Gå til innhold

Hva tenker du om folk som tigger på Finn og sosiale medier?


Milhouse85

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Om du er på bærtur når du tenker slik? Både ja og nei.

Som du sier har vi gode velferdsordninger. Ytelser som sosialhjelp påvirkes av den enkeltes behov. Man får mer støtte hvis man har barn (og her tar ytelsen hensyn til antall barn, alder osv).

Veldig mange klarer seg derfor "greit nok" med sosialstønad (som er kommunal) utelse. Her er det imidlertid variasjoner innad i kommuner. I storbyer tilbys gjerne enslige unge hostell.

Flere kan likevel bli fattige. Og de som er på sosialhjelp er i utgangspunktet "fattige". Det er flere grunner til det.

-Barn kan ha særskilte behov som kun delvis eller iiie støttes av staten. 

- Man kan være nedtynget av gjeld.

- Bokostnader kan være større enn det kommunen ønsker å erkjenne ved utmåling av sosialstønad (les: Oslo).

Er man samvæsfar/mor med f.eks. 3 barn betaler man oppunder 10 000 månedlig i bidrag til annen forelder. NAV er restriktiv til å gi noe for at denne forelderen skal kunne ha noe ekstra.

Osv.

I tillegg lever vi i en tid der velstand (særlig hos barna) er svært tydelig. Ipad, iphone, de kuleste klærne osv. er varer som aldri vil bli dekket av kommunen. Å se barna alltid komme til kort sammenlignet med andre barn er selvfølgelig tungt.

Alt i alt finnes det fattigebi Norge. Men vi har antakelig de bedte ordningene i verden.

 

Endret av Donkey Kong
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Donkey Kong skrev (4 minutter siden):

Om du er på bærtur når du tenker slik? Både ja og nei.

Som du sier har vi gode velferdsordninger. Ytelser som sosialhjelp påvirkes av den enkeltes behov. Man får mer støtte hvis man har barn (og her tar ytelsen hensyn til antall barn, alder osv).

Veldig mange klarer seg derfor "greit nok" med sosialstønad (som er kommunal) utelse. Her er det imidlertid variasjoner innad i kommuner. I storbyer tilbys gjerne enslige unge hostell.

Flere kan likevel bli fattige. Og de som er på sosialhjelp er i utgangspunktet "fattige". Det er flere grunner til det.

-Barn kan ha særskilte behov som kun delvis eller iiie støttes av staten. 

- Man kan være nedtynget av gjeld.

- Bokostnader kan være større enn det kommunen ønsker å erkjenne ved utmåling av sosialstønad (les: Oslo).

Er man samvæsfar/mor med f.eks. 3 barn betaler man oppunder 10 000 månedlig i bidrag til annen forelder. NAV er restriktiv til å gi noe for at denne forelderen skal kunne ha noe ekstra.

Osv.

I tillegg lever vi i en tid der velstand (særlig hos barna) er svært tydelig. Ipad, iphone, de kuleste klærne osv. er varer som aldri vil bli dekket av kommunen. Å se barna alltid komme til kort sammenlignet med andre barn er selvfølgelig tungt.

Alt i alt finnes det fattigebi Norge. Men vi har antakelig de bedte ordningene i verden.

 

Sosialhjelp er nok det nederste trappetrinnet på den økonomiske stigen som i utgangspunktet er ment å gi deg kun det som er absolutt nødvendig for livsopphold. Jeg ble derfor overrasket da jeg for en god stund siden, oppdaget at jeg har ligget under sosialsatsen i flere år. Men at velferdspresset på barn spesielt er ekstra ille forstår jeg. Jeg tror også mange "presser seg selv" ekstra hardt, kanskje kjøper de en mobiltelefon til 1 kr,- med det pissedyrt abonnement og "kjøp nå betal senere" kun for at barna skal ha det som forventes av dem av jevnaldrende. Jeg tror det er en felle mange går i. Men jeg tror det handler om å stå i mot presset og heller vente med å bruke penger - til man faktisk har penger. Hvis ikke blir det fort dyrt. 

Selv om man er nedtynget av gjeld har man lovfestet rett til å beholde et minimum av livsopphold, den satsen er i dag på 9000 kr,- pr mnd + boutgifter sist jeg sjekket (ganske sikker, ikke helt sikker). Kommunen tilbyr gratis gjeldsrådgivning som igjen kan hjelpe deg med å reforhandle renter og betalingsavtaler for å nevne noe. 

