Gå til innhold

Tesla møtte motstand da de ville bygge sin første lader i Finnmark


Anbefalte innlegg

12 hours ago, 6RCURCGB said:

Det er ingen grunn til å spekulere. Forordningen er tredd i kraft og kan leses her: https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A02014L0094-20200524

Norsk versjon: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-06-19-95

 

"Et ladepunkt eller en fyllestasjon er offentlig tilgjengelig hvis allmennhetens tilgang ikke er begrenset."  Ved å forby parkering for andre enn Tesla på superladarane, er tilgangen for andre avgrensa.  Det står ingenting om at ein må setje opp gjerde.  Eg slepp å ha grind framfor garasja for å hindre andre bilar i å komme til ladaren min.  Det står òg at "Ladepunkt som er forbeholdt definerte brukere i borettslag, sameier mv. er ikke offentlig tilgjengelig."  Dvs at folk som bur i eit burettslag og har lov til å parkere ved ladestasjonen, får ikkje likevel ikkje lade dersom ladestasjonen er reservert definerte brukarar.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
12 hours ago, 6RCURCGB said:

Hvis for eks. et hotell ønsker å diskriminere mellom bilmerkene er jo det deres valg. Jeg kjenner ikke til disse avtalene men det kan jo tenkes at hotellet får laderene rimelig mot at en viss andel av de reserveres til Tesla. Det er hotellet som betaler strømregningen.

Men hvordan dette fremmer lademulighetene forstår jeg ikke.

Hæ?  Det gjer det jo veldig mykje enklare for Tesla-eigarar å finne ein god ladestasjon.

12 hours ago, 6RCURCGB said:

Hvis du kjenner til andre ladeutstyrsprodusenter som har tilsvarende praksis med å låse utstyret til visse bilmerker er det bare å komme med de.

Porsche har òg eit destinasjonsladarprogram, der dei krev at ladinga skal vere gratis for Porsche-eigarar.  Andre kan måtte betale for ladinga.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del skrev (4 minutter siden):

Kan ikke si annet enn at jeg er helt enig. Dersom vi hadde fått med hele vesten på noe slikt, så hadde det kanskje vært tilstrekkelig for å balansere markedet, og gi lavutslippsnasjoner gode muligheter til å konkurrere. Slik det er nå blir alt basert på frivillighet, og det er sterke økonomiske incentiver til å doppe klimaavgifter.

Jeg ser for meg at det utformes som en internasjonal avtale som er designet for at alle land i verden skal kunne delta. Altså ikke kompliserte bindinger til andre avtaler eller vilkår som gaper over for mye. Og at EU legger opp til at hele EU blir med fra starten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
11 minutes ago, Espen Hugaas Andersen said:

Jeg har ikke fulgt med så mye på denne delen av diskusjonen, men er du faktisk uenig i at man kan plugge inn en Tesla Type 2 ladestasjon/ladekabel i en hvilken som helst annen elbil med Type 2 og lade den, eller at man kan lade en Tesla med hvilken som helst Type 2 ladestasjon/ladekabel, helt uten adaptere? I så fall anbefaler jeg at du setter deg bedre inn i situasjonen.

Man kan ikke nødvendigvis lade hvilken som helst bil med en Tesla lader, det er lagt inn sperrer for det (som kan deaktiveres hvis man kan åpne laderen eller lures med en adapter). Dette har blitt godt forklart av andre her inne. Ingen av de jeg kjenner med Tesla har giddet å kjøpe Tesla sin hjemmelader så jeg har ingen direkte kjennskap til hjemmeladerene de leverer her i Norge. Kan godt hende at norske kjøpere ikke har denne sperren Tesla har levert i andre markeder, eller om det er en praksis Tesla nå har forlatt. Det hadde aldri eksistert noe marked for alle disse adapterene hvis de aldri var nødvendige.

