Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Gi meg litt sex. Hva er det jeg ikke forstår?


Anbefalte innlegg

Kortversion: Mann 31, samboer på 30. Har 1 felles barn. Ressurssterke, bil, båt, svært hus og godt betalte jobber. Null jævla sex (kanskje 3 "vellykkede" ganger i året) og hun ser ikke problemet. Som mann tenker jeg at sex er en selvfølge. Hva er det ikke jeg forstår? 

Hvis du har tenkt til å lese videre, så vær obs på at dette er en desperat manns freestyling av frustrasjon på tastaturet som følger. Buckle the fuck up, dette blir ingen Shakespeare.

Lang version: 
Vi fikk barn relativt tidlig etter vi ble kjærester. Jeg ønsket det ikke, hun ønsket det. Som far til en nå 4 år gammel gutt kunne jeg selvfølgelig aldri byttet han ut med noen ting som helst. Jeg satset det meste på ett kort; henne. Jeg har stilt opp og tatt ut alt av foreldrepermisjon, trillet barnevogn på universitetet hennes, vært verdens mest tålmodige og snille mann. Hun skulle ut i turnustjeneste som lege, jeg fulgte selvfølgelig etter med barnet. Plutselig skulle hun forske ett år ekstra, vi hadde null penger og jeg jobbet dobbelt opp for å få endene til å møtes. Klagde aldri. 

Fødselen var tøff, tiden gikk og barnet vårt ble etterhvert 1 år. Jeg tenkte at enhver mann i relasjon til en kvinne som har gjennomgått en normal (eller spesielt tøff) fødsel hyler ikke om sex med det første. Jeg gav det tid. Pushet ingen ting. Så begynner jeg å innse at vi går i et spor det vi ikke får sexlivet i gang. Jaja, litt dritt det.. men det ordner seg nok sikkert. Dessuten er jeg veldig glad i jenta og familien betyr jo aller mest. Vi har jo skapt noe magisk sammen. 

2 år går. Hennes sexlyst er mangelvare. Jeg føler jeg gjør ting riktig. Stiller opp, trener, er attraktiv. Hun elsker meg og setter stor pris på meg, men gir utrykk for at hun er sliten på kveldene og at "hennes tid" er på morgenen. Angivelig. Jaja, tenker jeg. Misfornøyd, men finner meg tross alt i det. We got a kid to raise. Regningene skal betales. Vi er i ferd med å legge de viktigste grunnsteinene for resten av livet vårt tenker jeg. Jeg tar initiativ til sex, får avslag. Tar det opp, får samme forklaring. Gang på gang. Vi krangler om det, blir venner igjen. Elsker hverandre og har det bra sammen ellers. 

3 år går. Nå har vi prøvd å ha sex en del ganger. 9 av 10 ganger mister hun fokus midt i akten og vi må avslutte. Hun beklager seg, jeg sier at hun ikke trenger det. Jeg gir henne tid. Mye tid. Vi prøver mye rart for å gå i gang sexlysten. Hun starter på prevensjon, bytter typer prevensjon, slutter og starter igjen. Humøret er til tider ustabilt, kanskje litt som mitt humør begynner å bli. Jeg begynner å se meg om etter andre og får oppmerksomhet fra andre jenter. Får ganske konkrete tilbud fra andre jenter på julebord og seminarer. Har mange anledninger til å være utro, men biter ikke på. Står ved hennes side. Selv om jeg er usikker på om jeg har lyst. 

Hver kveld sovner hun som regel før meg. Av og til koser vi litt, men svært sjelden blir det home run. Jeg tar initiativ, hun klager i det ene øyeblikket på at "jeg går for fort frem" og i det neste så er hun alt for sliten. Vi har kanskje samleie 4-5 ganger i løpet av 1 år. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil dele resten av livet mitt med henne hvis ting ikke endrer på seg. Hun vil gifte seg og ha flere barn. Helt vilt tenker jeg, da det at vi fikk barn var starten på sextørken. Vil hun virkelig ha enda mindre tid, overskudd og legge opp til at vi ALDRI skal ha sex igjen? Jeg kan ikke fatte og begripe det, men det blir i mine tanker. 

