Statnett: Grønt og blått hydrogen kan konkurrere på pris om ti år

[Ellen Viseth]

Statnett: Grønt og blått hydrogen kan konkurrere på pris om ti år

[Sturle S]

Ti år er lenge til. Då kan det ha skjedd veldig mykje på energifronten. Spesielt for batteri, som ikkje har det vanvittige energitapet.

[Kahuna]

Hva vil dette gjøre med prisen på ammoniakk? I dag produseres ammoniakk med hydrogen utvunnet av fossile kilder, det vil si med store CO2-utslipp. Om vi bruker hydrogen fra elektolyse vil energibruken øke mens CO2-utslippene vil gå ned(jeg ser her bort fra at energien kunne bli brukt bedre andre steder). Om vi bare ilegger høye nok CO2-avgifter vil 'skitten' ammoniakk bli dyrere enn 'grønn' ammoniakk men for en kunde som ikke er interessert i fargen vil det først og fremst bety *dyr* ammoniakk.. Hvor billig må energi bli for at 'grønn' ammoniakk skal bli like billig som 'skitten' ammoniakk er i dag?

[OPLQC90R]

Statnett tror utfasingen av gasskraft akselererer etter 2040. Hvis vi finner en stor gassforekomst i Barentshavet nå, vil den først være i produksjon i 2030. Da er det bare ti år igjen å tilbakebetale investeringene på, og eventuelt skape et overskudd.

[NERVI]

Det rare med sol- og vindkraftbasert energi er at dette er fornybart i vid forstand, også produksjonen av grønt hydrogen ved hydrolyse. Det er ingen begrensninger i innsatsfaktorene, slik som for vannkraft og fossil gass. Derfor vil det nok få mye større betydning hvilken vei prisene/kostnadene ved anlegg, inkludert transport og ressursbruk til drift vil gå. Det å sammenligne virkningsgrad veg energilagring (batteri/hydrogen?) gir liten mening fordi man lagrer energi i stedet for  å tape den. Man også se på ressursinnsatsen ved å lagre, inkludert materialer, levetid, håndtering av avfall/gjenbruk og hva det krever.

Å forestille seg at CCS skal kunne bæres av energiprisene/hydrogenprisene virker illusorisk. Det må derfor betales av noen andre  ut fra et politisk valg. Det vil si at man må klare å konvertere CO2avgiften til en mye høyere CCSavgift som vel må betales av skattepenger.

Tror forøvrig det er lettere å spå om fremtiden ut fra et fysisk ressursregnskap inkludert geografi/forekomst, og en realistisk teknologiforbedring!

Endret 26. oktober 2020 av NERVI

[Sturle S]

8 minutes ago, NERVI said:

Det rare med sol- og vindkraft er at dette er fornybart i vid forstand. Det er ingen begrensning i ressursen, slik som for vannkraft og fossil.

Kvar får eg tak i gratis land som eg står fritt til å byggje på?

[Simen1]

10 år er som nevnt lenge til. Hvor mye må man bruke på ulønnsom drift før skalafordelene gjør det lønnsomt? Eller kan vi bare surfe på hydrogenbølgen som EU betaler for og vente med å kaste penger etter grønn hydrogen selv? Rent økonomisk burde vi nok vente til det faktisk blir lønnsomt før vi setter penger inn i det. Antar NEL, Hexagon m.fl kan eksportere i bøtter og spann til EU uten at Norge behøver å trå inn i det før 2030.

[Ketill Jacobsen]

Simen1 skrev (12 minutter siden):

10 år er som nevnt lenge til. Hvor mye må man bruke på ulønnsom drift før skalafordelene gjør det lønnsomt? Eller kan vi bare surfe på hydrogenbølgen som EU betaler for og vente med å kaste penger etter grønn hydrogen selv? Rent økonomisk burde vi nok vente til det faktisk blir lønnsomt før vi setter penger inn i det. Antar NEL, Hexagon m.fl kan eksportere i bøtter og spann til EU uten at Norge behøver å trå inn i det før 2030.

NEL og Hexagon må nok bare fortsette sin satsing og virksomhet uavhengig av Norge. Norge betyr minimalt for de to bedriftene. Ellers så synes jeg det er fint med de to bedriftene at de engasjerer seg i områder som har et svært stort vekstpotensial de neste tiår!

[Hanhijnn]

Ellen Viseth skrev (2 timer siden):

Statnett: Grønt og blått hydrogen kan konkurrere på pris om ti år

Rettelse:

Sitat

Grønt og blått hydrogen kan KANSKJE konkurrere på pris om ti år

Min rettelse b.t.w.

[oophus]

Sitat

Da kan havvind-selskapene bygge overkapasitet, og få brukt kabelen til land effektivt hele tiden. Når det produseres mer kraft enn kabelen tar unna, kan overskuddet gå til å lage hydrogen.

