Første Mercedes hydrogenlastebil skal gå på flytende hydrogen

[Redaksjonen.]

Første Mercedes hydrogenlastebil skal gå på flytende hydrogen

[-Birger-]

Hvordan er tilgangen på flytende hydrogen?

[Lynxman]

Vannstoff faktisk.

[bojangles]

58 minutes ago, -Birger- said:

Hvordan er tilgangen på flytende hydrogen?

Her til lands er det vel svært dårlig tilgang. Vet ikke om det eksisterer fyllestasjoner for flytende hydrogen i Europa men tviler på det. 

[Ketill Jacobsen]

bojangles skrev (13 minutter siden):

Her til lands er det vel svært dårlig tilgang. Vet ikke om det eksisterer fyllestasjoner for flytende hydrogen i Europa men tviler på det. 

BMW hadde en en serie på 100 biler som gikk på flytende hydrogen (og bensin, 7-serie, V-12-motor). Tror det fantes et fåtall stasjoner der kundene som hadde bilene kunne tanke (bilene var bare på utlån).

[hekomo]

Tenk så mye tid, penger og ressurser de kaster bort på dette her. Og de klarer ikke engang bli enige om hvordan det skal gjøres.

[Frobe]

-Birger- skrev (1 time siden):

Hvordan er tilgangen på flytende hydrogen?

Norled må  kjøpe flytende hydrogen i Tyskland eller Frankrike for den første ferja på Vestlandet som skal gå på blanding av batteri og hydrogen. De anslår at de må kjøre en hydrogen-tankbil (med dieselmotor...) fra Europa til Hjelmeland hver tredje uke.

[Herr Akkar]

Helt ufattelig at man kaster bort tiden på hydrogen. Mesteparten av energien forsvinner under elektrolysen, og skal det holdes flytende er det vel kraftige kjøleaggregater som må drives hele tiden for å holde det kaldt nok til at hydrogenet ikke skal ekspandere og blåse ut av overtrykksventilen.

Med slike energiregnskap fatter jeg ikke at det i hele tatt vurderes, bare pga kortere fylletid.

I tillegg kommer eksplosjonsfaren. Det bør være forbud mot å parkere hydrogenbiler i garasjer, da det kan dra ned store bygninger hvis det ikke er god nok lufting.

[Simen1]

Mercedes-Benz eAcrtos LongHaul med 500 km kan kanskje bli en konkurrent til den minste Tesla Semien med 475 km rekkevidde. Men jeg synes 2024 var i seneste laget.

De bør jobbe med designen, det er noe Voldemort over den i midten og noe Ringeren i Notre Dame over pukkelryggen på den til høyre, og noe 90-talls over den til venstre.

Endret 18. september 2020 av Simen1

[Limbeck]

Er det noe vits? Kan dette slå batterier?

[gamlefar]

En hydrogensvamp kan være et alternativ til flytende hydrogen.

https://www.hydrogenfuelnews.com/new-hydrogen-storage-sponge-design-may-make-ev-fuel-cells-safer/8539777/?fbclid=IwAR2QeqxdaXiqtJIYyA5IEGfVlOgUxCWgDGa0bw8pDGCS8HnBW8FUcvx7mPU

 

Sitat

That said, using the NU-1501 metallic hydrogen storage sponge, tanks wouldn’t require as much pressure to contain more H2. Therefore, they can be constructed with thinner walls for a larger capacity. This improves both the safety and the range of hydrogen fuel cell vehicles.

 

[trikola]

Quote

The researchers found that NU-1501-Al boasted high gravimetric (mass) and volumetric (size) storage performances for hydrogen and methane. Indeed, the material proved capable of storing 0.66 g of methane per gram of material at 100 bar and 270K – a value that exceeds the 0.5 g/g target set by the US Department of Energy (DOE) for developing the next generation of clean-energy automobiles. The material also has a high deliverable storage capacity of 14% by weight for hydrogen, which means it can store 14% of its own mass of hydrogen. While this figure seems low compared to its ability to store methane (66% by weight), it again surpasses the DOE target for 2020 of 4.5% by weight.

https://physicsworld.com/a/ultraporous-metal-organic-frameworks-could-make-clean-energy-carriers/

Trykktanken blir billigere og lettere fordi den bare må tåle 100 bar, men samtidig blir den tyngre fordi NU-1501-Al i seg selv veier noe - "it can store 14% of its own mass of hydrogen". Om jeg ikke blinkser nå så veier mengden av NU-1501-Al i tanken som skal lagre 5 kg H2: 5 kg/0.14 = 36 kg.

Vet ikke om det faktisk er et gjennombrudd. Metallhydrid som lagring av H2 er jo kjent lenge, men svjv er de tyngre, trenger faktisk (så å si) ingen trykk for fylling, men varme for å få H2 ut igjen: https://en.wikipedia.org/wiki/Hydrogen_storage#Metal_hydrides

Endret 19. september 2020 av trikola
erstattet tysk link med engelsk

[Sturle S]

4 hours ago, gamlefar said:

En hydrogensvamp kan være et alternativ til flytende hydrogen.

Eit problem med svampar og metallhydrid er at dei er tunge og det tek lang tid å fylle dei.  Kva fordelar er det då med å bruke hydrogen i staden for batteri?

[Gjest Slettet+6132]

2 hours ago, Sturle S said:

Eit problem med svampar og metallhydrid er at dei er tunge og det tek lang tid å fylle dei.  Kva fordelar er det då med å bruke hydrogen i staden for batteri?

