Gå til innhold

Mener Polestars egen analyse stiller bensinbilen i et bedre lys enn den fortjener: – Skyter seg i foten


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Har kritisert Auke Hoekstra for å ikke få litt mer oversikt over CO2 utslipp gjennom gjenbruk, under sine analyser. Batterier fordres å være mer ressurskrevende å resirkulere enn motor og drivlijne fra ICEV som har hatt verdikjedene gående her ei god stund. 

Uansett vil BEV bli bedre og bedre med tiden, så det jo ikke noe tvil rundt hvor man skal gå. Men man må faktisk prise Polestar for å kjøre på med ærlighet her. Dette kan de bruke ved neste korsvei for å vise forbedringer hos seg selv, og da håper jeg folk jubler og setter såpass stor pris på disse analysene at man tvinger litt andre OEM's å gjøre det samme. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvilke tall er brukt for å beregne CO2 utslipp fra batteriproduksjonen? Har man beregnet med alle gravemaskiner, dumpere, hjullastere, lastebiler og skip som er med på produksjon og frakt av metallene som går med til å lage et batteri? Hva med alle trærne som må hugges ned for at man skal grave opp alle metallene i Afrika, Asia og Sør-Amerika? Der nærmiljøet ødelegges for å lage batterier til elbiler? I Chile bruker man opp alt ferskvannet i nærheten for å produsere litium til batterier. Her er det nok mye mørketall som ikke blir registrert.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvilke tall er brukt for å beregne CO2 utslipp fra motorproduksjonen? Har man beregnet med alle gravemaskiner, dumpere, hjullastere, lastebiler og skip som er med på produksjon og frakt av metallene som går med til å lage alle delene til en motor? Hva med alle trærne som må hugges ned for at man skal grave opp alle metallene i Afrika, Asia og Sør-Amerika? Der nærmiljøet ødelegges for å lage motordeler til fossilbiler? Hva med all kobolten som må benyttes til å vaske bort svovel fra bensin og diesel? Hva med all shipping av motordeler fra Asia til USA/Europa. Her er det nok store mørketall som ikke blir registrert. Hva med alle skitne diesel vogntog, tog og skip som frakter delene og ikke minst alt drivstoffet rundt? Og all strømmen som benyttes på motordel fabrikkene? Strømmen på Slagentangen raffeneri i Vestfold bruker mer strøm på å lage bensin enn om alle nordmenn hadde hatt elbiler og brukt denne strømmen som drivstoff..

Endret av Ano__Nym
  • Liker 3
Lenke til kommentar

I all vareproduksjon beregner man grensekostnad, hva koster det å lage en enhet til. Tidligere hadde Norway bussekspress plass garanti, kom det en passasjer for mye måtte de kjøre en ekstra buss.

 

Under corona nedstengningen i våres falt strømforbruket i Europa så mye at de ble stengt ned kull og gasskraftverk siden de har den dyreste strømmen, England satte ny rekord i antall dager uten kull. Så ved økt strømproduksjon er det disse kraftverkene som blir startet opp igjen inntil vi har nok fornybar energi. Hva med å gjøre denne analysen med marginal carbon intensity, isteden for gjennomsnittlig, så hadde man fått et riktigere mål på utslipp fra el bilene

Har forøvrig sett flere artikler at folk kjører mer med elbilen enn bensin bilen, da det er så mye billigere, dette bør også taes med, selv om det ikke påvirker gjennomsnittlig utslipp per km.

Det er også en evig diskusjon hvor mye en bensinbil bruker i snitt, antar Volvo kunne hente ut denne informasjonen av kjørecomputerne når de har bilene inne til service.

 

Lenke til kommentar

Det er helt feil å regne med vindkraft som kraftproduksjon for elbiler. Det er aldri vindkraft som er grensekraften, det er kullkraft.

For å si det sånn: Jeg har både elbiler og en bensinbil: Dersom jeg tar bensinbilen på langtur i stedet for en av elbilene er det ikke noe vindkraftverk som kutter produksjonen, eller vannkraftverk som slipper vann over demningen, da er det ett eller annet kullkraftverk som produserer mindre. Det er ALLTID kullkraft som er grensekraften, så for utslippsberegning må man regne kullkraft, så lenge det finnes kullkraftverk i industrialiserte land.

Du kan trekke det videre: I Norge lages det råaluminium og diverse legeringselementer og råvarer i store mengder (FeSi, FeMn, TiO2....). Dette produseres med vannkraft, og er en veldig god måte å eksportere strøm. Hadde vi brukt all denne strømmen til å drive elbiler måtte enten produksjonen av dette flyttes til andre land, og der er det for det meste kullkraft strømmen vil komme fra. Alternativt ville vi måtte importere strøm fra nedover i Europa, og da må kullkraftverkene køle på, for å si det sånn.

 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

En god visuell oversikt over forskjellige lands kraftmiks i øyeblikket finner man på dette kartet:

https://www.electricitymap.org/map

Der ser man også godt hvordan krafteksporten foregår over landegrensene, og Norge er delt opp i ulike regioner.

