Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Vitsen med religion er å bestemme! I bibelen er det ca 600 lover i tillegg til de 10 bud.

Det er for eksempel OK å ha slaver og det er lov å banke dem, så lenge de ikke dør av det med en gang. Da skal slavebankeren straffes med døden, men greier slaven å holde seg i live i noen dager  så slipper slavebankeren unna. Slavene er tross alt hans/hennes eiendom!

Utenom ekteskapelige hopp i høyet, sånn som Maria og Josef sannsynligvis bedrev, er forbudt.

Gjett forresten hvem som straffes dersom det blir barn av det! Jo det er barnet selv! Det får ikke lov å være med i den kristne klubben og heller ikke dets avkom i mange generasjoner!

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
17 minutes ago, tommyb said:

Mosebøkene er generelt ikke spesielt godt tilpasset det moderne samfunnet. Det er ganske mange som blir overrasket over at kristendommen, jødedommen og islam deler noen ganske kjipe deler, og hver for seg krever de alle å bli fulgt. Forskjellen er i hvor mange som predikerer det bokstavrett, der vår kultur har hatt noen flere år til å knipe igjen øynene for hva det står i dem alle tre. 

Jeg er kjent med en del grums fra det gamle og det nye testamentet. Jødedom og Islam har jeg mindre greie på som utgangspunkt ihvertfall. Selv om man kanskje vet en og annen ting for det. NÅ er jo det gamle testamentet 100 % jødedom da. Men, likevel. Har aldri fått noen jødisk inflytelse annet enn vi bibel og det man kan komme til å møte på i Norge.

Edit:

Jeg interesserer meg for alternative forklaringer. Nå finnes sikkert gode nok ting å si i mot den som ytrer det i video, men likevel en besnærende tanke som jeg ikke er helt fremmed for å tro at har en god del sannhetselementer ved seg:

 

Endret av G
Lenke til kommentar

Jeg føler vi har fått en slags konsensus til svar på det opprinnelige spørsmålet, selv om det er flere deler og litt forskjellig formulert. Makt, hjernevaske eller bestemme er vel å beskrive det samme med forskjellige grader av diplomati. Det beskriver organisert religion. Religion som er mer "naturnær", "naiv" eller "barnetro" handler i mye mindre grad om det, og i litt mer grad om å forstå og overleve det man vanskelig forstår og overkommer. Et sted i mellom der har vi lagret info om ritualer og lovverk. 

Lenke til kommentar
4 hours ago, Blåbanan said:

Kan ikke utelukke at religion har vært brukt til undertrykkelse, mishandling, og misjon. Folk ble drept fordi de ikke trodde det samme som dem. Folk trodde at jorden var flat, og folk som ikke gjorde det, ble drept. Folk beskylte hverandre for å være hekser, og de ble brent på bålet. Religion hinder menneskelig utvikling. Det hindrer at vi blir moderne. Religion er meningsløst i min hjerne. Jeg skjønner bare ikke vitsen.

Kilde? Eller dikter du bare ting slik at det skal passe med ditt verdensbilde?

9 minutes ago, Blåbanan said:

Bibelen er ikke noe bedre. Fin historiebok, men ingenting du kan leve etter. De har jo rett i at man ikke skal stjele, drepe, eller gjøre gale ting. Men det er masse annet de tar feil i.

Så skal du få en utfordring. Rettferdiggjør at det finnes gale ting. (Dette er det mest kjente og problematiske ved ateisme. Med mindre du er nihilist, så er du ikke en rasjonell ateist. Overbevis meg gjerne om noe annet, men problemet har eksistert i over 2000 år, og vi har skriftlige kilder.)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

ChiaroScuro skrev (16 minutter siden):

Vitsen med religion er å bestemme! I bibelen er det ca 600 lover i tillegg til de 10 bud.

Det er for eksempel OK å ha slaver og det er lov å banke dem, så lenge de ikke dør av det med en gang. Da skal slavebankeren straffes med døden, men greier slaven å holde seg i live i noen dager  så slipper slavebankeren unna. Slavene er tross alt hans/hennes eiendom!

Utenom ekteskapelige hopp i høyet, sånn som Maria og Josef sannsynligvis bedrev, er forbudt.

