Gå til innhold

Lenge før 2025-målet: Flere tradisjonelle bilprodusenter selger nesten bare elbiler allerede


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Sturle S skrev (41 minutter siden):

Kva andre næringar får 24% friinntekt som dei kan halde utanfor når skatten skal reknast ut?  Eller kva næringar er det som får betalt attende den skattemessige verdien av framførbart underskot når dei legg ned?  Oljeindustrien er so gjennomsubsidiert at det er heilt latterleg!

 

Oljeindustrien står for ca 10% av statens inntekter, men over 20% av investeringane.  Pga alskens gunstige særordningar betaler staten i praksis 90% av kostnadane for nyinvesteringar i oljesektoren.  Vi har alt for mykje pengar bunde opp i olje samanlikna med kva vi får att.  Hadde staten betalt 90% av mine investeringar, og i tillegg betalt meg attende skatteverdien av framførbart underskot dersom det ikkje går bra og firmaet må leggje ned, skulle eg gjerne betalt 59% skatt (reell skattesats i oljesektoren) av evt overskot!  Om slike ordningar kunne gjelde alle, hadde landet hat mange fleire bein å stå på.

Du bør virkelig sette deg ned med noen fakta. I tillegg til rene skatte- og andelsinntekter på 300+ mrd fra petroleumssektoren kommer en stor del av inntektsskatt og arb.giver-/trygde /merverdiavgifter fra petroleumsrelatert virksomhet.

https://www.regjeringen.no/contentassets/fada85d4686f486ebc31dd278a7a7778/faktaark_inntekter_utgifter.pdf

image.thumb.png.4165cc052b390eba503c0cd02679073a.png

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror ikke det er noe stort problem å komme opp i "nesten bare nullutslipps-biler i 2025". Men ikke 100 %. Det er alltid de som har behov å raskt kunne fylle tanken. Altså 5 minutter i stedet for 45. I tillegg er det flere biltyper som glimrer med sitt elektriske fravær, slik som lastebiler, pickups, stasjonsvogner, minibusser osv. Vi har heldigvis fått noen elektriske varebiler nå, så det er en start.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (26 minutter siden):

Ca alle inntektene frå oljefondet no er finansielle inntekter.  Trudde du at dette er pengar som oljesektoren tek inn i dag?

 

Noreg tente mykje pengar på å selje tømmer til britiske skipsbyggjarar i si tid.  Kanskje det er framtida?

Det er litt av en frekkhet og utakknemmlighet fra folk som nyter godt av oljeinntektene og den velstanden den har gitt oss. Men det er jo i tråd med alt ellers du mener. Hydrogen, fossilbil og hva det skal være så er det aldri snakk om å tilordne noe av det en eneste positiv egenskap. Skal man være fullverdig medlem i ekstremist-klubben så må man enten være 100% mot eller for noe i absolutt alle tenkelige sammenhenger. Selv det å innrømme at oljeindustrien er lønnsom blir for mye for enkelte. Nyanser som at "jo, den er lønnsom, men vi bør kanskje finne på noe nytt å sysle med" blir rett og slett for avansert for folk som ikke klarer noe annet enn å plassere seg i en skyttergrav og plaffe løs i alle retninger.

Man får forøvrig ikke noe rente om man ikke har noen penger å sette på konto.

Endret av uname -l
  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 minutes ago, jon67 said:

Du bør virkelig sette deg ned med noen fakta. I tillegg til rene skatte- og andelsinntekter på 300+ mrd fra petroleumssektoren kommer en stor del av inntektsskatt og arb.giver-/trygde /merverdiavgifter fra petroleumsrelatert virksomhet.

https://www.regjeringen.no/contentassets/fada85d4686f486ebc31dd278a7a7778/faktaark_inntekter_utgifter.pdf

Denne grafen er frå norskpetroleum.no.  Artikkel her: https://www.norskpetroleum.no/rammeverk/rammevilkarpetroleumshistorie/

21604-makrookonomiske-indikatorer-for-pe

Hugs òg at staten hadde hatt andre inntekter hadde det ikkje vore for all kapitalen og arbeidskrafta som er bunden opp i oljesektoren.  Eg må ha meir bakgrunn for tala for å finne ut kvifor dei er so ulike.  Det kan godt vere rekneskapsmessige triks som er gjort slik at til dømes leitesubsidiane ikkje kjem med.  Ein del av dei pengane går rett frå oljefondet utan å vere innom statsbudsjettet.