Etterhvert foreslår jeg samtaleterapi. Det skulle jeg ikke gjort, for det ble fullstendig avslått. Hun er overholdet ikke interessert i å åpne seg for noe andre enn meg. Okay, tenker jeg. Da er siste utvei at vi starter å snakke seriøst sammen om hvordan vi vil ha det. Når kidden har lagt seg på kveldene og vi er alene har jeg av og til tatt opp temaet på en respektfull måte. Her ender vi alltid og uten unntak med krangling. Dette gjør det bare enda værre for henne å holde fokus på de gode tingene med sex og gjør det enda lettere for henne å miste fokus fullstendig når vi først ligger der. 

Vi freestyler videre..

4 år. Jeg føler at det eneste som holder oss sammen er vår sterke økonomi og trygge omgivelser for vårt felles barn. Jeg er usikker på om jeg elsker henne. Hun har gjennom tiden vist at hun er helt tilfreds med sex 4-5 ganger i året. Jeg har vært forbanna på meg selv, gransket meg selv, vært forbanna på henne (i mitt stille sinn for det meste selvfølgelig), sett på andre jenter og vurdert strategier for hvordan vi nå kan gå fra hverandre uten å forvolde stress eller ulempe for vårt felles barn. Det eneste som holder oss sammen nå er altså vår sønn, at vi har fine stunder sammen i Familie AS og at jeg er feig som ikke klarer å forlate alt det trygge et godt familieliv kjennetegner. 

Jeg er mest bare trist. De siste 100 dagene har jeg stort sett ligget i senga ved siden av henne etter hun har sovnet og stirret melankolsk i taket og syntes litt synd på meg selv. Som oftest skammer jeg meg over mine egne forventninger.

Wow.. so there it is. Nedskrevet, hvor jeg sitter atter en gang for meg selv i stua klokka 00:00 hvorpå hun har sovnet for timer siden.
Jeg skammer meg over å si dette, men jeg føler meg som en feig pubertal sytete voksen mann som ikke takler voksenlivet her. Og jeg er redd for at noen skal tenke at jeg bare tenker med pikken. Jeg elsker jenta, men vet ikke. Er det slik livet faktisk kan bli, og skal man bare være tilfreds med det man har? 

Hvis du har tanker om dette hadde jeg satt pris på om du kunne skrive litt. Hvis du kan relatere deg til noe av dette så setter jeg pris på å høre fra deg. Hvis du tenker at jeg faktisk bør ta meg litt sammen, så vil jeg gjerne høre det også. 




 

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest 2b96b...804
Tannkrem+banan skrev (9 minutter siden):

Vi fikk barn relativt tidlig etter vi ble kjærester.


 

Der har du det, du har basert hele samlivet deres på at det "måtte" bli dere to, om sexlysten hennes er så laber så kjente du ikke dama før dere ble sammen.

Anonymous poster hash: 2b96b...804

Lenke til kommentar
Gjest 2b96b...804 skrev (1 minutt siden):

Der har du det, du har basert hele samlivet deres på at det "måtte" bli dere to, om sexlysten hennes er så laber så kjente du ikke dama før dere ble sammen.

Anonymous poster hash: 2b96b...804

Det var ganske heftig sex i starten som med alle forhold. Jeg tørr å påstå at under halvparken av alle barn er planlagt. Men du tenker at det er så enkelt? Kanskje.. jeg har tenkt tanken. Har du erfaringer?

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
vidor skrev (20 minutter siden):

Høres mest ut som dere kunne trengt en ordning hvor du får litt mer frihet under ansvar for å tilfredstille dine behov. Er hun forståelsesfull nok der har dere kanskje en løsning så lenge det blir på voksne premisser.

Det er ikke det jeg vil. Jeg vil ha henne. Frihet på voksne premisser funker sjelden. Da kunne jeg vel kanskje like godt hatt en side hustle.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Dere trenger en endring! Virkelig. Men endring skjer ikke av seg selv. Og ikke hvis bare én vil. Hun må også ønske endring. 