Gjett forresten hvem som straffes dersom det blir barn av det! Jo det er barnet selv! Det får ikke lov å være med i den kristne klubben og heller ikke dets avkom i mange generasjoner!

 

Det er jo helt sykt! Og dette tror folk på. Linken min virket ikke, så jeg legger ut en ny, så kan dere lese litt om reglene i Bibelen:

 

https://www.bibelen.no

 

Husk å følge de 10 bud, foruten de 600 lovene, tror jeg.

Endret av Blåbanan
Hva er det med den linken?
Lenke til kommentar

Det handler som flere her har kommentert, at noen trenger noe mer enn det vi kan ta og føle på. Noe litt større enn oss selv. Noe som gir håp. 
I 30.000 fots høyde i et fly, dersom det oppstår kraftig turbulens begynner den mest ateistiske å be til Gud om at det skal gå bra.

 

Men noen drar frem de ti bud og kaller det reglene for kristendommen. De ti bud er for jødene. For jødedommen. Det er for at de som lever etter det gamle testamentet skal «komme til himmelen». Slik jeg ser det, så er kristendommen basert på tilgivelse for våre synder, noe jødene ikke har. Så vi som er «hedninger» eller kristne kan i stor grad ser bort fra det gamle testamentet. Det er i alle fall slik JEG har forstått det uten at jeg skal påstå at jeg alltid har rett.

Endret av Sharpings
Lenke til kommentar
1 hour ago, Sharpings said:

Det handler som flere her har kommentert, at noen trenger noe mer enn det vi kan ta og føle på. Noe litt større enn oss selv. Noe som gir håp. 
I 30.000 fots høyde i et fly, dersom det oppstår kraftig turbulens begynner den mest ateistiske å be til Gud om at det skal gå bra.

 

Men noen drar frem de ti bud og kaller det reglene for kristendommen. De ti bud er for jødene. For jødedommen. Det er for at de som lever etter det gamle testamentet skal «komme til himmelen». Slik jeg ser det, så er kristendommen basert på tilgivelse for våre synder, noe jødene ikke har. Så vi som er «hedninger» eller kristne kan i stor grad ser bort fra det gamle testamentet. Det er i alle fall slik JEG har forstått det uten at jeg skal påstå at jeg alltid har rett.

De fleste kristne forguder Det gamle testamentet som den sanne oppskrift. Dersom det nye testamentet ikke stemmer overens med det gamle så har det skjedd noe galt.

Men, det er vel noe greier med at ikke-jøder kan få del i religionen med det nye testamentet, noe jødene aldri ville tillatt at kunne skje.

Faktisk så finnes det en fortelling i det gamle testamentet som viser oss at noen lot seg underkaste jødene, og lot seg omskjære frivillig for å bli som dem. Etterpå tok den jødiske lederen å ga ordre om drepe alle sammen som hadde frivillig omskåret seg for å bli jøder. Henrettelsene skjedde når de var mest sårbare, altså når sårskorpene på penis var som vondest. Fordi da forventet den jødiske lederen seg at de ville være mest sårbare og enklest å få bukt med.

Re-edit "2"

Kilde: https://biblehub.com/genesis/34-25.htm

 

Her ser en at i det nye testamentet så har de tilpasset så man slipper å omskjæres:

1 Corinthians 7:19 - Circumcision is nothing, and uncircumcision is nothing, but the keeping of the commandments of God.

 

Edit:

Jeg trekker "litt/deler av" av det jeg sa. Men, det er en sannhet at Det gamle testamentet er et vesentlig fundament for det om:

Quote

This term includes groups who claim the necessity of continued obedience to the Law of Moses found in the Pentateuch (the first five books of the Bible) for gentiles.[4] Members of such groups dispute the label because "Judaizers" is typically used as a pejorative.

Most Christians believe that much of the Old Covenant has been superseded, while according to some modern Protestants it has been completely abrogated and replaced by the Law of Christ. The Christian debate over Judaizing began in the lifetime of the apostles, notably at the Council of Jerusalem and the incident at Antioch. It has been carried on parallel to continuing debates about Paul the Apostle and Judaism, Protestant views of the Ten Commandments, and Christian ethics.

https://en.wikipedia.org/wiki/Judaizers

Endret av G
Lenke til kommentar
1 hour ago, Sharpings said:

Det handler som flere her har kommentert, at noen trenger noe mer enn det vi kan ta og føle på. Noe litt større enn oss selv. Noe som gir håp. 
I 30.000 fots høyde i et fly, dersom det oppstår kraftig turbulens begynner den mest ateistiske å be til Gud om at det skal gå bra.

