Nå skyter hydrogen fart: Fremtidens kull er vann

[Joachim Seehusen]

Nå skyter hydrogen fart: Fremtidens kull er vann

[Proton1]

Hydrogen er en åpenbar kandidat som fremtidens energibærer, og er samtidig en utmerket måte via elektrolyse å lagre store mengder overskuddsenergi fra sol og vind. Globalt produseres årlig 70 mill tonn hydrogen hvorav det aller meste er reformert hydrogen basert på metan. Denne er mindre energikrevende, og dermed billigere, men med CO2 som "avfallsprodukt". Her kan CCS prosjektet Langskip gjøre en stor forskjell, som igjen opprettholder anvendelse og verdien av vår egen gass. Imidlertid vil "gratis" overskuddselektrisitet bli tilgjengelig etter hvert som innslag av kraft fra sol og vind øker. Det vil drive prisen på hydrogen kraftig ned. Forskning omkring produksjon, lagring og bruk av hydrogen som energibærer representerer fremtidens teknologi og er langt viktigere for landet vårt å bruke ressurser på enn å subsidiere bygging av disse hersens vindmøllene.

[hekomo]

Joachim Seehusen skrev (2 timer siden):

Nå skyter hydrogen fart: Fremtidens kull er vann

Hvordan kan hydrogen "sikre" noe som helst av energibehov når det krever mye energi for å generere hydrogen? Sikre energibehov ved å kaste bort energi?!

Og så snakker de om at japanerne har satset lenge på hydrogen. Så synd de ikke kommer noen vei da. Hydrogen er tydeligvis et blindspor.

[60watt]

Hydrogen er bare tull. Mye bedre med batterier.

Hydrogen er eksplosjonsfarlig, dyrt, vanskelig å transportere.

[Kanin]

Å si at fremtidens kull er vann, er som å si at CO2 er en energikilde.

[Bjørn Eng]

Effektivitet har en betydning så lenge batteriene har nok kapasitet.

I det øyeblikket en batteripakke ikke kan gjøre jobben, så betyr det ikke noe om den er mer effektiv. Hvordan kan det være vanskelig å forstå ?

Når en hel verden satser flere tusen milliarder kroner på hydrogen, så er det tydeligvis slik at de har forstått noen poenger de fleste leserene av TU ikke har forstått. Jeg skjønner at dette må være frustrerende, men man kommer ganske langt med litt logikk også.

[Proton1]

hekomo:

Hvordan kan hydrogen "sikre" noe som helst av energibehov når det krever mye energi for å generere hydrogen? Sikre energibehov ved å kaste bort energi?!

Proton svar:

Svaret på spørsmålet ditt er veldig enkelt. Produksjon av energi fra sol og vind vil øke i fremtiden. Den vil variere fra null til hundre, og den kan ikke styres. Derfor vil det til tider oppstå overskudd av kraft. Et stabilt kraftnett krever balanse mellom kraft inn og ut. Da vil overskuddskraften være verdiløs. For å slippe og stoppe en vindmølle har til tider forbrukerne fått betalt for å bruke strøm. I lange perioder har strømprisen i Norge ligget under 10 øre/KWh, samtidig som vann har fosset over dammene og masse kraft har gått tapt. Denne overskuddskraften, som er bortimot gratis, kan konverteres til hydrogen, lagres, og brukes etter behov enten det er i en brenselcelle, en gassturbin, en fyrkjel eller drive et skip.

[Proton1]

60watt:

Hydrogen er bare tull. Mye bedre med batterier.

Hydrogen er eksplosjonsfarlig, dyrt, vanskelig å transportere.

Proton svar:

Klart der er mange anvendelser hvor batterier er det beste valget, f.eks. i lette personbiler. Men det er (nesten) like klart at der er mange områder hvor batterier kommer til kort pga. lav energitetthet (KWh/kg) . Eksempel: Batteriet til bilfergen Ampere har en kapasitet på 1040 KWh og veier ti tonn. En tilsvarende energimengde hydrogen veier 30 kg. I tillegg er hydrogen en mulig måte å lagre overskuddsenergi fra sol og vind. Fremtiden vil ikke være enten eller, men både og.

