Gå til innhold

INTERVJU: Abelia vil ha regler som begrenser offentlige IT-prosjekter [Ekstra]


Gjest Marius B. Jørgenrud

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Slik jeg ser det er oppbygging av interne IT miljøer kapable til å bygge og forvalte egne skreddersøm løsninger det viktigste grepet Norge kan gjøre for å møte behovet for en slankere offentlig sektor både i årsverk og budsjett. Ettersom IT blir mer modent og flere enn 3 amerikanske leverandører evner å levere en brukbar plattform som tjeneste så vil nok offentlig sektor kjøpe mye mer IT som tjeneste lokalt også. Foreløpig er imidlertid kvalitetsforskjellen for stor på IaaS/PaaS og for SaaS er det litt lite relevant utvalg, men regner med at SaaS markedet vil ta over mye av det som i dag løses med innleie. Denne mellom sonen hvor en leier inn konsulenter for å bygge opp skreddersømløsninger for så å forsvinne med kunnskapen om hvordan de bør forvaltes er heldigvis i ferd med å fases ut. Det er en dysfunksjonell arbeids- og ansvarsfordeling som har gjort det mulig for konsulenthusene å tjene gode penger mens offentlig sektor blir sittende igjen med forretningstjenester forsteinet i dyre verktøy ingen lengre kan forvalte. Resten av Norge har ikke råd til at det offentlige skal levere dyre og statiske tjenester. Da må vi fase ut denne innleie metoden.

Endret av Anders Jensen
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Her sauser man sammen snørr og bart. At flinke IT-hoder velger offentlig er bra for AS Norge. Og mindre bra for konsulenthusene. Høy IT-kompetanse i en offentlig virksomhet øker kvaliteten på konkurransene som kommer ut fra de organisasjonene betraktelig. Det er ingenting som er værre enn å svare opp et anbud fra en kunde som er helt far off på det de spør etter, og ikke minst premissene de spør på.

Det er forøvrig et helt annet poeng enn at man på død og liv skal bygge alt selv. Har et kollektivselskap laget en god app (Feks Ruter) bør de andre landsdelene se om de kan kjøpe tilgang på denne, framfor å på død og liv bygge noe eget.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Ja dette savnes. Har selv kommet i en ganske så kjedelig situasjon. Har over lang tid utviklet et saas produkt som fokuserer på å forenkle arbeidsoppgaver og at krav som stilles blir fulgt. Det har vært god respons i markedet og allerede mange fornøyde kunder. Vi har så prøvd å få til en dialog med et offentlig organ for se på enda flere muligheter for produkt forbedringer, da det er dette organet som er overordnet for de som til daglig skal bruke dette arbeidsverktøy. Vi fikk beskjed om at de ikke blander seg inn i hva private driver med - 2 år etter har de laget en blåkopi av produktet vårt som de gir ut gratis.

Dette ser ut til å være en offentlig strategi på flere og flere områder og jeg er faktisk i en situasjon hvor jeg er usikker på om Norge er lengre et stabilt satsingsområde.

Vurderer å pakke sekken og dra til et land hvor kompetanse i privatnæringsliv er ønsket velkomment av staten.

Jeg skal aldri jobbe i offentlig sektor og hvis de skal ødelegge alt av muligheter for privat næringsliv så blir man tvunget til å finne andre land med bedre muligheter.

Lenke til kommentar

Det er nok ikke så enkelt som Abelia skal ha det til.

Uten at det "offentlige" hadde laget apper og portaler til data de samler inn, hadde f.eks. ikke Yr eksistert. Yr lages av data samlet inn og aggregert av meteorologisk institutt, i et samarbeid mellom NRK og meteorologisk institutt.

Hvis man skulle fulgt Abelias utspill, skulle disse data vært overlatt private, som kunne laget kommersielle nettsteder og apper, slik at vi forbrukere måtte betalt for å se værmelding på nett.

Det riktige er at når det offentlige sitter på data som det er hensiktsmessig etter en kost/nytte analyse at det offentlige lager en løsning for å publisere, så kan det offentlige gjøre det. For oss som borgere, er det viktig at pengene brukes så effektivt som mulig, og at alle borgere får tilgang til de innsamlede data, uten at lommeboka skal avgjøre.

 

Abelia vil ha en grenseoppgang, svaret er vel at det ikke går an å lage enkle regler for hvordan dette skal håndteres.

Målinger av luftkvalitet i byene våre. Skal det offentlige kun samle inn informasjonen, og la kun private stå for presentasjon?

Værmeldinger. Skal det offentlige kun samle inn informasjonen, og la kun private stå for presentasjon?

Trafikkmeldinger. Skal det offentlige kun samle inn informasjonen, og la kun private stå for presentasjon?

Organisasjonsregister. Skal det offentlige kun samle inn informasjonen, og la kun private stå for presentasjon?