 

Men noen drar frem de ti bud og kaller det reglene for kristendommen. De ti bud er for jødene. For jødedommen. Det er for at de som lever etter det gamle testamentet skal «komme til himmelen». Slik jeg ser det, så er kristendommen basert på tilgivelse for våre synder, noe jødene ikke har. Så vi som er «hedninger» eller kristne kan i stor grad ser bort fra det gamle testamentet. Det er i alle fall slik JEG har forstått det uten at jeg skal påstå at jeg alltid har rett.

 

Lenke til kommentar
1 hour ago, Sharpings said:

Det handler som flere her har kommentert, at noen trenger noe mer enn det vi kan ta og føle på. Noe litt større enn oss selv. Noe som gir håp. 
I 30.000 fots høyde i et fly, dersom det oppstår kraftig turbulens begynner den mest ateistiske å be til Gud om at det skal gå bra.

Tull! Bare kristne vil be til Gud! En Gud som helst fokuserer på gullmedaljer til idrettsutøvere  og lar millioner dø i naturkatastrofer og av sult og sykdom.

Men noen drar frem de ti bud og kaller det reglene for kristendommen. De ti bud er for jødene. For jødedommen. Det er for at de som lever etter det gamle testamentet skal «komme til himmelen». Slik jeg ser det, så er kristendommen basert på tilgivelse for våre synder, noe jødene ikke har. Så vi som er «hedninger» eller kristne kan i stor grad ser bort fra det gamle testamentet. Det er i alle fall slik JEG har forstått det uten at jeg skal påstå at jeg alltid har rett.

Tilgivelse for våre synder! Husk at Hitler var katolikk og fikk det sikkert fra kompissen i Vatikanet.

Jeg tror en del mennesker blir sjokkert når de treffer Hitler i himmelen. 

 

Lenke til kommentar

Det er sikkert litt overflødig å bidra til denne tråden siden trådstarter åpenbart er mest interessert i å konstruere dumme premisser, for å påpeke at det er dumme premisser.

Men jeg synes det er et interessant spørsmål, og ble gående og tenke på det i går.
Som allerede nevnt tilhører jeg ingen organisert religion, og det mest svevende jeg tror på, er karma. (ikke den vestlige tolkningen, hvor det er en slags belønning/straff mekanisme, men som í en idé om at alle våre handlinger eksisterer i en sjø av negative og positive ringvirkninger, og at lidelse avler lidelse, og (i noe mindre grad?) nytelse avler nytelse.)

Først er det vel nyttig å etablere hva religion består av.
(Jeg går ut ifra at man snakker om organisert religion i denne konteksten, samtidig tror jeg ikke det er noe i definisjonen av religion som hindrer en enkelperson fra å omtale sin personlige tro som en religion.)
Jeg foreslår at religion består av fire aspekter:

-Ideal.
Mest åpenbart er kanskje, en idé om en eksemplarisk måte å leve på, eller være.
Her inkluderes selvsagt metodikk, råd, og/eller doktriner å følge for å oppnå dette idealet.

-Forståelse.
Et forsøk på å forklare tilværelsens mysterier, her har man ofte (men ikke utelukkende) pre-vitenskapelige forklaringsmodeller.
Hensikten er gjerne å plassere mennesket, tanken, og religionens, rolle i kosmos.
Her ingår det man tradisjonellt tenker på som filosofi.
(“Religion without philosophy is sentiment, or sometimes fanaticism, while philosophy without religion is mental speculation.” -Srila Prabhupada)

-Skapelse.
I selve utformingen av troen må man nødvendigvis konstruere et verbalt, skrevet, visuellt (eller noe annet?) rammeverk, for å dele tingen med andre, her vil man naturligvis møte på estetiske kvaliteter, som poesien i språket, skjønnheten i det visuelle, kreativiteten i idéen osv. Kirken fks. var jo lenge den mest essensielle arbeidsgiveren for billedkunst og musikk.
Her inngår kanskje også drømmer, og det Jung omtaler som den kollektive bevissthet.

