Beste venn

[Stran80]

Jeg er gift med ei bra dame og har barn med henne. De siste 3 årene har jeg fått gjennom jobb en veldig bra kompis. Han er også gift og har barn. 

Vi jogger sammen, reiser på turer sammen og snakker mye sammen om alt. Han er på en måte en bror jeg aldri har hatt og som jeg har savnet.  Familiene våre har møttes flere ganger og vi har det hyggelig sammen alle sammen. 

Jeg har visst at han har tenkt på å skille seg før, men aldri «passet». Nå er han i sporet igjen om å skille seg, og sier nå at han kan tenke seg å flytte sammen med meg. Han har sterke følelser for meg som han aldri før har kjent. Et liv med meg er det han ønsker seg.

Jeg har ingen tanke om å flytte fra min familie, vi har det godt og bra. 

Jeg synes det er tungt at han er så tydelig på at han vil skilles og bo med meg. Han respektere at jeg elsker mine ikke drar fra min familie. 

Han er min beste venn, og kan ikke miste han, men må lære meg med å leve med å vite hans største ønske er å bo med meg.

På mange måter er det vondt å svikte en man har en så tett relasjon til, men det er ikke et tema for meg å gjøre det han ønsker mest av alt.

Har noen tips og råd til meg

Endret 26. juli 2020 av Stran80

[C_Buk]

Stran80 skrev (2 minutter siden):

Jeg er gift med ei bra dame og har barn med henne. De siste 3 årene har jeg fått gjennom jobb en veldig bra kompis. Han er også gift og har barn. 

Vi jogger sammen, reiser på turer sammen og snakker mye sammen om alt. Han er på en måte en bror jeg aldri har hatt og som jeg har savnet. 

Jeg har visst at han har tenkt på å skille seg før, men aldri passet. Nå er han i sporet igjen om å skille seg, og sier nå at han kan tenke seg å flytte sammen med meg. Han har sterke følelser for meg som han aldri før har kjent. 

Jeg har ingen tanke om å flytte fra min familie, vi har det godt og bra. 

Jeg synes det er tungt at han er så tydelig på at han vil skilles og bo med meg. Han respektere at jeg elsker mine ikke drar fra min familie. 

Han er min beste venn, og kan ikke miste han, men må lære meg med å leve med å vite hans største ønske er å bo med meg. På mange måter er det vondt å svikte en man har en så tett relasjon til, men det er ikke et tema for meg å gjøre det han ønsker mest av alt.

Har noen tips og råd til meg

Min første tanke er at jeg finner det litt merkelig at han ytrer et ønske om å flytte sammen med deg, med tanke på at du har en familie. Jeg synes det er en svært egoistisk handling. 

Jeg har også stor respekt for vennskapet dere har, og forstår godt at du ikke vil svikte en du har en så tett relasjon til. Da mener jeg også man bør ha litt takhøyde for hva man tolererer. Jeg ville nok sagt klart ifra om at det er uaktuelt, og at jeg synes det er egoistisk å foreslå/ønske at jeg skal flytte fra min familie.

Den siste delen her er svært spekulativ, så ta det for det det er. Jeg får en følelse av at:

1: Han har følelser for deg utover vennskap, men sliter med å ytre det. 

2: Han sliter med noen form for depresjon eller lignende som gjør at han sliter litt med å navigere den sosiale sfæren.

3: At han har en grad av asperger som kan gjøre at han ikke forstår at dette ikke er greit. Kjenner folk med asperger og dette er noe de kunne finne på å gjøre/si.

Uavhengig av hva det er som skjer så ville jeg nok forsøkt å være så tålmodig som jeg kan, men også være svært tydelig på hva jeg kan og ikke kan gjøre for han. 

[Stran80]

Det er ikke Asberger - men de to første kan det være. Han vet at jeg er glad i han, og gjør alt for han. Han sier at han forstår at jeg ikke kan flytte, men jeg er den eneste han vil bo sammen med. 
 

Jeg ønsker å fortsette det gode vennskapet med han, men det er trist at han vil skilles fra kona si. 

[C_Buk]

Stran80 skrev (3 minutter siden):

Det er ikke Asberger - men de to første kan det være. Han vet at jeg er glad i han, og gjør alt for han. Han sier at han forstår at jeg ikke kan flytte, men jeg er den eneste han vil bo sammen med. 
 

Jeg ønsker å fortsette det gode vennskapet med han, men det er trist at han vil skilles fra kona si. 

Må innrømme at jeg synes dette høres veldig merkelig ut... kan jo hende at han er redd for å være ensom hvis han skiller seg fra kona og bor alene. Folk reagerer jo forskjellig på slikt. 

En ting er jo å fremme en idé om at det hadde vært kult å flytte sammen. Men å uttrykke at du er den eneste han vil bo sammen med... det høres merkelig ut i min verden. Her tror jeg nesten jeg ville gått for å ha en fin prat sammen. Jeg måtte nesten spurt om hva han mener når han sier det, altså hva han tenker det betyr. Den kjedelige delen med å være en bestevenn er at man er den som må ta de vanskeligste samtalene. 

[Skandinav]

C_Buk skrev (2 timer siden):

Må innrømme at jeg synes dette høres veldig merkelig ut...

Hvis det kvekker som en and, da er det en and. Selvfølgelig er det mer ved denne historien enn hva TS har gitt av opplysninger så langt.

Men til TS:
Jeg leser at du bruker ord som "bror" og "bestevenn". Du bruker også ord som "vondt å svikte", "miste", "glad ham", "gjør alt for han" og "tett relasjon". Det gir meg grunn til tørre å spørre om du kan konkludere at din bestevenn har romantiske følelser for deg? Har du det for ham? Har dere allerede et romantisk forhold?
Litt motvillig mener du at det kan dreie seg om depresjon eller at han har dypere følelser enn bare vennskap for deg. Bare det å på tre år utvikle et vennskap med den styrken du beskriver, skjer som regel bare i samband med svært gjennomgripende livshendelser, eller ved kjærlighetsforhold. Det å jobbe sammen eller ha familiære ad-hoc sammenkomster, er altså ikke nok.
Men så gjenstår likevel alternativet om din bestevenn likevel har en helsetilstand som kan veie opp for årsakssammenhengen. Det finnes noen personlighetsforstyrrelser som kan forklare noe av adferden.

Men ganske enkelt er jeg enig med C_Buk i at "det høres merkelig ut i min verden"

Råd: Bestem deg for om du vil ha et forhold til bestevennen eller til "ei bra dame" + barn. Hvis du velger dame og barn, da må gjøre det klinkende klart for bestevennen, med vitskap om at bestevennen går i kjelleren, at "vi er bare venner". Gjør han det og vennskapet ryker, da sitter du med fasit at dette var en kaninkoker uansett. 

Endret 26. juli 2020 av Skandinav

[Gjest Slettet+981234]

Jeg har også «beste-kompiser», men jeg hadde ikke villet flyttet sammen med dem...
 
Jeg syntes dette høres litt merkelig ut, og jeg tror nok at han ønsker noe mer enn et vanlig vennskap. 
 

Det kan være vanskelig å bryte et vennskap, men i noen situasjoner er det nødvendig. I dette tilfellet ville jeg ha settet en sluttstrek for vennskapet, siden han setter deg i en umulig i situasjon. 

Endret 2. august 2020 av Slettet+981234