Tesla sine "type 2" støpsler/kontakter er ikke standard som du påpeker. De har lengre pinner/hylser men de er kompatible med type 2 bortsett fra Tesla hurtigladerstøpsel ikke går i standard kontakt. Det hjelper ikke å øke tverrsnittet på lederene når det er selve kontaktelementet som er det svake leddet. Om kombinasjonen Tesla type 2 og standard type 2  opprettholder IP klassifisering er jeg usikker på, har ikke funnet noe dokumentasjon på det. Et annet moment er kommunikasjonsprotokollene mellom bil og lader. Tesla har kjørt sitt eget løp der og men det er stort sett et bransjeproblem iom. at standarden har utviklet seg underveis osv.

Slik jeg forstår det så har Tesla omsider adoptert standardene i Europa fom. Model 3 så alt dette tullet trenger ikke nye bilkjøpere belemres med. 

Temaet for tråden er utbredelse av el-biler. Lademuligheter vil være en av flere begrensende faktorer. Påstanden jeg er dypt uenig i er at Tesla har gjort mest for å fremme el-bil lading. Jeg kritiserer ikke Tesla for deres forretningsmodell og alle disse sære løsningene. Jeg kritiserer heller ikke noen av de andre produsentene for at de er trege med å bygge ladere. Jeg ønsker ikke at noen bilprodusenter skal bygge ladere. Jeg ønsker ikke at energi også skal være endel av ettermarkedet bilprodusentene er "alene om å betjene". Konkurransemyndighetene og EU har fjernet monopolet på verkstedtjenester som må gjøres for å opprettholde fabrikksgaranti. Hvordan vil de stille seg hvis bilprodusentene prøver å dominere lademarkedet? Svaret vet vi.

Jeg vil ha konkurranse på el-bil lading og at det frie markedet skal løse dette selvom det vil være et tapsprosjekt av de store inntil videre. Samfunnet er ikke tjent med at det offentlige rom beslaglegges av private løsninger. Dette har heldigvis Europa skjønt, dog litt sent.

Det synes som det må subsidier til hele veien for å øke utbredelsen av elektriske biler dessverre. Det hele koker ned til hvor mye politikerene tror de kan belaste skattebetalerene uten for mye misnøye. Paradoksalt trengs det mye omfordeling av midler i sosialistisk ånd for å fremme utbredelsen av elektriske biler som er vesentlig dyrere enn vanlige biler.

Det er noe pseudo-moralistisk over det hele. Skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg.

Lenke til kommentar

Nå har jeg lest gjennom det meste her, og som vanlig er det mye rart å lese i dette feltet. 
Det er helt riktig at Tesla har benyttet AC-muligheten på Type 2. -Men ettersom den er begrenset til 80 kW, og de hadde et krav om 120 kW, forlenget de pinnene for å få større kontaktflate, og dermed mindre motstand. Model S ble utviklet før CCS ble presentert som prototype i 2012, og de første CCS-laderne ble produsert og satt opp i juni 2013. I Kina hadde Tesla solgt sine biler en stund, og satt opp Superchargere før det kom krav om at alle biler SKAL ha ladeplugg etter GBT-standarden. På det tidspunktet kunne Tesla ha bygget om alle sine eksisterende ladere, og endret alle solgte biler, men valgte heller å innføre en ekstra port på Model S og X for det kinesiske markedet. Å påstå at dette er et forsøk på markedsvridning, og at de innførte den kinesiske ladeporten for å kunne utnytte eksisterende ladestasjoner i Kina er vridning av sannheten, ettersom det var et pålegg fra myndighetene.