-Styre.
Religiøse forklaringsmodeller (slik vi kjenner dem) oppstod tilsynelatende med (og før) menneskeheten.
Dermed har de også supplementert samfunnsstyre, eller eksistert som samfunnstyre i seg selv.
Slik innehar også religion (i større, mindre, eller ingen(?) grad) en del kontrollmekanismer for styre av større folkemengder.
(Det er vel dette aspektet ved religion som er det mest kritikkverdige, eller minst interessante. (i følge meg))

(en morsom tendens jeg har observert blant brahminer, guruer, og munker, etc. er at enkle spørsmål gis komplekse svar, og komplekse spørsmål gis enkle svar.)
Styre, eller statsaspektet ved religion, er muligens det aspektet som gjør en diskusjon om religion om fenomen, komplisert, siden det hindrer fenomenet (religion) i å eksistere på kun et åndelig/svevende inviduellt nivå, men det er samtidig her man finner årsaken til at religion er drivkraft bak så mange destruktive forhold.
Slik som andre styresett har etablerte regler om frihet og mord, så ser man jo gjennom historien, at stats-rollen tilsynelatende krever at disse dogmene brytes.
Altså er det ikke mer mystisk at en religion tillater seg å bryte idealene sine, enn at en stat gjør det.

Forståelsesaspektet er vel gjerne også betenkelig, da det ofte ender opp som litt irrelevant, eller kontrafaktisk etter moderne vitenskap finner en annen årsakssammenheng, enn det gamle religioner gjerne foreslår.
Men det er nyttig å merke seg at modellen de fremstiller, ikke nødvendigvis er ment som en sannhet, på en klinisk vitenskapelig og empirisk måte.

Metodikken som foreslås for å oppnå idealet tenderer litt mellom styre- og forståelses-aspektet, og varierer kraftig fra religion til religion, slik hinduismen tilbyr yoga og buddhisme (kropp og tanke) og deler av kristendommen praktiserer (selv)pining (ydmykhet og takknemlighet.) -som ulike mestringsmetoder for livet.
Nytteverdien av disse forskjellige tipsene varierer åpenbart, og er en diskusjon i seg selv, men i stor grad er det teknikker man har funnet skikket til å hjelpe en med livet i en eller annen form.

Når det kommer til selve vitsen, er jeg fristet til å tenke at vitsen i noen grad er å spørre seg, være åpen, observere, og evt. ta med seg det som funker.
Jeg skal ikke påstå det er noen himmel, eller opplysthet som venter, men dersom man vil være en student av livet, tror jeg det er mye nytte å hente fra religion, dersom man har på seg de riktige brillene.
På samme måte som det er nyttig med en sunn kropp, dersom man har handlinger man vil gjennomføre, tror jeg det er nyttig med en forståelse for religion og vitenskap dersom man ønsker å utvide tankerommet sitt.
Selv om de ulike skolene (religion og vitenskap) tidvis overlapper og motsier hverandre, utforsker de også grunnleggende ganske forskjellige emner, og spørsmålene de forsøker å besvare er av en helt ulik natur.
Samtidig må hver enkelt gå den veien man opplever som riktig for seg.

"What right has a man to say he has a soul if he does not feel it, or that there is a God if he does not see Him? If there is a God we must see Him, if there is a soul we must perceive it; otherwise it is better not to believe. It is better to be an outspoken atheist than a hypocrite."
-Swami Vivekananda

  • Liker 3
Lenke til kommentar
1 hour ago, Sharpings said:

Det handler som flere her har kommentert, at noen trenger noe mer enn det vi kan ta og føle på. Noe litt større enn oss selv. Noe som gir håp. 
I 30.000 fots høyde i et fly, dersom det oppstår kraftig turbulens begynner den mest ateistiske å be til Gud om at det skal gå bra.

Er ikke sikker på at utsagnet ditt angående ateister er riktig. Men om det skulle være det - hva beviser det?
Beviser ikke bare det at svært desperate mennesker er villige til å gjøre svært desperate ting?

De fleste mennesker ville nok også uten å mukke ha spist rotter og gress også, om de ble sulten nok og ikke hadde annet å spise. 
Det betyr imidlertid ikke at å spise gress og rotter er noe mennesker i normale situasjoner har godt av eller bør strebe etter å gjøre. 