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
7 minutes ago, uname -l said:

Det er litt av en frekkhet og utakknemmlighet fra folk som nyter godt av oljeinntektene og den velstanden den har gitt oss.

Du er sanneleg like frekk sjølv, dersom du meiner eg er frekk.  Hadde det ikkje vore for tømmereksporten til England, er det ikkje ein gong sikkert at familien din hadde overlevd og du hadde vorte fødd.  Skal vi ikkje då kaste massevis av subsidiar etter tømmerproduksjon for eksport til skipsbyggjarindustrien i Englad som takk?

 

Poenget er at tidene endrar seg.  No pøsar vi ut milliardar på subsidiar til ein industri som vi veit ikkje kjem til å løne seg i framtida.  Det rette ville vere å akselerere nedlegginga ved å trekkje inn subsidiar, slik at vi får fart på omstillinga.  Dei delane av oljeindustrien som er lønsame treng ikkje subsidiar for å klare seg.  Dei har råd til å skatte normalt.  Vi har brukt over 100 milliardar netto på å leite etter olje i Barentshavet, sjølv om alle veit at utbyggingar der ikkje vil løne seg.  Dei vil ikkje stå ferdige før oljeforbruket i verda er på full fart nedover.  Oljeforbruket er allereie forbi toppen, og då er prisen det same.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (3 minutter siden):

Du er sanneleg like frekk sjølv, dersom du meiner eg er frekk.  Hadde det ikkje vore for tømmereksporten til England, er det ikkje ein gong sikkert at familien din hadde overlevd og du hadde vorte fødd.  Skal vi ikkje då kaste massevis av subsidiar etter tømmerproduksjon for eksport til skipsbyggjarindustrien i Englad som takk?

Bruker verden olje? Blir skip fremdeles bygget av tømmer? Disse analogiene dine er like fordummende som resten av argumentasjonen din.

Lenke til kommentar
Just now, uname -l said:

Bruker verden olje? Blir skip fremdeles bygget av tømmer? Disse analogiene dine er like fordummende som resten av argumentasjonen din.

Stadig færre skip vert bygd av tømmer.  Verda vil bruke stadig mindre olje.  Dette er nesten ekvivalent.  Begge deler kokar ned til korvidt vi vil satse på fortida eller framtida.  I 2050 vil EU sannsynlegvis produsere meir drivstoff av tømmer enn av fossil olje, so det er ikkje berre dumt å satse på tømmer.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (11 minutter siden):

Denne grafen er frå norskpetroleum.no.  Artikkel her: https://www.norskpetroleum.no/rammeverk/rammevilkarpetroleumshistorie/

21604-makrookonomiske-indikatorer-for-pe

Hugs òg at staten hadde hatt andre inntekter hadde det ikkje vore for all kapitalen og arbeidskrafta som er bunden opp i oljesektoren.  Eg må ha meir bakgrunn for tala for å finne ut kvifor dei er so ulike.  Det kan godt vere rekneskapsmessige triks som er gjort slik at til dømes leitesubsidiane ikkje kjem med.  Ein del av dei pengane går rett frå oljefondet utan å vere innom statsbudsjettet.

Det finnes som sagt ingen "leitesubsidier" å snakke om. Og investeringene indikert med blå kurve i grafen ovenfor er betalt av industrien, ikke staten.

Uttak fra oljefondet regnes selvfølgelig ikke som inntekt, like lite som uttak fra en persons sparekonto regnes som inntekt. I motsatt fall hadde tallet for petroleumsinntekter vært enda større.