Da Tesla begynte å selge elbiler med god rekkevidde, var parolen deres at "nå kan du bruke elbil og kjøre så langt du vil". Med de manglende ladenettverkene rundt i verden, var ikke dette mulig, altså måtte de bygge et netteverk selv. De var veldig klare på at du må kunne lade batteriet til 80% på 45 minutter, hvilket betød at INGEN av ladestandardene som eksisterte oppfylte kravene. (Dette var fremdeles i 2012, da Model S først kom på markedet. CCS eksisterte ikke, og Chademo kunne max tilby 50 kW. Type 2 kunne tilby 80 kW, men selv dette ble ansett av Tesla som "for lite" til at de skulle lykkes.) Da valgte de å ta den standarden som allerede eksisterte og hadde høyest effekt, og utvide den til å støtte rask nok lading, og sette opp ladestasjoner selv. Dette anså de som en forutsetning for å kunne selge bilene sine til et stort nok publikum. Spol frem til 2019, så kommer Model 3 til Europa, og alle superladestasjoner bygges om til å støtte CCS. Dette skjedde altså i 2019, eller mer nøyaktig rundt årsskiftet 2018-2019. Først da ble altså Supercharger-nettverket fysisk kompatible med andre biler. (Andre biler har aldri hatt støtte for AC-lading via Type 2.) Om Tesla har planer om å åpne opp for andre, er det ingen som vet. Vi vet at stasjonene nå er fysisk kompatible, samtidig som (som mange påpeker) ladeportens plassering gjør det litt kinkig. De ladestasjonene som bygges nå, er Supercharger v3, som har kabler med væskeavkjøling for å håndtere strømmengdene uten at kabelen blir for tykk. Å forlenge disse, enten ved en ekstra "skjøteledning", eller ved å bytte kabler er dermed ikke helt rett frem, og lengden på kabelen er direkte proporsjonal med sannsynligheten for at den blir slengende på bakken med risiko for skader. Tesla har dermed allerede et nettverk av ladestasjoner i det "resten av verden" kommer på banen. De har satset stort, risikert mye, og endt opp med et system som initielt var helt nødvendig, men som nå er et stort konkurransefortrinn. -Og under oppbyggingen av nettverket, har de reellt ikke hatt noen alternativ til å gjøre det selv. Man kan argumentere med at de kunne innført CCS tidligere, men Tesla har prioritert å bruke de pengene de har klart å "samle inn" på å sikre selskapets fremtid i stedet for "kjekt å ha" - løsninger. Model S og Model X har ikke kunnet lade raskere enn 50 kW utenfor Tesla sine ladere før adapter ble tilgjengelig i 2020, fremdeles pga plugg-kompatibilitet. Model 3, derimot, følger forventet lovgivning fra EU (jeg har ikke sjekket om denne loven har tredd i kraft enda) på at hurtiglading skal være CCS, og er dermed kompatible med eksisterende ladestasjoner. -Men igjen blir det helt feil å hevde at Tesla henger seg på de andres nettverk uten å slippe andre til på sine. 

Tesla har dermed hatt et nettverk som ikke har vært 100% kompatibelt med andre. Vi har hørt svært lite om andres kontakt med Tesla for å "kjøpe seg inn" på deres ladenettverk. -Men vi kan gå ut i fra at hvis noen i det hele tatt har tatt kontakt, har de fått oppgitt en pris pr. ladepunkt for selve det å "kjøe seg inn", pluss en pris for ombygging av hvert ladepunkt til en standard som produsenten kan benytte. I tillegg har de sannsynligvis fått oppgitt en struktur for prising av bruk, og sikkert en andel å betale for å utvikle SW for betalingsløsning o.l. -Men Tesla har tusenvis av ladestasjoner rundt omkring i verden, og sannsynligvis et sterkt ønske om at en ladestasjon skal være så lik alle andre ladestasjoner som mulig. Dette, kombinert med andre produsenters forsiktige tilnærming til elektrifisering, kan nok være noe av grunnen til at ingen har "hoppet på" enda. (I slutten av 2019, hadde Tesla 15.000 ladepunkter, i dag har de 20.000.) -Altså trenger ikke Tesla å ha vært "urimelige", samtidig som en relativt liten produsent som Jaguar (som har vært ryktet å diskutere med Tesla) kan ha ansett investeringen som alt for høy.

