Gå til innhold

Budsjettavtalen fremmer salg av fossilbiler


Anbefalte innlegg

16 hours ago, trikola said:

Norge produserer mat nok til befolkningen, mer enn nok: sjømat. Denne eksporteres i fredstid men kan isteden brukes innenlands i krigstid. At enkelte partier nekter å telle med sjømat får de komme med en forklaring for.

Kylling og oppdrettsfisk fores til en stor del med soya fra brasil. Så hvor grønt, bærekraftig eller selvforsynt en slik produksjon er kan nok diskuteres. Folk flest vet svært lite om hvordan ting produseres, og det kan staten være glade for.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
MrAHB skrev (På 5.12.2020 den 11.38):

Hvem skal da betale for skole, barnehage, brann, politi, forsvar, veibygging, buss, aldershjem, sykehus osv når befolkningen blir stadig eldre? Vil du ha mer avgifter på andre ting? Mer skatt? Jeg vil mye heller ha bilavgifter enn doktor/sykehusforsikring, enorme egenandeler på høyskole, nedbygging av politi/forsvar, enda større aldershjemsegenandeler, barnehageegenandeler osv slik man har i mange andre land.

Vi skatt på lønn og omsetning. Og bare det. De fleste andre avgifter er sosialt urettferdige.

Lenke til kommentar
13 minutes ago, Sten Helge said:

Vi skatt på lønn og omsetning. Og bare det. De fleste andre avgifter er sosialt urettferdige.

Omtrent som meg for noen få år siden.

Idag ville jeg tilføye: avgift på ikke fornybare ressurser (hovedsaklig fluider fra nordsjøen). Men uten ymse unntak så som avgiftsfri diesel m m.

Endret av trikola
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
MrAHB skrev (På 5.12.2020 den 12.36):

Mener du at vi skal gjøre det samme med alt, eksempelvis også drikke? Uten statsstøtte hadde melk kostet 30kr/l. Uten avgift hadde vodka kostet 30kr/l. I en slik situasjon hadde vi hatt store deler av befolkningen på fylla. Det hadde vært dere "frihet" og barna og naboene deres sin forbannelse.

Det er mye som kan gjøres. Men om det er smart er et annet spørsmål.

Eksempelvis så er basisprisen til bønder på melk er pr 1.7.2020 bare 4,37 NOK med små tillegg på 20 og 25 øre i sesong for å justere produksjonen. Om du f.eks fjernet statsstøtte til melkebønder så vil nok prisen på melk bli mye høyere en 30 kr. Men det er mye mer bak landbruksstøtten en bare pris. Jeg vil faktisk legge det under samfunnssikkerhet i totalforsvaret av samfunnet.

Fritt kopiert fra en artikkel i Kapital mai 2015 - tallene er fra 2014:

Landbruksstøtten kan deles i to hovedgrupper, nemlig tilskudd og skjermingsstøtte. Tilskuddene til sektoren over statsbudsjettet utgjør over 14 milliarder kroner, men kun rundt 13 milliarder anslås å ha inntektsvirkning for bøndene. I tabellen som viser jordbrukets regnskap føres dessuten pristilskudd under posten produksjonsinntekter, ikke direkte tilskudd, selv om det i realiteten dreier seg om tilskudd. Tilskuddene til bøndene er delt i ulike undergrupper som produksjonstilskudd og pristilskudd. Produksjonstilskuddet fordeles blant annet på driftstilskudd, som gis til bruk med melk- og storfeproduksjon, arealtilskudd, for å ha gårder over hele landet, husdyrtilskudd for å jevne ut inntektene mellom store og små driftsenheter, og to ulike beitetilskudd. De såkalte distriktstilskuddene skal være hovedvirkemiddelet for å jevne ut bøndenes inntektsgrunnlag uavhengig av hvor i landet de produserer mat. For hvert dyreslag er det igjen ulike tilskuddssatser, som i tillegg varierer med antall dyr på gården. I tillegg til prisen det er avtalt at bonden skal få for maten han produserer, kommer eventuelle pristilskudd på toppen, som er gradert etter hvor i landet gården ligger. Bonden er for eksempel anslått å få 48,21 kroner pr. kilo storfekjøtt i 2014. Hvis gården befinner seg i området med høyest sats, nemlig sone 5, får han i tillegg 11,9 kroner pr. kilo. Hvis kjøttet er av høy kvalitet, får han et såkalt kvalitetstilskudd for storfekjøtt på 3,70 kroner pr. kilo på toppen.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
trikola skrev (3 minutter siden):

Omtrent som meg for noen få år siden.