Og dette med boutgifter er interessant. Er det etisk forsvarlig å bli "tvangsflyttet" til en rimeligere bydel dersom økonomien er nedgående? Dersom din økonomiske situasjon forandrer seg - er det jo logisk at man kan risikere at man må flytte, dersom man ikke lengre har råd til å bo der man har pleid å bo. Jeg tror mange som føler seg fattige kunne lettet mye på økonomien dersom de hadde flyttet til et rimeligere sted. Men igjen; selv her finnes en utmerket støtteordning fra Husbanken som dekker deler av husleien. 

Å tilpasse seg er kanskje en nøkkel her. Men er folk villige til det?

Jeg tror også at presset på barn er lavere på "bygda" enn i storbyen. Dersom man flytter ut fra en "dyr by" til et mer nøkternt sted forsvinner kanskje litt av jaget etter den materielle fasaden og presset mange føler på. Større albuerom får man også, slik at det er enklere å finne på ting som ikke koster skjorta. NAV krever jo at man skal kunne flytte på seg dersom man mottar dagpenger. Bør de stille samme krav til dem med vedvarende lavinntekt? Selv om det innebærer skolebytte og drastisk endring av livssituasjonen? 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
8 minutes ago, Kris85 said:

Jeg tror også at presset på barn er lavere på "bygda" enn i storbyen. Dersom man flytter ut fra en "dyr by" til et mer nøkternt sted forsvinner kanskje litt av jaget etter den materielle fasaden og presset mange føler på. Større albuerom får man også, slik at det er enklere å finne på ting som ikke koster skjorta. NAV krever jo at man skal kunne flytte på seg dersom man mottar dagpenger. Bør de stille samme krav til dem med vedvarende lavinntekt? Selv om det innebærer skolebytte og drastisk endring av livssituasjonen? 

Skjønte ikke helt denne? Hva gjør det billigere å bo på bygda enn i byen annet enn boutgiften?

Lenke til kommentar

Ts har rett i at mange har egentlig ok inntekt, men sløser og kaller seg fattige. Ja mange er bortskjemte. Og så er det noen, som kanske TS, som synes det er helt greit med moderat inntekt, og gjør det til en "sport" å få mest ut av det de har.

Det er frivillig å gi bort. Noen føler seg sikkert bra av å hjelpe "fattige" rundt seg, jeg ser ikke noe problem sånn som det er nå.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (14 minutter siden):

Skjønte ikke helt denne? Hva gjør det billigere å bo på bygda enn i byen annet enn boutgiften?

Bor du i byen er du omringet av fristelser og kulturtilbud som koster penger. For barn kan forventningene om å bli med på ditt og datt være stor. Fordi det er mer av ting som koster penger. Det sier vel seg selv. På bygda er det oftere kortere vei til aktiviteter som ikke koster penger. Større albuerom gjør at man enklere kan finne på aktiviteter som ikke koster penger. Enten det er å overnatte i telt i hagen, fisketur med robåt, topptur med termos og niste. Det er mer areal å "riste fra seg på". I tillegg er ikke kulturen for små jenter i tidlig tenårene til å gå på kaffebar med de flotte veskene sine for å drikke latte til 78 kr,- koppen like stor/akseptert på bygda. 

Bor du i byen har du dessuten oftere mindre boareal, som gjør at behovet for å gå ut på ting blir større. Bor du på bygda har du gjerne en hageflekk og areal til hobbyer som type snekkerverksted eller ymse.

Det er rett å slett mindre å bruke penger på utenfor byen. Det eneste er at transportkostnadene kan være høyere siden avstandene av og til er større. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
55 minutes ago, Kris85 said:

Har velferdssystemet gjort oss så vulgært bortskjemte på forbrukersiden at vi har urealistiske høye forventinger til hva som er akseptabelt?
 

Ja helt klart, men jeg vet ikke om tiggerne er det beste eksemplet.

Folk er dårlige på å styre egen økonomi, og svært lite villige til å gjøre endringer for å bedre økonomien som feks å flytte. Generelt er det en forventning om at andre skal ordne opp for dem fremfor at man skal gjøre noe selv. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Mag ne skrev (9 minutter siden):

Ts har rett i at mange har egentlig ok inntekt, men sløser og kaller seg fattige. Ja mange er bortskjemte. Og så er det noen, som kanske TS, som synes det er helt greit med moderat inntekt, og gjør det til en "sport" å få mest ut av det de har.

Det er frivillig å gi bort. Noen føler seg sikkert bra av å hjelpe "fattige" rundt seg, jeg ser ikke noe problem sånn som det er nå.

