Samlivsbrudd - Eksen overtar huset men kan ikke kjøpe meg ut

[Allinuse]

Eksen betaler deg husleie for halvparten av det boligen ville fått på markedet. Enkel og grei løsning, du beholder 50% av eiendommen til eksen kan kjøpe deg ut.

[krikkert]

Det er hverken en enkel eller grei løsning, ettersom han da fortsetter å hefte for hele lånet, og dermed ikke vil kunne etablere seg på nytt. 

[Kattamaran]

11 hours ago, Allinuse said:

Eksen betaler deg husleie for halvparten av det boligen ville fått på markedet. Enkel og grei løsning, du beholder 50% av eiendommen til eksen kan kjøpe deg ut.

Jeg liker tanken, men da vil jeg ha redusert evne til å kjøpe ny bolig/ta opp nytt lån ettersom jeg hefter ved et annet lån... Eller, kanskje banken kunne hensyntatt "leieinntektene" i regnestykket sitt.

[zanta]

Etter å ha vært i nesten samme situasjon for et par år siden, er jeg enig med de som anbefaler at boligen bør selges dersom hun ikke kan kjøpe deg ut. Vi hadde riktignok noe lavere lån ift boligens verdi, så hun kunne låne opp på huset for å kjøpe meg ut med min andel. Hvis dette ikke hadde vært mulig, ville salg vært eneste løsning for oss. Dette ville gitt begge en enkel og rettferdig avslutning av eierforholdet (og forholdet), og gitt oss begge like mulighet til å starte på nytt.

[Kattamaran]

Til info så har jeg kommunisert følgende: "Velg et alternativ".

1. Pant i boligen for XYZ,-  og skjøtet overføres

2. Jeg kjøpes ut for XYZ,-  og skjøtet overføres

3. Salg av boligen

[Allinuse]

Kattamaran skrev (7 timer siden):

Jeg liker tanken, men da vil jeg ha redusert evne til å kjøpe ny bolig/ta opp nytt lån ettersom jeg hefter ved et annet lån... Eller, kanskje banken kunne hensyntatt "leieinntektene" i regnestykket sitt.

Ville leieinntektene dekket din del av lånet på det gamle huset?

[Kattamaran]

Ja, det ville det. Sånn ca halvparten av lånekostnadene. Men jeg må jo ha en halvpart av forsikring, kommunale avgifter, evt vedlikehold m.m også. 

 

[Ratleto]

Det skal veldig godt gjøres å få til en avtale der du ikke risikerer noe. Jeg anbefaler deg å gå tilbake på avtalen om at hun skal beholde huset, og kreve at du får alle pengene med en gang. Jeg fikk dette rådet av min advokat.

[Kattamaran]

Da har hun vært i banken, og fått fra sin rådgiver at "eksen din er en skikkelig sleiping" og at "en slik avtale må hun aldri gå med på". (til info, så har jeg også vært i kontakt med en familierettsadvokat som sier at dette virker som en rettferdig og god løsning.)

Hun er i full gang med ny eiendomsmekler for å få ny takst på boligen, da for å "senke" den forrige taksten tatt i sommer. Det er i og for seg greit å ta ny takst (bare at dette er tidenes sommerbolig, med svært uteområde og 8x4m svømmebasseng med motstrøm etc) så taksten vil nok gå ned når det er høst, bassenget er tømt og lagt plater over, gresset er høstlangt, trærne har ikke grønne blader etc..I tillegg vil hun jo sikkert påvirke taksten negativt og by på alt som er dritt med boligen. Greit det, jeg skal forholde meg til taksten, og jeg kan forsåvidt hente inn en takst jeg også.

Hvis taksten blir mer enn lån+200.000 så vil hun engasjere megler, legge det ut for salg og kjøpe det selv. Med andre ord, ta risikoen med at det kan bli solgt til noen andre - men satse på at hun vinner "budrunden" på (lav) takst.

Hennes, og hennes bank sitt forslag er:
- Skriv avtale om at hvis hun selger boligen innen 5 år, så skal jeg få 50% av verdistigningen (fra takst) minus halv meglerutgift  Samme hvis boligen selges med tap, da skal jeg betale hun 50% av det som er under nåværende takst. F.eks 10 år er uaktuelt.
- Overføre skjøtet uten noe pantedokument
- Hun beholder mesteparten av innboet (siden det "passer huset så godt", noe jeg er enig i - men dette har vel en verdi?)

Jeg merker at jeg heller mer og mer mot å bare overføre skjøtet og slippe unna dette. Jeg hadde satt pris på å bli kjøpt ut for noe, det hadde hjulpet godt med ifm kjøp av ny bolig - men jeg vil ikke oppfattes av hun og hennes familie som en sleiping som bare skal ha og ha. Jeg skjønner selv at jeg ikke er sleip. Heller raus, som forsøker å finne løsninger som er rettferdige og som tjener hun og barna og en pant som hun ikke vil merke før hun evt selger boligen.