Tesla sine ladere er nå dermed fysisk kompatible med andre biler, noe vi fikk se da en feil i betalingsløningen i Tyskland gjorde at betalingsløsningen koblet ut, biler ble "godkjent" i handshake uavhengig av identifikasjon, og dermed Golf og andre klarte å lade gratis. -Så i 2020 vet vi at CCS-standarden Tesla benytter, faktisk er ren CCS, noe som ikke er overraskende, siden Tesla ble medlem av CCS consortium i 2016. -Men hvor nær de er å ha en betalingsløsning som fungerer for "alle", og hvordan de skulle kunne håndtere alle de praktiske tingene som har vært nevnt her, med plassering av ladeluker, unngå at 250 kW-stasjoner blir opptatt med sinker som bare kan ta i mot 45 kW og lignende, er det ingen som vet noe om.

Tesla jobbet frem mot 2019 med å forberede kapasiteten i nettverket sitt for stort salg av Model 3, og forbereder sannsynligvis tilsvarende nå, for å ta i mot Model Y. Etter dette, vil jeg "gjette" at de begynner å se på mulighetene for å slippe andre til. Som aksjeselskap har de forpliktelser overfor aksjonærene, og må derfor først tenke på seg selv, og sørge for at de kan selge sine egne biler. Deretter går det an å vurdere om kapasiteten nå er god nok til at de kan begynne å "selge kapasitet" til de som ikke har Tesla.

 

  • Innsiktsfullt 7
Lenke til kommentar
18 minutes ago, Sturle S said:

Et ladepunkt eller en fyllestasjon er offentlig tilgjengelig hvis allmennhetens tilgang ikke er begrenset."  Ved å forby parkering for andre enn Tesla på superladarane, er tilgangen for andre avgrensa.  Det står ingenting om at ein må setje opp gjerde.

Et parkeringshus er offentlig tilgjengelig selvom man må trekke billett og betale for å parkere der. Intensjonen i loven er klar. Hvis Tesla gjerder inn og setter opp en bom som åpner seg ved for eks. skiltgjenkjenning har de antagligvis løst det.

Hvordan loven kan omgås og definisjonene vil måtte avklares juridisk fremover.

19 minutes ago, Sturle S said:

Eg slepp å ha grind framfor garasja for å hindre andre bilar i å komme til ladaren min.  Det står òg at "Ladepunkt som er forbeholdt definerte brukere i borettslag, sameier mv. er ikke offentlig tilgjengelig."  Dvs at folk som bur i eit burettslag og har lov til å parkere ved ladestasjonen, får ikkje likevel ikkje lade dersom ladestasjonen er reservert definerte brukarar.

Det er garasjen din igjen 😉 Hvordan trekker du slutningen om at det er lov å parkere på en ladeplass når man ikke har lov til å lade der utifra denne loven?

§ 2.Betaling for lading av elektrisk drevne kjøretøy

Betaling for å lade et elektrisk drevet kjøretøy på et ladepunkt som er tilgjengelig for allmennheten, skal være rimelig, objektiv og ikke-diskriminerende. Slike ladepunkter skal gi brukere av elektriske kjøretøy adgang til å lade uten å måtte inngå en avtale med den driftsansvarlige.

Lenke til kommentar
5 minutes ago, Oklo said:

Det er helt riktig at Tesla har benyttet AC-muligheten på Type 2. -Men ettersom den er begrenset til 80 kW, og de hadde et krav om 120 kW, forlenget de pinnene for å få større kontaktflate, og dermed mindre motstand. 

Dette var en teori ved begynnelsen av superladernettverket, men den stemmer ikke. Pinnene ble ikke forlenget. Tesla kan ha gjort modifikasjoner på f.eks ledningstverrsnitt, toleranser, o.l. men pluggene er tilnærmet identiske med vanlig Type 2.

Kan også nevne at min Model X fra 2017 har fått økt til 145 kW. Mener du de har forlenget pinnene enda mer?

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
1 minute ago, Espen Hugaas Andersen said:

Dette var en teori ved begynnelsen av superladernettverket, men den stemmer ikke. Pinnene ble ikke forlenget. Tesla kan ha gjort modifikasjoner på f.eks ledningstverrsnitt, toleranser, o.l. men pluggene er tilnærmet identiske med vanlig Type 2.