Det er slettes ikke rart at alle forsøk på samtale ender i krangling. Det blir som oftest slik. Det er komplett umulig å legge frem et slikt problem, uten at en av partene føler seg "blamet" og går rett i forsvarsmodus. 

Jeg tror terapi er lurt. Å snakke med en utenforstående, uavhengig person. En person som ikke føler seg krenket og såret over hva man sier. Ja - go for it! Kanskje hun kan åpne seg for terapeut, dersom hun går alene? (Par-terapi er ikke alltid så lett, vil jeg tro??)

Sist, vil jeg minne om at sex på kveld, er en dårlig ide. Spesielt med barn i hus. Det er veldig synd at mange menn (meg inkludert) tror at sex om kvelden skal fungere. I dag holder vi oss våkne til lenge etter solnedgang, og skal gjerne gjennom et par episoder på Netflix o.a. før vi køyer. Sexlivet lider! 

Da strøm og TV kom inn i husene, ble det færre barn. ? Vi burde lagt oss MYE tidligere for å få nok sex. Dessverre er vi som oftest trøtt og sliten når man hopper i køya.

Krevende jobber, det å ha barn, det å vite at partneren ikke er helt fornøyd ... Dette er alle momenter som tar energi, og som kanskje gjør at hun blir enda mindre klar. 

Endret av qualbeen
typo
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har hun vært til legen for å måle hormonnivåer? Tar hun vare på seg selv, mtp. sunn livsstil? Bare nevner det, siden det kan være en faktor. Ellers, kanskje du skal la være å nevne sex i det hele tatt i en lang periode, og se om hun tar initiativ selv. Om du velger det, legg om livsstilen selv litt. Trener du ikke? Begynn å gjør det. Er du lite romantisk? Begynn å vær litt romantisk, finn på noe nytt og ellers vær litt kreativ. Gi komplimenter, og hvis forståelse. Ta godt vare på deg selv og familien, ikke bli nedtrykt av henne i denne perioden. Ha sex med selv i perioder det passer seg.

Kanskje det kan fungere :) 

Lenke til kommentar
Gjest 75268...a81

Gjør det slutt. Du er alt for ung til gi opp sexlivet ditt. Jeg tipper hun ikke finner deg attraktiv lengre, eller har en fyr på si. Det er ganske så svart hvitt når hun ikke vil ligge med deg i det hele tatt lengre. Hvor er selvrespekten din? Ta tak i dette. 

Anonymous poster hash: 75268...a81

Lenke til kommentar
Gjest 56e8c...291

Dette er det mye gjenkjennelse i fra min side. Vi har vært gjennom noen sånne perioder, det er MYE bedre i dag.

Vi har vært sammen i snart 20 år, samboer/gift i omtrent 15. To barn i grunnskolen.

Hva som egentlig lå til grunn hos oss er ikke så godt å si, men sett i bakspeilet (dette er vi ganske enige om) så hadde nok min kone u-diagnostisert fødseldepresjon som bare sklei over i "vanlig" depresjon. Det betyr at hun hadde en del år med tunge tanker og bekymringer som gikk ut over sexlivet.

Her er noen av de tingene vi gjorde for å få det bedre:

- kona var i ca ett år til psykolog en gang i uken for å få litt orden på tankene. I følge henne så var det som hjalp mest at noen klarte å få henne til å "se" seg selv litt utenfra, fortå årsakssammenhenger og klare å innse hvor tungsinnet og håpløsheten kom fra (hint: selvforsterkende spiral av tunge tanker).

- kona sluttet på p-piller, p-spiral og annen hormonbasert prevensjon. Mistanken var at at det var litt med på å kjøre humøret opp og ned. Uklart hva/om det var et bidrag, men jeg lever fint med å måtte bruke kondomer så lenge jeg har en velfungerende, blid kone med overskudd til oss, barn og sex.

- sex er nå nær utelukkende en morgengreie for oss. Vi har helt lagt av oss at vi skal ha sex på kvelden. Nå prøver vi heller å våkne litt tidligere, for så å kose oss i gang. Nå har vi sex minst hver uke, i snitt antagelig 2-3 ganger i uken, noe vi begge er godt fornøyde med.