At petroleumsbidraget til statens inntekter vil være lavere i 2020 pga pandemien er det ingen tvil om, men vil forhåpentligvis ta seg opp igjen ila 2021. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
5 minutes ago, jon67 said:

Det finnes som sagt ingen "leitesubsidier" å snakke om.

Staten dekkjer 78% av leiteutgiftene.  Legg leiteselskapet ned, får dei i tillegg utbetalt den skattemessige verdien av alt framførbart underskot.  Om ikkje det er subsidiar, so veit ikkje eg kva subsidiar er.  I Stortinget pleier dei å kalle det subsidiar.  Desse subsidiane kostar skattebetalarane mykje pengar:

https://www.fiskeribladet.no/nyheter/norge-kan-ha-tapt-over-100-milliarder-kroner-pa-olje-og-gass-i-barentshavet/8-1-73341

5 minutes ago, jon67 said:

Og investeringene indikert med blå kurve i grafen ovenfor er betalt av industrien, ikke staten.

Staten betaler 89,6% av investeringane.  (Mogeleg eg hugsar feil på desimalen der).

5 minutes ago, jon67 said:

Uttak fra oljefondet regnes selvfølgelig ikke som inntekt, like lite som uttak fra en persons sparekonto regnes som inntekt. I motsatt fall hadde tallet for petroleumsinntekter vært enda større.

Som sagt rekneskapsmessige triks.  Alle inntekter er med i oversikta di, men ikkje alle utgifter.  Då får du eit veldig skeivt bilete.  I tillegg er det sikkert hundrevis av subsidiar som ikkje er medrekna.  Alt frå null elavgift til svært gunstige avskrivingsreglar.

5 minutes ago, jon67 said:

At petroleumsbidraget til statens inntekter vil være lavere i 2020 pga pandemien er det ingen tvil om, men vil forhåpentligvis ta seg opp igjen ila 2021. 

Neppe, for den giganstronomiske subsidiepakka som Stortinget vedtok for oljeindustrien varer ut 2021 òg.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (6 minutter siden):

Staten dekkjer 78% av leiteutgiftene.  Legg leiteselskapet ned, får dei i tillegg utbetalt den skattemessige verdien av alt framførbart underskot.  Om ikkje det er subsidiar, so veit ikkje eg kva subsidiar er.  I Stortinget pleier dei å kalle det subsidiar.  Desse subsidiane kostar skattebetalarane mykje pengar:

https://www.fiskeribladet.no/nyheter/norge-kan-ha-tapt-over-100-milliarder-kroner-pa-olje-og-gass-i-barentshavet/8-1-73341

Staten betaler 89,6% av investeringane.  (Mogeleg eg hugsar feil på desimalen der).

Som sagt rekneskapsmessige triks.  Alle inntekter er med i oversikta di, men ikkje alle utgifter.  Då får du eit veldig skeivt bilete.  I tillegg er det sikkert hundrevis av subsidiar som ikkje er medrekna.  Alt frå null elavgift til svært gunstige avskrivingsreglar.

Neppe, for den giganstronomiske subsidiepakka som Stortinget vedtok for oljeindustrien varer ut 2021 òg.

Nok en gang, fradrag for investeringer er normal bedriftsbeskatning og ikke subsidier. Leterefusjonsordningen gir bare valgfrihet mhp når fradraget skal føres, dette for å sikre likviditet hos selskapene og fremtidig inntjening for den norske stat. 

Triksing og tull med tall er nok mer typisk for de som er ute etter å sverte petroleumsvirksomheten, som vanlige folk med elementær økonomisk innsikt skjønner er en pengemaskin som har bidratt vesentlig til vår høye levestandard. 