Det er snakk om potensielt 250.000. Skal man bare la det gå, eller finnes det noen andre gode løsninger her? Jeg vil det beste for hun og barna, men jeg ønsker ikke selvdestruksjon heller.

edit: Jeg kan forsåvidt også overta huset selv, og kjøpe hun ut etter at hun har dratt ned taksten også?

 

Endret 20. oktober 2020 av Kattamaran
Utfyllende info

[Herr Brun]

Hennes rådgiver kan ta seg en bolle. Enten fortsetter du å være eier, og da tar du risikoen på fremtidig verdiutvikling. Eller så kjøper hun deg ut nå og da får du enten betalt eller sikkerhet for det hun skylder deg. Går du med på sistnevnte løsning er du rimelig.

Innbo bør du få betalt for basert på en rimelig fornuftig verdsettelse. Er det snakk om småpenger kan man jo la det være for å unngå krangling, men om det kan selges bør du få betalt for din part. Antar det er anskaffet i fellesskap. 

[Baranladion]

Hvorfor i huleste er du den sleipe her? Det er da ekstremt trangsynt isåfall.... Du har vel krav på halvparten av verdiøkningen og sannysnligvis også halvparten av alt innbo. Det er snakk om store summer bare for å slippe unna en krangel. 

Her må du stå på ditt altså, enten så selger dere og deler overskudd og verdi, eller så får hun betale deg det hun skylder deg, alt annet virker for meg helt ulogisk.. 

Jeg ville gått for å kjøpe henne ut, med begrunnelse i at det hadde vært det beste for barna å få bli boende i huset sitt. 

Husk også alle de andre kranglene dere har foran dere, barnebidrag, fordeling av utvidet barnetrygd og skattelettene det medfører, alt som skal kjøpes inn av klær osv. Så lenge der er enige om 50/50, så bør du stå prinsippfast på at det skal være sånn. dere må begge starte på nytt, og det er ingen grunn til at den ene skal måtte bøye seg mer enn den andre. 

Endret 20. oktober 2020 av Baranladion

[Stoop kid]

3 hours ago, Kattamaran said:

Da har hun vært i banken, og fått fra sin rådgiver at "eksen din er en skikkelig sleiping" og at "en slik avtale må hun aldri gå med på". (til info, så har jeg også vært i kontakt med en familierettsadvokat som sier at dette virker som en rettferdig og god løsning.)

Hun er i full gang med ny eiendomsmekler for å få ny takst på boligen, da for å "senke" den forrige taksten tatt i sommer. Det er i og for seg greit å ta ny takst (bare at dette er tidenes sommerbolig, med svært uteområde og 8x4m svømmebasseng med motstrøm etc) så taksten vil nok gå ned når det er høst, bassenget er tømt og lagt plater over, gresset er høstlangt, trærne har ikke grønne blader etc..I tillegg vil hun jo sikkert påvirke taksten negativt og by på alt som er dritt med boligen. Greit det, jeg skal forholde meg til taksten, og jeg kan forsåvidt hente inn en takst jeg også.

Hvis taksten blir mer enn lån+200.000 så vil hun engasjere megler, legge det ut for salg og kjøpe det selv. Med andre ord, ta risikoen med at det kan bli solgt til noen andre - men satse på at hun vinner "budrunden" på (lav) takst.

(...)

edit: Jeg kan forsåvidt også overta huset selv, og kjøpe hun ut etter at hun har dratt ned taksten også?

 

Etter en gjennomlesing av tråden får jeg inntrykket av at hun er den sleipe her, og at du går med på mye. Kanskje for å slippe krangel og mas? Jeg ville nok stått på mitt om jeg var deg. Dette kan også sette grunnlaget for forholdet deres som foreldre til felles barn fremover. Gir du deg fort i denne situasjonen kan det være at hun kjører på i fremtiden også. Viser du at du byr på litt motstand tenker hun seg heller om to ganger.

[krikkert]

Du er ikke forpliktet til å selge til henne, dvs., hun kan ikke kreve å få kjøpe deg ut. Rettslig sett følger dette av at når en eiendom eid i sameie selges må samtlige sameiere akseptere budet for at bindende avtale skal være inngått. Hvis hun vil tvinge gjennom et salg må eiendommen tvangsselges gjennom oppløsning av sameiet etter sameigelova § 15. Å engasjere megler uten at du samtykker er bortkastede penger for henne. 

 

Et presspunkt du kan bruke er å kreve husleie. Hun benytter 100 % av boligen, men eier bare 50 % av den. Se sameigelova § 3 som bestemmer at hun ikke har større bruksrett enn hun har eierandel. Brudd på denne bestemmelsen kompenseres vanligvis med plikt til å betale leie. Et annet presspunkt er å selv varsle tvangssalg etter sameigelova § 15. 

Du er nå forbi punktet hvor du kan få meningsfylt bistand på et internettforum. Det at hun skaffer råd fra noen som karakteriserer motpartens fullstendig rimelige krav som noe hun "aldri burde gå med på" og motparten som "sleiping" betyr at klimaet for en frivillig løsning har fått seg et skudd for baugen som det er vanskelig å komme tilbake fra. 