Anonymous poster hash: 56e8c...291

Lenke til kommentar
Gjest dff0e...704

Hun bør rett og slett ta ansvar for egen tenning og nytelse.
Om en skal legge opp til at sex kun skjer når planetene står på rekke  og vinden blåser 5meter i sekundet fra nordøst, så blir det ikke akkurat mye på deg.
Tenning/lyst kommer ikke alltid av seg selv. Noen ganger må det jobbes med. 
Om hun er happy med kun 3-4 ganger i året så er det hun som har et problem (selv om hun ikke ser det selv).
Finn ut sammen hva som tenner dere. Sett av tid til å prioriter sexlivet. Det er viktigere for forholdet med et godt sexliv enn å sjekke sosiale medier i timevis hver kveld eller binge reality shows på tv.

Om hun ikke ser problemet eller ikke er villig til å gjøre en innsats selv så kan hun da heller ikke forvente at du skal holde deg trofast eller bli i forholdet. 
Om ikke du gjør det, kommer hun til å gjøre det mot deg.
De som klager og blir sinte fordi partneren var utro når de selv ikke har tatt initiativ til sex på et år eller kun blir med 3-4 ganger iløpet av et år, har bare seg selv å takke.
Og for all del ikke gift deg før dere faktisk har fått betraktelig forbedring på det planet.
Her trengs det en aha opplevelse og kickstart på sexlivet. 

Piff opp med orgasmekremer, vibrator, bondage?, lær deg å bli god på å gå ned på henne, edging/pirring. berøring. Kjøp deg en Tracy Cox bok...
Knekk koden sammen på hva som får henne skikkelig tent og gir henne nytelse.

Kanskje det er åpent forhold som må til? Hvem vet. 

Anonymous poster hash: dff0e...704

Lenke til kommentar
Gjest 75268...a81 skrev (På 26.8.2020 den 10.35):

Gjør det slutt. Du er alt for ung til gi opp sexlivet ditt. Jeg tipper hun ikke finner deg attraktiv lengre, eller har en fyr på si. Det er ganske så svart hvitt når hun ikke vil ligge med deg i det hele tatt lengre. Hvor er selvrespekten din? Ta tak i dette. 

Anonymous poster hash: 75268...a81

Det kan hende hun har en fyr på si, og jeg tenkte på alternativet. Men det er noe en ikke kan vite.

Om hun ikke finner han attraktiv lengere, så er det noe en kan jobbe med. Kanskje hun ikke finner seg selv attraktiv lengre eller sliter med noe selv, det kan også være en grunn. 

Det kan være greit å teste ut litt forskjellig og være litt smart, spesielt når det er barn med i bildet. Men barn har heller ikke godt av masse konflikter og krangling mellom mor og far, hvis det hele ender opp med det.

Som nevnt i tråden - det går en grense, ikke la noen ødelegge sex-livet ditt, sett grenser og formidle behovene dine uten å pushe. Og går det alt for langt (i verste fall) så kan det være like greit å bare bare avslutte forholdet, særlig hvis den andre parten ikke gjør noe selv for å bidra (selv etter at en har prøvd masse selv), skaper konflikter og/eller at det er sterke tegn på utroskap f.eks (men prøv å unngå å bli helt paranoid, tenk rasjonelt).

Jeg har ingen fasitsvar.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Gjest 75268...a81 skrev (13 timer siden):

Gjør det slutt. Du er alt for ung til gi opp sexlivet ditt. Jeg tipper hun ikke finner deg attraktiv lengre, eller har en fyr på si. Det er ganske så svart hvitt når hun ikke vil ligge med deg i det hele tatt lengre. Hvor er selvrespekten din? Ta tak i dette. 

Anonymous poster hash: 75268...a81

Jeg kjenner ikke deg, og jeg kan jo ta helt feil (håper jeg nesten) – men det fremstår ikke som du har et lengre forhold på baken, og har kjent på kroppen hvordan alle forhold har gode og dårlige perioder? Å gi opp sånn uten videre, er ikke et råd jeg ville gitt, iallefall! 