 

En annen ting Polestar har glemt å ta med i kalkulasjonen er at eierne av XC40 muligens vil prøve å chip-trimme bilene, og vil koble vekk utslippsreduserende deler etter garantien på bilen er slutt.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gunstein skrev (59 minutter siden):

*sukk*, enda en analyse der elbiler må svare for både batterproduksjon og strømproduksjon, mens fossilbiler slipper å svare for utvinning, transport, raffinering og igjen transport av bensinen... ? Hvorfor er det alltid slik??

Har du lest det som ble skrevet? Det ble slått på alt for mye til og med. De gikk fra 195g CO2/km til 295 på bakgrunn av synsing. Polestars tall er korrekte der de ser ut til å regne med ca 20% økning well-to-tank.

Det Polestar sammen med andre viser er at effekten av helektriske biler er begrenset, særlig om man tar i betraktning reell strøm-miks og ikke fantasier.

Det hadde forøvrig vært interessant om de i tillegg sammenlignet med XC 40 plugin-hybrid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
tow skrev (3 timer siden):

Det er helt feil å regne med vindkraft som kraftproduksjon for elbiler. Det er aldri vindkraft som er grensekraften, det er kullkraft.

For å si det sånn: Jeg har både elbiler og en bensinbil: Dersom jeg tar bensinbilen på langtur i stedet for en av elbilene er det ikke noe vindkraftverk som kutter produksjonen, eller vannkraftverk som slipper vann over demningen, da er det ett eller annet kullkraftverk som produserer mindre. Det er ALLTID kullkraft som er grensekraften, så for utslippsberegning må man regne kullkraft, så lenge det finnes kullkraftverk i industrialiserte land.

Du kan trekke det videre: I Norge lages det råaluminium og diverse legeringselementer og råvarer i store mengder (FeSi, FeMn, TiO2....). Dette produseres med vannkraft, og er en veldig god måte å eksportere strøm. Hadde vi brukt all denne strømmen til å drive elbiler måtte enten produksjonen av dette flyttes til andre land, og der er det for det meste kullkraft strømmen vil komme fra. Alternativt ville vi måtte importere strøm fra nedover i Europa, og da må kullkraftverkene køle på, for å si det sånn.

Du glemmer kvotesystemet. Kraftproduksjon er i kvotepliktig sektor, der totalutslippet er fastlagt. Om et kullkraftverk produserer mer, må de kjøpe kvoter som da ikke kan brukes et annet sted. Dermed kan vi øke kraftforbruket så mye vi bare ønsker, uten at utslippene øker. Jo større forbruk, jo dyrere blir kvotene og desto mer lønnsomt blir det å bygge ut mer fornybar kraft. 

Transport er derimot ikke i kvotepliktig sektor. Dvs. at det er ikke noe tak på hvor mye fossil energi som kan brukes i transport. En overgang fra bensinbil til elbil flytter derfor hele energibruken fra ikke-kvotepliktig sektor til kvotepliktig sektor. Det betyr at man i prinsippet kan regne 100% utslippsreduksjon for den bensinen som ikke lengre brukes. 

Hele kraftproduksjonen i EU er forøvrig i sterk endring. På få år har UK nesten kuttet sitt kullforbruk mens Tyskland har halvert sitt. Så EU-miksen blir bare renere og renere. Oljeproduksjonen blir derimot bare skitnere og skitnere, etterhvert som man må ty til mer oljesand, skiferolje og råolje med høyt svovelinnhold for å få nok tilgang på råvaren. 

  • Liker 7
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
4 hours ago, tow said:

Det er helt feil å regne med vindkraft som kraftproduksjon for elbiler. Det er aldri vindkraft som er grensekraften, det er kullkraft.

For å si det sånn: Jeg har både elbiler og en bensinbil: Dersom jeg tar bensinbilen på langtur i stedet for en av elbilene er det ikke noe vindkraftverk som kutter produksjonen, eller vannkraftverk som slipper vann over demningen, da er det ett eller annet kullkraftverk som produserer mindre. Det er ALLTID kullkraft som er grensekraften, så for utslippsberegning må man regne kullkraft, så lenge det finnes kullkraftverk i industrialiserte land.

Du kan trekke det videre: I Norge lages det råaluminium og diverse legeringselementer og råvarer i store mengder (FeSi, FeMn, TiO2....). Dette produseres med vannkraft, og er en veldig god måte å eksportere strøm. Hadde vi brukt all denne strømmen til å drive elbiler måtte enten produksjonen av dette flyttes til andre land, og der er det for det meste kullkraft strømmen vil komme fra. Alternativt ville vi måtte importere strøm fra nedover i Europa, og da må kullkraftverkene køle på, for å si det sånn.

Hvordan henger det uthevede utsagnet sammen med at ditt argument om at "grensekraften" er kullkraft?

