Hvordan bli mindre direkte? (Familie/Venner)

[Gjest 07d06...064]

Virkelig dårlig tegn når jeg må poste på et sted som det her, men gir det et forsøk. Forstår det tydeligvis ikke selv før jeg har forsnakket med og sagt noen dårlige ting som jeg tar som normalt eller rettere sagt jeg er FOR direkte med svar og burde tenke meg mer om over hva jeg svarer til folk.

Så spørsmålet er, hvordan bli mindre direkte?

Dvs tenke over ting før jeg snakker eller rettere sagt prøve å forstå megselv bedre på mennesker, har blitt mindre forstålsefullt på relasjoner over tid og tro det bare har blitt verre og verre. Hvordan bli mindre direkte? Tar som regel det til megselv når jeg blir tilsnakket, men det holder som regel bare en viss periode før det gradvis går tilbake til og være mer direkte før jeg får tilsnakk av enten familie eller venner at "det hørtes ikke helt bra ut det du sa" når vi har diskutert ting og opplevelser.. Mener ikke være slem eller komme fram som uhøflig ovenfor familie medlemmer men forstår tydeligvis ikke at jeg er FOR direkte med svarene jeg gir og burde være mer forståelse fullt, gode tips blir fint mottatt.

Prøver ikke å banke / ta hard kritikk på megselv, men er noe jeg må jobbe med for og forstå bedre.

Anonymous poster hash: 07d06...064

[Sentinelle]

Ingenting galt med å kalle en spade for en spade, etter min mening.

Men det kan jo være en ide å tenke på hvordan du sier ting. Hvis man sier ting med humor kan man si nesten hva som helst.

[Skandinav]

Med mindre du har en diagnose som hindrer deg i å føle sympati/empati for andre mennesker, er det fullt mulig å trene seg til å føle ekte omsorg for en annen person.
For barn med adferdsvansker, bruker man ofte ART (Aggression Replacement Training). Hos voksne som selv har evnen til å reflektere over hvordan man unngår å påføre andre mennesker unødig smerte, så handler det mest om å ta seg sammen. Nyttige verktøy er å begynne en indre dialog med seg selv "hvis jeg ikke kan si noe pent, ikke si noe i det hele tatt".
 

[Joeal88]

Det er bedre og være direkte enn stille og sjenert.

[Gaea]

Enig med Joeal88. 

Å være direkte forbinder jeg med å sette sunne grenser for seg selv, og andre. Å være direkte handler om å være "transparent", forutsigbar og genuin. Du vet hvor du har den personen som er direkte, og når man får positiv feedback fra mennesker som er direkte, setter man jo ekstra stor pris på det, fordi man føler seg mer trygg på at den positive tilbakemeldingen er ekte. Og: Konstruktiv kritikk, det er med å bidra til at andre mennesker utvikler og vokser faglig og/eller personlig. Det gjør at de utvikler seg til å bli den beste versjonen av seg selv, det handler om å ville folk godt, tenker jeg! Man kan fortsatt være empatisk og allikevel være direkte. Så må det jo også sies at noen ganger kan bli litt vel mye empati. Det er fint noen ganger å sette seg i andre ståsted, men hvis man tar innover seg for mye, så blir man emosjonelt utbrent.  

Om dette er allikevel problem for deg så tror jeg heller eventuelt det må handle om at du evt skulle hatt gitt destruktiv kritikk (jeg sier ikke at du gjør dette, jeg bare prøver å finne ut hvorfor det er problem at du skulle vært direkte.

 

 

[Atib Azzad]

Dersom det bare dreier seg om at du ordlegger deg klart og konsist, så synes jeg ikke det bør betraktes som noe voldsomt problem, eller et problem i det hele tatt.
Men det virker som det er mer sammensatt, du nevner jo at du anklages for å mangle forståelse også, så kan man få inntrykk av at du oppleves som empatiløs?
Kanskje det dreier seg mer om hva du sier, fremfor at problemet ligger i hvordan du sier det?

Kanskje insisterer du på idiotiske sluttninger, og å omtale dem som direkte, er den peneste måten å si ifra på?
Ikke vet jeg..

[aomt]

Når TS får tilsnakk frå familien/bekjente så drar han det alt for langt, vil eg tru. Eg like å være direkte selv, men det finst grenser.

Som du (TS) sier, etter at du får tilsnakk så greier du å kontrollere deg ei stund. Dvs, du VEIT kor grensa går og du KAN kontrollere deg. Men så blir du meir avslappet og ikkje passer meir på det. 

Så du må rett og slett lære deg å passe på kva/korleis du sier heile tia, uten å få tilsnakk. 
For det andre, lær deg å holde dine meninger for deg selv. At du syns noen har støgg genser... "noen" bryr ikkje seg om det. Du kan veldig gjerne beholde det for deg selv. Du MÅ ikkje kommentere alt. Eg husker når eg var tenåring og hørte på eminem:
"It's like my mother always told me and codeine and
Goddammit you little motherfucker
If you ain't got nothin' nice to say then don't say nothin'"

Jo, av og til må ein si mindre pene ting til venner/bekjente. Men då må du virkelig spørre "har vi nært nok forhold at eg skal blande meg inn i det?", "vil/bør den personen høre det frå meg?", "korleis kan eg si det uten å såre personen"?

[Gaea]

Tja, det kan jo hende at familie/venner er hårsår og ikke tåler konstruktiv kritikk. 

Man skal ikke bruke for mye tid på å snakke rundt ting, å pakke ting inn kan faktisk oppleves mer ubehagelig og det kan lede til misforståelser. At folk blir såret av tilbakemeldinger, det er deres problem, ikke TS/den som gir en beskjed.

Nøkkelordet er hvorvidt tilbakemeldingen som gis er konstruktivt eller ei og litt situasjonsavhengig. 

Enkelte ting er jo helt klart unødvendig å si, spesielt uoppfordret. Men når noen aktivt ber om råd og meninger da skal man være tydelig, ærlig og direkte. 

 

 

 

[Gavekort]

Selv konstruktiv kritikk kan være anti-sosialt. Man foreslår ikke slankekur til sin overvektige kusine når hun er på besøk, uansett om intensjonen var at du ikke vil at hun skal lide av helseplager. Man trenger ikke å gjøre sosialt selvmord i sannhetens navn. Kritikk på sårbare områder har få og smale åpninger.

Det er ingen lette tips til TS, siden det ikke er en bryter bak på hodet ditt som kan skru av unødvendige kommentarer. Mitt tips er å snakke saktere og lytte mer. Skravler du for fort og for mye så sier man ofte mye rart.

 

[Sentinelle]

Kanskje boka "Radical Honesty" av Brad Blanton kunne vært noe.

Har ikke lest boka selv, men har hørt mye bra om den.

Å fortelle sannheten uten å tråkke folk på tærne er på mange måter en kunst.

[Taurean]

Kan vi få et eksempel på hva du mener med for direkte?

Til dere som mener at det er bedre å være for direkte en "sjenert", er svaret mitt at dere mest sannsynlig ødelegger tillitsforhold og dynamikken i familien deres gang på gang. Å fungere som en énhet avhenger av å ta hensyn til andre. Det er -ikke- vanskelig å være direkte og samtidig ha respekt og være snill.