Lenke til kommentar
2 minutes ago, Atib Azzad said:

Det er sikkert litt overflødig å bidra til denne tråden siden trådstarter åpenbart er mest interessert i å konstruere dumme premisser, for å påpeke at det er dumme premisser.

Men jeg synes det er et interessant spørsmål, og ble gående og tenke på det i går.
Som allerede nevnt tilhører jeg ingen organisert religion, og det mest svevende jeg tror på, er karma. (ikke den vestlige tolkningen, hvor det er en slags belønning/straff mekanisme, men som í en idé om at alle våre handlinger eksisterer i en sjø av negative og positive ringvirkninger, og at lidelse avler lidelse, og (i noe mindre grad?) nytelse avler nytelse.)

Først er det vel nyttig å etablere hva religion består av.
(Jeg går ut ifra at man snakker om organisert religion i denne konteksten, samtidig tror jeg ikke det er noe i definisjonen av religion som hindrer en enkelperson fra å omtale sin personlige tro som en religion.)
Jeg foreslår at religion består av fire aspekter:

-Ideal.
Mest åpenbart er kanskje, en idé om en eksemplarisk måte å leve på, eller være.
Her inkluderes selvsagt metodikk, råd, og/eller doktriner å følge for å oppnå dette idealet.

-Forståelse.
Et forsøk på å forklare tilværelsens mysterier, her har man ofte (men ikke utelukkende) pre-vitenskapelige forklaringsmodeller.
Hensikten er gjerne å plassere mennesket, tanken, og religionens, rolle i kosmos.
Her ingår det man tradisjonellt tenker på som filosofi.
(“Religion without philosophy is sentiment, or sometimes fanaticism, while philosophy without religion is mental speculation.” -Srila Prabhupada)

-Skapelse.
I selve utformingen av troen må man nødvendigvis konstruere et verbalt, skrevet, visuellt (eller noe annet?) rammeverk, for å dele tingen med andre, her vil man naturligvis møte på estetiske kvaliteter, som poesien i språket, skjønnheten i det visuelle, kreativiteten i idéen osv. Kirken fks. var jo lenge den mest essensielle arbeidsgiveren for billedkunst og musikk.
Her inngår kanskje også drømmer, og det Jung omtaler som den kollektive bevissthet.

-Styre.
Religiøse forklaringsmodeller (slik vi kjenner dem) oppstod tilsynelatende med (og før) menneskeheten.
Dermed har de også supplementert samfunnsstyre, eller eksistert som samfunnstyre i seg selv.
Slik innehar også religion (i større, mindre, eller ingen(?) grad) en del kontrollmekanismer for styre av større folkemengder.
(Det er vel dette aspektet ved religion som er det mest kritikkverdige, eller minst interessante. (i følge meg))

(en morsom tendens jeg har observert blant brahminer, guruer, og munker, etc. er at enkle spørsmål gis komplekse svar, og komplekse spørsmål gis enkle svar.)
Styre, eller statsaspektet ved religion, er muligens det aspektet som gjør en diskusjon om religion om fenomen, komplisert, siden det hindrer fenomenet (religion) i å eksistere på kun et åndelig/svevende inviduellt nivå, men det er samtidig her man finner årsaken til at religion er drivkraft bak så mange destruktive forhold.
Slik som andre styresett har etablerte regler om frihet og mord, så ser man jo gjennom historien, at stats-rollen tilsynelatende krever at disse dogmene brytes.
Altså er det ikke mer mystisk at en religion tillater seg å bryte idealene sine, enn at en stat gjør det.

Forståelsesaspektet er vel gjerne også betenkelig, da det ofte ender opp som litt irrelevant, eller kontrafaktisk etter moderne vitenskap finner en annen årsakssammenheng, enn det gamle religioner gjerne foreslår.
Men det er nyttig å merke seg at modellen de fremstiller, ikke nødvendigvis er ment som en sannhet, på en klinisk vitenskapelig og empirisk måte.

Metodikken som foreslås for å oppnå idealet tenderer litt mellom styre- og forståelses-aspektet, og varierer kraftig fra religion til religion, slik hinduismen tilbyr yoga og buddhisme (kropp og tanke) og deler av kristendommen praktiserer (selv)pining (ydmykhet og takknemlighet.) -som ulike mestringsmetoder for livet.
Nytteverdien av disse forskjellige tipsene varierer åpenbart, og er en diskusjon i seg selv, men i stor grad er det teknikker man har funnet skikket til å hjelpe en med livet i en eller annen form.