Dette er jeg veldig enig i. Det er bare å se på Luksusfellen sine tilfeller (de har hatt ganske mange sesonger). De aller, aller fleste sløser og bruker penger på unødvendige ting, som de selv påstår er nødvendig, dette kan være røyk, teknologi, reiser, bil, kos og mat. Mye av det som jeg personlig mener er "luksus", blir anset som hverdagslig og normalt, da gjerne reiser, den nyeste iPhone og så videre.

Jeg mener at folk flest har et personlig ansvar når det kommer til det meste, og økonomi er en av tingene. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Reg2000 skrev (2 minutter siden):

Ja helt klart, men jeg vet ikke om tiggerne er det beste eksemplet.

Folk er dårlige på å styre egen økonomi, og svært lite villige til å gjøre endringer for å bedre økonomien som feks å flytte. Generelt er det en forventning om at andre skal ordne opp for dem fremfor at man skal gjøre noe selv. 

Dagens samfunn i et nøtteskall. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
16 hours ago, Kris85 said:

Bor du i byen er du omringet av fristelser og kulturtilbud som koster penger.

Fristelser? Så når man ikke har penger så bruker man penger pga. fristelser? Da tror jeg ikke man egentlig er "fattig". Man har også fristelser på bygda. Det andre får som du ikke får, gatekjøkken, bensinstasjoner og matbutikker. Kun en busstur unna har man alle sport, elektro og kledkjeder.

Quote

For barn kan forventningene om å bli med på ditt og datt være stor.

Dette gjelder uavhengig om man bor på bygda eller i byen. Man har ofte bygdekino, "bli med på butikken", "vi tar bussen inn *til nærmeste by*" osv. osv. Kjeder man seg, finner man på ting. Og det er ikke slik at man på bygda finner på så veldig mye annet som 10-16 åring enn i byen, det kommer helt ann på hvilket miljø man vanker i både i bygda og byen.

Quote

Fordi det er mer av ting som koster penger. Det sier vel seg selv.

Nei det sier ikke seg selv og forstår ikke helt hva det er.

Quote

På bygda er det oftere kortere vei til aktiviteter som ikke koster penger.

Javel? Tenker du på ting som å gå tur langs gang og sykkelveien man ofte ikke har på bygda men i byen? Gå til skolen og lekeplassen der som man har i både byen og bygda? Gå til nærmeste lekeplass som man ofte har begge steder. Har man ikke lekeplass bruker man parker, torg, skoler osv.

Hvilke andre aktiviteter for barn på bygda tenker du ikke koster penger?

Quote

Større albuerom gjør at man enklere kan finne på aktiviteter som ikke koster penger.  Enten det er å overnatte i telt i hagen, fisketur med robåt, topptur med termos og niste. Det er mer areal å "riste fra seg på".

Først og fremst. Man kjeder seg like mye på større albuerom som på mindre. Ja noen kan overnatte i telt i hagen men dette er virkelig ikke noe selv barn på bygda gjør spesielt ofte. Mine barn hadde en periode hvor de synes det var gøy så var det ikke gøy lenger etter den sommeren. Mange på bygda med dårlig råd har ofte ikke hage selv.

Fisketur med robåt. Først og fremst trenger man fiskekort som koster penger, fiskeutstyr koster penger, robåt koster penger og ofte koster det penger å komme seg dit den robåten er. Ikke alle bor som i reklamefilmene på TV, det er det ofte folk med godt av penger som gjør. 

Mer areal å rise seg av på, hmm. Om man rister av seg rundt skøytebanen i sentrum, på skolegården, rundt østensjøvannet eller på lignende arealer på bygda er i grunn det samme.

Quote

I tillegg er ikke kulturen for små jenter i tidlig tenårene til å gå på kaffebar med de flotte veskene sine for å drikke latte til 78 kr,- koppen like stor/akseptert på bygda. 

Som en som er heldig far til døtre og hvor dattern har venner av andre som er i "2 jobber for å å ha råd til å bo noe sted" vet jeg litt om det. Jeg kan fortelle deg at jenter på bygda er akkurat som jenter i byen, de blir påvirket av de samme idiotiske reklamene, sosiale media og følger de samme håpløse "influenserne". De samles for å ta bussen til nærmeste by for drikke iskaffe på de samme stedene.

Quote

Bor du i byen har du dessuten oftere mindre boareal, som gjør at behovet for å gå ut på ting blir større. Bor du på bygda har du gjerne en hageflekk og areal til hobbyer som type snekkerverksted eller ymse.

Min familie har ikke spesielt dårlig råd, men vi har ikke veldig mye større boarreal enn når jeg vokste opp i blokk. Rommet til ene dattern er mindre enn rommet jeg hadde som liten. Det tok 20 år før vi fikk til en garasje og snekkerverksted? Har du sett for mye på jul i skomakergata? Det er fåtall på "bygda" som har arvet slike overdådige ting fra flere generasjoner bakover. Mulig med unntak av lommedalen og andre områder der som er mer "rikmannsbygda"?

