Låst inne av egne tanker

[Gjest 0f6f8...6e1]

Jeg er en mann i min beste alder, men sliter med dårlig selvtillit. 

Jeg liker å holde meg i aktivitet, men dette kun om ingen kan se meg. Jeg har prøvd å melde meg inn på et treningsstudio, men tør ikke dra dit hvis det er andre der. Jeg er alt for redd for hva andre tenker og mener om meg. Skulle ønske jeg kunne gi litt mer F... 

Jeg er alt for flink til å fremstå som flink, og dette i så stor grad at jeg føler andre forventer mer av meg en det jeg er god for. Forventningene til meg selv blir også så høye at jeg ender opp med å skuffe meg selv også. Dette fører til at jeg sjelden tør å prøve nye ting, selv om jeg har fryktelig lyst.

Føler dette bare har blitt verre med årene, og jeg er redd mine barn skal ta etter og bli lik som meg.

Noen som har tips til hvordan man kan gi litt mer F... ???

 

 

Anonymous poster hash: 0f6f8...6e1

[Taurean]

Gjest 0f6f8...6e1 skrev (11 timer siden):

Jeg er en mann i min beste alder, men sliter med dårlig selvtillit. 

Jeg liker å holde meg i aktivitet, men dette kun om ingen kan se meg. Jeg har prøvd å melde meg inn på et treningsstudio, men tør ikke dra dit hvis det er andre der. Jeg er alt for redd for hva andre tenker og mener om meg. Skulle ønske jeg kunne gi litt mer F... 

Jeg er alt for flink til å fremstå som flink, og dette i så stor grad at jeg føler andre forventer mer av meg en det jeg er god for. Forventningene til meg selv blir også så høye at jeg ender opp med å skuffe meg selv også. Dette fører til at jeg sjelden tør å prøve nye ting, selv om jeg har fryktelig lyst.

Føler dette bare har blitt verre med årene, og jeg er redd mine barn skal ta etter og bli lik som meg.

Noen som har tips til hvordan man kan gi litt mer F... ???

Anonymous poster hash: 0f6f8...6e1

Har jobba en del med det du skriver der, og dét jeg har kommet frem til er at det er absurd at de som trenger det mest, er de som kvier seg mest. Treningsstudio er nettopp derfor sånne som deg og meg, vi er de som skal ha minst grunn til å kvie oss. Dét gjelder alt i samfunet. Samfunnet er der for å brukes. Til helsike med stigmatisering og indoktrinering fra tv og media. Det er milliardindustri, og dette må man lære seg å ikke bry seg om. De jeg har hatt mest respekt for på treningsstudio (og stranda, og badeland, og alle sånne steder) er nettopp de som er overvektige og som har mest å overvinne. De som viser seg frem mest, er de jeg har minst respekt for. Så det er faktisk folk der ute som støtter deg. Og nå var jeg kanskje litt negativ, men jeg tror faktisk at 95% støtter deg.

Det er en treningssak. Men når man først har begynt å ikke bry seg om skjult stigmatisering, så er det lett å fortsette med det. Og hvis noen sier noe, så kan man svare at "jeg er i hvert fall ikke en psykopat, som deg".

Jeg mistenker kanskje også at du har blanda ting litt ... du føler ansvar for barna dine, så du prøver å opprettholde en stabil holdning. Det er jo ingenting galt med det. Men det er også viktig å vise dem at man ikke er redd for å møte sine demoner, å slippe seg løs litt.

Du har nå satt fokus på det, så prøv å bygg opp selvtillit til å utfordre deg selv litt på de områdene. Så garanterer jeg at det blir lettere og lettere.

Barna kan ta etter foreldre, men jeg mener også at mange ikke behøver å gjøre det. De er på sin egen livsreise, de møter mange mennesker du aldri møter, og de vil utvikle sin egen personlighet, med egne livsmål, mening og ambisjoner. Så lenge du har gode intensjoner, så tenker jeg dét vil skinne igjennom og påvirke mest. Du har jo jobb .. stress, økonomisk ansvar. De er ikke der enda. Så de har egentlig ingen forutsetning for å forstå. Så ikke forvent at de skal forstå. Bare fortsett på din vei og prøv å jobb med det du nevner her. Synes det er sterkt gjort jeg.

