Gå til innhold

Statnett setter ned nettleien med 24 prosent neste år


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det er først og fremst fylkeskommunene som er skyldig i den generelt høye nettleien norske strømkunder må ut med. Som eiere i nettselskapene, melker de norske kunder med svært høy nettleie som blir brukt som en økonomisk melkeku istedenfor å bare ta betalt for det de skal; akkurat nok mengde penger for å vedlikeholde strømnettet og utvide der det er nødvendig.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
16 minutes ago, tow said:

Inntekt for Statnett og kraftprodusentene, høyere strømpriser for alle norske forbrukere.

Veldig.  Den siste straumrekninga mi var på 39 kroner og eg har elbil.  Straumen er so billig at ca ingen kraftverk løner seg.  Det er heilt greitt å betale meir enn symbolsk pris for straumen.  Greitt at elbil er billig i drift, men det er noko som skurrar når eg brukar meir på olje til sykkelen enn på straum til bilen.  (Nettleiga kjem på ei anna rekning.)

 

Kommunane som eig kraftverk gledar seg heller ikkje over dei låge prisane.  Innbyggjarane betaler uansett, berre gjennom andre skattar og avgifter: https://e24.no/norsk-oekonomi/i/7Klgb8/innbyggerne-i-oslo-og-bergen-taper-milliardbeloep-paa-billig-stroem

Endret av Sturle S
  • Liker 2
Lenke til kommentar
dguzs skrev (2 timer siden):

Jeg tilkaller herved alle utenlandskabelkritikerne hit nok en gang! De som ved flere anledninger har prøvd å overbevise oss alle at kablene er bare et tapsgesjeft for samtlige. Kjenn deres besøkelsestid, nå!

"Inntektsreduksjonen vil bli hentet inn fra 2022-2025" 

En rabatt på 0 der altså 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
3 minutes ago, HF- said:

"Inntektsreduksjonen vil bli hentet inn fra 2022-2025" 

En rabatt på 0 der altså 

"Statnett har også varslet myndighetene om at inntektene fra handel mellom prisområder og til andre land, såkalte flaskehalsinntekter, er forventet å bli høyere enn Statnett har lagt til grunn i tidligere prognoser."

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dette er på vei i Norge også.

"Canadas mest folkerike provins, Ontario, med over 12 millioner innbyggere, har levert et skrekkens eksempel på mislykket, grønn energipolitikk. Og det er dyrt å rydde opp etter fiaskoen.

Provinsen vedtok loven om grønn energi (GEA) i februar 2009. Den skulle starte en grønn gjenreisning etter finanskrisen. Det var ikke måte på hvor bra alt skulle bli.

Integrasjon av vind- og solenergi i elektrisitetsnettet skulle skape 50 000 nye arbeidsplasser allerede de 3 første årene. Urinnvånerne (les: indianerne) skulle styre sin egen strømforsyning. Det ble kalt «dekolonisering av energien». Politikerne lovet billigere strøm for de fattige.

Hva gikk galt? Praktisk talt alt sammen. GEA ble avskaffet i 2019, rett før den rundet 10 år. De 50 000 garanterte jobbene ble aldri noe av. Strømprisen ble mer enn doblet, og er nå blant de høyeste i hele Nord-Amerika. En tredel av indianerne er kastet ut i energifattigdom.

Vindkraftgribbene i Ontario har hatt enda lettere spill enn i Norge: – Inngåtte avtaler og forpliktelser kommer til å belaste provinsens innbyggere i ennå et tiår framover, ifølge kommentatoren Babatunde Williams i Spiked. Hvorfor gikk det så galt?

De første kontraktene under GEA garanterte produsentene, i hovedsak vind- og solkraftverk, betalt for nesten 100 prosent av installert kapasitet, enten strømmen ble produsert eller ikke. I 2015 opererte vindkraftverkene f. eks. med mindre enn en tredels kapasitet i 58 prosent av tida.

GEA-kontraktene garanterte i tillegg en kraftpris langt over markedspris, i mange tilfeller 40 ganger så høy! I de nyere kontraktene får kraftverkene fortsatt betalt for all strøm som genereres, enten den konsumeres eller ikke. Hårreisende nok, men det er altså en forbedring fra tidligere."

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vekslingskursen er også en faktor: Etter korona-pandemien brøt løs økte norsk vekslingskurs brått mot både svenske kroner og mot euro med ca 10%. Det ble altså 10% dyrere (målt i norske kroner) å kjøpe noe både fra Sverige og fra land i Eurosonen, og man tjente altså 10% mer (målt i norske kroner) ved å selge noe til Sverige og til land i Eurosonen

Lenke til kommentar
FrihetensRegn skrev (9 timer siden):

Det er først og fremst fylkeskommunene som er skyldig i den generelt høye nettleien norske strømkunder må ut med. Som eiere i nettselskapene, melker de norske kunder med svært høy nettleie som blir brukt som en økonomisk melkeku istedenfor å bare ta betalt for det de skal; akkurat nok mengde penger for å vedlikeholde strømnettet og utvide der det er nødvendig.