Når det kommer til selve vitsen, er jeg fristet til å tenke at vitsen i noen grad er å spørre seg, være åpen, observere, og evt. ta med seg det som funker.
Jeg skal ikke påstå det er noen himmel, eller opplysthet som venter, men dersom man vil være en student av livet, tror jeg det er mye nytte å hente fra religion, dersom man har på seg de riktige brillene.
På samme måte som det er nyttig med en sunn kropp, dersom man har handlinger man vil gjennomføre, tror jeg det er nyttig med en forståelse for religion og vitenskap dersom man ønsker å utvide tankerommet sitt.
Selv om de ulike skolene (religion og vitenskap) tidvis overlapper og motsier hverandre, utforsker de også grunnleggende ganske forskjellige emner, og spørsmålene de forsøker å besvare er av en helt ulik natur.
Samtidig må hver enkelt gå den veien man opplever som riktig for seg.

"What right has a man to say he has a soul if he does not feel it, or that there is a God if he does not see Him? If there is a God we must see Him, if there is a soul we must perceive it; otherwise it is better not to believe. It is better to be an outspoken atheist than a hypocrite."
-Swami Vivekananda

Aj aj aj så mange ord, men heldigvis verdifulle!

When religion is dead, atheism will seize to exist!

Karma er målet. 

Lenke til kommentar
Sharpings skrev (2 timer siden):

Det handler som flere her har kommentert, at noen trenger noe mer enn det vi kan ta og føle på. Noe litt større enn oss selv. Noe som gir håp. 
I 30.000 fots høyde i et fly, dersom det oppstår kraftig turbulens begynner den mest ateistiske å be til Gud om at det skal gå bra.

 

Men noen drar frem de ti bud og kaller det reglene for kristendommen. De ti bud er for jødene. For jødedommen. Det er for at de som lever etter det gamle testamentet skal «komme til himmelen». Slik jeg ser det, så er kristendommen basert på tilgivelse for våre synder, noe jødene ikke har. Så vi som er «hedninger» eller kristne kan i stor grad ser bort fra det gamle testamentet. Det er i alle fall slik JEG har forstått det uten at jeg skal påstå at jeg alltid har rett.

Hvis en ateist ber til Gud, er han ikke ateist. Han tror på Gud.

Lenke til kommentar
D0vendyret skrev (16 minutter siden):

Det er noen som trenger å tro på noe når de ikke tror på seg selv

Ja, det kan også være en grunn. Husk at religion er gammelt. Den er ikke ny, men svært gammel.

 

Dersom du ser bakover i historien, har religion ført til mang en undertrykkelse. Husk at religion var årsaken til fornorskingen av samene. De ble fornorsket for å tro på en annen religion. Og å ha en annen kultur.

 

Religion er bra, men kunnskap er bedre, og vitenskap er best.

Lenke til kommentar
1 minute ago, Blåbanan said:

Dersom du ser bakover i historien, har religion ført til mang en undertrykkelse. Husk at religion var årsaken til fornorskingen av samene. De ble fornorsket for å tro på en annen religion. Og å ha en annen kultur.

 

Religion er bra, men kunnskap er bedre, og vitenskap er best.

Kilde? Fornorskingen kom lenge etter kristendommen gjorde sitt inntog. Sikker på at ikke ideen om nasjonalstat var hovedmålet? Og man klarer fint å undertrykke uten religion. Inntil du fører kilder på at religionen er grunnlaget for undertrykkelsen, så har du ingenting. Jeg kunne likegodt trekt frem Sovjet eller Kina og sagt at ateisme er enda verre. Det er ikke saklig argumentasjon, så les deg litt opp eller still spørsmål. Ikke bare anta. (Det er det de religiøse som skal gjøre ?)

Moderne vitenskap bygger forøvrig på kristendommen og står egentlig ganske svakt uten. Aksiomet som kreves for empirisme er mye svakere uten Gud. Ser dessuten at du ikke har turt å svare på det forrige innlegget mitt. Har du ikke argumenter?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...