Ellers noen av vennene til dattern min som bodde med alenemødre med 2 jobber. Der delte ofte barna et rom på 3x4m mens mor sov i stua på sofaen - på bygda ja. De hadde et "fellesareal" som hageflekk, det stod det ofte 2 trampoliner til manges frustrasjon.

Yes, men hageflekk har vi som er godt litt over gjennomsnittsinntekt i husstanden. Der klipper mor og far gress hver uke og vi planter blomster 1 gang i året. Døtre hos oss eller andre har ikke interessert seg så mye for hagen, de bruker heller penger på å dra på trening eller aktiviteter med venninner som om man hadde bodd i en by.
 

Quote

Det er rett å slett mindre å bruke penger på utenfor byen. Det eneste er at transportkostnadene kan være høyere siden avstandene av og til er større. 

Man har i grunn like mye å bruke penger på i bygda fordi bussholdeplassen er rett utenfor dørene til folk og med 20-40min og en bussbillett som koster penger så er man der.

Men la meg nevne et par tilbud vi har her ute på bygda omgitt av jorder (private) og skog (delt med byer på andre siden):

  • Stall og hester, nærmest som paddehatter.
    Men dette er ikke for de med skvetne lommebøker og de få her ute rundt gjennomsnittsinntekt som har råd må ofte offre ting som klesbudsjett osv.
     
  • Skibakke og skispor (når det er snø)
    Sist gang vi hadde godt skiføre her var vel i 2012 eller 2013, skia har vi nærmest glemt hvor står med mindre vi bruker mye penger på å leie en hytte sammen med rikfolka. Skispora er gratis, skia koster penger. Skibakken koster penger.
     
  • Fotball, Håndball, Turn, Korps, drill osv.
    Alt koster penger. Å være med på og man må kjøpe utstyr for å være med. Alle stevner ol. koster penger å være med på. 
     
  • Klasseturer
    Det hender barna skal på klassetur og da går ofte turen til byer som Oslo eller andre storbyer og det er neimen ikke gratis.

 

Med mindre du bor på en forblåst øy på nordlandskysten med robåt som eneste forbindelse til fastlandet, skattefradrag og bobidrag (for at du bor her) så er ikke bygda så veldig annerledes enn byene når det gjelder barn og utgifter. Ofte bruker familiene mer på reiseutgifter.

Vi har også en del barn på bygda som gjør hærverk fordi de kjeder seg og ikke har noe å finne på. Det er de færreste bygdebarn forunt å være med aktiviteter man ofte ser på TV og forbinder med "bygdelivet".

 

Endret av Theo343
Lenke til kommentar

Du må også ta hensyn til følgende:

Bruttoinntekt (fattigdomsgrensa):  314 500

Nettoinntekt (etter skatt:): 249 884

SIFO budsjett grense: 177 00 som du oppga.

Da har man 249  884 - 177 000 = 72894 kroner i overs.

 

Dvs. 6000 kroner til overs hvis man følger SIFO-budsjettet.

Lenke til kommentar

Sosiale medier flyter over av sosialpornografi, har sett tendensen på facebook, er det noen konkuranser som blir lagt ut så er det side opp og side ned med all slags bizarre begrunnelser på hvorfor nettopp de skal vinne, skjønner ikke at folk legger ut sånt, det er ikke mye verdighet i det.

Endret av unicorndeath
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå er vel minste uføretrygd 251 350, som er de som generelt tjener minst i samfunnet i en alder hvor man også har barn.
For "unge uføre" er minstesatsen 295 000.

I tillegg kommer barnetrygden, som er rundt en tusenlapp per måned, per barn, for enslige er det vel dobbel sats for det første barnet, samt eventuelt småbarnstillegget på 660,-

Er man ufør, så får man også normalt engangsstønad på rundt 85 000,- for hvert barn ved fødsel, det samme gjør mange andre uten faste inntekter osv.
Det utgjør rundt 400,- per måned ekstra (216 måneder til barnet blir 18 år).

Skatt på 250 000'ish blir vel rundt 40 000, ettersom minstefradraget alene er over 100k?

En ufør med minstetrygd bør altså sitte igjen med ca. 17 500,- per måned, mens en ung ufør har omtrent 19 500,-

En enslig ufør med to barn, hvorav ett av de er under 3 år, det andre under 6 år, og det blir utbetalt engangsstønad for begge, vil ha rundt 4600,- i barnetrygd hver måned. i tillegg kommer eventuelle bidrag fra den andre forelderen.

