Jump to content
Ellen Viseth

Kabeleier om striden med Norge: – Vi gjør alt for å utvide kraftnettet [Ekstra]

Recommended Posts

Ja, dette er vel realiteter vi må forholde oss til. Er overføringskapasiteten mellom Nord- og Sør-Tyskland sprengt fordi vindturbinene i Nord-Tyskland produserer det kablene tåler må selvsagt eksporten fra Norge reduseres.

Slik er det med alle kablene, men det Norge burde gjøre var å produsere f. eks. hydrogen når strømprisen kommer under 20 øre/kWh.

Det blir et stort marked for hydrogen etter hvert, og har vi hydrogen kan vi lage metanol.

Metanol er et drivstoff som kan sammenlignes med bensin og diesel, og er kanskje det mest realistiske alternativet når batterier ikke strekker til.

  • Like 1

Share this post


Link to post
1 hour ago, aanundo said:

Ja, dette er vel realiteter vi må forholde oss til. Er overføringskapasiteten mellom Nord- og Sør-Tyskland sprengt fordi vindturbinene i Nord-Tyskland produserer det kablene tåler må selvsagt eksporten fra Norge reduseres.

Slik er det med alle kablene, men det Norge burde gjøre var å produsere f. eks. hydrogen når strømprisen kommer under 20 øre/kWh.

Det blir et stort marked for hydrogen etter hvert, og har vi hydrogen kan vi lage metanol.

Marknaden for hydrogen er allereie enorm.  Både Yara på Hærøya og raffineriet på Mongsstad er storforbrukarara, men med ein straumpris på heile 20 øre/kWh vert det alt for dyrt å produsere hydrogenet med elektrolyse.  Selskapa jobbar i ein konkurranseutsett marknad, og kan ikkje produsere dei viktigaste råvarene sine med metodar som er mykje dyrare enn dei konkurrentane brukar.

 

Sjølv med negativ straumpris, som ein har opp mot 200 timar i året i Tyskland, løner det seg ikkje.  Hydrogen kan ikkje lagrast og prosessane treng jamn forsyning av hydrogen.  Då er det billigare å køyre det anlegget dei allereie har enn å investere i eit ekstra anlegg som skal ta over eit par hundre timar i året, samstundes som dei køyrer ned anlegget for dampreformering av gass, olje eller kol.

  • Like 3

Share this post


Link to post
Sturle S skrev (2 timer siden):

 Hydrogen kan ikkje lagrast og prosessane treng jamn forsyning av hydrogen.  

I debatter med deg får en ta en ting i gangen, og påstanden tror jeg neppe har så mye med virkeligheten å gjøre.

Kjeldbergodden produserer 900 000 tonn metanol i året fra gass, så metanol har også en stor marknad. Hvorfor ikke satse på metanol som lagringsmedium?

Det går med 0,2 kg hydrogen og 1,3 kg CO2 til 1 liter metanol. Med andre ord kan en produsere metanol til rundt kr 2,-/liter dersom Klemetsrud og andre som har behov for å kvitte seg med CO2 leverer den gratis til Statkraft. Dette året har Statkraft solgt strømmen til langt under 20 øre/kWh, og kunne produsert mange 100 tonn dersom de hadde elektrolyserør.

Det er dette som blir realitetene fremover, etter hvert som fornybar energi får stor overkapasitet. Hadde Statkraft hatt dette alternativet slapp de å gi bort strømmen til under 5 øre/kWh.

Ved å legge opp til alternativ bruk av strømmen får Statkraft større inntjening på hele strømproduksjonen sin.

  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
2 minutes ago, aanundo said:

I debatter med deg får en ta en ting i gangen, og påstanden tror jeg neppe har så mye med virkeligheten å gjøre.

Kjeldbergodden produserer 900 000 tonn metanol i året fra gass, så metanol har også en stor marknad. Hvorfor ikke satse på metanol som lagringsmedium?

Kvifor ikkje produsere metanol frå naturgass, som er veldig mykje billigare enn å byggje ein eigen fabrikk som berre skal vere i drift nokre få timar i året dei fleste åra?

 

2020 er eit ekstremt unnatakstilfelle.  Du kan ikkje leggje til grunn at ein perfekt storm med rekordstore snømengder i fjellet, pandemi, kabelproblem og vedlikehald av det svenske kraftnettet skal oppstå fleire gonger.  Kanskje to av dei, men ikkje alle fire.  Allereie no er straumprisen oppe i 18-19 øre/kWh i Midt-Noreg, og han kjem til å stige utover hausten og vinteren.  Spesielt om vinteren, om ikkje kabelen til Danmark kjem seg opp til full kapasitet.

 

Dersom du trur at du kan produsere billigare metanol med elektrolyse og CO2 er du velkommen til å lage eit framlegg som du kan presentere for investorar.  Hugs at framtidsprisane på straum i Norden ligg rundt 30-35 øre/kWh, so du kan ikkje vente prisar på under 20 øre/kWh veldig ofte.  (Med mindre du vil vedde på at marknaden tek feil om straumprisen framover, men det er neppe eit godt grunnlag for å investere i ein fabrikk til nokre milliardar kroner.)

  • Like 3

Share this post


Link to post

Merkelig, kan ikke hydrogen lagres??

Etter hvert om produksjonen fra sol og vind vokser så trenges det lagring for periodene når det ikke blåser og/eller sola ikke skinner.

Og Hydrogen er nettopp en slik energibærer som kan lagres, ,og som mange mener er lovende. Andre alternativer er Amoniakk og Metanol.

Det kan hende at 20 øre/kWh er for dyrt, kanskje 5-10 øre/kWh er en riktigere grense.

 

Share this post


Link to post

"du kan ikkje vente prisar på under 20 øre/kWh veldig ofte. (Med mindre du vil vedde på at marknaden tek feil om straumprisen framover, men det er neppe eit godt grunnlag for å investere i ein fabrikk til nokre milliardar kroner.)"

Prisene kommer langt under 20 øre/kWh nesten hver natt og helg når det blåser.

Produksjon og lagring av hydrogen er nettopp basert på å utnytte periodene med lav, eller til og med negativ strømpris.

Strømprisene bestemmes for hver time i døgnet etter auksjoner, mens du opererer med gjennomsnittet over et helt døgn.

Du skriver ikke noe om CO2-fangst og lagring. Dersom prisen for å slippe ut CO2 blir høy nok blir ikke produksjon av hydrogen fra naturgass lønnsom uten lagring av CO2. Hva det vil koste er det ikke mulig å si sikkert enda.

 

Share this post


Link to post

Sturle S overdriver. Hydrogen kan selvsagt lagres rent teknisk sett på papiret, men det er store utfordringer med å lagre hydrogen i mengder som monner i kraft-sammenheng. Ikke egner seg seg for lagring i små forbruksenheter som biler, hus, gassgrill-beholdere eller lignende, og ikke egner det seg som lagringsmedie i kraftsystemet. De industriene som trenger hydrogen har minst mulig lager av det og sørger for at lagringen skjer andre steder i systemet. F.eks med kjøp av lagret kraft etter behov, eller lagret LNG eller lignende. Hydrogenet produseres on demand, med så liten lagringsbuffer som er praktisk gjennomførbart. Hydrogentanker er dyrere, mer komplisert og har større innebygde risikoer enn tilsvarende energilager andre steder i energikjeden, som LNG-tanker, vannmagasiner etc.

  • Like 2

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...