Grusomt å stå opp om dagen

[Gjest acee7...2f9]

Kronisk syk 36 åring som har vært et A-menneske inntil 2017-ish. Har siden blitt kronisk syk med flere autoimmune diagnoser. Har vært gjennom en sorgprosess og klart å snu om alt det vonde knyttet til dette. Er ikke deprimert, blodprøver ok.

Jeg bruker dog rundt 1 time på at kroppen min skal skjønne at jeg skal stå opp. Dette handler ikke om at jeg ikke vil stå opp, bare underbevisst forstår jeg ikke at det er morgen. Jeg har prøvd med forskjellige alarmer, og har rundt 30-40 alarmer som går på morgenen. Har endret ringetonen på disse, uten hjelp, jeg skrur de av helt ubevisst. Jeg har og en vekkerklokke som simulerer dagslys. Denne er utenfor rekkevidde, men det er som om jeg går i søvne. 

Jeg er heltidsstudent og studerer online. Legger meg mellom 23 og midnatt, og står opp rundt 08-09 tiden. Ønsker å stå opp kl 07, men får det bare ikke til. Tar ikke søvntabletter eller andre medisiner (har prøvd forskjellige medisiner tidligere, men får så kraftige bivikrninger at jeg heller velger å leve med smertene). 

Er det noen som har noen råd til meg? Dette begynner å bli utrolig plagsomt! 

Anonymous poster hash: acee7...2f9

[ITtraktor]

Legge seg tidligere?

[The Avatar]

Legge seg tidlegare samt å drikke mykje vatn om kvelden slik at du våkner opp tissatrengt.

Å stå opp kl 07 i staden for 08 burde ikkje være ei uoverkomeleg oppgåve.

 

Elles så handlar nok mykje av dette om å endre innstilling og tvinge deg sjølv inn i ei vane og døgnrytme som du er fornøgd med. Når ein ikkje har forpliktelsar som gjer at ein må stå opp til eit bestemt tidspunkt så er det heller ikkje konsekvensar ved at du slumrer i eit par timar.
Du kjem nok ikkje unna at du må tvinge deg sjølv ut av senga og inn i dusjen eller ut i frisk luft dei fyrste dagane til du får dette inn som ei rutine.

[Taurean]

Virker for meg som at du går full fart i forhold til sykdommer som du lever med. Så du gjør en veldig bra jobb egentlig. Du presser deg hardt. Pass på så du ikke blir selvdestruktiv og dømmer deg selv for hardt.

Har du noen rundt deg som motiverer deg og skryter litt av deg?

Hva er i enden av studiene? Har du en fast jobb med bra lønn å se frem til? Og motiverende miljø? Det er ingen tvil om at hvis det ligger en svær gryte med gull i enden av veien, så står man på litt hardere, eller sørger for at man ikke ødelegger for seg selv.

Endret 14. oktober 2020 av Taurean