Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Panikkangst som ikke forsvinner


Gutt, 16

Anbefalte innlegg

Jeg opplevde mitt første panikkangrep for over 1 år siden. Siden da har jeg gått til psykolog i et halvt år for terapi mot panikkangst. Det har hjulpet meg med å ikke bli redd eller stresset når jeg får panikkangrep, og jeg har ikke opplevd et siden forrige vinter. Jeg ble fortalt at når jeg hadde overkommet frykten og angsten ville resten av symptomene forsvinne. Men det har de ikke. Jeg lever nå som vanlig og siden symptomene så ut til å forsvinne avsluttet jeg terapien. Likevel har ikke symptomene forsvunnet helt. Jeg opplever unormalt tunge hjerteslag og hjerteflimring hver dag ved lette aktiviteter/hverdagslig stress. Og dette opplever jeg uavhengig av hva jeg tenker eller om jeg er stressa. Jeg innser at dette går utover livskvaliteten min fordi jeg sover dårligere, er mindre aktiv og opplever sterke symptomer på stress. Jeg tviler på at noe er galt med hjertet mitt siden legene har tatt EKG, røntgen og ultralyd, og fordi jeg er en ellers ganske frisk og ung gutt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Man bruker å si at i forbindelse med eksponeringstrening, så er det viktig å satse på overlæring for å unngå tilbakefall.

Opplever du panikkangst mot noe spesifikt? 

Hvordan har du spesifikt jobbet sammen med psykologen din angående angsten, før du sluttet med terapi?

Lenke til kommentar
Heiti skrev (19 minutter siden):

Hvordan er kondisjon, vekt og høyde? Samboer har vært gjennom det samme, forsvant etter psykolog og mye fysisk trening. 

Jeg er 185 høy og veier ca 80kg. Trener lite (1-2 ganger uka på treningssenter) til vanlig men pga. koronasituasjonen har jeg ikke hatt mulighet til å trene på flere måneder. Blir fort andpusten og klarer ikke å spurte lengre enn et halvt minutt. Kanskje intensiv trening er det som skal til for å bli kvitt stressreaksjonene?

Lenke til kommentar
GiaMahan skrev (28 minutter siden):

Man bruker å si at i forbindelse med eksponeringstrening, så er det viktig å satse på overlæring for å unngå tilbakefall.

Opplever du panikkangst mot noe spesifikt? 

Hvordan har du spesifikt jobbet sammen med psykologen din angående angsten, før du sluttet med terapi?

Jeg opplever panikkangst generelt når jeg er stressa for noe eller når jeg er i fysisk aktivitet. Det virker som om jeg kan få angssymptomer ut av det blå, uten å tenke på panikkangsten. Plutselig får jeg hjerteflimringer og blir mer oppmerksom på hjertet. Jo mer oppmerksom jeg er, jo sterkere virker symptomene å bli. Derfor prøver jeg å distrahere meg selv med tanker eller høy musikk. Tipsene jeg fikk fra psykologen handlet om at jeg skulle bli bevisst på reaksjonene mine, forstå at de ikke er farlige, og jeg lærte pusteteknikker for å ikke hyperventilere, samt metoder for å distrahere meg selv.

Lenke til kommentar

Test hormonene dine hos legen også Thyorid funksjonen.

Og ikke la deg lure inn i SSRI fellen.

Anbefaller deg på det sterkeste lese denne boken https://www.amazon.com/Dare-Anxiety-Stop-Panic-Attacks/dp/0956596258 Boken er basert mye på forskingen til Claire Weekes.

Selv slitt med ekstrem panikk angst rundt 17-18års alderen og holdt på bli lagt inn så vet godt hva du føler.Skulle ønske over alt i verden at jeg fant en bok som Dare når jeg sleit med dette.

Det du har virker som enn slags helseangst, du virker bekymret for hjerte ditt ?

 

Endret av DaniNichi
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gutt, 16 skrev (21 timer siden):

Jeg opplever panikkangst generelt når jeg er stressa for noe eller når jeg er i fysisk aktivitet. Det virker som om jeg kan få angssymptomer ut av det blå, uten å tenke på panikkangsten. Plutselig får jeg hjerteflimringer og blir mer oppmerksom på hjertet. Jo mer oppmerksom jeg er, jo sterkere virker symptomene å bli. Derfor prøver jeg å distrahere meg selv med tanker eller høy musikk. Tipsene jeg fikk fra psykologen handlet om at jeg skulle bli bevisst på reaksjonene mine, forstå at de ikke er farlige, og jeg lærte pusteteknikker for å ikke hyperventilere, samt metoder for å distrahere meg selv.