Lenke til kommentar

Hvem er det som absolutt faktisk MÅ fylle tanken raskt og ha uendelig rekkevidde utenom utrykningsbiler i grisgrendte strøk? Tror dette er et minimalt problem. Ladingen vil gå raskere og det blir flere ladere, det kommer flere attraktive elbiler og elvarebiler vil det være godt utvalg av i 2025, det vil bli enda større avstand mellom kostnadene ved å eie (og kjøpe) fossilbil vs elbil. Dette løser seg av seg selv....

Kan ikke se at det å nå 100% av nybilsalget elektrisk skal være så vanskelig. Må man absolutt ha en fossilbil, er det fullt mulig å kjøpe en bruktbil i 2025.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
11 minutes ago, jon67 said:

Nok en gang, fradrag for investeringer er normal bedriftsbeskatning og ikke subsidier. Leterefusjonsordningen gir bare valgfrihet mhp når fradraget skal føres, dette for å sikre likviditet hos selskapene og fremtidig inntjening for den norske stat. 

Dersom eg brukar 100 kroner på å leite etter olje og ikkje finn det, er mitt bidrag til det heile 12 kroner.  Staten betaler 88 kroner.  Det er ingenting normalt med dette.  For kva andre næringar er skatten innretta slik at staten tek på seg nesten heile risikoen og evt tap, medan selskapet sit att med ein stor del av eventuell forteneste?  Staten må gjerne komme og betale 88% av investeringane i mi bedrift, so betaler eg gjerne 59% skatt dersom det går bra.  Og ikkje minst kan dei gjerne gje meg null elavgift, null Enova-avgift, særs gunstige avskrivingsreglar slik at eg kan utsetje skatten og frådrag i særskatt frå renteutgifter slik at det løner seg å finansiere investeringar med lån framfor eigenkapital.  Det er ikkje vanskeleg å få lån heller når staten garanterer for nesten alt.

Quote

Triksing og tull med tall er nok mer typisk for de som er ute etter å sverte petroleumsvirksomheten, som vanlige folk med elementær økonomisk innsikt skjønner er en pengemaskin som har bidratt vesentlig til vår høye levestandard. 

Alle med elementær økonomisk innsikt har òg lært at korleis det har gått i fortida seier veldig lite om korleis det går i framtida.  Dei fleste er no samde om at 2019 var året for "peak demand".  Det er vanskeleg å tene pengar i ein nedgangsmarknad.  Spør Nokia, Kodak osb.

 

Tenk om staten hadde hatt tilsvarande subsidiar for til dømes vindturbinar?  Vi kunne tidobla utbyggingsfarten og bransjen hadde vorte veldig mykje meir lønsam etter skatt.  Ein vindturbin må avskrivast over 20 år.  Ein oljeplattform kan avskrivast på 6 år.

Endret av Sturle S
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (3 minutter siden):

Alle med elementær økonomisk innsikt har òg lært at korleis det har gått i fortida seier veldig lite om korleis det går i framtida.  Dei fleste er no samde om at 2019 var året for "peak demand".  Det er vanskeleg å tene pengar i ein nedgangsmarknad.  Spør Nokia, Kodak osb.

Sånn for referansens skyld. Kan du forteller når du sist var for å drive letevirksomhet på norsk sokkel? Eller har din motstand mot lønnsom oljeindustri alltid vært uavhengig av realiteter?

Lenke til kommentar
18 minutes ago, uname -l said:

Sånn for referansens skyld. Kan du forteller når du sist var for å drive letevirksomhet på norsk sokkel? Eller har din motstand mot lønnsom oljeindustri alltid vært uavhengig av realiteter?

Etter mi meining er det umoralsk å utnytte svært gunstige subsidieordningar til å loppe skattebetalarane for pengar, so eg held meg langt unna leiteverksemd på norsk sokkel.