Hvorvidt det er mye eller lite kommer nok an på øyet som ser.
For de som jobber og har høy inntekt, er vel ikke et par og tjue tusen i måneden stort, for andre høres det kanskje ut som mer enn nok å klare seg på, noe det også burde være, selv om det neppe er noe liv i sus og dus.
 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, 0laf said:

En enslig ufør med to barn, hvorav ett av de er under 3 år, det andre under 6 år, og det blir utbetalt engangsstønad for begge, vil ha rundt 4600,- i barnetrygd hver måned. i tillegg kommer eventuelle bidrag fra den andre forelderen.
 

Enslig ufør med to barn får vel også gjerne bostøtte og slikt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Reg2000 skrev (5 timer siden):

Enslig ufør med to barn får vel også gjerne bostøtte og slikt.

https://www.nav.no/sosialhjelp/hvis-du-er-enslig-forsorger

En enslig forsørger har hele 7 ekstra støtteordninger. Alt fra særtilskudd til konfirmasjon, utvidet barnetrygd og alt mulig.

En bekjent av meg på 30 år og to barn, fant plutselig ut at hu skulle flytte ut fra barnefaren. (Etter at hu var utro og ikke "orka mer") - vedkommende er en mester til å finne diverse ting å søke om. Etter å ha søkt, og fått, det meste av støtteordninger. Den listen var ikke kort. Endte hu opp med totalt ca 30 000 pr mnd. Netto. Dette var kun offentlige støtteordninger i tillegg til barnebidrag fra faren. 

Lånekassen + husbanken + barnetrygd + barnebidrag + overgangsstøtte + særtilskudd.
 

0laf skrev (6 timer siden):

Nå er vel minste uføretrygd 251 350, som er de som generelt tjener minst i samfunnet i en alder hvor man også har barn.
For "unge uføre" er minstesatsen 295 000.

I tillegg kommer barnetrygden, som er rundt en tusenlapp per måned, per barn, for enslige er det vel dobbel sats for det første barnet, samt eventuelt småbarnstillegget på 660,-

Er man ufør, så får man også normalt engangsstønad på rundt 85 000,- for hvert barn ved fødsel, det samme gjør mange andre uten faste inntekter osv.
Det utgjør rundt 400,- per måned ekstra (216 måneder til barnet blir 18 år).

Skatt på 250 000'ish blir vel rundt 40 000, ettersom minstefradraget alene er over 100k?

En ufør med minstetrygd bør altså sitte igjen med ca. 17 500,- per måned, mens en ung ufør har omtrent 19 500,-

En enslig ufør med to barn, hvorav ett av de er under 3 år, det andre under 6 år, og det blir utbetalt engangsstønad for begge, vil ha rundt 4600,- i barnetrygd hver måned. i tillegg kommer eventuelle bidrag fra den andre forelderen.

Hvorvidt det er mye eller lite kommer nok an på øyet som ser.
For de som jobber og har høy inntekt, er vel ikke et par og tjue tusen i måneden stort, for andre høres det kanskje ut som mer enn nok å klare seg på, noe det også burde være, selv om det neppe er noe liv i sus og dus.
 

Selv på sosialhjelp, inkludert eventuell ekstrastøtte til barn + støtte til boutgifter havner man på ca 20 lapper i de fleste tilfeller. I snitt bruker nordmenn 20% av inntekten sin på mat. Lavest i Europa. I de fleste land utenfor Skandinavia er det vanlig at man flytter hjem til familien sin i perioder der man har lav inntekt. Ta min bekjente, det var absolutt ingen ting som tilsa at hu MÅTTE flytte ut for seg selv. Men når hu først tar det valget, er det staten som stiller opp. 

Er det litt for lett å bare pakke sekken og si "nei nå flytter vi" - er det en menneskerett å bo alene? De fleste av oss har familie eller venner vi kunne flyttet hjem til i en overgangsperiode mens vi kanskje sparer opp penger til prosjekt flytt-ut pga samlivsbrudd eller lignende. Men siden drøyt 50% av oss lever fra hånd til munn måned for måned. Er ikke dette også noe man bør planlegge kan skje. Slik at vi bygger opp en sparebuffer i tilfelle drastisk endring av livssituasjonen. Hvorfor er det alltid en forventing at andre skal komme å ordne opp hele veien? 

Ta min bekjent som flyttet ut (som nå har flyttet tilbake til barnefaren). Jeg tolket det som en barnslig oppførsel, men staten - nei de betaler og stiller opp uten spørsmål. På toppen av det, tillot hu seg også å sende ut noen tiggerbrev - på den måten fikk hu ordnet seg gratis hytte en påskeuke, pengestøtte fra andre osv. Fordi det var så voldsomt synd på henne. Merker slikt provoserer meg. 