Utifra din argumentasjon er det kullkraft som er "grensekraften" for produksjon av råaluminium og slikt, så stenger man ned aluminiumsproduksjonen så kan man få redusert produksjonen av kullkraft. Dette gjelder også alle andre forbrukere av strøm. Alt kan stenges ned for å redusere produksjonen av kullkraft.

I mitt syn er den eneste riktige måten å regne gjennomsnittlig utslipp. Da kan man ha et bevisst forhold til hvor karbonintensive diverse ting blir, og på den måten kunne vurdere alternative energikilder. Ser man f.eks at det er mer karbonintensivt å produsere hydrogen ved elektrolyse enn ved dampreformering av gass i et gitt marked, så kan man da erstatte kullkraft med naturgass, og få ned totalutslippene. Det er bare ett eksempel, man kan gjøre lignende vurderinger for stort sett alt, der det finnes alternative energikilder. 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

En batteribil vil garantert ha større kjørelengde enn en bensinbil. Dermed feil å sette 250 000 km på begge. Ingen skroter en batteribil selv om batteriet kun er på 80% kapasitet etter 250 000 km. 
en bensinbil blir derimot skrotet før dette grunnet svindyre motor reparasjoner, slik som topppakning, dyser, oljelekkasjer fra motor og eller gir, eller bensinlekkasjer fra rusten bensintank etc. Etc. 
Billigere vedlikeholdsutgifter på batteribil gir lenger kjørt Levetid garantert.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Norske personbiler som går til vrakpant er i gjennomsnitt ca 18 år gamle

Norske personbiler kjøres i gjennomsnitt ca 12 000 km/år

18 * 12 000 = 216 000 km. NB. Det er bare et gjennomsnitt og det vil være stor spredning rundt det.

Jeg tipper de fleste biler som leveres til vrakpant er kjørbare og i teorien kunne hatt mange leveår igjen, men folk bytter de ut fordi de er for gammeldagse, stygge, ukomfortable eller de bare får et godt tilbud på en bedre bil, eller de får småfeil de ikke gidder å rette opp. F.eks at de ikke gidder å koste på den nye dekk siden totalverdien uansett er lav. Det kommer neppe til å endre seg i framtida. Så økt levetid på bilene, ut over ~400 000 km har kanskje liten betydning for gjennomsnittlig km-stand ved vraking.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gunstein skrev (6 timer siden):

*sukk*, enda en analyse der elbiler må svare for både batterproduksjon og strømproduksjon, mens fossilbiler slipper å svare for utvinning, transport, raffinering og igjen transport av bensinen... ? Hvorfor er det alltid slik??

Kansje det mangler gode taller i begge leirer. Og ikke minst dei som prater om 0 - utslipps bil drar det langt. Men joda 300 000 km burde nok vært brukt, skall ikkje rare vedlikeholdet til.

 

Ref «Han viser til at analysen angir et utslipp på 197 gram CO₂ per kilometer fra forbruk og produksjon av bensin. Om man heller bruker EPA-tall og 30 prosent høyere utslipp fra produksjon av drivstoff, kommer han til et resultat på 295 gram CO₂ per kilometer for XC40.»

Hvordan kan 197 (her er gjort tilleg alle reie) bli til 295 med 30% påslag.

 

Selv finner eg 400 kg CO2 påslag for å få produsert litt i overkant av 30 000 kWt med vindturbin til batteribilen som noe lavt (den koster jo den stømmen). Likeledes kan man si at bilfabrikken går på vindkraft (om batteribilfantastene tengte så langt), hva da ?

 

Som et utgangspunkt kunne man laget et estimat for hva som er energiforbruk og fotavtykk med basis i BNP pris på de enkelte varegrupper, og så kalkulert ifra eller til om man fant fordeler og ulemper noen steds.

Og vindturbinen er jo ikke batteri-bilen sin, da brukes fordelen to ganger. Og hva kan vi si om vegslitasje på en bil som er 500 kilo tyngre en en grei plugg-inn hybrid med 10 kg gasstank.

Her er jo folk her på forumet som Mer eller mindre regner overgangen til gass i steden for kull som gevinst for batteri-bil, det er jo varmepumper med Cop 5 som skal ha den gevinsten. Overgang fra direkt gassfyring til strøm fra varmekraftverk.

 

Sitter man på et kontor og har lest innføring i «Samfunsøkonomi» har man jo på sett og vis utdannet seg som vranglærer. Hovedtesen i den lærdom er splitt og hersk, fordel skatte og avgifter så dei ikke merkes.

Neeii ...; lat alle få en «dings» å koble i en viss kontakt i bilen (200 kr, made in China) som viser kostnad og avgifter fortløpende, daglig og årlig.

Styrk Demokratiet, Det er vi mannen i gata som skal styre og våre politikere som er marionetter over for Oss, Ikke overfor «media» og rubrikkmarkedet.

Endret av Halvor Sølvberg- the MOV
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...