[HF-]

Proton1 skrev (52 minutter siden):

60watt:

Hydrogen er bare tull. Mye bedre med batterier.

Hydrogen er eksplosjonsfarlig, dyrt, vanskelig å transportere.

Proton svar:

Klart der er mange anvendelser hvor batterier er det beste valget, f.eks. i lette personbiler. Men det er (nesten) like klart at der er mange områder hvor batterier kommer til kort pga. lav energitetthet (KWh/kg) . Eksempel: Batteriet til bilfergen Ampere har en kapasitet på 1040 KWh og veier ti tonn. En tilsvarende energimengde hydrogen veier 30 kg. I tillegg er hydrogen en mulig måte å lagre overskuddsenergi fra sol og vind. Fremtiden vil ikke være enten eller, men både og.

Det du beskriver er en lekter, den kan ikkje bevege seg på egenhånd. 

[hoj]

"Fremtidens kull er vann"

Ja vel, Jesus gjorde om vann til vin.

Men hydrogen er og blir en illusjon!

Noen peker på overskuddsenergi til produksjon av hydrogen. Det er imidlertid kun få timer i året at det vil være mulig. Ellers, CO2 fangst er svindyr og det minker på metanreserver, eks. Groningen. Og norske reserver varer ikke evig!

[Bengt Who]

Proton1 skrev (10 timer siden):

Eksempel: Batteriet til bilfergen Ampere har en kapasitet på 1040 KWh og veier ti tonn. En tilsvarende energimengde hydrogen veier 30 kg. I tillegg er hydrogen en mulig måte å lagre overskuddsenergi fra sol og vind. Fremtiden vil ikke være enten eller, men både og.

Om du kun skal se på massen til hydrogenen så må du jo holde deg til å kun se på vektøkningen fra tomt til fullt batteri. Tanken til 30kg hydrogen er ikke lett. Eller tenkte du å holde hydrogenen i en ballong?

Det finnes svært mange andre måter å ta vare på overskuddskraft.

[xyzæøå]

Trenger vi populistiske overforenklede uttrykk som "grønt" og "blått" hydrogen i en teknisk artikkel som dette? Kan gå med på at det må til i VG og Dagbladet, men TU bør legge lista høyere.

[oophus]

xyzæøå skrev (1 time siden):

Trenger vi populistiske overforenklede uttrykk som "grønt" og "blått" hydrogen i en teknisk artikkel som dette? Kan gå med på at det må til i VG og Dagbladet, men TU bør legge lista høyere.

De har sine definisjoner, så greit at man følger dem slik TU gjør ut mot resten av verdenen. Så blir slikt enklere å forstå hva man snakker om. 

[Proton1]

HF:

Det du beskriver er en lekter, den kan ikkje bevege seg på egenhånd.

Proton svarer:

Du kan umulig ha reist med Ampere mellom Oppedal og Lavik, når du kaller den moderne bilfergen for lekter.

[HF-]

Proton1 skrev (27 minutter siden):

HF:

Det du beskriver er en lekter, den kan ikkje bevege seg på egenhånd.

Proton svarer:

Du kan umulig ha reist med Ampere mellom Oppedal og Lavik, når du kaller den moderne bilfergen for lekter.

Du sammenligner vekten av et batteri med vekten av fritt hydrogen. Dersom du skal bruke hydrogenet til noke trengs tank, brenselcelle, batteri etc. 

[Proton1]

HF-

Du sammenligner vekten av et batteri med vekten av fritt hydrogen. Dersom du skal bruke hydrogenet til noke trengs tank, brenselcelle, batteri etc.