20 000 føles mye ut i mine øyne (jeg har ikke barn vel å merke). Som et lite sosialt eksperiment ville jeg se hva som var absolutt minimum jeg kunne klare meg på over lengre tid. Det var et ganske artig prosjekt, der jeg forsøkte å presse meg ned til det ytterste. Jeg flyttet til en rimelig leilighet (5500 inkl strøm). 0,- på transport (brukte beina) - og ca 3500 på mat og drikke. 

Tallet ble 9000,- pr mnd. Det er vel noe slikt studenter må klare seg på. Så det er jo mulig. (Men skal innrømme at det var litt kjipt, så jeg kuttet ut dette "prosjektet" etter kort tid. :p Vel å merke var dette frivillig, og det gjør det nok enklere fordi jeg ikke var tvunget til en slik situasjon. Jeg valgte bare å jobbe mindre og heller bruke mer fritid på hobby osv... men greit nok, ikke så viktig. 

Jeg tror allikevel at selve spøkelses med lav inntekt er den lange effekten av det. De som vet hva dem snakker om, sier ofte at det tar et år før fattigdom setter seg. Da kommer det gjerne utgifter man ikke tenker på. Vaskemaskinen ryker, du må rotfylle en tann, brillene blir ødelagte.... det er mye som kan skje. Mobilen får vannskade. Du får uventet restskatt. Men det kan også være at et familiemedlem plutselig blir svært syk og då må reise i hu og hast over halve landet, det koster! Det å gå minus en måned og forsøke å hente seg inn en annen måned - det er ikke lett når man lever på grenseland. Ikke ofte kommer det en depresjon på kjøpet. 

Veldig mange kommuner har også et eget legat til økonomisk vanskeligstilte - som ofte blir delt ut rundt juletider. 
https://www.stavanger.kommune.no/legater/sosiallegat/

Meg bekjent, får de fleste som søker på slike legat mellom 5 og 10 000 skattefritt. 

Endret av Kris85
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Theo343 skrev (8 timer siden):

Fristelser? Så når man ikke har penger så bruker man penger pga. fristelser? Da tror jeg ikke man egentlig er "fattig". Man har også fristelser på bygda. Det andre får som du ikke får, gatekjøkken, bensinstasjoner og matbutikker. Kun en busstur unna har man alle sport, elektro og kledkjeder.

Dette gjelder uavhengig om man bor på bygda eller i byen. Man har ofte bygdekino, "bli med på butikken", "vi tar bussen inn *til nærmeste by*" osv. osv. Kjeder man seg, finner man på ting. Og det er ikke slik at man på bygda finner på så veldig mye annet som 10-16 åring enn i byen, det kommer helt ann på hvilket miljø man vanker i både i bygda og byen.

Nei det sier ikke seg selv og forstår ikke helt hva det er.

Javel? Tenker du på ting som å gå tur langs gang og sykkelveien man ofte ikke har på bygda men i byen? Gå til skolen og lekeplassen der som man har i både byen og bygda? Gå til nærmeste lekeplass som man ofte har begge steder. Har man ikke lekeplass bruker man parker, torg, skoler osv.

Hvilke andre aktiviteter for barn på bygda tenker du ikke koster penger?

Først og fremst. Man kjeder seg like mye på større albuerom som på mindre. Ja noen kan overnatte i telt i hagen men dette er virkelig ikke noe selv barn på bygda gjør spesielt ofte. Mine barn hadde en periode hvor de synes det var gøy så var det ikke gøy lenger etter den sommeren. Mange på bygda med dårlig råd har ofte ikke hage selv.

Fisketur med robåt. Først og fremst trenger man fiskekort som koster penger, fiskeutstyr koster penger, robåt koster penger og ofte koster det penger å komme seg dit den robåten er. Ikke alle bor som i reklamefilmene på TV, det er det ofte folk med godt av penger som gjør. 

Mer areal å rise seg av på, hmm. Om man rister av seg rundt skøytebanen i sentrum, på skolegården, rundt østensjøvannet eller på lignende arealer på bygda er i grunn det samme.

Som en som er heldig far til døtre og hvor dattern har venner av andre som er i "2 jobber for å å ha råd til å bo noe sted" vet jeg litt om det. Jeg kan fortelle deg at jenter på bygda er akkurat som jenter i byen, de blir påvirket av de samme idiotiske reklamene, sosiale media og følger de samme håpløse "influenserne". De samles for å ta bussen til nærmeste by for drikke iskaffe på de samme stedene.