[aswfg]

Snu på flisa, hvis du først er innom et treningssenter, stopper du opp for å tenke noe som helst om de andre som er der? Det er ikke tilfellet at alle man møter på dømmer eller synes noe om deg. 

Det du beskriver er sosial angst og kan behandles om du ikke klarer kvitte deg med det selv.

[Sentinelle]

Gjest 0f6f8...6e1 skrev (12 timer siden):

Skulle ønske jeg kunne gi litt mer F... 

Det kan du, og det er etter min mening det eneste du trenger å fokusere på. Nemlig det faktum at hva andre tenker om deg ikke har noe å si.

En øvelse:

Hver morgen og kveld, sett av fem minutter til å gå gjennom situasjoner der slikt ubehag oppstår. For hver situasjon, si til deg selv "hva disse personene tenker om meg betyr ingenting", før du går videre til neste sitasjon.
Videre i løpet av dagen, hold dette i bakhodet og si til deg selv "hva denne personen tenker om meg betyr ingenting" hver gang du møter noen.

Det viktigste er ikke at du gjør øvelsen til punkt og prikke eller at du aldri glemmer det, men snarere at du praktiserer det jevnlig og over tid. Å styrke/svekke nervebindingene i hjernen (til det punktet hvor det er merkbart) tar gjerne opptil to uker. Du trenger heller ikke å tro på utsagnet for at det skal fungere.

Dette er etter min mening den eneste øvelsen du trenger. Ofte er det slik at man prøver noe en kort periode, for så å konkludere at det ikke fungerer fordi man ikke ser umiddelbare resultater. Dette er et stort hinder for progresjon, så jeg vil anbefale å prøve øvelsen i to uker før en konkluderer noe. Det er egentlig det å holde seg til én teknikk som er det vanskeligste.

Det kan også være en ide å ikke stole på frykt/stolthet/fordømmelse, men heller belage seg på fornuften. Negative følelser kan være veldig "in your face", så dette krever også litt trening. Dette er en litt mer generell tilnærming og jeg kan gå mer inn på det hvis ønskelig.

[henrikwl]

Dette høres for meg ut som sosial angst, og som Nwader sier finnes det behandling å få for det. Går du for lenge med fysisk vondt ett eller annet sted så går du til legen for å få hjelp med det; det samme gjelder psyken. Det er ingen skam å be om hjelp hvis random tips fra fremmede på nettet ikke fungerer.

[Skyggespilleren]

Så banalt som dette tipset høres ut: vær tilfreds med slik du er. Du skylder ikke å gjøre resten av verden til lags. Du har ingen forpliktelse til å være noen andre enn deg selv.

Jeg er overbevist om at forskjellen mellom folk med god selvtillit og dårlig selvtillit er graden av selvbevissthet. Dersom du er ekstremt bevisst på alt du gjør, så ender du opp med å føle deg underlegen og skyldig uansett. Rett og slett fordi det er så enkelt å finne "feil" eller "forbedringer" i ettertid. 

Man har ofte inntrykket av at omverdenen forventer at du skal være omgjengelig, morsom, hyggelig etc. Og om man i tillegg ser på dette som noe man kan "velge" eller "skru på", så legger man opp til skuffelse.

F.eks. anser jeg meg selv som omgjengelig, morsom og hyggelig, men i møte med f.eks. kunder, bekjente, eller om jeg er på en ny arbeidsplass etc. tar det rett og slett bare lit tid før dette skinner gjennom. Enkelte mennesker er rare, eier ikke humor, og har personligheter som gjør det klin umulig å være den beste utgaven av seg selv. Da velger jeg å tenke at det er de det er noe galt med. 

De som er supersosiale og omgjengelige er født slik. De kan ikke velge å holde kjeft på samme måte som du ikke kan velge å være omgjengelig. Husk også at de fleste mennesker foretrekker at folk lar de være i fred, de foretrekker også at folk er seg selv.