Gå til innhold

Verdenspremiere: Nå kan Danmark og Tyskland bytte strøm via havvindparker


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+9817234

Så da har vi enda flere argumenter for hvorfor vi ikke skal rasere norsk natur med vindmøller. Danskene og tyskerne kan ødelegge egne land.

Lenke til kommentar

Sitat fra artikkelen :

Det tyske og det danske nettet er ikke synkront. Man kan ikke bare koble dem sammen, og det er derfor vi har måttet bygge en back-to-back-omformer i Tyskland.

Selv om både Danmark og Tyskland har 50 hertz i stikkontaktene, svinger de ikke på samme måte, ifølge prosjektlederen. Derfor brukes en back-to-back-omformer for å konvertere vekselstrøm fra Tyskland til likestrøm og deretter tilbake til vekselstrøm igjen, som svinger i takt med den danske 50 hertz. På denne måten blir det synkront med det danske nettet.

Det er ikke teknisk mulig å koble sammen nettene uten å ta hensyn til dette – nettet tåler ikke det, sier Obbekær.

Sitat slutt

Jeg er litt i tvil om dette er forstått riktig.

Før Berlimurens fall med et delt Europa hadde Europa to synkrone nett på 50HZ.

Et østeuropeisk som også omfattet daværene USSR og østblokken og et

Vest Euriopesik med de de vesteuropeiske land som det andre

Kraftutveksling mellom disse lot seg kun gjøre ved likeretting og omformere hvilket skapte et stort problem for gjenforeningen av Tyskland.

Jeg vet ikke hvor mye av dette skillet som består fortsatt,men tilkoblingen her synes å gå til det gamle Øst tyskland og sannsynligvis vil gi kraftutvekslingsmuligheter med Østblokken inklusive Russland.

Det kunne være interessant å få¨en oppdatering på denne problematikken da det vil bety mye for markedsmuligheter og situasjonen for kraftutveksling fra Norge med det handikap det er å ligge i "enden av gata" lengst mot nord og kun tilknyttet den vesteuropeiske synkrone nettet..

Kraftgenereringen i de to nettene er også vesensforskjellige med hensyn til atomkraft og kullkraft.

Definisjonen av kraftmiks og bærekraft vil derfor måtte sees i et nytt lys.

Lenke til kommentar

Det står en del i kommentarfeltet til den opprinelige danske artikkelen om både synkrone nett og valg av AC fremfor DC. Slik det beskrives der, er nettet i Danmark delt øst-vest, og AC skyldes en kombinasjon av kostnader og manglende teknologi da prosjektet ble utviklet. Dette er et mer komplisert anlegg enn å sende strøm i en retning, og det var visst der teknologien kom til kort den gangen.

https://ing.dk/artikel/verdenspremiere-danmark-tyskland-udveksler-stroem-via-havvindmoelleparker-237107

 

Når det gjelder Norge og "enden av gata" har nok ikke manglende synkronisering noe å si, for det er lite realistisk å lage lange utenlandskabler med AC. Vi er synkrone med Sverige og Finland, og utveksler på normalt vis med dem. Etter hva jeg har forstått, er N, S og SF ett eget felles reguleringsområde for frekvens. Kan ha blitt endret, men har ikke sett noe om det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 7/19/2020 at 5:47 PM, Simen1 said:

Hvorfor fraktes energien til land med AC? Hadde det ikke forenklet mye om det var DC?

Det har med historikken til prosjektene å gjøre. Både Kriegers Flak og Baltic anleggene ble påtenkt som uavhengige prosjekter som skulle levere kraft til hvert sitt land. Prosjektene på begge sider lå nærme nok kysten for å kunne benytte AC og altså slippe DC og de kostnadene dette fører med seg. Så mens man bygget kom man på at disse to parker lå jo forbaska nært hverandre på havet og at man kunne jo benytte den utbygde infrastrukturen OGSÅ som en ren mellomlandsforbindelse når det ikke blåser. Så man løste dette ved å sette opp en B2B på den tyske siden for å skille frekvensene i det nordiske og det kontinentale nettet. Og bygget de 20 km med kabel på havet og en ekstra trafoplatform.

