I fjor ble det installert mer vind- og solenergi i verden enn noen annen energikilde [Ekstra]

[inside_997084]

I fjor ble det installert mer vind- og solenergi i verden enn noen annen energikilde [Ekstra]

[aanundo]

Savner mer informasjon om gjennomsnittsprisene en regner inn i ny kraftproduksjon.

Hva er LCOE når en bygger en solenergipark, en vindkraftpark, et kullkraftverk, et gasskraftverk o.s.v.?

Hva er billigst og hvor store er mulighetene for å presse prisen pr. kWh ytterligere ned.

Dette er interessante spørsmål, og med mye fornybar energi vil det oppstå flere og flere tilfeller som i Norge dette året, hvor Statkraft nærmest måtte gi bort strømmen.

Burde vi ikke produsere hydrogen og metanol i slike tilfeller?

 

[Simen1]

Jeg savner også mer info om LCOE.

Grunnen til at strømmen ble nærmest gratis en periode i sommer var at den var innestengt pga manglende kapasitet i nettet til blant annet Sverige. En uheldig kombinasjon av vedlikehold på linjer og kraftverk førte til det. Med andre ord var det ikke fornybar kraft som var årsaken til at strømmen ble nærmest gitt bort.

På grunn av vannkraftmagasiner og høyt generelt forbruk (blant annet pga kraftkrevende industri) så vil ikke økt andel vind/sol-kraft i Norge påvirke kraftprisen særlig mye. Eksport-import vil nok påvirke prisene mye mer, og da i Norges favør.

Om vi burde magasinere vannkraft, sol og vind i form av hydrogen og metanol må nesten bli et en egen vurdering. Eventuell eksport av disse energivarene kan nok sidestilles med eksport av andre energiprodukter som metaller. Det kan potensielt eksportere energi i samme størrelseorden som sjøkabler. Hvilke energiprodukter vi bør eksportere bør vurderes i en større sammenheng siden hver av næringene har motstridende interesser.

[Sturle S]

50 minutes ago, Simen1 said:

Grunnen til at strømmen ble nærmest gratis en periode i sommer var at den var innestengt pga manglende kapasitet i nettet til blant annet Sverige. En uheldig kombinasjon av vedlikehold på linjer og kraftverk førte til det. Med andre ord var det ikke fornybar kraft som var årsaken til at strømmen ble nærmest gitt bort.

Det var nok ein kombinasjon av fleire faktorar enn det.  Ein perfekt storm:

• Mild vinter (lågt forbruk).
• Rekordstore snømengder i fjella (høg produksjon for å unngå fulle magasin + høg elvekraftproduksjon under snøsmeltinga).
• Ein pandemi førte til redusert aktivitet i industri og næringsliv både i Noreg og ute (redusert forbruk).
• Vedlikehald av linjer, som du nemnte.

 

Denne kombinasjonen får vi neppe på nytt nokon gong.  Framtidsprisane på kraft ligg framleis på 30-35 øre/kWh.  Dvs at kjøparane trur at kraftsituasjonen vil normalisere seg.

50 minutes ago, Simen1 said:

Om vi burde magasinere vannkraft, sol og vind i form av hydrogen og metanol må nesten bli et en egen vurdering. Eventuell eksport av disse energivarene kan nok sidestilles med eksport av andre energiprodukter som metaller. Det kan potensielt eksportere energi i samme størrelseorden som sjøkabler. Hvilke energiprodukter vi bør eksportere bør vurderes i en større sammenheng siden hver av næringene har motstridende interesser.

Utveksling av kraft er i alle fall svært lønsamt.  Vi eksporterer når prisen er høg og kjøper krafta attende når prisen er låg.  Vinn-vinn både for Statnett og alle kraftverk med regulerbare magasin.  Det beste er at vi ikkje får mindre kraft på den måten (med unnatak av 3-4% tap i kablane).  Industrien får like mykje kraft som før.  Vi må berre passe på å ta vare på effektreserven vår, slik at vi kan halde fram med å forsyne både innanlands forbruk og fylle alle linjer til utlandet samstundes.

[PV-fan]

aanundo skrev (1 time siden):

Savner mer informasjon om gjennomsnittsprisene en regner inn i ny kraftproduksjon.

Hva er LCOE når en bygger en solenergipark, en vindkraftpark, et kullkraftverk, et gasskraftverk o.s.v.?

Hva er billigst og hvor store er mulighetene for å presse prisen pr. kWh ytterligere ned.

Dette er interessante spørsmål, og med mye fornybar energi vil det oppstå flere og flere tilfeller som i Norge dette året, hvor Statkraft nærmest måtte gi bort strømmen.

