Jump to content
penemue

Hva er nidkjærhet?

Recommended Posts

«Du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren heter Nidkjær, og en nidkjær Gud er han». 2. Mos 34,12-1

For tiden holder jeg på å skrive en avhandling om begrepet “nidkjærhet” og hva begrepet innebærer av emosjonell betydning. Håper noen kan hjelpe meg noen steg nærmere sannheten. Ble ikke særlig klokere på debattforumet Religion & Livssyn.

Det hersker åpenbart stor forvirring omkring ordet "nidkjærhet”, det store flertall jeg har snakket med i årenes løp, spesielt innenfor de abrahamittiske religioner, jødedom, kristendom og islam, ser på nidkjærhet som en god egenskap, mens andre, spesielt ikke-troende, definerer nidkjærhet som en ond/dårlig egenskap.

Synonymene til nidkjærhet er ifølge oppslagsverk: Lidenskapelig, ivrig, entusiastisk, sjalu, oppriktig, brennende, hengiven, energisk, lengtende, inderlig, glødende og fanatisk.

Men dette sier jo ingenting om nidkjærhet er god eller ond egenskap. Kan ikke onde mennesker som vil sine medmennesker vondt, også tillegges alt dette? Kan man ikke uten større problemer tillegge ytterliggående islamistgrupper som IS og andre nidkjære terrororganisasjoner disse egenskaper?

Disse er i hvert fall glødende fanatikere som bokstavelig talt brenner for sin nidkjære Allah og hans sverdsvingende profet.       

Share this post


Link to post

Gode refleksjoner og jeg tenker at synonymene er dekkende. Så da gjelder det å finne ut hva Herren er nidkjær for, eller hva hans mål er?

Jeg tenker at Guds vilje er at alle mennesker skal bli frelst og det er bare han som kan frelse. Uten ham går alle fortapt. Dette er Guds "prosjekt", til vårt beste, som han jobber "nidkjært" med og har fullt fokus på.

(1. Timoteus kap 2, v 2-4): Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.

Share this post


Link to post

For min eigen del tillegger eg nidkjærheit fyrst og fremst som ein negativ eigenskap sjølv om den også kan være positiv.

Ein som er nidkjær er i mine auger både forutinntatt og kanskje også fanatisk med tanke på den aktuelle overbevisninga som vedkommande har.

Eg meinar at f.eks. ein konspirasjonsteoretikar heilt fint kan beskrivast som nidkjær. For meiningsfellar vil nok nidkjærheit være ein positiv eigenskap sidan konspirasjonsteoretikaren typisk vil utvise stor utholdenheit i å fronte sitt syn og utan rom for å ta til seg andre synpunkt. Men for alle som står på utsida så vil ein nidkjær konspirasjonsteoretikar utelukkande være ein negativ ting sidan vedkommande ikkje kan overtalast til å endre meining.

Ein kan sjølvsagt også være nidkjær for å bake kaker, då vil det for dei fleste være ein negativ ting for alle andre enn dei som ynskjer at vedkommande skal bruke mindre tid bakinga.

 

Innafor temaet religion så er nidkjærheit i mine auger særleg negativt ettersom dei mest nidkjære veldig ofte er dei som har ein litt avvikande religionsforståing og derfor må være nidkjær for å kunne fronte sine avvikande syn ovanfor andre religiøse.
Dei som er meir "main stream" religiøse vil i langt mindre grad ha behov for å demonstrere deira tru ved å være nidkjære.

Share this post


Link to post
penemue skrev (På 10.9.2020 den 13.24):

Men dette sier jo ingenting om nidkjærhet er god eller ond egenskap.

Mange takk for svar.

Det jeg egentlig lurer veldig på er hvorfor det bare er ordet «nidkjærhet» som går i retning av prinsippet «godt».

I min rettskrivningsordbok med synonymer fra Tanum-Norli Forlag (1983), har vi ordgruppen «niding», «nidingsverk», «nidkjær» og «nidsk». Både nidsk (gjerrig), niding (skurk), nidingsverk (ugjerning) er negativt ladet, mens ordet nidkjær (ivrig, påpasselig og plikttro) er å forstå positivt.

Hva kommer dette av? Hvorfor går ordene «nidsk», «niding» og «nidingsverk» i retning av prinsippet «ondt», mens ordet «nidkjærhet» går i retning av prinsippet «godt»?

Fra en middelaldersk ordliste:

Nid = 1. hån, ærekrenkelse 2. hat, misunnelse, fiendtlig følelse. Niding = æreløs person. Nidingsdåd = skjendig, æreløs gjerning. Nidmæle = nidord.

Fra Wikipedia:

Nid betyr «hån», «forhånelse», og har sin opprinnelse fra germansk. [1] Mellomengelsk beholdt et beslektet begrep i nithe i betydning «misunnelse», «hat». [2] Nid har blitt bevart i norsk språk, men benyttes først og fremst i sammenstillinger av begrepet: niding, nidingsverk, nidvise, nidskrift og andre.

Hvorfor blir kun nidkjærhet oppfattet som godt?

Edited by penemue

Share this post


Link to post
The Avatar skrev (På 11.9.2020 den 10.18):

For min eigen del tillegger eg nidkjærheit fyrst og fremst som ein negativ eigenskap sjølv om den også kan være positiv.

Mange takk for svar.

Jeg er ikke så sikker på om kakebaking har så mye med nidkjærhet å gjøre. Kjærheten til nidet?

Men greit, hvor mener du skilnaden mellom «godt» og «ondt», god og dårlig/ondskapsfull oppførsel befinner seg?

1) Er det før vi dreper eller før vi nider?

2) Hvis grensa er satt før «nid», hva er da igjen av nidkjærhetslivet?

3) Hva har egentlig nidkjærhetslivet å gjøre med kjærlighetslivet?

På samme vis som vi sier at en pengekjær person er kjær i penger, en trettekjær person er kjær i å trette etc., kan vi vel også si at en nidkjær person er en som er kjær i nid?

Det vil si en person som liker å nide fiender/meningsmotstandere.

Edited by penemue

Share this post


Link to post

Interessant!

Lurer først på hvorfor det trådstarter mener at ordet nødvendigvis bærer i seg en verdimessig betydning i form av godt eller dårlig / ondt?

Innsirklingen gjennom synonymer og definisjoner peker jo i retning av at det handler om utrøttelig virksomhet drevet av en trang: Lidenskapelig, ivrig, entusiastisk, sjalu, oppriktig, brennende, hengiven, energisk, lengtende, inderlig, glødende og fanatisk.

Altså er det hva den nidkjære strekker seg etter, ikke nidkjærheten i seg selv som er subjektet for god/ond-vurderingen.

Kanskje nidkjærhet, som oppofrelse, får en mer positiv konnotasjon innen monoteistiske trosretninger, og for øvrig kan oppfattes i retning av noe som er rigid og monomant.

Etymologisk er det interessant at det ...

penemue skrev (På 12.9.2020 den 12.55):

Mellomengelsk beholdt et beslektet begrep i nithe i betydning «misunnelse», «hat».

Kan det hende at det finnes noen semantisk avledninger til det moderne engelske ordet need? Altså trenger/behøver (nid/need) å strekke seg etter (kjær)?

Share this post


Link to post

Google translate sier "zealous", og det betyr fanatisk overbevisning, driv eller hengivelse. Altså et driv som er så sterkt knyttet til en tro på noe, at noen er villige til å dø for det.

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...