Ok, det psykologen din gjorde rett i behandlingen er å bevisstgjøre deg på reaksjonene og forstå at de ikke er farlige, og lære deg pusteteknikker. MEN. Metoder for å distrahere deg er sikkerhetsatferd, og det egentlig anbefalt at man gjør eksponeringstrening uten sikkerhetsatferd. Sikkerhetsatferd kan hjelpe midlertidig der og da, men man gjør seg selv en bjørnetjeneste på lang sikt. Det høres ut som dere ikke har gjennomført eksponeringstrening heller, så da er det på tide og jobbe med dette på systematisk måte. 

Noen råd til hvordan du utfører eksponeringtrening:

  • Jeg vil anbefale deg at du regelmessig gjør noe som trigger angsten bevisst, og at du loggfører i forkant hvor stort ubehag du tror du kommer til å få når du gjør dette som trigger angsten. Deretter gjennomfører du den bestemte aktiviteten. Kommer panikken skal du forsøke å bli i situasjonen, selv om du opplever panikksymptomer. Det kan føles som at angsten øker i den uendelige, men angsten når ett toppunkt og etter en viss tid vil kroppen roe seg ned av seg selv. Kroppen tåler å stå i angsten, selv om det kjennes ut som at kanskje holder på å dø der og da. Du skal ikke distrahere deg selv når du får panikkanfall, men du kan fokusere på å puste dypt ned i magen og langsomt utpust (langsomt utpust med nesen aktiviterer den delen av nervesystemet som roer ned kroppen), men du kan gjerne øke angsten litt med vilje noen ganger.  I etterkant av øvelsen fyller du inn loggføringsskjemaet ditt hva slags % ubehaget faktisk ble (som regel ser man jo at forventet % er høyere enn faktisk reelt % ubehag + du vil også se over tid at % reelt ubehag vil synke og bli lavere og lavere.  Beskriv også hva du har gjort den enkelte økten slik at du kan se på progresjonen underveis. Viktig at du ikke gir deg med eksponeringen når angsten slår inn som fullt, vent til angsten har roet seg ned før du avslutter eksponeringsøkten. 
  • Sikt på overlæring. Det vil si at når du har mestret en situasjon som er nødt til i det daglige, så eksponer deg for noe vanskeligere enn du egentlig må 
  • Varier eksponeringen til ulike situasjoner, ulike steder, ulike tidspunkter. 
  • Gjør eksponeringen så intensivt/hyppig/regelmessig som du klarer 

 

  • Eksempler på konkrete ting du kan eksponere deg for:

- Løpe på tredemølle så intenst man bare klarer for å få høy puls. Løp raskere om du blir redd.

- Løpe utendørs.

- Gå i trapper med stetoskop, hvor man lytter til hjertet

- Være i folkemengder med mye folk, for å trigge angsten og sterke pulsslag.

- Drikke mye kaffe som aktiverer kroppen gjennom koffein.

At du får hjertebank trenger på ingen måte å være sykdom, ikke engang angst, forøvrig. Det kan bare være at du ikke er trent (nok). Du vil mest antakeligvis oppleve mindre hjertebank av fysiologiske årsaker når du kommer i god form, i tillegg har fysisk trening, da spesielt utholdenhetstrening har god effekt mot angst. Du har fått utredet hjertet, fastlegen din har nok sjekket for andre ting som evt. kan gi hjertebank. Enkelte medisiner, kan gi hjertebank som bivirkning, så du kan evt. drøfte medisinbytte med fastlegen dersom det er mistanke på at hjertebanken utløses at medisin. Men jeg regner med også dette er sjekket opp i tidligere. 

Det finnes et gratis og nettbasert selvhjelpskurs, som omhandler panikkangst på NHI sine sier, kurset finner du her.  Kurset innholder videoer og tilhørende arbeidsark som man kan bruke. Legger ved noen aktuelle filer fra NHI sine sider og Norsk forening for kognitiv terapi sine sider, hvis det kan være av interesse for deg. 