Til TU: Jeg synes dette blir for dumt å konvertere en teknisk artikkel til en ungdomsskole-aktig tekst. Man kan jo skrive som det er at frekvensene er ikke synkrone eller at nett ikke er synkroniserte, men "svinger ikke på samme måte" er ærlig talt ikke det man forventer av Teknisk Ukeblad.
 

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
On 7/19/2020 at 12:24 PM, JØI said:

Så da har vi enda flere argumenter for hvorfor vi ikke skal rasere norsk natur med vindmøller. Danskene og tyskerne kan ødelegge egne land.

Eg har til gode å sjå noko norsk natur rasert med vindturbinar.  Nyleg tok eg ein flytur gjennom heile Sogn og Fjordane.  Skilnaden mellom ein vindturbin plassert på toppen av snaufjellet og heile snaufjell som er fjerna, knust til småstein og skipa til Nederland for å verte asfalt er slåande.  Det siste er rasert natur.  Asfalten vert til støv og det er ikkje fysisk mogeleg å rekonstruere fjellet som var.  Naturen er rasert.  Vindturbinane kan derimot fjernast når konsesjonsperioden er over, og då er naturen rekonstruert.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
On 7/19/2020 at 1:24 PM, UBWB96K9 said:

Jeg vet ikke hvor mye av dette skillet som består fortsatt,men tilkoblingen her synes å gå til det gamle Øst tyskland og sannsynligvis vil gi kraftutvekslingsmuligheter med Østblokken inklusive Russland.

Det kunne være interessant å få¨en oppdatering på denne problematikken da det vil bety mye for markedsmuligheter og situasjonen for kraftutveksling fra Norge med det handikap det er å ligge i "enden av gata" lengst mot nord og kun tilknyttet den vesteuropeiske synkrone nettet..

No går grensa mellom det europeiske og det russiske ca midt i Ukraina.  Noreg, Sverige, Finland og DK1 er eitt synkront nett og resten av EU er eit anna synkront nett.  Kviterussland er synkront med Russland.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9817234
Sturle S skrev (51 minutter siden):

Eg har til gode å sjå noko norsk natur rasert med vindturbinar.  Nyleg tok eg ein flytur gjennom heile Sogn og Fjordane.  Skilnaden mellom ein vindturbin plassert på toppen av snaufjellet og heile snaufjell som er fjerna, knust til småstein og skipa til Nederland for å verte asfalt er slåande.  Det siste er rasert natur.  Asfalten vert til støv og det er ikkje fysisk mogeleg å rekonstruere fjellet som var.  Naturen er rasert.  Vindturbinane kan derimot fjernast når konsesjonsperioden er over, og då er naturen rekonstruert.

Der en vindmølle står er naturen og utsikten rasert i flere titalls kilometer i omkrets. Der vi har regulerte vassdrag har vi en variant av et naturfenomen. Der vi legger solceller på takene til eneboliger og næringsbygg slår vi to fluer i ett smekk. 

Lenke til kommentar
21 hours ago, JØI said:

Der en vindmølle står er naturen og utsikten rasert i flere titalls kilometer i omkrets. Der vi har regulerte vassdrag har vi en variant av et naturfenomen. Der vi legger solceller på takene til eneboliger og næringsbygg slår vi to fluer i ett smekk. 

Då er det berre smaken din det er feil med.  Majestetiske energililjer er flotte å sjå på. Men di subjektive oppfatning av korleis ei energililje ser ut har ingenting å gjere med rasering av natur.  Naturen vert akkurat like lite påverka uavhengig av korleis energililja ser ut.

 

Får du same reaksjon kvar gong eit lite tiltrekkjande menneske går forbi deg på tur?  No er naturen rasert, og vedkommande må straks pelle seg vekk derifrå?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (6 minutter siden):

Då er det berre smaken din det er feil med.  Majestetiske energililjer er flotte å sjå på. Men di subjektive oppfatning av korleis ei energililje ser ut har ingenting å gjere med rasering av natur.  Naturen vert akkurat like lite påverka uavhengig av korleis energililja ser ut.

Antar at lyden fra disse liljene dine er som musikk i dine ører også. Og fuglekvitter er noe hersens bråk.

Mens man er i det subjektive hjørnet hvor naturvern ikke har noen plass.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
20 minutes ago, uname -l said:

Antar at lyden fra disse liljene dine er som musikk i dine ører også. Og fuglekvitter er noe hersens bråk.

