Gå til innhold

To statsråder besøker Lyse på statsbudsjett-dagen: Bransjen krysser fingrene for ny vannkraftskatt


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Hvis man ser bort fra vernede områder, anslår NVE at det er teknisk-økonomisk mulig å bygge ut 23 TWh mer vannkraft i Norge. Dette inkluderer også nye utbygginger, ikke bare oppgradering av dagens kraftverk."

Men hvorfor bygge ut vannkraft og vindkraft på land når vi har et enormt havområde i Norsk Økonomisk Sone?

Skulle gjerne sett at kraftbransjen evnet å tenke nytt, som f. eks. et samarbeid med oppdrett.

Hva vil vindkraft koste dersom vindturbinene settes på havmerder av typen Jostein Albert?

Hvor mange arbeidsplasser kan vi få dersom vi bygger havmerdene selv?

Endret av aanundo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fordelen med vannkraft er at den kan produsere strøm når man har behov for strøm (og ikke bare når det feks blåser slik som ved vindkraft eller når solen skinner slik som ved solceller).

Dessuten vil vannkraft kunne være billigere enn vindkraft og spesielt mye billigere enn havvind. Strømproduksjon dreier seg ikke bare om mengden av strøm men også om slikt som strømpris og stabilitet. Lav strømpris og lav nettleie er viktig hvis vi skal ha konkurransedyktig industri her i landet i fremtiden.

.

Maksimalt potensiale for vannkraft i Norge er på hele 600 TWh, det er jo veldig mye. En strømproduksjon på 600 TWh (inkl en god del vindkraft på land) vil kunne dekke feks hele Tysklands behov for strøm. Håper ikke at noen her i landet har planer om å drive store deler av norsk industri (bla kraftkrevende industri) ut i konkurs vhja høye strømpriser og høy nettleie fremover, slik at Norge blir tvunget til nærmest å bli en ren leverandør av strøm til EU når oljen og gassen tar slutt.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Store, flytende vindmøller vil ha en rotordiameter på minimum 120 m. For å oppnå god virkningsgrad må avstand mellom møllene være 8-15 ganger rotordiameteren. Det vil si at om du skal få plass til to møller må merden din være over en km lang - en absurd og svindyr konstruksjon på det åpne hav. Og når salg av oppdrettsfisk er nødvendig for å sikre møllens lønnsomhet, så må du etter hvert innse at ideen ikke er særlig god. Du syntes også å være totalt blottet for det faktum at en arbeidsplass også representerer en utgift for arbeidsgiveren. Selvsagt er det ikke slik at jo flere arbeidsplasser, jo bedre, om ikke arbeidsplassene er lønnsomme. Men du har ved utallige anledninger gitt uttrykk for at manglende lønnsomhet løses enkelt ved statlige subsidier. I en slik drømmeverden er selvsagt alt mulig.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Svar til Proton 1:

Du har gjennom årene hatt mange innlegg her på kommentarfeltet, men har du noen gang flagget hva du mener vi skal satse på av ny industri i Norge?

Kanskje 80% av befolkningen stoler på klimaforskningen, som sier at vi må regne med ca 1 m høyere havnivå i 2100.

Det betyr at vi må stenge ned det aller meste av oljevirksomheten, kanskje så tidlig som 2050.

Leting etter mer olje og gass er bortkastet, da vi ikke kan pumpe opp det vi finner likevel.

Norge, med sin pengebinge på 10000 mrd. burde ha litt dårlig samvittighet da pengene er tjent ved å bidra til global oppvarming.

Konklusjonen er at vi må skaffe landet alternativ industri, så hva skal vi satse på?

Plattformen Rosenberg har tenkt å bygge er 420m lang og 240m bred, og det er 9 vindturbiner på dekket.

Det er med andre ord flere enn meg som tror 2 vindturbiner på en merd som er 400m lang og 60m bred er OK.

Vi kan starte med 1 vindturbin.

Danskene har forsket på dette og kommet til at vindturbinene stjeler mindre energi fra hverandre, enn det som er lagt til grunn tidligere.

Kanskje 10% reduksjon i energiopptak er reelt, da normalen er at vindretningen ikke fører til reduksjon med 2 vindturbiner på en havmerd av typen Jostein Albert.

Min variant er 3-kantet med 3 vindturbiner, hvor turbinene står 300 m fra hverandre.

Endret av aanundo
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vår oljeindustri er ledende i verden. Til tross for dette anlegger vi industriparker med monsterturbiner i urørt natur, når oljeindustrien sitter på verdensledende teknologi som kan muliggjøre storskala bruk av geotermisk energi. Vindturbiner til havs diskuteres i denne tråden, hvilket jeg har fremhevet som langt mer fornuftig enn anlegg på land siden Statoils Hywind dokumenterte sin effektivitet. Videre diskuteres det at vindturbiner bør monteres på "offshore oppdrettsanlegg". Hva med å kombinere disse oppdrettsanleggene med aldrende oljefelt hvor man kan benytte eksisterende borrehull til geotermisk varme? Vi har flust med brønner offshore som er av HPHT typen med tilstrekkelig temperatur til å drive en lukket krets med dampturbin.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg mener at man bør satse på produksjon av blå hydrogen eller turkis hydrogen her i landet. Input til denne prosess er naturgass. Dermed vil det være mulig å kunne opprettholde dagens gassutvinning.

Produksjon av grønn hydrogen har store CO2 utslipp, mens produksjon av turkis hydrogen derimot har minimalt med CO2 utslipp (det produseres fast karbon istedenfor CO2). Man bør rense naturgassen for CO2 før den brukes. Dette gjøres allerede i dag på Snøhvit og Sleipner (vhja lokal CCS). Det er billigere å rense naturgass for CO2 enn det er å rense røykgass (feks fra gasskraftverk og søppelforbrenning).

.

Ved produksjon av turkis hydrogen vil det iflg faglitteraturen brukes noe slikt som 4-5 ganger mindre strøm enn ved elektrolyse (ved fremstilling av grønn hydrogen). Sikkert smart å bruke billig strøm til dette. Output ved produksjon av turkis hydrogen er hydrogen og fast karbon og nesten ikke noe CO2. Fast karbon kan brukes videre og kan selges. Verdens største fabrikk for turkis hydrogen starter nå ganske snart sin produksjon i USA. Den er også verdens første fabrikk som bruker en egen variant av prosessen, såkalt plasma metan pyrolyse. Dette er egentlig en umoden teknologi, men den vil nå bli prøvd ut for første gang i stor skala og kommersielt (denne plasma teknologien har visstnok vært kjent i 100 år). Det blir spennende så se hvordan dette går. Kanskje kan turkis hydrogen være en realistisk redningen for norsk petroleums virksomhet?

https://monolithmaterials.com/

  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...