Gå til innhold

Skolepolitikk: ny/økt missnøye med opptaksregler pga korona


Anbefalte innlegg

Den økte konkurransen om studieplasser har fremmet diskusjon om reglene for opptak som nå mye er basert på snitt-karakterer fra VGS. Dette fører f.eks. til at enkelte studier har stor overvekt av VGS-flinke jenter.  Like opptakskrav for alle kan synes rettferdig, men det kan også synes urettferdig. For å illustrere: tenk deg at opptakskravet var basert kun på resultat fra styrkeløft. Dette ville bli enkelt målbart og helt likt for alle. Rettferdig?  Objektivt?  Valget av styrkeløft kan sies å være et rent overgrep mot jenter og ellers de med fysiske ulemper - kanskje for å fremme et mannsdominert samfunn. Tilsvarende kan snitt-karakterer fra VGS også delvis sees på som urettferdig konkurranse siden det fremmer bare en spesiell mennesketype og som har lite med kompetanse og evner å gjøre angående videregående studier.  F.eks. topp-prestasjoner innen akademia er ikke korelatert med prestasjoner/snitt-karakterer på VGS.   Slik sett er ikke snitt-karakterer fra VGS rettferdig.  Og en kan også misstenke at bruk av snitt-karakter fra VGS som opptakskrav er for å styrke posisjonen til skolesystemet? En "system-svikt" ?

Jeg mener at det bør være flere svært forskjellige veier inn til høyere utdannelse. En vei kan være baset på de beste (relevante) prestasjoner som en person har gjort - helt uavhengig av VGS. Dette gjelder spesielt (generelle) studier som ikke er spesielt profesjons-relaterte. Jeg kjenner til eksempler det unge (spesielt gutter) kan vise kompetanse i f.eks. høyere matematikk (skyhøyt over VGS-nivå) - men de kommer ikke inn på akademiske studier fordi opptak der krever god snitt-karakter fra VGS.  Dette er da ikke rettferdig.

Generelt mener jeg at real-kompetanse bør spille en større rolle innen samfunnet, og mange studier bør være så lett tilgjengelige som teknisk mulig - og ikke "beskyttet" av formelle og uformelle begrensninger slik som nå. Betydningen av karakterer fra eksamener bør fade ut over tid - og en bør lett kunne oppdatere sin dokumentasjon på realkompetanse. Karakterer bør ikke være noe av verdi som en nærmest kan oppbevare sikkert og lenge i banken.

 

Endret av lada1
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
lada1 skrev (7 timer siden):

Den økte konkurransen om studieplasser har fremmet diskusjon om reglene for opptak som nå mye er basert på snitt-karakterer fra VGS. Dette fører f.eks. til at enkelte studier har stor overvekt av VGS-flinke jenter.  Like opptakskrav for alle kan synes rettferdig, men det kan også synes urettferdig. For å illustrere: tenk deg at opptakskravet var basert kun på resultat fra styrkeløft. Dette ville bli enkelt målbart og helt likt for alle. Rettferdig?  Objektivt?  Valget av styrkeløft kan sies å være et rent overgrep mot jenter og ellers de med fysiske ulemper - kanskje for å fremme et mannsdominert samfunn. Tilsvarende kan snitt-karakterer fra VGS også delvis sees på som urettferdig konkurranse siden det fremmer bare en spesiell mennesketype og som har lite med kompetanse og evner å gjøre angående videregående studier.  F.eks. topp-prestasjoner innen akademia er ikke korelatert med prestasjoner/snitt-karakterer på VGS.   Slik sett er ikke snitt-karakterer fra VGS rettferdig.  Og en kan også misstenke at bruk av snitt-karakter fra VGS som opptakskrav er for å styrke posisjonen til skolesystemet? En "system-svikt" ?

Jeg mener at det bør være flere svært forskjellige veier inn til høyere utdannelse. En vei kan være baset på de beste (relevante) prestasjoner som en person har gjort - helt uavhengig av VGS. Dette gjelder spesielt (generelle) studier som ikke er spesielt profesjons-relaterte. Jeg kjenner til eksempler det unge (spesielt gutter) kan vise kompetanse i f.eks. høyere matematikk (skyhøyt over VGS-nivå) - men de kommer ikke inn på akademiske studier fordi opptak der krever god snitt-karakter fra VGS.  Dette er da ikke rettferdig.

