Gå til innhold

De nye kystvaktskipene blir mer effektive ubåtjegere


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Det har vært bygget noen av verdens største supertankere i Norge på 60-70 tallet. Reksten fikk bygget mange supertankere på Aker Stord. Bare i 1970 og 71 bygget Aker Stord 5 supertankere som var opp mot 300 000 tonn og 350 meter lange for Reksten. Slik at å bygge kystvaktskip på 135 meter blir peanøtter i forhold og en enkel sak for skipsbyggernasjonen Norge. I 1969 ble grunnen lagt for ett nytt storverft ved Hanøytangen på Askøy. Her skulle det bygges og repareres supertankere på opp mot 1 million dødvekttonn (tdw). Hadde Reksten fortsatt,ville nok planen blitt virkelighet. Så ja,Norge har bygget svært store skip. Reksten fremsto faktisk på slutten av 1960 tallet som en av verdens største redere,bare 4 andre redere i verden hadde like mange dødvekttonn på kjøl som Reksten. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Ja, disse kystvaktskipene er nesten det man kaller fregatt light.

full blods fregatter kan vi bygge uten problemer, vi bygde skjold klassen, det enneste forskjellen er størrelsen på plattform og at det bruker en del større og kraftigere utstyr.... for å ta lett på det.

så klart det er en læringskurve, for å begynne å bygge større krigskip i Norge.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
FB.093090871808135 skrev (46 minutter siden):

Har vi noen verft i Norge som kan bygge krigsskip i størrelse Fregatt?

det bygges jo skip type hurtigrute på vestkysten, en fregatt burde vel kunne la seg gjøre i samme slengen

Det er ikke størrelsen som betyr noe, det har mer med kompleksiteten i skip kombinert med integrerte sensorsystemer og integrerte våpensystemer å gjøre.

Når det er sagt; jeg tror kompetansen til å bygge fregatter (og gjerne destroyere og kryssere for den del) absolutt er til stede i norsk skipsbyggebransje så lenge man evner å knytte til seg rett ekspertise på f.eks. våpensystemene og sensorsystemene, og i mange tilfeller kan også disse være norske bedrifter.

Båtbyggingen har de nok god greie på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I den grad vi er hjelpeløse er det på grunn av politisk vilje/uvilje, vi har blitt for rike og fete...

Den maritime industri her i landet er mere kompetent enn folk flest skjønner.

Noen tror at fordi vi ikke lager biler så kan vi ikke få til noe annet heller...

Norsk industri er knapt synlig for den vanlige forbruker, som bedømmer den deretter.

Der er bare biler og forbrukerelektronikk "mannen i gata" ser etter.

Noe som en mistenker også politikere for å gjøre.

Det er langt fra disse verkstedene til løvebakken og mediene.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vil ikke si at anskafferene har vært udugelige her, tvert imot. De bygger ved noen av de fremste skipsbyggerene i verden, så en slik kommentar viser din totale mangel på innsikt. Vi er totalt avhengige av slike oppdrag skal vi vedlikeholde kompetansen på skipsbygging i Norge. Er vel kun ett verft i Norge som i noen grad bygger sine egne skrog, Kleven. Resten får skrogene fra Tyrkia eller andre strøk i øst eller sør europa. På skipsutstyr så ligger vi fremst i verden, det være seg elektrisk og mekanisk. Tror vi har det meste ja.

Lenke til kommentar

Normalt sett går frakteskip, trålere o.l i maksimalt 15 knop. Det er ganske dyrt med nok maskineri for å få så store skip som dette opp i 30 knop, så det er en kostnadsoverveiing. 22 knop er raskere enn KV Svalbard, og på linje med de langt mindre fartøyene i Nordkapp klassen som de er ment å erstatte, så det er langt fra en nedgradering.

Lenke til kommentar
4ZOOWZKB skrev (3 timer siden):

Vil ikke si at anskafferene har vært udugelige her, tvert imot. De bygger ved noen av de fremste skipsbyggerene i verden, så en slik kommentar viser din totale mangel på innsikt. Vi er totalt avhengige av slike oppdrag skal vi vedlikeholde kompetansen på skipsbygging i Norge. Er vel kun ett verft i Norge som i noen grad bygger sine egne skrog, Kleven. Resten får skrogene fra Tyrkia eller andre strøk i øst eller sør europa. På skipsutstyr så ligger vi fremst i verden, det være seg elektrisk og mekanisk. Tror vi har det meste ja.

At vi har sluttet å bygge skrog her er vel et kostnadsspørsmål, har neppe med evnen å gjøre.

At fregattene ikke var bygget med vanntette skott henger eventuelt i manglende spesifikasjoner fra kjøper, og eller prioriteringen til å kontrollere  disse.

Det var snakk om hule akslinger.

Anskafferne kunne visst om en slik fundamental svakhet om man kontrollerte!

Det var den "innsikten" som manglet!

Dette var den siste og dyretse "dråpen", det var da man for alvor mistet Helge Ingstad.

Nå er dette så vidt jeg har forstått rettet på de resterende fregattene, det skulle bare mangle. 

Dette tabben unngikk man altså ikke, selv om man bygde ved en av de fremste skipsbyggerne i verden...

Endret av KjeRogJør
Lenke til kommentar

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...