Eg har ikkje klart å høyre lyden.  Kom med Fjordline til Hirtshals for nokre dagar sidan.  Der står fleire energililjer på kaia, ein kloss inntil vegen.  Eg høyrde ikkje ein lyd.  Trur du må vere veldig nær og det må vere veldig stille rundt deg for å høyre dei.  Fuglekvitter vil nok overdøyve lyden av dei, ja.

20 minutes ago, uname -l said:

Mens man er i det subjektive hjørnet hvor naturvern ikke har noen plass.

Er du og av den oppfatning at å fysisk fjerning av eit fjell er ekvivalent med å plassere ei energililje som kan fjernast om nokre år?  Det er absurd å omtale ei subjektiv oppfatning av korvidt energililjer er pene å sjå på eller ikkje som rasering av naturen når det skjer faktisk rasering av natur heile tida.  Det vert knapt snakka om, fordi landet er fullt av gnomar som reknar utsikta si som heilag.  Hadde vindturbinane vore usynlege og påverka naturen like mykje, hadde ingen snakka om rasering av natur.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (1 minutt siden):

Er du og av den oppfatning at å fysisk fjerning av eit fjell er ekvivalent med å plassere ei energililje som kan fjernast om nokre år?  Det er absurd å omtale ei subjektiv oppfatning av korvidt energililjer er pene å sjå på eller ikkje som rasering av naturen når det skjer faktisk rasering av natur heile tida.  Det vert knapt snakka om, fordi landet er fullt av gnomar som reknar utsikta si som heilag.  Hadde vindturbinane vore usynlege og påverka naturen like mykje, hadde ingen snakka om rasering av natur.

Hvorfor ikke bare legge en diger søplefylling der? Det kommer sikkert noen Sturlere og påstår at det lukter veldig godt. Det vil også tiltrekke seg masse søplemåker --> mer dyreliv.

Lenke til kommentar
On 7/25/2020 at 12:23 PM, uname -l said:

Hvorfor ikke bare legge en diger søplefylling der? Det kommer sikkert noen Sturlere og påstår at det lukter veldig godt. Det vil også tiltrekke seg masse søplemåker --> mer dyreliv.

Du skriv veldig mykje rart om elbilar og anna som demonstrerer at naturvern er eit emne du har null kunnskap og sterke meiningar om, og det demonstrerer du til gagns her når du trur at ei diger bosfylling påverkar naturen mindre enn nokre vindturbinar.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (1 time siden):

Du skriv veldig mykje rart om elbilar og anna som demonstrerer at naturvern er eit emne du har null kunnskap og sterke meiningar om, og det demonstrerer du til gagns her når du trur at ei diger bosfylling påverkar naturen mindre enn nokre vindturbinar.

Jeg er bare interessert i hva du mener er en subjektiv oppfatning hvor ikke noe er rett eller galt. Du mener at opplevelsen av urørt natur blir mange ganger bedre om du har 200 meter høye og blafrende konstruksjoner i betong og glassfiber rundt deg og dermed så er utplassering av 200 meter høye industrikonstruksjoner i naturen ikke noe problem. Det er hele argumentet ditt.

Så om man finner en eller annen snåling som synes råtnende søppel lukter veldig godt så kan man heller ikke komme å påstå noe om hva som er rett eller galt når det gjelder lukten fra søppelfyllinger.

Du må slutte å blir sur bare fordi man tar denne dumme argumentasjonen din seriøst.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
On 7/26/2020 at 9:10 PM, uname -l said:

Jeg er bare interessert i hva du mener er en subjektiv oppfatning hvor ikke noe er rett eller galt. Du mener at opplevelsen av urørt natur blir mange ganger bedre om du har 200 meter høye og blafrende konstruksjoner i betong og glassfiber rundt deg og dermed så er utplassering av 200 meter høye industrikonstruksjoner i naturen ikke noe problem. Det er hele argumentet ditt.

Eg har ikkje sagt eitt ord om "opplevinga" av natur.  Eg har prøvd å forklare skilnaden mellom å rasere natur, dvs fysisk fjerne han og øydelegge han permanent, og å setje opp ein mellombels konstruksjon som har minimal påverknad på naturen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...