor lurer jeg på hvordan du tenker.

Lenke til kommentar
Del skrev (13 minutter siden):

Usikker på hvorfor de ikke går for foten, men kostnaden ved å heve vannet er vel relativt lite (bare gjør et overslag). Angående høyspent vs rør, så er det interessant å se på både tap og kostnader. Generelt er det mye større tap i høyspent enn rør, og kostnadene ved bygging er mye høyere, kostnader ved drift er også noe høyere. Så derfor lurer jeg på hvordan du tenker.

For landnære anlegg (AC) som jeg regner med dette handler om så tenker jeg at forskjellen i materialkostnaden av kobber uten innkapsling vs rør uten innkapsling er minimal. Rent materielt er det vel innkapslinga (mot korrosjon, termisk, mekanisk etc) som virkelig tar plass og koster noe. Men selv dette er vel også minimalt sammenlignet med arbeidskostnadene for å legge ting fram til land.

Og hva som er dyrest av likeretter + vekselretter eller likeretter + elektrolysør + kompressor + tankanlegg + vanntanker osv, det tenker jeg neppe kan havne i hydrogenets favør.

Enig i at energitapet er en kostnad. Regner med at et elektrolyseanlegg på sjøen er omtrent like ineffektivt som et på land så det ikke utgjør noen forskjell, men trykktap i et røranlegg vs spenningstap antar jeg er i samme størrelseorden. Altså ganske ett fett om elektrolysøren står på land eller ei.

En elektrolysør som står såpass røft og utilgjengelig som i en havvindmølle antar jeg blir dyrere enn en som står på land og har enkel tilgang for servicefolk, sikkert kan klare seg med mindre korrosjonsbestandige materialer og mindre mekanisk styrke.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (6 minutter siden):

For landnære anlegg (AC) som jeg regner med dette handler om så tenker jeg at forskjellen i materialkostnaden av kobber uten innkapsling vs rør uten innkapsling er minimal. Rent materielt er det vel innkapslinga (mot korrosjon, termisk, mekanisk etc) som virkelig tar plass og koster noe. Men selv dette er vel også minimalt sammenlignet med arbeidskostnadene for å legge ting fram til land.

Og hva som er dyrest av likeretter + vekselretter eller likeretter + elektrolysør + kompressor + tankanlegg + vanntanker osv, det tenker jeg neppe kan havne i hydrogenets favør.

Enig i at energitapet er en kostnad. Regner med at et elektrolyseanlegg på sjøen er omtrent like ineffektivt som et på land så det ikke utgjør noen forskjell, men trykktap i et røranlegg vs spenningstap antar jeg er i samme størrelseorden. Altså ganske ett fett om elektrolysøren står på land eller ei.

En elektrolysør som står såpass røft og utilgjengelig som i en havvindmølle antar jeg blir dyrere enn en som står på land og har enkel tilgang for servicefolk, sikkert kan klare seg med mindre korrosjonsbestandige materialer og mindre mekanisk styrke.

Husk at de sparer nettleie og avgifter, hvilket koster mer enn det doble av selve strømmen. Et annet forhold er at kWh i hydrogen fort vekk er mer verdt per kWh enn selve strømmen. På samme måte som aluminium er mye mer verdt enn alle kWh som går med til å lage aluminiumet. Alt i alt så ville det overrasket meg om ikke Siemens Gamesa har regnet litt på lønnsomheten!

Lenke til kommentar

Ja gassrør offshore er på billigsalg for tiden. Spesielt de som i tillegg har egenskapene som trengs for å motstå hydrogenatomer...

Seriøst, dette må være en ren gimmick for å skape førstesider.

Kanskje et elektrolysesenter og blendingpunkt hvor hydrogen møter naturgass kan befinne seg offshore.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Den eneste måten dette kan være fornuftig på er hvis det også er elektrisk kabel til land, slik at det sendes strøm hvis nettet kan ta i mot, og Hydrogen kun hvis det er stopp.

Å kaste bort majoriteten av energien via Hydrogen for alt som produseres hadde vært et idiot-trekk.