[Aiven]

Kattamaran skrev (5 timer siden):

Da har hun vært i banken, og fått fra sin rådgiver at "eksen din er en skikkelig sleiping" og at "en slik avtale må hun aldri gå med på". (til info, så har jeg også vært i kontakt med en familierettsadvokat som sier at dette virker som en rettferdig og god løsning.)

 

 

Såvidt jeg kan registrere har krikkert gitt et godt råd, som er i tråd med hva loven legger opp til dersom dere hadde vært gift. Da jeg går ut ifra at deres forhold hadde mye til felles med gifte par i samme situasjon, er det en underlig karakteristikk av forslaget og av deg. Dette synes jeg du godt kan framlegge for henne.

Endret 21. oktober 2020 av Aiven

[sk0yern]

Hva med å sende henne linken til denne tråden?

[Dapp47]

Dette er ikke til mye hjelp, men jeg får vondt av TS basert på denne tråden. Ikke la deg blir hersket med, det kommer bare til å følge deg i lang lang tid fremover. Dere har et barn sammen, og det kommer til å dukke opp flere økonmiske utfordringer. Om du lar seg valse over her for å være snill kommer dette til å sette normen for akkuratt dette i fremtiden. 

Jeg ville solgt og delt alt 50/50. 

[Simen1]

krikkert skrev (7 timer siden):

Et presspunkt du kan bruke er å kreve husleie. Hun benytter 100 % av boligen, men eier bare 50 % av den. Se sameigelova § 3 som bestemmer at hun ikke har større bruksrett enn hun har eierandel. Brudd på denne bestemmelsen kompenseres vanligvis med plikt til å betale leie.

Høyst hypotetisk tankespill rundt dette: TS kan i teorien leie ut eller selge sin andel av boligen til noen andre enn eksen. Neppe praktisk i forhold til barn, derfor jeg skriver hypotetisk. Poenget er at det å liste det opp som alternativ kan være et pressmiddel i seg selv. Regner med hun frykter å få en fremmed inn i huset.

Jeg kom på den muligheten i forbindelse med en boligannonse jeg leste for en stund siden. Der var det en ideell halvdel av ei leilighet med ett soverom som ble lagt ut for salg etter et brudd sto det. Jeg tipper det kun var for å logge rell markedsverdi i forbindelse med skiftet / sameie-opphøret, men læll, tankevekkende annonse.

Endret 21. oktober 2020 av Simen1

[Baranladion]

Det er mye som må tas hensyn til i lang tid fremover når man har barn sammen. Hvis det er krangling og uenighet om ting, så må man bli enige om premissene, og holde hardt på det. Så sant begge har sånn nogenlunde lik inntekt, og man har 50/50 fordeling av barna, så er det ingen grunn til at den ene parten skal få mer, eller få større fordeler enn den andre, en løsning er å dele alle inntekter og utgifter ifbm barna helt likt. Det er en løsning som er rettferdig og ikke til å ta feil av. 

Bare vær ryddig, rolig og fornuftig i argumentene dine, for meg virker det ikke som  hun er det, og det her kan bli mye krangling, boligen er bare starten.  Ja, det er tøft og hardt i starten, men når ting har roet seg, og avtalene dere imellom er tydelige, så er det veldig forutsigbart, og en god grobunn for å bygge opp forholdet til hverandre, til å bli trygt og forutsigbart, noe som igjen kan bidra til at det ikke blir krangling om små og store økonomiske utfordringer

Hva foreldrene hennes synes om deg er vel totalt irrelevant, er vel ytterst lite du skal ha med de å gjøre fremover uansett. Et brudd er tøft nok i seg selv det, men du er nødt til å ta vare på deg selv her, å la hun få 2-300.000 bare fordi du ønsker å få saken ut av verden er ikke særlig smart, hvis du i tillegg lar hun få beholde alt innboet, så må du regne med vesentlige utgifter til nytt innbo også. 

[Gjest a83d5...4f7]

Syns det er godt å se at TS ønsker et ryddig oppgjør. Det er tross alt barn i bildet og man skal leve med hverandre i fremtiden også, men Å sitte igjen som medlåner eller på annen måte hefte økonomisk fordi en partisk rådgiver engasjert av den parten som har mest å vinne"tape, blir for dumt.

Hypotetisk; den andre part får seg en ny samboer, hvor TS sitter som medlåner og dermed hefter for hele lånet? Hvordan vil dette gå ut over nattesøvn og forhold til barnas mor? 

Samlivsbrudd er aldri moro, men i situasjoner hvor det ikke bare er å gå hver til sitt "for alltid", er det ekstra viktig å trå varsomt. . 

Anonymous poster hash: a83d5...4f7

[Gjest a83d5...4f7]

* Tillegg

Det er i mine øyne på kanten til skittent spill og bruke barna (din samvittighet) som argumentasjon, når hun ikke har råd til å kjøpe deg ut. Uttad ser det veldig ut som "du skal flytte ut, men du skal også betale meg for det". Så blir det selvsagt mer nyansert i for dere, i deres forhold.

Anonymous poster hash: a83d5...4f7