Kan også nevne at min Model X fra 2017 har fått økt til 145 kW. Mener du de har forlenget pinnene enda mer?

Nei, jeg refererer kun til det jeg har lest for en del år siden, som fremsto som pålitelig informasjon den gangen. Har prøvd å google meg frem til det jeg leste den gangen, uten å finne noe håndfast enda. Jeg har ikke gått ut med skyvelære på ladeporten, men det kunne jo være en relativt enkel øvelse, da. Jeg går ut fra at hvis teorien om at pluggene er forlenget stemmer, har de beregnet de for 150 kW, men begrenset laderne til 120 av praktiske årsaker som hensyn til batteri o.l. I utgangspunktet finner jeg det lite sannsynlig at Tesla har brukt en løsning som er godkjent for 80 kW, og tilført dobbelt så mye strøm uten å gjøre endringer. -Og det er ikke mange endringer som fysisk KAN gjøres uten å ødelegge kompatibilitet med Type 2 "saktelading".

  • Liker 2
Lenke til kommentar
3 minutes ago, Oklo said:

Nei, jeg refererer kun til det jeg har lest for en del år siden, som fremsto som pålitelig informasjon den gangen. Har prøvd å google meg frem til det jeg leste den gangen, uten å finne noe håndfast enda. Jeg har ikke gått ut med skyvelære på ladeporten, men det kunne jo være en relativt enkel øvelse, da. Jeg går ut fra at hvis teorien om at pluggene er forlenget stemmer, har de beregnet de for 150 kW, men begrenset laderne til 120 av praktiske årsaker som hensyn til batteri o.l. I utgangspunktet finner jeg det lite sannsynlig at Tesla har brukt en løsning som er godkjent for 80 kW, og tilført dobbelt så mye strøm uten å gjøre endringer. -Og det er ikke mange endringer som fysisk KAN gjøres uten å ødelegge kompatibilitet med Type 2 "saktelading".

Min tanke er at det har vært ganske romslig spec på de 80 kW, og Tesla har hovedsaklig bare tynt marginene. De kildene jeg har sett som har målt pinnelengden har sagt det er ingen forskjell.

Men jeg kan sjekke CCS adapteret opp mot Type 2 kabelen når jeg kommer hjem. Adapteret støtter noe sånt som 145 kW.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Just now, Espen Hugaas Andersen said:

Min tanke er at det har vært ganske romslig spec på de 80 kW, og Tesla har hovedsaklig bare tynt marginene. De kildene jeg har sett som har målt pinnelengden har sagt det er ingen forskjell.

Men jeg kan sjekke CCS adapteret opp mot Type 2 kabelen når jeg kommer hjem. Adapteret støtter noe sånt som 145 kW.

Kult, det kan jeg sjekke selv også. Jeg er 100% åpen for at dette kan være noe jeg bare har "svelget rått" uten videre undersøkelser 🙂 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
21 minutes ago, 6RCURCGB said:

Tesla sine "type 2" støpsler/kontakter er ikke standard som du påpeker. De har lengre pinner/hylser men de er kompatible med type 2 bortsett fra Tesla hurtigladerstøpsel ikke går i standard kontakt.

Kan du dokumentere den påstanden?  Eg har sett han mange stader, men aldri sett han dokumentert.  Eg har heller aldri høyrt at nokon har hatt problem  med å plugge ein superladar-plugg i andre bilar med Type 2-kontakt, utover at dei ikkje får lada.

 

Effektmessig er det ikkje noko problem å sende 100 kW gjennom ein Type 2-kontakt i ein kort periode.  Det tilsvarer ca 143 kW gjennom CCS, og mange tilbyr jo lading på 150 kW gjennom CCS utan å ha endra pluggen på noko vis.  CCS er spesifisert til maks 80 kW kontinuerleg ved 400 V (maks 200 A).  Type 2 med DC-Mid til 56 kW (maks 140 A).  Ikkje kjempestor skilnad.  Den største skilnaden mellom dei to er at CCS skal bruke høgare spenning enn 500 V.  (I starten vart det underforstått slik at CCS berre var aktuelt ved lading med over 500V, men europeiske bilprodusentar tok han i bruk for spenningar under 500V òg for å vere inkompatible med Tesla.)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
21 minutes ago, Oklo said:

Nå har jeg lest gjennom det meste her, og som vanlig er det mye rart å lese i dette feltet. 
Det er helt riktig at Tesla har benyttet AC-muligheten på Type 2. -Men ettersom den er begrenset til 80 kW, og de hadde et krav om 120 kW, forlenget de pinnene for å få større kontaktflate, og dermed mindre motstand.