Endelig noen som tar opp det mest iøynefallende som vil skje med innføringen av hydrogenproduksjon. Takk! Jeg har stort sett skrevet om denne effekten i noen år allerede, og denne effekten vil merkes hos OEM's for vindproduksjon og solceller i betydelig grad som selvfølgelig er en stor hjelp for å få ned prisene på strøm generelt sett. 

 

Simen1 skrev (4 timer siden):

10 år er som nevnt lenge til. Hvor mye må man bruke på ulønnsom drift før skalafordelene gjør det lønnsomt? Eller kan vi bare surfe på hydrogenbølgen som EU betaler for og vente med å kaste penger etter grønn hydrogen selv? Rent økonomisk burde vi nok vente til det faktisk blir lønnsomt før vi setter penger inn i det. Antar NEL, Hexagon m.fl kan eksportere i bøtter og spann til EU uten at Norge behøver å trå inn i det før 2030.

Analyse er en "laggende indikator" basert på priser som allerede er utdaterte når dem kommer ut, siden firma som jobber innenfor segmentet analysen tar for seg, ofte er i høy konkurranse og holder priser stort sett tett til brystet med individuelle priser gitt per kunde.
Prisene som dermed utnyttes er priser som er ferdig levert kunder, der dagens utstyr ofte kan ha tatt store "byks" allerede ned i pris.

Analysene for prisfallet på batterier bommet, likesåvult som analysene for prisfallet for solceller, vindparker, PC'er og mobiltelefoner - og den samme effekten vil man se her også. 

Slike ting foregår i store hopp, og det ser vi jo gjennom det elektrolyse-produsenter allerede selger utstyret sitt for, fra en kostpris på $1500/kW til $350/kW fra 2018 priser til 2021, så hopper man altså ned 70-80%, og dette eskalerer hver gang en ny linje åpner, med større og større ordre for materialer som igjen fordrer at de får større og større muligheter i å forhandle priser og går opp i prioritert fra sine underleverandører. 

Norge har en interesse i å erstatte penger inn fra våre oljeselskaper til nye muligheter, og for å få dette til å gå opp, så må hvert oljeselskap byttes ut med 10x nye bedrifter for å få like store inntekter for eksport for å beholde samfunnsgodene vi idag "subsidierer" fra O&G segmentet. Det å utnytte denne perioden for å bygge opp selskaper som NEL, Hexagon, Teco2030, Greenstat og røkla der en større og større andel vil splittes ut av O&G firmaene våre er jo noe vi burde gjøre for å stå bunnsolide inn i fremtiden. Om vi ikke gjør dette, så blir disse firmaene kjøpt opp av større aktører i utlandet, og fremtidige eksport-inntekter forsvinner ut av landet. 

Vi må starte å bygge systemer som gjør det mulig for firma å bli store i landet, fremfor å flagge ut når de nærmer seg $5b i omsetning årlig. Vi kunne vært verdensledende i mange ting, som har gluppet gjennom fingrene våre. Vi hadde verdensledende teknologi innunder .com boblen, og hadde systemer som var kjappere og bedre enn datidens Google, men vi klarte ikke å støtte dem videre. Det er for kostbart å drive butikk her i landet, og all arbeidet som kreves for å nå opp til dette punktet forsvinner ut av landet fordi teknologien blir kjøpt ut av andre i land der det er mulig å skalere dette til 10-100x enkelt og greit. Det er jo den første perioden der man bygger teknologien som er vanskelig. Her er vi verdensledende på utrolig mye spennende, men vi klarer skjeldent å komme over denne barriæren. 

Endret 26. oktober 2020 av oophus

[NERVI]

Sturle S skrev (5 timer siden):

Kvar får eg tak i gratis land som eg står fritt til å byggje på?

Tror det store nå er havvind, og jeg mener spaniolene har en del land ørkenland de bruker til solpaneler. Det behøver jo heller ikke å være gratis land.

Endret 26. oktober 2020 av NERVI

[Tor Hansen3]

Sturle S skrev (8 timer siden):

Ti år er lenge til. Då kan det ha skjedd veldig mykje på energifronten. Spesielt for batteri, som ikkje har det vanvittige energitapet.

Det kan godt hende, men jeg tror ikke en kan lage gjødsel med batterier om 10 år. Hydrogen er jo en byggekloss i ammoniumnitrat. NEL var opprinnelig en del av Norsk Hydro, og de laget eletrolysører som ble bruk i gjødselproduksjon. Nå brukes naturgass som hydrogenkilde, men fremtiden blir kanskje (igjen) vannelektrolyse.