Generelt mener jeg at real-kompetanse bør spille en større rolle innen samfunnet, og mange studier bør være så lett tilgjengelige som teknisk mulig - og ikke "beskyttet" av formelle og uformelle begrensninger slik som nå. Betydningen av karakterer fra eksamener bør fade ut over tid - og en bør lett kunne oppdatere sin dokumentasjon på realkompetanse. Karakterer bør ikke være noe av verdi som en nærmest kan oppbevare sikkert og lenge i banken.

 

Jeg synes egentlig systemet er helt greit. VGS-snitt reflekterer ikke bare faglig styrke, men også innsatsvilje. Det faglige kompetansekrav på VGS er jo rimelig lavt og dersom man ikke tar seg bryet med å jobbe litt for snittet på VGS, så er det jo tenkelig at man ikke tar seg bryet med å jobbe mye med fagene på høyere utdanning. 

Jeg ser poenget ditt, men jeg ser bare ikke noen bedre alternative løsninger. VGS snitt er målbart og er enkelt å håndheve som grunnlag for studieplass. Et alternativ jeg kan se for meg er at man i større grad beregner kun snittet innen relevante fag. For eksempel så vil da en studieplass innen matematiske fag kun basere seg på snittet fra matterelaterte fag. Men jeg liker bedre ordninger fra idag. Å premiere disiplin gir mening for meg.

Lenke til kommentar

VGS måler en kombinasjon av innsats og evne til å lære. Jeg forstår at personer som er svært interessert og gjør det veldig bra i enkelte fag kan oppfatte det som urettferdig at alle fag inngår i karaktersnittet til slutt; men det er altså også slik at man på universitetet kan ende opp med å bruke veldig mye tid på emner man ikke nødvendigvis synes er så veldig interessant, uavhengig av hvor interessert du måtte være i fagområdet. Dersom du gjør det svært bra i matematikk, og ikke gjør det noe særlig bra i øvrige emner så det er høyst sannsynlig fordi du ikke er villig til å legge ned arbeidsinnsatsen som kreves. Derfor synes jeg egentlig et slikt karaktersnitt-system som man bruker i dag er ganske fornuftig.

Problemet med alskens andre systemer er at det i stadig større grad tillater korrupsjon og vilkårlige trynefaktorer. Intervjuer for å måle "motivasjon" kan fort ende opp i at man bare plukker de man liker. Kanskje har du gutten til naboen på intervju, hvordan er naboforholdet? Osv osv.

Lenke til kommentar

Dere tar vel her utgangspunkt i at alle skal være A4-mennesker.

Jeg mener at en må skille lmellom profesjons-studier og mer generelt rettede studier. Profesjons-studier rettes mot en slags sertifisering der en skal tilfredstille et sett av minstekrav: f.eks. en lege må ikke ha store huller i kunnskapene, en pilot må kunne lande etc.Dette passer for A4-mennesker som liker VGS.  Poenget da er ikke å bli verdensmester. Imidlertid, det er nå mer aktuelt med "stort potensial for ekstreme prestasjoner" - og folk som har slike tendenser må få anledning til å gå sine egne veier. Å fremme bare A4-mennesker (gjerne motiverte og disiplinerte til å gjøre uinteressante ting for sikkerhet og penger), vil være både kontraproduktivt og urettferdig.

Jeg tok forøvrig dr-grad og har gjort forsker-karriere - men ignorerte VGS ? Hadde flaks.

Endret av lada1
Lenke til kommentar

I likestillingens navn er det faktisk ikke rettferdig eller objektivt at VGS-karakterene legges til grunn all den tid det er bevist at skolen i Norge langt på vei er tilrettelagt på en måte som gagner jenter. Gutter utvikles opp til 2 år senere, det er jo da klart at man stiller med et stort handikap på VGS, spesielt når vitnemålet skal deles ut.

Lenke til kommentar
34 minutes ago, RaptorStrike said:

I likestillingens navn er det faktisk ikke rettferdig eller objektivt at VGS-karakterene legges til grunn all den tid det er bevist at skolen i Norge langt på vei er tilrettelagt på en måte som gagner jenter. Gutter utvikles opp til 2 år senere, det er jo da klart at man stiller med et stort handikap på VGS, spesielt når vitnemålet skal deles ut.

