Blir det plass til norsk prosessindustri i en lavutslippsøkonomi?

[Redaksjonen.]

Blir det plass til norsk prosessindustri i en lavutslippsøkonomi?

[N8591NB4]

Spørs om ikke EUs krav til lavkarbonindustri indirekte tvinger denne industrien ut til land som gir blaffen i slike krav. Om ikke må man også snakke om toll på import av slike industriprodukter, men da pusher man den kostnaden over på alle som trenger disse produktene, slik at disse bedriftene også sliter i den internasjonale konkurransen.

Om grønn hydrogen blir en viktig innsats for slik industri, så må vi fokusere på dette slik at vi får en enkel distribusjon, og dermed må vi glemme hydrogen tog, hydrogen lastebiler, båter etc. hvor elektrifisering er mer kostnadseffektiv. Fokus fokus fokus! Og ikke minst bestemme seg for de applikasjoner hvor fossilt er nærmest uoverkommelig å erstatte..

Mulig å fokusere på å bruke plastavfall til drivstoff. Mye lovende i den retningen. Bedre enn å sende plast rundt omkring i verden hvor det til slutt ender opp hos spekulative kjeltringer som bygger opp berg, og blåser på havet eller brennes opp ukontrollert og ulovlig.

[Lab Roy]

Den største trusselen mot prosessindustrien vil trolig være høye strømpriser (priser på EU-nivå), høy særnorsk nettleie (pga stor utbygging av strømnettet) og kjøp av såkalte fornybar-sertifikater. Og hvordan blir det med CO2-kompensasjonsordningen, klarer man å opprettholde denne ordningen fremover? Og er det så smart å senke EL-avgiften for strøm brukt til kryptovaluta og til datasentre hvis man ønsker å redde norsk prosessindustri? Man må satse på det som gir flest arbeidsplasser og størst eksportinntekter til landet.

.

Hvis man ønsker CO2-fangst og -lagring kan dette gjøres på en mye billigere måte enn å bruke CCS. Norges første fabrikk for produksjon av biokull skal nå bygges (og nesten helt uten subsidier og støtte). Biokull kan være stabilt i flere tusen år. Det kan brukes til dyrefôr eller kan graves ned og kan brukes som jordforbedringsmiddel og vil gjøre jorden mer fruktbar. Som input til prosessen (pyrolyse) brukes trevirke og avfall fra jordbruket og skogbruket. Input kan evt også være tang og tare. Iflg Sintef mfl kan man enkelt klare å fange og lagre to millioner tonn med CO2 på dette vis om slike fabrikker bygges over hele landet.

https://www.nationen.no/landbruk/nytt-anlegg-skal-gjore-rester-fra-landbruket-til-energi-og-biokull/

Det finnes også andre metoder for fangst og lagring av CO2 som trolig er billigere enn CCS (men som ikke har blitt nevnt med et eneste ord i Klimakur-rapporten):

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/02/27/195556537/en-ny-effektiv-og-billig-mate-a-fjerne-co2-fra-luften-pa

 

[Andre Nyttårsdag]

Bio-plast og -drivstoff har ett par problem som jeg synes det er merkelig ikke blir diskutert mer.

- Ett av de største miljøproblemene i dag er at menneskene allerede har lagt beslag på en altfor stor del av jordens landareal, og jeg kan ikke se hvordan vi kan produsere nok bioprodukter til å erstatte petroleumsproduktene uten storstilt oppdyrking av de gjenværende villmarkene.

- I tillegg vil en overgang til bioprodukter tvinge opp de internasjonale matvareprisene, noe som alt er ett problem for fattigfolk.

[Pirkko Rygh]

Lab Roy skrev (9 timer siden):

Den største trusselen mot prosessindustrien vil trolig være høye strømpriser (priser på EU-nivå), høy særnorsk nettleie (pga stor utbygging av strømnettet) og kjøp av såkalte fornybar-sertifikater. Og hvordan blir det med CO2-kompensasjonsordningen, klarer man å opprettholde denne ordningen fremover? Og er det så smart å senke EL-avgiften for strøm brukt til kryptovaluta og til datasentre hvis man ønsker å redde norsk prosessindustri? Man må satse på det som gir flest arbeidsplasser og størst eksportinntekter til landet.

.

Hvis man ønsker CO2-fangst og -lagring kan dette gjøres på en mye billigere måte enn å bruke CCS. Norges første fabrikk for produksjon av biokull skal nå bygges (og nesten helt uten subsidier og støtte). Biokull kan være stabilt i flere tusen år. Det kan brukes til dyrefôr eller kan graves ned og kan brukes som jordforbedringsmiddel og vil gjøre jorden mer fruktbar. Som input til prosessen (pyrolyse) brukes trevirke og avfall fra jordbruket og skogbruket. Input kan evt også være tang og tare. Iflg Sintef mfl kan man enkelt klare å fange og lagre to millioner tonn med CO2 på dette vis om slike fabrikker bygges over hele landet.

https://www.nationen.no/landbruk/nytt-anlegg-skal-gjore-rester-fra-landbruket-til-energi-og-biokull/

Det finnes også andre metoder for fangst og lagring av CO2 som trolig er billigere enn CCS (men som ikke har blitt nevnt med et eneste ord i Klimakur-rapporten):

https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/02/27/195556537/en-ny-effektiv-og-billig-mate-a-fjerne-co2-fra-luften-pa

 

Dette er vel et ledd i å flytte industri ut av  Norge, hvorfor vil Erna heller ha Hydro i Tyskland?

    https://e24.no/boers-og-finans/i/awmrna/hydro-taper-250-millioner-aarlig-paa-nettleie-grep-dette-er-et-slag-i-trynet                                  

[Uderzo]

3 innlegg er fjernet fra tråden pga spam/OT, tilbakemeldinger tas på PM eller i tilbakemeldinger-kategorien.
Dette innlegget skal ikke kommenteres.
 

[oophus]

N8591NB4 skrev (På 10.8.2020 den 6.22):

Om grønn hydrogen blir en viktig innsats for slik industri, så må vi fokusere på dette slik at vi får en enkel distribusjon, og dermed må vi glemme hydrogen tog, hydrogen lastebiler, båter etc. hvor elektrifisering er mer kostnadseffektiv. Fokus fokus fokus! Og ikke minst bestemme seg for de applikasjoner hvor fossilt er nærmest uoverkommelig å erstatte..

Hele grunnen til at hydrogen for tog, lastebiler, båter etc er viktig, er fordi det er mye kortere vei til skala den veien. Det er enklere å konkurrere mot bensin og diesel, enn det er å konkurrere mot naturgass og kull f.eks. 

Dog det er ikke så mye man trenger. Så fokuset til transport trenger ikke være veldig langvarig før man lar industrien få mest av de ressursene en stund etter at CAPEX for utstyret er billig nok. 

Uansett så trur jeg dette vil foregå litt samtidig. Noe av industrien ønsker å ligge i forkant, og vil nok ta litt kostnader for å havne der de ønsker å havne før alle de andre. Det kan plutselig gi en konkurransefordel om CO2 plutselig får mer avgifter på seg. 

Endret 12. august 2020 av oophus3do

[Uderzo]

1 innlegg er fjernet fra tråden pga OT, tilbakemeldinger tas på PM eller i tilbakemeldinger-kategorien. Dette innlegget skal ikke kommenteres.