Idag ville jeg tilføye: avgift på ikke fornybare ressurser (hovedsaklig fluider fra nordsjøen). Men uten ymse unntak så som avgiftsfri diesel m m.

Ja, du kan gjerne si dét. Men uten alternativer til alle lønnsklasser i befolkingen der avgiftene innføres, så er det jo ikke sosialt utjevnende politikk. Og den politiker som går til valg uten å friste med akkurat dét, jo de vil ikke vinne valgene. Men jeg vil påstå at det ikke er så mange argumentene igjen for å unngå elbil fremfor fosildrevet bil.

Lenke til kommentar
Sten Helge skrev (På 15.12.2020 den 23.58):

Ja, du kan gjerne si dét. Men uten alternativer til alle lønnsklasser i befolkingen der avgiftene innføres, så er det jo ikke sosialt utjevnende politikk. Og den politiker som går til valg uten å friste med akkurat dét, jo de vil ikke vinne valgene. Men jeg vil påstå at det ikke er så mange argumentene igjen for å unngå elbil fremfor fosildrevet bil.

Man sparer vel ca 1 månedsløn på REMA etter skatt ved å velge en liten batteribil.

Har en betre løn kan en kjøpe dyrere batteri bil og sparer fortsatt månedslønen.

 

TU skulle vært anmeldt til «pressens faglige utvalg» for desinformasjon (vranglære).

For at man kan halvere bilutgiftene ved å velge batteribil er da ikke å fremme ICE (forbreningsmotor-) bil...

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
MrAHB skrev (På 5.12.2020 den 12.36):

Mener du at vi skal gjøre det samme med alt, eksempelvis også drikke? Uten statsstøtte hadde melk kostet 30kr/l. Uten avgift hadde vodka kostet 30kr/l. I en slik situasjon hadde vi hatt store deler av befolkningen på fylla. Det hadde vært dere "frihet" og barna og naboene deres sin forbannelse.

Du seier noe. Nu må arbeideren drikke melk mens De med Direktørlønn går på fylla.

ref: https://www.tu.no/artikler/fire-steg-for-a-kjope-egen-bedrift-safetec-tapte-millioner-sa-kjopte-de-ansatte-selskapet-og-snudde-til-overskudd/498966

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (På 7.12.2020 den 12.49):

Det stemmer heller ikkje.  Politisk gulrot og pisk pleier å ha god effekt.  Før røykjelova vart utvida i 1988 var 37% av alle nordmenn daglegrøykjarar.  I 2012, før dei siste utvidingane i 2013 og 2014, var det 16%.  I heile perioden har det vore årleg avgiftsauke på tobakk og forsterka offentleg tilbod om røykeavvenning.  I 2019 var berre 9% av nordmenn daglegrøykjarar.  Pisk og gulrot har hatt mykje større effekt enn den medisinske kunnskapen om skadeverknadane med bruk av tobakk.

Nedkortet ref:

Tja, nu er Du rask å konkludere:

På 32 år har det dauda en god del røykere. Røyking er heller ikke kult lenger, kjerester som ikke røyker surmuler osv osv.

 

Hullete bukser fra China er kult og koster 3 000,- pr stk, en vanlig uten huller av god kvalitet koster 500,-.

Hva selger trur Du ? Hullete er dårlig for miljøet, knær og det som er men så lenge det er kult betyr økonomi tilnermet 0 hva angår så små beløp.

 

Slik er det også for Røyk..... , så ver forsiktig med å klasse alt inn i eigne fordomer og tankespinn.

Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...