Her snakker du om gjennomsnitt. Det er noe missvisende. Jeg var vel sosialt/psykologisk en fjortis da jente-kollegaene mine på VGS var 18-20. Variasjon blant gutter er stor.

Jeg forsto ikke bæret av teater og dikt før jeg ble godt over 20.   Men den generelle relativitets-teorien kunne jeg ha tatt eksamen i da jeg var 16 - men fikk ikke lov før lenge lenge senere - men da tok jeg andre eksamener heller ?  Eksamener er jo forøvrig ikke så interessante. 

 

Endret av lada1
Lenke til kommentar
lada1 skrev (2 minutter siden):

Jeg forsto ikke bæret av teater og dikt før jeg ble godt over 20 ?

Jeg er over 30 og forstår fortsatt ikke fokuset på kunsthistorie, korioliseffekt, plateforskyvning, Pytagoras læresetning osv. Hvorfor ikke lære unge voksne ting som alle behøver, som grunnleggende juss, personlig økonomi, kosthold, grunnleggende psykologi og sosiologi etc. Det er merkelig at ting som alle burde kunne må man gå på universitet eller høyskole for å lære seg, mens ting som burde være for spesielt interessert anses som "generell studiekompetanse" for alle.

Lenke til kommentar

Problemet med snitt frå VGS er forskjellsbehandling. 
Datteren te ein ta lærere våre fikk nesten alle 6. Ho var flink men ikkje SÅ flink.
Ein anna lærer ga 5-6 til ALLE jenter i klassa, mens kun 1 gutt fikk 5, andre fikk 2-4. På eksamen var karakterene omvendt. 
Eg var ein av de flinkaste i historie, men fekk så vidt 4. Tok eksamen (leste til eldre historie, men eksamen var i nyere), fikk 6- - uten å lese noe som helst og 6 på nyere historie ein månad senere.

Lenke til kommentar
17 hours ago, aomt said:

Problemet med snitt frå VGS er forskjellsbehandling. 
Datteren te ein ta lærere våre fikk nesten alle 6. Ho var flink men ikkje SÅ flink.
Ein anna lærer ga 5-6 til ALLE jenter i klassa, mens kun 1 gutt fikk 5, andre fikk 2-4. På eksamen var karakterene omvendt. 
Eg var ein av de flinkaste i historie, men fekk så vidt 4. Tok eksamen (leste til eldre historie, men eksamen var i nyere), fikk 6- - uten å lese noe som helst og 6 på nyere historie ein månad senere.


Første steg i å løse et problem er å anerkjenne at det eksisterer.  En del av problemet er at en tror at karakterer i VGS virker disiplinerende på elevene (og foreldrene deres). Dette funker best for modne jenter.  Gutter på sosialt og språklig fjortis-nivå lar seg ikke så lett disiplinere av argumenter om karriere som voksen ?  Og så har noen av guttene også en tendens til å prøve seg med å tenke selv. Det kan ofte bli litt haltende i starten og kan lett koste en karakter ned.

Det aktuelle problemet (med feil/urettferdig rekruttering) kan neppe løses med enkelt-tiltak og det bør sannsynligvis skilles mellom spesifikke profesjon-studier (der hoved-poenget er å tilfredstille minstekrav) og mer generelle studier. Det er f.eks. stor forskjell mellom det å blir sertifisert til noe og å vise sterk kompetanse og kapasitet på temaer. Denne siste kategorien er svært viktig angående bl.a. utvikling av teknologi,  problemøsning og forskning. Da er spørsmålet hva man kan få til/prestere - ikke at en skal unngå feil.  Noen ganger er det her positivt å gjøre feil. Og en kan sammenligne dette med toppidrett. Da teller man gull-medaljer - ikke fiaskoene. For ordinære passasjer-flyvere er det motsatt. Da teller man helst havariene ?