Det du skriver er bare tull.

 

Det er NVE som fastsetter nettselskapenes inntekter, og Fylkeskommunene har intet med saken å gjøre. Nettbransjen får tilsammen kostnadsdekning og en avkastning som NVE bestemmer.  Nettselskapene bruker penger på drift, vedlikehold planlegging og investeringer. De enkelte selskapene kan få en noe høyere avkastning om de har lave kostnader og en lavere avkastning om de er lite effektive. NVE belønner altså selskap som drifter effektivt og har en lav nettleie.

Endret av Tor Hansen3
Lenke til kommentar
2 hours ago, molna said:

200,-/mnd blir 2400,- for 2021.

Hos oss ligger nettleien på 2500-3000,-/mnd så da nærmer det seg en besparelse på 10000,-

Tror du må lese artikkelen igjen, eventuelt statnetts egen artikkel. Endringen er per år, og kun i statnetts andel av nettleien. Om du har et årsforbruk på 30000 kWh, har du et gjennomsnittlig forbruk på 3,4 kW som statnett i år tar 3,4*393=1336 kr i nettleie for - 24 % av dette blir bare 321 kr.

Lenke til kommentar
On 9/25/2020 at 5:51 PM, Pirkko Rygh said:

Dette er på vei i Norge også.

"Canadas mest folkerike provins, Ontario, med over 12 millioner innbyggere, har levert et skrekkens eksempel på mislykket, grønn energipolitikk. Og det er dyrt å rydde opp etter fiaskoen. …

Det er dårleg folkeskikk å sitere utan å oppgje kjelde.  Kva er kjelda di til dette sprøytet?

 

Påstandane om dobling av prisen på straum er i alle fall tull.  I 2006, før finanskrisa, var snittprisen i Ontario til hushaldningar 5,75 ¢ gjennom året for opp til 1000 kWh i månanden om vinteren, 600 kWh i månaden om sommaren.  Det tilsvarer 6,91 2018-cent.  I 2018, siste heile år før ordninga vart avkaffa, var prisen 7,7 ¢.  Ei prisstigning på 15% er ikkje ei dobling.  Prisen på overforbruk, dvs over 1000 kWh i månaden om vinteren og 600 kWh i månaden på sommaren, steig med knapt 10%.  Tippar kjelda di er nokon som aldri toler ein faktasjekk, og at det er sopass allment kjent at det er difor du ikkje vil oppgje kjelda.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 9/25/2020 at 7:01 PM, Nordland said:

Tror du må lese artikkelen igjen, eventuelt statnetts egen artikkel. Endringen er per år, og kun i statnetts andel av nettleien. Om du har et årsforbruk på 30000 kWh, har du et gjennomsnittlig forbruk på 3,4 kW som statnett i år tar 3,4*393=1336 kr i nettleie for - 24 % av dette blir bare 321 kr.

Eg trur ikkje det er so enkelt heller.  Nettselskapa og kundar knytt direkte til sentralnettet betaler Statnett for det dei tek ut av sentralnettet, men i område med kraftoverskot har nettselskapa lite uttak frå sentralnettet.  Det er mest innmating til sentralnettet, og den taksten går ikkje ned.  I område med lite eller ingen produksjon, som Oslo, vil nettleiga gå ned.  I område med overskot får endringa ingen effekt for andre enn industri som er direkte knytt til sentralnettet.  Dermed er det lite å glede seg over i distrikta.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
6 hours ago, Sturle S said:

Eg trur ikkje det er so enkelt heller.  Nettselskapa og kundar knytt direkte til sentralnettet betaler Statnett for det dei tek ut av sentralnettet, men i område med kraftoverskot har nettselskapa lite uttak frå sentralnettet.  Det er mest innmating til sentralnettet, og den taksten går ikkje ned.  I område med lite eller ingen produksjon, som Oslo, vil nettleiga gå ned.  I område med overskot får endringa ingen effekt for andre enn industri som er direkte knytt til sentralnettet.  Dermed er det lite å glede seg over i distrikta.

Ser nå at det baseres på topplasttime, så det vil nok delvis være som du sier, men der det ikke er produksjon eller der produksjon er nedstengt noen særlig periode vil man kunne få en høyere reduksjon avhengig av hvordan det blir fordelt ned på den enkelte forbruker. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...