Kanksje er det riktig å gå fra hverandre. Men da bør det skje på en respektfull måte, slik at de kan samarbeide om å være foreldre fremover. Og det bør ikke være forhastet. Det bør nok heller ikke legges frem som et ultimatum. De fleste mennesker appelerer dårlig til ultimatum ... ?

Fasiten er det nok ingen av oss som har, men jeg ville snudd enhver stein før jeg anbefalte brudd. Dersom alt annet er bra, kun sexen mangler, så er det i det minste kun én ting å jobbe med. Et samlivsproblem er som oftest fiksbart. Det kan nok ta tid. Det kan kreve mye innsats. Nøkkelen her er vel å få henne til å forstå at lite sex er et problem for mannen – og det må hun forstå samtidig som hun ikke går i forsvarsmodus. Det er et vrient budskap å overlevere. Men absolut ikke umulig!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Et forhold er gi og ta, føler med deg, og hun burde ta mer hensyn hvis dere har tatt opp temaet og viktigheten for deg. Tenker at siden dere hadde mye sex før dere fikk barn så må det være årsak til at hun "avskyr" det nå siden hun egentlig liker eller kan like det. Virker som du har gjort mer enn nok på din side med å stille opp og vedlikeholde egen kropp. 

Ellers følte jeg litt av det samme med min eks, mye sex før ungen kom, og etter så var det som om en fysiologisk endring i hennes kropp skjedde, at hun hadde gjort sin livshensikt og dermed ikke like sterkt behov (fra annenhver dag til en gang i uka, så på langt ikke slik som du opplever det). Men vet at enkelte kvinner går i en slags dvalemodus hvor de ikke trenger sex, kanskje i kombinasjon mye annet som skjer rundt som opptar fokus og energi. Er og alternativet at hu har en på si, men er ikke det første som slår meg her. 

Første steget er som sagt snakk med henne om det du tar opp her, få til en dialog og løsning.

Lenke til kommentar

Det er nok et vanlig, men veldig vanskelig problem du beskriver her. Eller, det er egentlig ingen problem objektivt sett, men du har et problem ved at et av dine behov ikke blir dekket.

Det hadde jo vært ønskelig å finne ut av hvorfor hun ikke vil ha sex, er det at hun har mistet sexlysten, eller at hun bare ikke tennner på deg lengre. Eller er det bare at det er for mye stress i hverdagen. Leger jobber jo mye, og så er det kjæreste og barn i tillegg. Kan hende at hun ikke har overskudd.

Hvordan bygger du opp til sex på kvelden? Er det ingen hinting, for så plutselig å sette inn støtet? Da er nok sjansene små. Du må kanskje bygge opp litt mer, berøring, komplimenter, sette stemningen, leke litt.

Det kan også være at dere er for "trygge" på hverandre også, at hun ser på deg som sin aller beste venn. Hvis spenningen og gløden fører til lyst, så kan det være at du må tenke litt annerledes. Trenger ikke bli en "bad boy", men kanskje vis at du har andre sider.

Og så vil jeg si at problemet ditt er reelt, siden du opplever det som et stort problem. Og for å ta deg selv på alvor, ta problemet på alvor, ta familien på alvor, så kan du fortelle henne hva situasjonen er. Hun er en problemløser, og hvis du forteller hva problemet er, kanskje kan hun være med på å løse det. Eller i alle fall bli bevisst på det, slik at du ikke bare skal gå gjennom det alene og sette familien i fare. Vær ærlig mot deg selv.

Endret av Pliscin
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Høres ut som største problemet her er kommunikasjon. Krangling er en ting, men man må kunne gå i seg selv og snakke sammen for å få det bedre. 

Selv lærte jeg kommunikasjon fra kona. Å kunne åpne seg opp og faktisk snakke sammen. Ut i fra det du beskriver her, så virker det ikke som hun er veldig åpen person. 