 Jeg tror at den eneste måten å få til bedre rekruttering på er å innføre *flere* veier til høyere utdannelse der realkompetanse gjelder. En kompletterende tilnærmelse er å øke kravene til å fullføre høyere utdannelse. NTNU, f.eks., har typisk høye krav (fra VGS) til å komme inn - men dette behøver ikke være grunnen til at så mange kommer seg igjennom. Eksamener ved NTNU er ofte for lette. En har her ofte en tendens til å tekne "sertifisering" (yrkes-skole) - ikke prestasjon. Det gjelder liksom å få dratt folk igjennom studiene uansett. Hoved-prestasjonen for studenter ved NTNU er ofte å komme inn - ikke ut. Og en har en tendens til å beskytte seg mot at folk tar eksamener der som privatister. Litt ekkelt at enkelte kan komme rett fra gata og ta eksamen der i 4-års fag?  Det samme gjelder mange andre utdannings-institusjoner. Var det motsatt - altså at en ble møtt med store krav til prestasjoner under høyere utdannelse - så ville vel mange "bare-VGS-flinke" tidlig "baile ut" og gi plass for de som virkelig har evner.

Endret av lada1
Lenke til kommentar

 

lada1 skrev (På 1.8.2020 den 7.54):

For å illustrere: tenk deg at opptakskravet var basert kun på resultat fra styrkeløft. Dette ville bli enkelt målbart og helt likt for alle. Rettferdig?  Objektivt? 

[...]

Generelt mener jeg at real-kompetanse bør spille en større rolle innen samfunnet, og mange studier bør være så lett tilgjengelige som teknisk mulig - og ikke "beskyttet" av formelle og uformelle begrensninger slik som nå. 

 

Opptakskrav basert på styrkeløft kan være ein heilt kurant måte å sette opptakskrav på for yrker som berre krever slik styrke.
Karakterkravet (samt krav om fordjupning på enkelte studiar) er brukt fordi emnen til å sette seg inn i og lære seg store mengder med informasjon innafor mange ulike emner heng direkte saman med emnen til å ta høgare utdanning.
Det er sjølvsagt dumt for dei som har øydelagt for seg sjølv ved å ikkje prestere på vgs fordi dei ikkje forstod viktigheita av å få så gode karakterar som dei kunne få, men eit eller anna målekriterium må ein ha.

 

Eit anna poeng med dagens karakterkrav er at studieplassane i stor grad er tilmålt etter behov.
For å sette det på spissen så kunne vi reint praktisk tilbydt digitale forelesningar på medisinstudiet til heile 2002 kullet (omtrent 60 000 personar), men når det årlege behovet for nyutdanna legar er litt over 1000 per år så betyr det sjølv om i året er siste året vi tilbyr legeutdanning så vil det ta ca 60 år før den siste legen får jobb.

Som samfunn så er det ikkje ønskeleg å finansiere høgare utdanning til alle som på eit eller anna vis har potensiale men som mest truleg ikkje kjem til å bruke utdanninga til noe samfunnsnyttig.

Den verkeleg store svakheita i dagens VGS-system er at vi presser for mange ungdommer ut i høgare utdanning som dei enten ikkje klarer å bestå eller som dei består med så svake resultat at dei ikkje får seg jobb. Ungdom som på ungdomsskulen ikkje har klart å bestemme seg for om dei vil ta høgare utdanning eller gå yrkesfag har lett for å ende opp på allmenn, og med vitnemål frå allmennefag som einaste utdanning så må du gå vidare på høgare utdanning ettersom vitnemålet ikkje gir deg jobb. I tillegg så mister ein ungdomsretten slik at dersom ein finn ut at det var yrkesfag ein skulle gått på så har dei ikkje lenger ungdomsretten på sin side og må stille bakerst i køa og ta til takke med restplassar.
 

lada1 skrev (19 timer siden):

Dere tar vel her utgangspunkt i at alle skal være A4-mennesker.

[...]

Jeg tok forøvrig dr-grad og har gjort forsker-karriere - men ignorerte VGS ? Hadde flaks.

Det er dessverre begrensa kor mange individuelle tilpassingar som det er mulig å sette. Dersom alle utdanningar blir opne for alle uavhengig av kvalifikasjonar så vil det medføre at byråkratiet og hindringane blir flytta uteksamineringa gjennom langt meir omfattande eksamenar for å sikre at dei som får vitnemål faktisk har tilfredsstillande kompetanse totalt sett.
Det vil berre føre til at mange endre opp med å bruke åresvis på å ta utdanningar som dei aldri klarer å bestå eksamenen i.