Burde vi ikke produsere hydrogen og metanol i slike tilfeller?

 

https://www.ise.fraunhofer.de/content/dam/ise/en/documents/publications/studies/EN2018_Fraunhofer-ISE_LCOE_Renewable_Energy_Technologies.pdf

[aanundo]

PV-fan skrev (1 time siden):

https://www.ise.fraunhofer.de/content/dam/ise/en/documents/publications/studies/EN2018_Fraunhofer-ISE_LCOE_Renewable_Energy_Technologies.pdf

Takk, ser at studien er fra mars 2018 så trolig er det enda bedre i favør av sol og vind i dag.

Dette er en utvikling som fortsetter, og neste steg er flytende installasjoner på havet. Det er på havet de store fornybare energimengdene finnes, og for Norge sin del er det bare å sette vindturbiner på havmerdene som bygges, så er vi i gang.

[aanundo]

Simen1 skrev (3 timer siden):

Jeg savner også mer info om LCOE.

Grunnen til at strømmen ble nærmest gratis en periode i sommer var at den var innestengt pga manglende kapasitet i nettet til blant annet Sverige. En uheldig kombinasjon av vedlikehold på linjer og kraftverk førte til det. Med andre ord var det ikke fornybar kraft som var årsaken til at strømmen ble nærmest gitt bort.

På grunn av vannkraftmagasiner og høyt generelt forbruk (blant annet pga kraftkrevende industri) så vil ikke økt andel vind/sol-kraft i Norge påvirke kraftprisen særlig mye. Eksport-import vil nok påvirke prisene mye mer, og da i Norges favør.

Om vi burde magasinere vannkraft, sol og vind i form av hydrogen og metanol må nesten bli et en egen vurdering. Eventuell eksport av disse energivarene kan nok sidestilles med eksport av andre energiprodukter som metaller. Det kan potensielt eksportere energi i samme størrelseorden som sjøkabler. Hvilke energiprodukter vi bør eksportere bør vurderes i en større sammenheng siden hver av næringene har motstridende interesser.

"Med andre ord var det ikke fornybar kraft som var årsaken til at strømmen ble nærmest gitt bort."

Intensjonen min er ikke å kverulere, men nå er vannkraften vår fornybar, så selvsagt er grunnen at vannet ville renne ubrukt i havet dersom ikke prisen blir satt ned og forbruket øker.

Når alle land satser på fornybare energikilder blir problemet med nettkapasitet et enda større problem, også i fremtiden. Poenget mitt er derfor å møte utfordringen med alternativ bruk av energi, som f. eks. metanolproduksjon.

Metanol kan produseres billig når strømprisen er under 20 øre/kWh, og i sommer kunne Statkraft fått opp prisen på all strømmen de produserte dersom de hadde denne muligheten. Det betinger et metanolmarked, som kanskje er enklere å skape enn å satse på hydrogen og ammoniakk. Hadde det vært et større metanolmarked ville Statkraft tjent mange milliarder denne sommeren ved å satse på elektrolyse.

[Emlyn1971]

Her ble det enn salig blanding av energi og elektrisitet. Ut fra hva jeg skjønner er det kun elektrisitet som omtales, selv om det snakkes om energi også: "Ifølge Bloomberg falt energiproduksjonen fra kull med 3 prosent fra 2018 til 2019".

Energiproduksjon fra kull? Hallo? Litt ryddighet i begrepene forventer jeg fra TU. Jeg antar at det menes elektrisitetsproduksjon. Det installeres nok massevis av kullfyrte vannkjeler for oppvarming fremdeles, i bl.a. Kina.

[Ketill Jacobsen]

Emlyn1971 skrev (58 minutter siden):

Her ble det enn salig blanding av energi og elektrisitet. Ut fra hva jeg skjønner er det kun elektrisitet som omtales, selv om det snakkes om energi også: "Ifølge Bloomberg falt energiproduksjonen fra kull med 3 prosent fra 2018 til 2019".

Energiproduksjon fra kull? Hallo? Litt ryddighet i begrepene forventer jeg fra TU. Jeg antar at det menes elektrisitetsproduksjon. Det installeres nok massevis av kullfyrte vannkjeler for oppvarming fremdeles, i bl.a. Kina.

Strøm er faktisk en form for energi! En har også behov for å variere språkbruken. En har også en del varmekraftverk som produserer to former for energi, strøm og varmtvann. At denne artikkelen kun handler om kraftverk og varmekraftverk er veldig klart. Har sett flere eksempler på mye mer uklarhet!