Proton svarer:

Du har selvfølgelig rett i at sammenligning mellom vekt på batteri og ren hydrogen ikke er riktig. Men tallene viser likevel, mener jeg, at et system med store ytelser vil veie mindre om det er basert på hydrogen/BC, enn på batteridrift.

[HF-]

Proton1 skrev (24 minutter siden):

HF-

Du sammenligner vekten av et batteri med vekten av fritt hydrogen. Dersom du skal bruke hydrogenet til noke trengs tank, brenselcelle, batteri etc.

Proton svarer:

Du har selvfølgelig rett i at sammenligning mellom vekt på batteri og ren hydrogen ikke er riktig. Men tallene viser likevel, mener jeg, at et system med store ytelser vil veie mindre om det er basert på hydrogen/BC, enn på batteridrift.

Det stemmer gjerne, men då bør en komme med eksempler på totalvekt på framdriftssystem, ikkje berre referere til hypotetiske tall. 

[hekomo]

Bjørn Eng skrev (16 timer siden):

Effektivitet har en betydning så lenge batteriene har nok kapasitet.

I det øyeblikket en batteripakke ikke kan gjøre jobben, så betyr det ikke noe om den er mer effektiv. Hvordan kan det være vanskelig å forstå ?

Når en hel verden satser flere tusen milliarder kroner på hydrogen, så er det tydeligvis slik at de har forstått noen poenger de fleste leserene av TU ikke har forstått. Jeg skjønner at dette må være frustrerende, men man kommer ganske langt med litt logikk også.

Når er det en batteripakke ikke kan gjøre jobben?

Det hjelper ikke at "en hel verden" satser på noe når det uansett er dødfødt.

[hekomo]

Proton1 skrev (16 timer siden):

hekomo:

Hvordan kan hydrogen "sikre" noe som helst av energibehov når det krever mye energi for å generere hydrogen? Sikre energibehov ved å kaste bort energi?!

Proton svar:

Svaret på spørsmålet ditt er veldig enkelt. Produksjon av energi fra sol og vind vil øke i fremtiden. Den vil variere fra null til hundre, og den kan ikke styres. Derfor vil det til tider oppstå overskudd av kraft. Et stabilt kraftnett krever balanse mellom kraft inn og ut. Da vil overskuddskraften være verdiløs. For å slippe og stoppe en vindmølle har til tider forbrukerne fått betalt for å bruke strøm. I lange perioder har strømprisen i Norge ligget under 10 øre/KWh, samtidig som vann har fosset over dammene og masse kraft har gått tapt. Denne overskuddskraften, som er bortimot gratis, kan konverteres til hydrogen, lagres, og brukes etter behov enten det er i en brenselcelle, en gassturbin, en fyrkjel eller drive et skip.

Hvis dette mytologiske "overskudsstrøm" finner sted så er det bedre å bruke batterier eller noe annet.

[oophus]

HF- skrev (1 time siden):

Det stemmer gjerne, men då bør en komme med eksempler på totalvekt på framdriftssystem, ikkje berre referere til hypotetiske tall. 

Det ultimate er jo å se på objekter som skal løfte vekt direkte rett opp. Altså droner. 450% lengre farttid får man der med samme type drone og nyttelast med hydrogen over batterier. 

ASKO gjorde jo samme opplegg. Bygg om en ICET og kast ut alt man ikke trenger. Kast inn elektrisk drivkraft og lagre energien i batterier eller i hydrogen. Resultatet med samme lastebil var BE på 150km rekkevidde og FC på 400-500 km rekkevidde. 

Fordelen FC har er jo at man ikke trenger øke vekten for brenselceller for å få lengre rekkevidde på samme type kjøretøy. Man gjør som hos bussene, man bare fører inn flere H2-tanker. Volum er ikke et spesielt stort problem for busser og lastebiler. Det er i personbiler dette problemet stilles høyset opp, så noen hydrogenbiler i C-klasse vil man nok aldri se.