Er du sikker på dette?  Det er ein utbreidd teori, men eg har aldri sett han dokumentert.

 

Ein av DC-ladestandardane for Type 2 brukar berre to leiarar til DC.  Då får dei maks 80 A kontinuerleg, som var plenty til alle andre bilar enn Tesla på den tida.  Tesla brukar to par, og aukar dermed maksstraumen til 140 A.  Det er òg ein del av standarden.  Med adekvat kjøling kan ein gå langt over det i kortare periodar.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
25 minutes ago, 6RCURCGB said:

Et parkeringshus er offentlig tilgjengelig selvom man må trekke billett og betale for å parkere der. Intensjonen i loven er klar. Hvis Tesla gjerder inn og setter opp en bom som åpner seg ved for eks. skiltgjenkjenning har de antagligvis løst det.

§ 2.Betaling for lading av elektrisk drevne kjøretøy

Betaling for å lade et elektrisk drevet kjøretøy på et ladepunkt som er tilgjengelig for allmennheten, skal være rimelig, objektiv og ikke-diskriminerende. Slike ladepunkter skal gi brukere av elektriske kjøretøy adgang til å lade uten å måtte inngå en avtale med den driftsansvarlige.

Eit parkeringshus kan òg ha reserverte plassar der billetten ikkje gjeld.  Det trengst heilt sikkert ingen bom.  Er ladestasjonen på tomta di ein offentleg tilgjengeleg ladestasjon berre fordi du ikkje har ein bom der?

 

Ionity slit med kravet om ikkje-diskriminerande betaling.  Eigarar av elbilar frå merke utan avtale med Ionity må betale det kvite ut av auga for å lade der, og dette er ladarar som er bygd med store subsidiar!

25 minutes ago, 6RCURCGB said:

Det er garasjen din igjen 😉 Hvordan trekker du slutningen om at det er lov å parkere på en ladeplass når man ikke har lov til å lade der utifra denne loven?

Slutninga er at dersom du ikkje har lov til å parkere der, har du ikkje lov til å lade der.  Du treng ingen bom eller lås for å markere det.  Eit skilt held i massevis.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (På 9.11.2020 den 23.07):

Nja, Høy spenning har sine ulemper det også, som isolasjon og sikkerhet ved overslag osv.

"Veien videre" antyder at det er enveis "videre" og en vei er jo tilsynelatende lang, men der er jeg uenig. Det handler bare om hva som er nok til at videre "framgang" gir diminishing returns i nytteverdi. Personlig mener jeg rundt 200 kW er veis ende for hva som er meningsfylt nytteverdi for el personbiler. Særlig om batteriene kan bruke så mye fra 0 til 80%.

De verste ladetidene er egentlig i området 5-10 minutter. Da kan man ikke ta seg et uavbrutt godt måltid eller få nok tid til å slippe å stresse. Samtidig som det ikke går raskt nok til at man kan plugge inn, fylle mens man teller til 30 og stille seg et annet sted mens man tar pausen. Det blir et irriterende avbrudd i pausen okke som. Så enten må hurtigladinga skje på maks 3 minutter eller så må den ta minst 20 minutter. Det er nå min mening.

Hmm, ikke helt enig der. På vår siste norgesferie hadde vi lengste ladetid på supercharger på 15 minutter, de fleste stoppene var på 5-10 minutter. På 5-10 minutter rekker jeg akkurat å gå inn for å gå på do og kjøpe en is. Perfekt ladetid ;) Skal jeg spise trenger jeg minst 45 minutter, vi endte med å spise andre steder enn der vi ladet pga. at tilbudet av gode restauranter ikke er all verdens i nærheten av de fleste ladestasjoner. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
11 hours ago, Sturle S said:

Kva med regelen om ikkje-diskriminerande prising?