Men som du sjølv er eit eksempel på så er ikkje alle dørene låst om ein ikkje følger standardløpet tilpassa A4-mennesker, men det er enklare.
Vi har i dag ganske mange muligheiter også for dei som ikkje har fullført VGS sjølv om det ofte er arbeidskrevande. Til dømes har vi ordning for praksiskandidatar slik at dersom du får deg ein jobb som ufaglært handtverkar så kan du etter 5 års erfaring ta fagprøve likevel. Utfordringa med den ordninga ligg stort sett i å få ein fot innafor bransjen når ein ikkje har kompetanse å vise til.

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi går inn i et samfunn med behov for  livslang læring. Mange (men ikke alle) studier kan nå gjøres mye billigere enn nå, så økonomi trenger ikke være et argument mot dette. Eksamener (eller mer generelt dokumentasjon av kompetanse) kan også ofte gjøres billig og lett tilgjengelig.  En kan ikke formalisere alle veier til læring. Studie-institusjonene kan dog bidra til livslang læring. Her er det forbedrings-potensiale. Du kan f.eks. sjekke NTNU sine web-sider. Der finner en f.eks. nesten ikke åpninger for privatister i jobb. Det samme gjelder mange andre steder. Optimalt? 

Men det er klart: dersom det finnes mange alternative veier til studier - så mister VGS sin posisjon.  Jeg for min del syntest det var kult å ignorere VGS - det ga meg mestingsfølelse å gå egne veier.

Jeg ønsker meg et samfunn der en i størst mulig grad kan oppnå sitt potensiale. Ikke alle kan drive helt for seg selv å studere temaer - men Internet gjør det nå lettere. En mulighet er å betale seg inn på online studier i bl.a. USA, men jeg mener at norske studie-instituasjoner også kan bidra mest mulig med livslang læring. 

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Er ikke noe galt å bruke karakterer som målestokk, men man bør kanskje se på karakterer fra relevante fag istedenfor et snitt av alle? 

Fjern også kjønnspoeng. Og gjør vurdering av gym i VGS lik på tvers av kjønn. Det gir overhode ingen mening at kvinner skal ha lavere fysiske krav i utholdenhets øvelser da dette faktisk er en av de fysiske tingene vi stiller likt på.

Lenke til kommentar
2 hours ago, Rudde said:

Er ikke noe galt å bruke karakterer som målestokk, men man bør kanskje se på karakterer fra relevante fag istedenfor et snitt av alle? 
 

Du kan ha både rett og galt. Det er f.eks. liten korelasjon mellom VGS-karakterer og topp-prestasjoner.  Å ha bare en - 1 - dør inn til høyere utdannelse betyr at verdifulle talenter kan falle utafor. En kan argumentere med at disse kan skylde på seg selv (slik som en bidragsyter hevder ovenfor) - "som man reder så ligger man" - men dette hjelper ikke når verden er anerledes enn kartet/virkeligheten. Det er ingen grunn til å tro (og ikke dokumentert) at kandidater med topp-karakterer fra VGS gjør det spesielt bra innen f.eks. forskning.

Jeg mener at individet må ha frihet til å avgjøre selv om en vil studere akademiske fag når dette er praktisk/økonomisk mulig. Og Internet og intelligente algoritmer/AI øker mulighetene for både studier og dokumentasjon av kompetanse. Dette bør utnyttes. Mangfold er her stikkordet. Gode muligheter for privatister er et eksempel på mulig bidrag til dette. Jeg mener at det er en uting at offentlig finansierte studie-steder lukker seg inne uten grunn og ikke utnytter mulighetene til å åpne opp (bl.a. ved å utnytte Internet og smart programvare).

Endret av lada1
Lenke til kommentar
lada1 skrev (35 minutter siden):

Du kan ha både rett og galt. Det er f.eks. liten korelasjon mellom VGS-karakterer og topp-prestasjoner.  Å ha bare en - 1 - dør inn til høyere utdannelse betyr at verdifulle talenter kan falle utafor. En kan argumentere med at disse kan skylde på seg selv (slik som en bidragsyter hevder ovenfor) - "som man reder så ligger man" - men dette hjelper ikke når verden er anerledes enn kartet/virkeligheten. Det er ingen grunn til å tro (og ikke dokumentert) at kandidater med topp-karakterer fra VGS gjør det spesielt bra innen f.eks. forskning.