Min familie har ikke spesielt dårlig råd, men vi har ikke veldig mye større boarreal enn når jeg vokste opp i blokk. Rommet til ene dattern er mindre enn rommet jeg hadde som liten. Det tok 20 år før vi fikk til en garasje og snekkerverksted? Har du sett for mye på jul i skomakergata? Det er fåtall på "bygda" som har arvet slike overdådige ting fra flere generasjoner bakover. Mulig med unntak av lommedalen og andre områder der som er mer "rikmannsbygda"?

Ellers noen av vennene til dattern min som bodde med alenemødre med 2 jobber. Der delte ofte barna et rom på 3x4m mens mor sov i stua på sofaen - på bygda ja. De hadde et "fellesareal" som hageflekk, det stod det ofte 2 trampoliner til manges frustrasjon.

Yes, men hageflekk har vi som er godt litt over gjennomsnittsinntekt i husstanden. Der klipper mor og far gress hver uke og vi planter blomster 1 gang i året. Døtre hos oss eller andre har ikke interessert seg så mye for hagen, de bruker heller penger på å dra på trening eller aktiviteter med venninner som om man hadde bodd i en by.
 

Man har i grunn like mye å bruke penger på i bygda fordi bussholdeplassen er rett utenfor dørene til folk og med 20-40min og en bussbillett som koster penger så er man der.

Men la meg nevne et par tilbud vi har her ute på bygda omgitt av jorder (private) og skog (delt med byer på andre siden):

  • Stall og hester, nærmest som paddehatter.
    Men dette er ikke for de med skvetne lommebøker og de få her ute rundt gjennomsnittsinntekt som har råd må ofte offre ting som klesbudsjett osv.
     
  • Skibakke og skispor (når det er snø)
    Sist gang vi hadde godt skiføre her var vel i 2012 eller 2013, skia har vi nærmest glemt hvor står med mindre vi bruker mye penger på å leie en hytte sammen med rikfolka.
     
  • Fotball, Håndball, Turn, Korps, drill osv.
    Alt koster penger. Å være med på og man må kjøpe utstyr for å være med. Alle stevner ol. koster penger å være med på. 
     
  • Klasseturer
    Det hender barna skal på klassetur og da går ofte turen til byer som Oslo eller andre storbyer og det er neimen ikke gratis.

 

Med mindre du bor på en forblåst øy på nordlandskysten med robåt som eneste forbindelse til fastlandet, skattefradrag og bobidrag (for at du bor her) så er ikke bygda så veldig annerledes enn byene når det gjelder barn og utgifter. Ofte bruker familiene mer på reiseutgifter.

Vi har også en del barn på bygda som gjør hærverk fordi de kjeder seg og ikke har noe å finne på. Det er de færreste bygdebarn forunt å være med aktiviteter man ofte ser på TV og forbinder med "bygdelivet".

 

Grøss.... Jeg er selv oppvokst på bygda, og flyttet til Stavanger på hybel som 17-åring. Dette er over 20 år siden. Da var det stor forskjell fra bygd til by. Det var litt mer "folkelig og koselig" på bygda, samholdet var ikke like fult basert på fasade, mote og penger. Dette endret seg fort i Stavanger. Så dette romantiske bildet av en nøktern og rolig bygdeoppvekst sitter vel kanskje i meg ennå. 

Dette gjorde faktisk litt vondt å lese. Når jeg ser latte-fjortisene henge i byen med veskene sine og de flotte parkajakkene til 7000 kr stk, trodde jeg helt oppriktig at dette var et byfenomen. Men rikdommen og presset blant barn og unge i norge har vel for lengst også spredd seg ut til bygdenorge. Det burde jeg vel kanskje forstått. 

Nå fikk det romantiske bilde jeg har av et nøktern bygdesamfunn et slag i trynet. 

Lenke til kommentar
6 hours ago, Kris85 said:

Grøss.... Jeg er selv oppvokst på bygda, og flyttet til Stavanger på hybel som 17-åring. Dette er over 20 år siden. Da var det stor forskjell fra bygd til by. Det var litt mer "folkelig og koselig" på bygda, samholdet var ikke like fult basert på fasade, mote og penger. Dette endret seg fort i Stavanger. Så dette romantiske bildet av en nøktern og rolig bygdeoppvekst sitter vel kanskje i meg ennå. 

Dette gjorde faktisk litt vondt å lese. Når jeg ser latte-fjortisene henge i byen med veskene sine og de flotte parkajakkene til 7000 kr stk, trodde jeg helt oppriktig at dette var et byfenomen. Men rikdommen og presset blant barn og unge i norge har vel for lengst også spredd seg ut til bygdenorge. Det burde jeg vel kanskje forstått. 

