Menn / Kvinner ulike måter å vise følelser på ?

[Flipper]

Mitt inntrykk er at kvinner er mer avhengi av å få tilbakemeldinger / anerkjennelse i hverdagen en menn.   Det å  kunne få positive tilbakemeldinger på  noe ein  gjør  i hverdagen er noe som vi alle trenger engang iblandt .     

Spørsmålet er hvordan du  som kvinne  velger å gji utrykk for følelser overfor din samboer / ektefelle  når han har utført eit arbeid. ?   Er  du mann /kvinne flink til å gjir ros eller ris i kvardagen.  ?      Eller er du en av dem som aldri føler deg tilfreds, og klager og syter over det meste, og negativ holdning . ? 

[Milhouse85]

Jeg er en mann på 34 og jeg tenker at (nesten) alle kvinner trenger mye tilbakemeldinger og anerkjennelser fra oss menn. Min erfaring er at dersom jeg velger å ikke gjøre dette konsekvens, på daglig basis i et forhold. Så vil kvinnen i forholdet begynne å lage sine egne formeninger om "tingenes tilstand" - fordi hun overtenker og overdramatiserer små ting som i mitt hodet er ganske ubetydelig.

"Du sier alltid det jeg trenger å få høre" er tilbakemeldinger jeg ofte får. Jeg tenker du må kjenne din partner ganske godt for å vite hva som "skurrer", noe menn generelt kan bli flinkere til å forstå. Kvinner er mye mer emosjonelle enn menn, og menn er mer objektive og firkantete på tingenes tilstand. Det som ofte er et problem for kvinnen, er en bagatell for mannen. Slik er skjønnsforskjellene - enten man liker det eller ikke. Det får man bare lære seg å leve med. 

Dette gjelder ikke bare å gi tilbakemeldinger direkte, men også å snakke om egne følelser. For min erfaring er at kvinner ofte tar ting personlig uten at det er personlig i det hele tatt. Et eksempel kan være at jeg er sliten etter en dårlig dag på jobben, jeg kommer hjem litt sur og gretten - og som den mannen jeg er, vil jeg helst ikke snakke om det. Da kan kvinnen ofte "tenke sitt" om situasjonen, ofte i et "jeg-perspektiv". Derfor er det viktig for meg å distansere min oppførsel fra henne ved å begrunne dette med den dårlige dagen på jobb.

Jeg har hatt noen forhold gjennom åra, og jeg må innrømme at kvinner som trenger mye bekreftelser og anerkjennelser i hverdagen er en skikkelig turn-off. I dag er dette noe av det første jeg ser etter i møte med nye damer. Er dette behovet stort (noe man fort legger merke til), sier jeg takk for meg ganske så kjapt.

Joda - nå er det nok mange feminister som rister oppgitt over meg. Men jeg snakker fra levra, og slik er det bare. Kvinner og menn er forskjellige. Uten at det gjør noen av oss til bedre/dårligere mennesker av den grunn. Menn alt for lite følsomme, kvinner er for følsomme. Det er den stereotypiske forklaringen etter mitt skjønn.