Endret 26. oktober 2020 av Tor Hansen3

[Sturle S]

12 hours ago, NERVI said:

Tror det store nå er havvind, og jeg mener spaniolene har en del land ørkenland de bruker til solpaneler. Det behøver jo heller ikke å være gratis land.

Havvind krev òg areal, ofte i konflikt med fiskeri, og har svært stor miljøpåverknad.  Vi veit lite om korleis dei påverkar sjøfugl som flyg langt til havs.  Havvind er dessutan ganske dyrt, som i seg slølv er ei avgrensing.  Fornybar energi er fint, men det aller viktigaste er å minimere energiforbruket for dermed å minimere miljøpåverknaden av energiproduksjon.

[Sturle S]

10 hours ago, Tor Hansen3 said:

Det kan godt hende, men jeg tror ikke en kan lage gjødsel med batterier om 10 år. Hydrogen er jo en byggekloss i ammoniumnitrat.

Det stemmer, men so lenge vi produserer straum av gass, er det mest miljøvennlege vi kan gjere å produsere hydrogen av gassen i staden, og bruke den fornybare krafta til å erstatte gasskraft. 

10 hours ago, Tor Hansen3 said:

NEL var opprinnelig en del av Norsk Hydro, og de laget eletrolysører som ble bruk i gjødselproduksjon. Nå brukes naturgass som hydrogenkilde, men fremtiden blir kanskje (igjen) vannelektrolyse.

Yara brukar propan og mange andre brukar kol eller olje.  Australia skal til dømes produsere hydrogen med dampreformering av brunkol til transsportsektoren i Japan.  Hydrogenet skal fraktast med eit skip som går på marin diesel.  Dette gjev mykje lågare utslepp enn produksjon av hydrogen med elektrolyse, sidan 86% av krafta i Australia kjem frå fossile kjelder.

 

NEL har gjort skam på Norsk Hydro-arven.  I Norsk Hydro tok dei tryggleik på alvor.  I NEL skrur dei saman noko som ser ut til å fungere, skaffar subsidiar, lurer investorar og kastar ut på marknaden.  Ingen kvalitetskontroll og null inspeksjonar.  Her skal det gjerast billig, og då kjem tryggleiken sist.  Det fungerer til det eksploderer.  Jon André Løkke og Ulf Hafseld er to kjeltringar som har øydelagt mykje for norsk hydrogenbransje.

 

Apropos Norsk Hydro – eg ser at Norsk hydro har mange jobbannonser i TU der dei søkjer etter batteri-folk.  Alt frå sjefar til prosessingeniørar.  Nokon som veit kva planar dei har?

[NERVI]

Sturle S skrev (13 timer siden):

Det stemmer, men so lenge vi produserer straum av gass, er det mest miljøvennlege vi kan gjere å produsere hydrogen av gassen i staden, og bruke den fornybare krafta til å erstatte gasskraft. 

Yara brukar propan og mange andre brukar kol eller olje.  Australia skal til dømes produsere hydrogen med dampreformering av brunkol til transsportsektoren i Japan.  Hydrogenet skal fraktast med eit skip som går på marin diesel.  Dette gjev mykje lågare utslepp enn produksjon av hydrogen med elektrolyse, sidan 86% av krafta i Australia kjem frå fossile kjelder.

 

NEL har gjort skam på Norsk Hydro-arven.  I Norsk Hydro tok dei tryggleik på alvor.  I NEL skrur dei saman noko som ser ut til å fungere, skaffar subsidiar, lurer investorar og kastar ut på marknaden.  Ingen kvalitetskontroll og null inspeksjonar.  Her skal det gjerast billig, og då kjem tryggleiken sist.  Det fungerer til det eksploderer.  Jon André Løkke og Ulf Hafseld er to kjeltringar som har øydelagt mykje for norsk hydrogenbransje.

 

Apropos Norsk Hydro – eg ser at Norsk hydro har mange jobbannonser i TU der dei søkjer etter batteri-folk.  Alt frå sjefar til prosessingeniørar.  Nokon som veit kva planar dei har?

Hydro skal bygge anlegg for re sirkulering av el-bilbatteriavfall. De har insett hvilket gedigent problem dette vil bli.

[trikola]

9 hours ago, NERVI said:

Hydro skal bygge anlegg for re sirkulering av el-bilbatteriavfall. De har insett hvilket gedigent problem dette vil bli.

🤣

For meg betyr det at de har sett en forretningsmulighet.

[Hanhijnn]

NERVI skrev (10 timer siden):

Hydro skal bygge anlegg for re sirkulering av el-bilbatteriavfall. De har insett hvilket gedigent problem dette vil bli.

Så Hydro ser på seg selv som et selvpålagt avfallsmottak? Eller kan det være at de ser en gylden forretningsmulighet?