Nå fikk det romantiske bilde jeg har av et nøktern bygdesamfunn et slag i trynet. 

Jeg bodde selv på bygda på 80-tallet, hva gjorde vi på fritiden? Vi sykla til bensinstasjonen for å kjøpe godteri eller gikk på besøk til han som hadde datamaskin etc. Vi hadde også en bygdekino som kostet penger og viste film 1-2 ganger i uka. Joda det var 1 i kompisflokken som bodde i generasjonsbolig og hadde en stor garasje med en bestefar som hadde vært lastebilsjåfør. Her var det ordentlig "snikkarverkste" men det var ikke et sted barna fikk oppholde seg. Og om man kommer inn i type aktiviteter som snekring, jakt, fiske og friluftsliv som barn/ung er fullstendig avhengig av om du blir født inn i en familie som driver med det, også på bygda.

Men ja, med noen få unntak er bygdeungdom det samme som byungdom, de preges av den samme samfunnsutviklingen alle andre har sett. Som mindre barn gjorde jeg det de fleste barn gjorde på 70-80 tallet (by, villa, blokk strøk, bygd). Jeg hadde 2 hjem, et på bygda og ett i forstaden. I forstaden aka stovner var vi ute fra vi våknet om morgen til vi ble truet hjem til middag, all lek foregikk ute. Dette er mye tapt i dag både i by og bygd. Jeg følte meg også ironisk nok mer "begrenset" i utelek på bygda enn i forstaden fordi "Veien er farlig, hold deg innafor porten" og den slags.

Jeg hadde heldigvis 2 bestefedre som hver sommer drev med jakt og fiske dermed klarte jeg å lure meg med disse på fiskeferie hver sommer (3-4 uker). Ellers var det fotball på løkka både på bygda og i forstaden.
Vi gikk aldri sultne hverken på bygda eller i forstaden for det var bare å gå på slang når ting modnet og oftest spurte vi.

Når det er sagt var det ikke like mote og fasadestyrt på bygda den gang men det var det ikke i forstaden jeg bodde heller.

Med et veldig viktig unntak! på skolene hvor også "bermen" gikk. Dvs. barna med foreldre som var tannlege, lege, advokat, vellykkede entreprenører osv. De var godt over "arbeiderklassen".

På skolene både på bygda og i forstaden gjaldt dette hirarkiet, de med råd til best klær var på toppen av hirarkiet på skolen og styrte hvem som skulle fryses ut. Dette var de "rike" med foreldre med store hus, hytte og båt. De som dro til utlandet i ferien før noen andre hadde råd til det.
Mange ble mobbet sønder og sammen i begge miljøene pga. så enkle ting som at man ikke hadde råd til dyre jakker og sko. Hadde du ikke Siba, Mephisto og den slags var du "utenfor".

Men hva er den største forskjellen fra da til nå som har gjort ting så "kvalmende" og virkelighetsfjernt - sosialt media! Både i barne og voksenår og ikke minst på jobb. Her har denne skolegård mobbingen fra å være begrenset til tiden man skal lære også tatt over all fritid. Man kan si at spillkonsoller, gamingpc'er og internett generelt stod for mye men sosialt media er virkelig verstingen.

Og en liten sak til ang. bygda. Man må ikke glemme bygdetrollet. Det er større innflytting til bygdeområdene siste 10-20 år enn noen gang, både fordi byene "lekker" til områdene rundt og fordi mange har dette romantiske bildet av bygdelivet. Men avhengig av bygd så kan du fort bli sett på som det de kaller "innvandrer" og er du ikke i øvre middelklasse, eller i den rette "gjengen" blir du fort utenfor og sett ned på, med unntak av de det er "politisk korrekt" å øse den gode gamle bygdevennligheten over.

Nå høres det ut som jeg ikke liker bygda, men jeg elsker friheten det gir meg som voksen. Det gjør jeg! Jeg er ikke så glad i reiseveien etter at "den store sentraliseringen" har flyttet alle arbeidsplasser  siste 10-20 år.
Men jeg ser frem til å kunne gi mine barnebarn det jeg selv ser som de beste verdiene på bygda. Jeg er glad for å ha kunne gitt mine døtre noe av de samme spennende opplevelsene i naturen som jeg fikk i forstaden og med mine bestefedre (som bodde i by og forstad men reiste til dalstrøka). Men jeg har også sett så mye av det verste på bygda siden 80-tallet at alle naive "forestillinger" forlengst er borte.

 

 

Endret av Theo343
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...