SSRI (antidepressiva, "lykkepiller" som man sier på folkemunne) kan forøvrig hjelpe mot angst. Men jeg har tro på at du får til dette helt uten medisiner. Eksponeringstrening og utholdenhetstrening har dokumentert god effekt. Beroligende frarådes, spesielt når man driver med eksponeringstrening. Trening mot angst tar tid, så vær tålmodig med deg selv, legg inn en innsats og jobb gradvis, så vil du helt garantert mestre dette.  Dette får du til!! :) 

Panikkboka.pdf Eksponering Arbeidsark.pdf Mestring-av-angst.pdf Dagbok-ved-angsttrening.pdf

Endret av GiaMahan
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tusen takk for veldig omfattende svar og nettressurser! Du har nok rett i det med sikkerhetsatferden, og det er noe jeg har vært bevisst over selv. Den første psykologen jeg var i kontakt med ville unngå at jeg skulle bygge opp vaner eller distraheringsmetoder for å takle panikkangsten. Den andre psykologen derimot, mente at det var lurt å ha noen metoder for å gjøre meg selv trygg. Har merket at dette funket godt når angstsymptomene var sterkere men at denne metoden etter hvert har blitt ineffektiv. Jeg skal definitivt jobbe med å eksponere meg selv for angst og stress fremover. Jeg kan være litt hypokonder av meg men det er betryggende å høre at dette er ufarlig og at det fins masse hjelp der ute.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Enig med den første psykologen din. Fordi i noen situasjoner vil du ikke kunne alltid kunne distrahere deg selv og man lærer seg at katastrofen ikke inntraff fordi man gjorde x handling. I begynnelsen blir det nok litt ekstra tøft, men etterhvert som du får erfaring på erfaring på at du ikke dør av å litt høy puls og evt andre angstsymptomer så vil det helt garantert regulere ned angsten i seg selv. Husk å hvile mellom eksponeringstrening og få i nok og næringsrik mat og sov så godt du klarer - det gir den energien du trenger til å stå på med eksponeringstrening.

Høy puls ønsker man jo under intensiv trening, da tyder det på at du presser deg nok, og noen ganger så slår hjertet litt rart uten at det er noe galt. Har jobbet en del med kardiopulmonær belastningstest (test som ser på hjertet og lungens funksjon under belastning)  og der er jo unormalt dersom puls og blodtrykk ikke øker under økende belastning på tredemøllen. Kanskje det kjennes litt ekkelt ut når hjertet banker hardt, men etterhvert som du blir vant til å være i litt høy puls så glemmer du litt ut og kjenne etter det , pluss at hjertet jobber mer effektivt når når du er i god fysisk form og du får lavere puls! 

Og i enkelte tilfeller i livet kan du jo oppleve situasjoner hvor det er bra med angst, den har sin funksjon, nemlig å avverge deg fra fare og få deg til å ikke ta farlige valg.   Man kan se på angst som en "venn i nøden men ikke hverdagen". 

Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...
Gutt, 16 skrev (På 6.1.2021 den 0.24):

Jeg opplevde mitt første panikkangrep for over 1 år siden. Siden da har jeg gått til psykolog i et halvt år for terapi mot panikkangst. Det har hjulpet meg med å ikke bli redd eller stresset når jeg får panikkangrep, og jeg har ikke opplevd et siden forrige vinter. Jeg ble fortalt at når jeg hadde overkommet frykten og angsten ville resten av symptomene forsvinne. Men det har de ikke. Jeg lever nå som vanlig og siden symptomene så ut til å forsvinne avsluttet jeg terapien. Likevel har ikke symptomene forsvunnet helt. Jeg opplever unormalt tunge hjerteslag og hjerteflimring hver dag ved lette aktiviteter/hverdagslig stress. Og dette opplever jeg uavhengig av hva jeg tenker eller om jeg er stressa. Jeg innser at dette går utover livskvaliteten min fordi jeg sover dårligere, er mindre aktiv og opplever sterke symptomer på stress. Jeg tviler på at noe er galt med hjertet mitt siden legene har tatt EKG, røntgen og ultralyd, og fordi jeg er en ellers ganske frisk og ung gutt.

Skulle tro det var meg som skrev dette, har det på akkurat samme måte som deg. Det er forferdelig slitsomt å ha det sånn, jeg tar medisiner som hjelper en del da, men angsten er jo der noen ganger, panikkannfall er et rent helvete. Lykke til.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...