Det er ikke ulovlig å gi bort strømmen, det står hvertfall ikke eksplisitt. O,- er jo ingen pris men jeg vet ikke hvordan dette tolkes juridisk.

Volumrabatt er tillatt, slik andre bonusordninger fungerer. Å ha differensierte priser er ikke tillatt.

Lenke til kommentar
 11 hours ago, Sturle S said:

Er ladestasjonen på tomta di ein offentleg tilgjengeleg ladestasjon berre fordi du ikkje har ein bom der?

Tomten min er ikke en offentlig plass, de færreste vil oppfatte det som en offentlig plass etter å ha kjørt mange hundre meter på privat vei for så å svinge av ved et søppelkassehus med en postkasse på siden. Tomten har heller ikke ladestasjon på seg. Folk må gjerne prøve men må ikke bli overrasket hvis det plutselig sitter en 35kg pelsdott fast i leggen...

Var det noen mening med spørsmålet ditt egentlig?

11 hours ago, Sturle S said:

Ionity slit med kravet om ikkje-diskriminerande betaling.  Eigarar av elbilar frå merke utan avtale med Ionity må betale det kvite ut av auga for å lade der, og dette er ladarar som er bygd med store subsidiar!

Det er lite trolig men mulig at Ionity ikke har sitt på det tørre. Virker ikke som dette er ordentlig avklart enda.

Selv skjønner jeg ikke problemet. Kjøper man el-bil har man allerede betalt mer for bilen enn det man måtte betale for en tilsvarende fossil-bil. Hvorfor er det så ille og betale mer for energien også?

11 hours ago, Sturle S said:

Slutninga er at dersom du ikkje har lov til å parkere der, har du ikkje lov til å lade der.  Du treng ingen bom eller lås for å markere det.  Eit skilt held i massevis.

Igjen, de færreste vil oppfatte parkeringen til et sameie/borettslag o.l. som offentlig plass.

13 hours ago, Sturle S said:

Dvs at folk som bur i eit burettslag og har lov til å parkere ved ladestasjonen, får ikkje likevel ikkje lade dersom ladestasjonen er reservert definerte brukarar.

Det du skrev ga absolutt ingen mening og jeg forstod ikke relevansen til loven men vi er enige nå. Offentlige plasser er parkeringshus, parkeringsplasser på kjøpesenter, bensinstasjoner, veikroer, matbutikker osv. osv.

 

Lenke til kommentar
6RCURCGB skrev (19 timer siden):

Det er ikke ulovlig å gi bort strømmen, det står hvertfall ikke eksplisitt. O,- er jo ingen pris men jeg vet ikke hvordan dette tolkes juridisk.

Volumrabatt er tillatt, slik andre bonusordninger fungerer. Å ha differensierte priser er ikke tillatt.

Klart man kan operere med forskjellige priser. Har Du LO medlemskap gjelder en pris, COOP 1 pris osv. Speil til Opel 500 kr speil til BMW 52 000 kr.

Men farge og forhud / kjønslepper er de ikke lov å diskriminere i mellom, da skal det vere samme pris på lading.

 

For en 30 år siden var eg innom Man Buss og Last; 850,- + MVA ville dei ha for tenningslåset, samme delenummer fikk eg hos VW person - bilforhandleren for 360,- inklusiv MVA. Joda eg hadde blitt diskriminert for å ha privatbil på 8,8 meter om eg ikke hadde vist betre. Fult mulig.

 

At Tesla får bruke andre sine ladere og vil være litt eksklusive (usolidariske) over for eigne kjøpere ved å bygge ned natur / friområder med sine eksklusive ladere er jo råd å tole. Dei er jo fra US, Trump - Golfe - Land, og har litt annen kultur, skaper multikultur.  

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...