Her er de store spørsmålene foran et nytt energiår – og fire risiko­momenter for Norge

[inside_866298]

Her er de store spørsmålene foran et nytt energiår – og fire risiko­momenter for Norge

[NERVI]

Å kalle sterkt skattesubsidiert leteaktivitet i Arktis og olje/gassinvesteringer i nye områder til havs for motsyklisk må vel kunne kalles et understatement. Det er intet mindre enn motstridende til den utviklingsretningen som verdenssamfunnet peker ut. Denne virksomheten er ikke konkuransedyktig gitt utviklingskostnadene og fraværet av investorinteresse.

Endret 28. desember 2020 av NERVI

[aanundo]

"For Norge er utfordringen å kunne bidra med mer gass til markedet i Europa."

Hele den lange analysen til Øystein Noreng kan oppsummeres i denne setningen, hvor ønsket er at Norge skal satse på gass i årene som kommer.

Ikke en setning om muligheten for at havet kan stige dersom politikken han ønsker seg fortsetter.

Hva om forskerne får rett og havet står 1 m høyere i 2100?

Jeg frykter at Noreng er representant for sin generasjon, hvor økonomisk vekst er det aller viktigste for velferden, men er det slik?

Sett at yngre økonomer får mer spalteplass i årene som kommer, og fokuserer på velferd ut fra global oppvarming som fakta. Vi ser forandringene men nekter å tro det, kan være et bilde på oss som lever nå.

De som er unge må kanskje forholde seg til et hav som står 1 m høyere, og selvsagt vil denne faren prioriteres fremfor økonomisk vekst i et land som Norge, hvor vi ikke har behov for mer penger.

Hvordan ville utsiktene bli om vi fokuserte på fornybar energi i stedet for gass?

Vi har energien i Norsk Økonomisk Sone, teknologien, pengene og behov for flere arbeidsplasser, men hvorfor mangler vi viljen?

Svaret kan være at folk som Øystein Noreng representerer et flertall i den norske befolkningen, enn så lenge.

Egentlig litt rart da strøm er et bedre eksportprodukt enn gass.

Markedet vokser ved at fornybar energi presser strømprisen nedover, slik at tyske husholdninger trolig satser på varmepumper som oppvarming når vi kommer til 2050.

Havet er stort, og tysk teknologi og kapital kan finne veien ut på havet og høste energien i vinden og bølgene på verdenshavene.

Vi er ikke mange i Norge, men vi har muligheten til å stake ut en kurs mot en fornybar fremtid, og tjene penger på omleggingen.

Vi får ikke en ny pengebing på 11000 mrd., men har vi behov for det?

Endret 28. desember 2020 av aanundo

[Egil Hjelmeland]

Det er nettopp det som trengs for å redde klimaet, at energipolitikken underordnes klimapolitikken for å gjennomføre skiftet på en generasjon. Som vi begynner å se i EU. Det analytiske forarbeidet og gjennomføringen hadde vært enklere dersom en hadde startet 20 år tidligere i stedet for å vente til det er helt krise.

[Simen1]

Sitat

"Behovet for elektrisitet tilsier at naturgass er den mest kostnadseffektive, klimavennlige og sikreste innsatsfaktoren"

Husk at naturgass har store skjulte klimautslipp fra metanutslipp mellom brønn og forbruk. På verdensbasis gjør det naturgass til mer klimafiendtlig energi enn kull.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (1 time siden):

Husk at naturgass har store skjulte klimautslipp fra metanutslipp mellom brønn og forbruk. På verdensbasis gjør det naturgass til mer klimafiendtlig energi enn kull.

Tallene for metanutslipp er vel veldig usikre? Det bør også kunne gjøres store forbedringer her. Amtar at de fleste utslipp kan unngås med små oppgraderinger.

[Simen1]

Det varierer sikkert voldsomt. Har lest at omtrent 4% av verdensproduksjonen slipper ut til luft før det forbrukes. Fracking skal være en av verstingene. I en nylig NRK-dokumentar om Equinors utenlands-satsinger ble det nevnt et eksempel der én fracking-brønn gikk over styr og bare sto og spydde ut metan til brønnen var tom. Riktignok ikke Equionor sin (sikkert ganske tilfeldig), men en nabobrønn til en av Equinor sine. Det ene utslippet tilsvarte hele Norges klimautslipp i et helt år. Mon tro hvor mange sånne tilfeller det er globalt i løpet av et år. Og hvor mye som lekker ut andre steder i kjeden fra brønn til forbruk.

 

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (8 minutter siden):

Det varierer sikkert voldsomt. Har lest at omtrent 4% av verdensproduksjonen slipper ut til luft før det forbrukes. Fracking skal være en av verstingene. I en nylig NRK-dokumentar om Equinors utenlands-satsinger ble det nevnt et eksempel der én fracking-brønn gikk over styr og bare sto og spydde ut metan til brønnen var tom. Riktignok ikke Equionor sin (sikkert ganske tilfeldig), men en nabobrønn til en av Equinor sine. Det ene utslippet tilsvarte hele Norges klimautslipp i et helt år. Mon tro hvor mange sånne tilfeller det er globalt i løpet av et år. Og hvor mye som lekker ut andre steder i kjeden fra brønn til forbruk.

 

Vi kan vel være enige om først å kvitte seg med lekkasjene og deretter kvitte seg med naturgassen. God jul til alle!

[MrAHB]

"...gjennomføringen hadde vært enklere dersom en hadde startet 20 år tidligere..."

Lett å være etterpåklok, men at CO2 i store mengder ikke var bra ble klart i klimamøtet i 1992, det er 29 år siden om tre dager.

Fortsatt er det mange topp-politikere som vinner stemmer på å motsi forskere, og ved å høre på bransjer som tjener mer jo mer som blir sluppet ut. -Da er det vanskelig å beholde flertall, og å skaffe flertals-løsninger (og det er vel hele poenget).

 

[hoj]

"For Norge er utfordringen å kunne bidra med mer gass til markedet i Europa."

Norske gassressurser er begrenset. Mest trolig at produksjonen vil gå ned over tid!

[Simen1]

Ketill Jacobsen skrev (9 timer siden):

Vi kan vel være enige om først å kvitte seg med lekkasjene og deretter kvitte seg med naturgassen. God jul til alle!

Javisst! Kanskje dra i land en internasjonal klimaavtale der alle produsenter/land/forbrukere betaler CO2-avgift for alle klimautslipp i kjeden. Koster det milliarder dersom en brønn løper løpsk så settes det fort inn mange og store preventive tiltak for å unngå det.