Jeg mener at individet må ha frihet til å avgjøre selv om en vil studere akademiske fag når dette er praktisk/økonomisk mulig. Og Internet og intelligente algoritmer/AI øker mulighetene for både studier og dokumentasjon av kompetanse. Dette bør utnyttes. Mangfold er her stikkordet. Gode muligheter for privatister er et eksempel på mulig bidrag til dette. Jeg mener at det er en uting at offentlig finansierte studie-steder lukker seg inne uten grunn og ikke utnytter mulighetene til å åpne opp (bl.a. ved å utnytte Internet og smart programvare).

Jeg skjønner egentlig ikke hva du mener. Mener du at de som har råd til å betale sin egen vei bør kommer inn så lenge de har råd til det? For det kan de allerede på private skoler. Det er ikke mange merkverdige faktisk krav til å komme inn på private skoler innenfor alle fagfelt. Eller mener du at de skal få studieplassen til noen som er bedre kvalifisert til å STUDERE, ikke nødvendigvis være en bedre arbeider, men det er et studie, ikke en jobb, og de med gode karakterer er bedre kvalifisert til å studere om vi isolerer det som en aktivitet.

Lenke til kommentar
On 8/6/2020 at 11:11 AM, Rudde said:

Jeg skjønner egentlig ikke hva du mener. Mener du at de som har råd til å betale sin egen vei bør kommer inn så lenge de har råd til det? For det kan de allerede på private skoler. Det er ikke mange merkverdige faktisk krav til å komme inn på private skoler innenfor alle fagfelt. Eller mener du at de skal få studieplassen til noen som er bedre kvalifisert til å STUDERE, ikke nødvendigvis være en bedre arbeider, men det er et studie, ikke en jobb, og de med gode karakterer er bedre kvalifisert til å studere om vi isolerer det som en aktivitet.

Ja man kan uansett studere (privat-finansiert)  i utlandet. Dette er dog ikke tilgjengelig for alle, men det er et marked for rimelige online studier og som sikkert kommer til å utvikles. Dette er en positiv utvikling og som sikkert vil påvirke offentlig finansierte studie-ordninger.

Mitt poeng er at VGS-karakterer ikke er perfekt grunnlag for å gi tilgang til alle (offentlig finansierte) studier i Norge. Her er forbedrings-potensiale. Enkelte prøver seg med et slags "system-maktspråk" der VGS-karakterer definerer hvor skikket man er til høyere utdannelse. Dette er ikke rasjonelt og forsknings-basert.  Når f.eks. gutter skårer dårligere enn jenter på VGS - så betyr dette ikke at gutter er mindre skikket til høyere utdannelse. Ofte gjøre de det bedre enn jenter når det gjelder mer ekstreme prestasjoner. Og det at enkelte tar opp mange VGS-fag for å samle poeng for opptak, gjør dem vel neppe bedre skikket til alle slags studier? Slik konformitet  tyder vel heller på lite kreativitet og talent?

En bør gjøre studier så lett tilgjengelige som mulig for alle - også de som er i jobb. Det må være lett å gå egne veier. Slik får man erfaringsmessig frem viktige talenter. Jeg for min del har vært i heltids jobb nesten helte tiden mens jeg tok eksamener. For meg var det optimalt. Jeg tror at tilsvarende gjelder for mange flere, men slike muligheter er ofte unødvendig stengt.  Universitetene bør derfor få ekstra "poeng"/status - og fiansiering - dersom de viser mer fleksibilitet. Å stenge seg inne og beskytte seg selv bør telle negativt.

Et poeng: da jeg i min tid plukket enkelt-fag/eksamener ved Universitetet så var det aldri snakk om begrensninger på antall studie-plasser. En ble heller heiet inn for å bli med på fagene. Null begrensninger og åpne dører. Bare konsentrasjon om temaet/fagene. Slik bør det bli mere av. Jeg synes synd på dagens ungdom som møter stengte dører og tullete krav relatert til mulige "ungdoms-synder" ?