Godt spørsmål.
Det må nesten de som absolutt vil at denne "teknologien" skal vinne fram (lobby-virksomhet/tiggervirksomhet, lure aksjespekulanter svare på.
Jeg kan ikke se noe annet enn at "noen" vil ha "hest-og-kjærre" (ekisterende infrastruktur) holdt kunstig i live så lenge som mulig.
Klart hydrogen er smart å satse på da. Transport, lagring, "fylle-stasjoner" (les:beirut-bomber). Dette må vi jo ha sålenge fossilt brennstoff trengs til eksisterende bilpark.

Endret 19. september 2020 av Slettet+6132

[Ketill Jacobsen]

Herr Akkar skrev (På 18.9.2020 den 21.03):

Helt ufattelig at man kaster bort tiden på hydrogen. Mesteparten av energien forsvinner under elektrolysen, og skal det holdes flytende er det vel kraftige kjøleaggregater som må drives hele tiden for å holde det kaldt nok til at hydrogenet ikke skal ekspandere og blåse ut av overtrykksventilen.

Jeg synes det er litt rart at du ikke har sjekket litt (på Internett for eksempel) før du skrev denne kommentaren. Så vidt jeg vet så er finnes ikke konstruksjoner som du snakker (kraftige kjøleaggregater). Det er forskjellige løsninger her:

1) Om sikkerhetssituasjonen tillater det så kokes gass av til friluft

2) Avkok kan brukes til diverse maskineri rundt tanken. Fo eksempel til en skipsmotor (dieselmotor, gassturbin, dampturbin/kjel)

3) Avkok kan kjøles ned og føres tilbake til tanken

For hydrogenfly regnes det ikke å være noe avkokproblem, da tanker etterfylles flere ganger per døgn.

Avkok kan være +-1% per døgn, avhengig av hvor godt isolert tanken er. Trykket i tanken kan være opp til 3 bar (typisk).

Mesteparten av energien forsvinner under elektrolysen! Virkelig! Elektrolysen er fra 70 til 86% effektiv og regnes å bli stadig bedre etter som teknologien utvikles. Billig teknologi opererer i det lave området (alkalisk) og dyrere i det høye området (PEM).

Teoretisk grense for elektolysevirkningsgrad er 94%.

Endret 19. september 2020 av Ketill Jacobsen

[Sturle S]

11 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Teoretisk grense for elektolysevirkningsgrad er 94%.

Det er veldig teoretisk, og legg til grunn at vatnet ikkje må pumpast eller reinast, og at det ikkje er noko tap når du konverterer straum frå nettet til 2,05V som trengst for elektrolyse.  (Overspenning aukar farten men reduserer verknadsgrada.)

[Ketill Jacobsen]

Sturle S skrev (1 time siden):

Det er veldig teoretisk, og legg til grunn at vatnet ikkje må pumpast eller reinast, og at det ikkje er noko tap når du konverterer straum frå nettet til 2,05V som trengst for elektrolyse.  (Overspenning aukar farten men reduserer verknadsgrada.)

Takk for informasjonen. Om du hadde kvantifisert betydningen av de faktorene du nevner, så hadde det vært enda bedre!

[6RCURCGB]

On 9/20/2020 at 11:36 AM, Sturle S said:

Det er veldig teoretisk, og legg til grunn at vatnet ikkje må pumpast eller reinast, og at det ikkje er noko tap når du konverterer straum frå nettet til 2,05V som trengst for elektrolyse.  (Overspenning aukar farten men reduserer verknadsgrada.)

Hvorfor skal distribusjons og konverteringstap plutselig bli et problem ved elektrolyse? Alle energikilder til kjøretøy har tap på veien.

Hvis man bruker overskuddsenergi fra sol, vind til elektrolyse blir hydrogenet nesten gratis.

[RJohannesen]

6RCURCGB skrev (12 minutter siden):

Hvorfor skal distribusjons og konverteringstap plutselig bli et problem ved elektrolyse? Alle energikilder til kjøretøy har tap på veien.

Hvis man bruker overskuddsenergi fra sol, vind til elektrolyse blir hydrogenet nesten gratis.

Nei det blir ikke gratis og heller ikke nesten gratis. Det er som å si st hvis vi har vind så blir strøm nesten gratis. Vi må fremdeles bygge vindturbiner, og i ditt tilfelke elektrolysører og kompresjon- eller nedkjølingsanlegg.

 

Man må ha overskuddskraft veldig ofte for at det skal bli billig med H2 produksjon. Så ofte at det gjerne blir lønnsomt å installere nettbatteri eller forsterket nettlinje og da blir det bare sjelden overskudd.

[6RCURCGB]

6 hours ago, RJohannesen said:

Nei det blir ikke gratis og heller ikke nesten gratis. Det er som å si st hvis vi har vind så blir strøm nesten gratis. Vi må fremdeles bygge vindturbiner, og i ditt tilfelke elektrolysører og kompresjon- eller nedkjølingsanlegg.

Man må ha overskuddskraft veldig ofte for at det skal bli billig med H2 produksjon. Så ofte at det gjerne blir lønnsomt å installere nettbatteri eller forsterket nettlinje og da blir det bare sjelden overskudd.

Premisset mitt er såklart at vi har både vindkraft(helst sol) og hydrogenfabrikker. De dagene det er overskudd av kraft kan man rampe opp produksjonen av hydrogen istedenfor å parkere vindmøller. Har du noen kilder ang. bruk/lønnsomhet av nettbatteri?