Eiendomsregister. Skal det offentlige kun samle inn informasjonen, og la kun private stå for presentasjon?

I disse fem eksemplene er det vel rimelig klart at det offentlig skal og bør stå for presentasjon, slik de gjør med ulike nettsteder og apper.

Det behøver selvfølgelig ikke være til hinder for at private også skal få tilgang til infomasjonen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Kanskje på tide at folk lærer seg at staten ikke tilbyr noe som helst gratis. Du blir tvunget til å betale for det, men igjennom skatt.

Hvis et privat selskap selger en tjeneste kan man faktisk velge om man vil kjøpe den eller ikke - med statens modell blir alle tvunget til å kjøpe.

Det er absolutt ingen holdepunkter i at det staten gjør blir billigere for folk.

Lenke til kommentar

Hovedproblemet med apper, for meg som bruker, er at jeg har minimalt med kontroll over hva de gjør ut over det som presenteres som hovedfunksjonen. Men ut fra hvilke tilganger de krever og hva som står i EULA, kan det virke som om den egentlige funksjonen til appene ofte er noe helt annet enn det som presenteres som hovedfunksjon. I tillegg vil det alltid være en vis fare for nye sikkerhetshull når en installerer ny programvare.

Så for meg som bruker vil en velfungerende hjemmeside som regel være ett bedre alternativ, enn enda en app. Noe som understrekes av at mange slike apper gir inntrykk av å være nettlesere med bruksområdet begrenset til en internettadresse.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

NRK vs TV2

Volvat vs AHUS

Privat vs offentlig barnehage

Jeg ser ingen problem med at det offentlige skal delta i et marked der tjensten som tilbys har et en viktig samfunnsrolle. Husk at offentlige tjenester ofte utvikles eller driftes av private på oppdrag fra staten etter anbudsbmetoden.

Vi bør heller sette oss ned og gå gjennom hvilke tjenester som bør være offentlige og hvilke som ikke bør være det og hvilke som kan leve i en symbiose. For å sette det litt på spissen kan jeg nevne infrastruktur som veinett og kraftnett er en offentlig oppgave eller privat drevet på konsesjon fra staten. Det gjelder typisk infrastruktur som er for dyrt å bygge to sett av. Sånn kan det være for den del digitale tjenester også. Videre så finnes det tjenester som staten over hodet ikke bør blande seg inn i. Det kan være for eksempel spill og underholdning. Skattepengene bør gå til ting som er samfunnstjenelige og som næringslivet selv ikke kan tjene på en god måte. For spill og underholdning har vi blant annet en del lover og regler om reklame rettet mot barn, innhold vs aldersgrenser osv. Her mener jeg utvalget er godt nok fra næringslivets side og at statlige reguleringer via lover er veien å gå. Andre ganger er et offentlig privat samarbeid veien å gå. Ta for eksempel smittestopp-appen (som forsåvidt var en fiasko, men det er nå en annen sak). Det er ting som det offentlige bør stå som øverste ansvarlige for, og sette premsissene for, men som ikke bør utvikle eller drifte det selv.

Abelia, politikere og andre, bør innse at ytterliggående politiske standpunkter historisk sett aldri har fungert bra. Vi kommer ikke unna at kompromisser erfaringsmessig fungerer. Et næringsliv i skjønn forening med det offentlige i en sunn balanse. Men vi bør ikke gro fast i gamle holdninger av den grunn. Det bør være en oppegående og dynamisk tilpasning av hva som bør være offentlige og private oppgaver. Hvem som bør være premsisgiver, eier, investor, drifter osv. Om premsissene skal gies i form av en anbudsskontrakt eller lover og forskrifter.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Karstein H skrev (På 30.11.2020 den 12.39):

Uten at det "offentlige" hadde laget apper og portaler til data de samler inn, hadde f.eks. ikke Yr eksistert. Yr lages av data samlet inn og aggregert av meteorologisk institutt, i et samarbeid mellom NRK og meteorologisk institutt.

Spoersmaalet er grunnleggende om naeringslivet skal vaere til for oss, eller om vi skal vaere til av hensyn til nareingslivet. Hovedaken etter min mening er at vi innretter vaart samfunn paa en fornuftig maate, ikke etter firkantete regler som Abelia synes aa ville ha. NRK er et fantastisk spleiselag som gir oss mye mer enn om det var erstattet med to, tre middelmaadige selskaper med daarligere prdukter og mye hoeyere pris (kostnad). Yr er ogsaa et god eksempel paa hvodan vi gjoer ting sammen som gir et godt produkt med minimale kostnader for oss.

Paa dette omraadet boer det vaere en fornuftig balanse (mellom offentlige og private tjenester) og her i landet synes jeg denne balansen stort sett er bra.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...