 

Elles ser eg at du framleis trur leiting er lønsamt, sjølv om eg har dokumentert det motsette.  I Barentshavet har staten hatt netto utgifter på over 100 milliardar kroner.  Mykje meir dersom Goliat går med underskot.  Goliat er avhengig av ein oljepris på over 50 dollar fatet gjennom levetida til feltet for å gå i pluss.  Vi veit ikkje sikkert at det kjem til å gå i minus, men det er i alle fall svært sannsynleg.  Snøkvit er heller ikkje lønsamt med dagens gasspris.  Vi får satse på at USA sluttar å produsere LNG, og i alle fall stansar utbyggingane av fleire eksport-terminalar, slik at LNG-prisen stig att.  Johan Castberg krev 31 dollar fatet for å gå i null.  Meir dersom oljen skal ilandførast på Veidnes, slik AP og SP vil.  Ein langsiktig oljepris på 31 dollar fatet er svært optimistisk, når ca alle analytikarar er samde om at oljeforbruket er forbi toppen og på veg nedover.  Korleis ser du føre deg at nye funn i Barentshavet skal tene inn att det vi allereie har kasta vekk i subsidiar?

Endret av Sturle S
  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (10 minutter siden):

 

Du svarte ikke på spørsmålet. For meg virker det som om du for de fleste temaer har konklusjonen klar(omtrent samtidig som du skaffet deg elbil) og så driver kirsebærplukking og fabrikasjoner for å understøtte denne. Det blir litt for anti-vitenskaplig for meg.

Det ironiske er at de fleste av oljeindustrihaterne ikke hadde hatt råd til den flotte elbilen sin om det ikke var for vår oljesmurte økonomi.

Endret av uname -l
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Oljeindustrien har også vært «oljesmurt» med avsindig elendig kontroll på investeringer fordi det har jo gått bra likevel. Olje har vært såpass verdifullt. Man ser jo det etter å ha sett

1. hvor mye det har vært mulig å kutte kostnader etter de faktisk har hatt behov for det i etterkant av 2013. Oljen er et fellesgode som naturressurs og dette viser hvor mye som har vært kastet vekk over årene

2. Barentshavet og dette Sturle tar opp med goliat og en elendig evne til å vurdere subsidier og investeringer opp mot fremtidig inntjeningsevne

3. Rosinen i pølsa, utenlandsinvesteringene til Equinor. 200 milliarder+? Søppel. Totalt manglende innsyn og kontrollmekanismer.

Den eneste grunnen til at alt det her har gått greit er fordi olje HAR VÆRT veldig lønnsomt å investere i. Men nå flykter jo investorene fra sektoren og utenlandske selskap fra sokkelen vår. Problemet er bare at oljeindustrien er så gigantiske i Norge at de har makten til å fortsatt ha de viktigste politikerne med seg og som gjør det vanskelig å kutte investeringer. Det ødelegger omstillingsevnen vår og det fortrinnet oljen har gitt oss.

Om vi så bare greier å ikke kaste bort mer penger på denne industrien har vi en kjempefordel gjennom fondet og avkastningene derfra. Flere hundre milliarder årlig, og det er uten å ta med oppgangen i aksjemarkedene.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Emil skrev (5 minutter siden):

Oljeindustrien har også vært «oljesmurt» med avsindig elendig kontroll på investeringer fordi det har jo gått bra likevel. Olje har vært såpass verdifullt. Man ser jo det etter å ha sett

1. hvor mye det har vært mulig å kutte kostnader etter de faktisk har hatt behov for det i etterkant av 2013. Oljen er et fellesgode som naturressurs og dette viser hvor mye som har vært kastet vekk over årene

3. Rosinen i pølsa, utenlandsinvesteringene til Equinor. 200 milliarder+? Søppel. Totalt manglende innsyn og kontrollmekanismer.

Den eneste grunnen til at alt det her har gått greit er fordi olje HAR VÆRT veldig lønnsomt å investere i.

Alt dette er jeg 100% enig i. Jeg er veldig kritisk til hvordan Statoil har forvaltet oppgaven sin. Som du kan se i tråden referert under. Det går faktisk an å ha to tanker i hodet samtidig og et ikke-fanatisk standpunkt til alt mulig mellom himmel og jord.

 

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...