Sex er noe de aller fleste har behov for. I hvilken grad varierer, men det er tydelig at hun holder skjult om hva som faktisk feiler henne, eller så er hun lite reflektert. Men vil tippe at hun som lege vet hva som foregår med seg selv.

At hun ikke har evne til å se at dette er et problem for deg (mangel på sexliv altså), er et stort problem. Hvordan skal man kunne gå videre når man ikke får snakket om hva det faktiske problemet er.

Om man kan leve uten sex er får være opp til hver enkelt å avgjøre. Men, når det er snakk om så mange år og man ikke er på samme bølgelengde, så må det skje noe. Man kan i hvert fall ikke drive på å gifte seg og få flere barn.

Kanskje er eneste utvei en separasjon til å begynne med, om hun ikke vil møte deg på halvveien.

Lenke til kommentar
qualbeen skrev (16 timer siden):

Jeg kjenner ikke deg, og jeg kan jo ta helt feil (håper jeg nesten) – men det fremstår ikke som du har et lengre forhold på baken, og har kjent på kroppen hvordan alle forhold har gode og dårlige perioder? Å gi opp sånn uten videre, er ikke et råd jeg ville gitt, iallefall! 

Kanksje er det riktig å gå fra hverandre. Men da bør det skje på en respektfull måte, slik at de kan samarbeide om å være foreldre fremover. Og det bør ikke være forhastet. Det bør nok heller ikke legges frem som et ultimatum. De fleste mennesker appelerer dårlig til ultimatum ... ?

Fasiten er det nok ingen av oss som har, men jeg ville snudd enhver stein før jeg anbefalte brudd. Dersom alt annet er bra, kun sexen mangler, så er det i det minste kun én ting å jobbe med. Et samlivsproblem er som oftest fiksbart. Det kan nok ta tid. Det kan kreve mye innsats. Nøkkelen her er vel å få henne til å forstå at lite sex er et problem for mannen – og det må hun forstå samtidig som hun ikke går i forsvarsmodus. Det er et vrient budskap å overlevere. Men absolut ikke umulig!

Syns også det er ganske teit av en gjestekonto å komme inn her og bare foreslå å gjøre det slutt..

Spesielt teit når det virker som de har ganske mye på stell allerede, bare sengekosen som mangler ?

Og den videoen jeg linka til over viser at kvinner er noe mer kompliserte mennesker, hun kan ha fått en forandring i hormonbalansen etter fødselen, hun kan ha fått noen nye følelser som trengs å snakkes om, hun kanskje ikke ser behovet for å ha sex så ofte nå som barn er inne i bilde, hun kan være mer sliten, hun kan være deprimert osv osv, er jo bare å finne ut hva som plager hu og prøve løse opp i det så godt man kan.

Alle fortjener å ha et fantastisk sexliv.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Tja, hvis det er sånn at hun faktisk er fornøyd med sånn ting er nå så er det jo ikke egentlig så mye du kan få gjort med det. Vi har alle forskjellige libido, og i et forhold hvor det er veldig store forskjeller i libido så må man jo finne et kompromiss – men det fungerer bare hvis begge to genuint er villige til det. Går ikke det, så går det ikke.

Jeg vil faktisk ikke anbefale ikke-monogami som en løsning på dette problemet. Ikke-monogami fungerer helt utmerket det, men det løser ingen eksisterende problemer i et monogamt forhold – snarere tvert i mot.

Du spør "er det sånn livet skal være" – og svaret på det er: "livet er sånn du lar det være". Noen ganger har man ingen annen utvei enn å foreta et "umulig" valg og ingen av løsningene ser spesielt gode ut, men sånn er nå en gang livet. Jeg har ikke noe fasitsvar til deg, men sånn det ser ut for meg blir du nødt til å velge mellom familie eller sex her. ??‍♂️ Du kan jo prøve å jobbe videre for å få dama di til å forstå deg bedre så kanskje hun blir mer villig til å finne en løsning sammen med deg, men igjen: sånn det virker fra her jeg sitter så er hun egentlig fornøyd med sånn ting er og er ferdig med den diskusjonen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...