Men altså: det er vesentlig forskjell på profesjon-studier ("yrkes-skole") og andre mer generelle studier. 

En liten edit: jeg mener at det ikke er gode grunner for at mange teoretiske fag (f.eks. realfag) er begrenset til max antall studenter.  Slike studier (med tilhørende eksamener) kunne  ordnes via billige opplegg der nesten ubegrenset antall studenter kunne studere fagene med tilhørende eksamener/dokumentasjon på godt gjennomført. Så kunne en eventuelt konkurrere videre med "VGS-geniene" ?  Ikke alle behøver støtte fra lånekassen. Man kan jo f.eks. jobbe ved siden av dersom en er motivert. Eller spare penger først.

 

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Jeg ble nå tipset om at man egentlig har rett til å ta flere eksamener ved universiteter og høyskoler i Norge:

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15/KAPITTEL_1-3#§3-10

Imidlertid, jeg fikk også høre at det virker som at man ikke etterlever dette. Spør man om å kunne ta eksamen i et fag som en praktisk sett kan ta eksamen i, så sier man (ved enkelte universiteter) at man *ikke* har rett til å ta eksamen,

Er det noe jeg har missforstått?

 

Lenke til kommentar

Stort sett så er det unntaket som står i § 3-10 2. ledd i universitets og høgskoleloven som hindrer deg frå å melde deg opp til eksamen.
Det er svært få universitets og høgskulefag som i dag ikkje har ein eller anna form for obligatoriske samlingar, oppgåveinnlevering, presentasjonar eller anna obligatorisk opplæring.

Det er ikkje lenger særleg vanleg at ein kan gå rett opp til eksamen utan å ha fulgt undervisninga. I dag liknar også høgare utdanning meir på tradisjonell klasseromsundervisningar enn store forelesningar der du kan kome og gå som du vil.

Så sjølv om at kven som helst praktisk sett kan møte opp til eksamen så er det ikkje sikkert at eksamensresultatet gir grunnlag for vurdering og karaktersetting.

Lenke til kommentar
20 hours ago, The Avatar said:

Stort sett så er det unntaket som står i § 3-10 2. ledd i universitets og høgskoleloven som hindrer deg frå å melde deg opp til eksamen.
Det er svært få universitets og høgskulefag som i dag ikkje har ein eller anna form for obligatoriske samlingar, oppgåveinnlevering, presentasjonar eller anna obligatorisk opplæring.

Det er ikkje lenger særleg vanleg at ein kan gå rett opp til eksamen utan å ha fulgt undervisninga. I dag liknar også høgare utdanning meir på tradisjonell klasseromsundervisningar enn store forelesningar der du kan kome og gå som du vil.

Så sjølv om at kven som helst praktisk sett kan møte opp til eksamen så er det ikkje sikkert at eksamensresultatet gir grunnlag for vurdering og karaktersetting.

Men strider dette mot intensjonen bak loven?   

Jeg var heldig i min tid og fikk tatt masse eksamener der jeg noen ganger fulgte bare en eller to forelesinger siden jeg jobbet heltid. Tror jeg har vært blant norges billigste studenter - minimum støtte fra lånekassen etc ?

Lenke til kommentar

Jeg har også tenkt litt over dette tidligere, og lurt på om det i noen tilfeller kanskje ville vært like hensiktsmessig med tester og/eller vurdering av relevant bakgrunn. En ting er at å bare se på karakterer kan bidra til å selektere "flinke piker" i tilfeller der det ikke er hensiktsmessig, men jeg tenker det også er viktig å ha i bakhodet at en da har et system der den som er kjempeflink i eks. programmering vil kunne ha vanskeligheter for å komme inn på riktig informatikk-linje fordi karakterene i gym og nynorsk ikke er gode nok, noe som igjen virker mindre hensiktsmessig. På samme måte fører et slikt system til at en enten vurderes etter hvordan en var som tenåring, ikke nødvendigvis hvordan en er på tidspunktet en søker, og for meg virker det veldig bortkastet når jeg ser folk ta opp flere fag fra VGS for å få høyt nok snitt til å komme inn på et studie uten at kunnskapen i seg selv er så nyttig. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...