Som alle Hydrogen-tiltak vil jeg gjette på at også dette er avhengig av subsidier. Skattepengene våre forsvinner i lomma på Hydrogen-investorer for ulønnsomme prosjekter.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 timer siden):

For landnære anlegg (AC) som jeg regner med dette handler om så tenker jeg at forskjellen i materialkostnaden av kobber uten innkapsling vs rør uten innkapsling er minimal. Rent materielt er det vel innkapslinga (mot korrosjon, termisk, mekanisk etc) som virkelig tar plass og koster noe. Men selv dette er vel også minimalt sammenlignet med arbeidskostnadene for å legge ting fram til land.

Kostnaden for DC-ledning er vel godt over ti ganger større enn kostnaden for rør. Også AC vil være dyrt. Du finner studier på dette på nettet.

Simen1 skrev (3 timer siden):

Og hva som er dyrest av likeretter + vekselretter eller likeretter + elektrolysør + kompressor + tankanlegg + vanntanker osv, det tenker jeg neppe kan havne i hydrogenets favør.

I følge artikkelen er det snakk om erstatning av eksisterende hydrogenproduksjon. Så elektrolyserør og kompressor trenger du uansett. Godt mulig dette opplegget ikke blir like effektivt i tårnet til turbinene enn et stasjonært anlegg på land, men det er uklart for meg om forskjellen blir vesentlig. Kanskje du så for deg at hydrogen fra vindtubrinen skulle brukes til noe annet enn å erstatte dagens hydrogenproduksjon?

Simen1 skrev (3 timer siden):

 trykktap i et røranlegg vs spenningstap antar jeg er i samme størrelseorden. Altså ganske ett fett om elektrolysøren står på land eller ei.

Ikke sammenlignbart. Tap i rør er praktisk talt null sammenlignet med en AC-kabel. Tapet vil naturligvis avhenge av avstand. Allerede ved avstander på bortimot ti mil blir DC-kabler å foretrekke. Selv sammenlignet med DC-kabel er tap i rør mye lavere. Jeg kan godt finne artikler til deg på dette hvis du er interessert.

Endret av Del
Lenke til kommentar
Jan Gunnar Garshol skrev (1 time siden):

 Til sammenligning får vi 70 kWh på batteriet til en elbil for 100 kWh fra strømnettet.

Vanskelig å si noe så spesifikt. Noen sier mellom 20-30%. Men på teslamotorsclub har noen målt ladetap opptil 55%, men spørs helt på ladestrøm og temperatur.

Lenke til kommentar
Jan Gunnar Garshol skrev (2 timer siden):

For å produsere 20 kWh energi til en hydrogenbil går det med 100 kWh fra strømnettet. Til sammenligning får vi 70 kWh på batteriet til en elbil for 100 kWh fra strømnettet. Stort energitap for begge deler. Hydrogenet må lagres under høyt trykk, 350 bar (350 ganger lufttrykket?). Frister ikke meg, nei.

Hvis du fant hydrogen i bakken slik som en finner olje og gass, ville hydrogen våre ok da? Hvis du kunne kjøpe hydrogen og naturgass på en bensinstasjon og prisen for hydrogen var bare halvparten, hva ville du da velge (om du kunne bruke begge)?

Lenke til kommentar
N|troXx skrev (9 timer siden):

Ammoniakk? komprimeres til 20-30bar før flytende, og inneholder mer energi per volum.

Ammoiakk håndteres den dag i dag, og de føreste ammoniakk fuelcells er på vei.

Tenkte det samme, siden nettopp ammoniakkproduksjon er den største avtageren av industrielt hydrogen i dag kunne det være like greit å produsere ammoniakk direkte ute på feltet?

I følge artikkelen må vindmøllene ombygges kraftig for å få plass til hydrogenproduksjon, ammoniakkproduksjon i samme tårne vil nok bli enda mer utfordrende. Så hvorfor ikke bare bruke standard vindmøller koblet sammen i et lokalt nett og ha en egen dedikert 'produksjonsplatform' i utkanten av vindparken?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...