Jump to content
NTB - digi

EU vil bli verdens­ledende på grønt hydrogen – satser på 40 GW kapasitet innen ti år

Recommended Posts

Det kom frem noen viktige poeng her samtidig, som omhandler Afrika og mulighetene man har i å få til en "industriell revolusjon" der nede. Energilagring gjør det mulig å dekarbonisere mindre områder. Man er ikke avhengig av å bygge et edderkopp-nett av kraftnett som sakte sprer seg. Man kan starte med mikro-grid overalt, og etterhvert la alt samles til en kontinentalt nett.  

  • Like 3

Share this post


Link to post

Hydrogenstrategien til Norge bør være at Statkraft, Equinor m.fl bygger ut der i verden slikt gir mening, dvs der det er mye sol og vind og langt fra folk og så kan en transportere det dit en trenger det, som antakelig ikke er Norge. Vi kan lage noen pilotprosjekter i Norge som vi kjører på overskuddskraft men vannkraft gir ikke så mye slik.

EU er ikke så interessert i blått hydrogen, bra for oss å få tilbakemelding på så soser en ikke bort ressurser på noe som ikke vil være etterspørsel etter i lengden. CCS kan vi bruke til utslipp som ikke kan renses på annet vis og som gir mer verdi per investering i slike anlegg.

Det er klart at produksjon og frakt av hydrogen har langt lavere virkningsgrad enn ideelt men om en setter opp solcellepaneler i ørken nære ekvator så kan det i storskala likevel nesten like billig som olje, og langt færre faremomenter ved å bare lage flyttbar energi rett ut av vann og luft, tenk Exxon Valdez, BP osv. Da kan man lage kraftverk i Spania som kan produsere for det Europeiske strømnettet så behøver en ikke transportere like langt. Evt strømlinjer hele veien men kan hende det blir for dyrt og for lange distanser og man kan ikke gjenbruke dagens tankskip.

Edited by tjavel
  • Like 1

Share this post


Link to post
Annonse
tjavel skrev (7 minutter siden):

Vi kan lage noen pilotprosjekter i Norge som vi kjører på overskuddskraft men vannkraft gir ikke så mye slik.

Vi har Europas beste havvind ressurser. Vi burde egentlig være først med ting som dette: 
https://www.h2-view.com/story/nel-and-doosan-join-dolphyn-project/

Der NEL som et norsk firma tydeligvis er ledende, sammen med firma i umiddelbar nærhet som jobber med det samme. Ørsted, Vestas og Siemens. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
11 minutes ago, oophus3do said:

Vi har Europas beste havvind ressurser. 

Ja vi kunne lage noen flere av disse flytende møllene. Om de produserer hydrogen så kan de lettere flyttes også men klart at det er langt opp og frem med lønnsomheten.

Kan være noe for skipstrafikken, containerskipene kan etterfylle drivstoff fra hydrogen-produserende vindmøller midt utpå havet.

  • Like 1

Share this post


Link to post

 

"elektrolysekapasitet på 6 gigawatt for produksjon av fornybart hydrogen. Dette skal sikre produksjon av 1 million tonn hydrogen."

Uheldig sammenblanding av effekt (GW) og energi (tonn hydrogen). Kunne gjerne også oppgi tall for hvor mange Twh man mener går med.

Ellers, hvorfor satse på Nord Stream 2, når man har som målsetting ganske raskt å redusere bruken av naturgass?

 

  • Like 2

Share this post


Link to post
tjavel skrev (1 time siden):

Hydrogenstrategien til Norge bør være at Statkraft, Equinor m.fl bygger ut der i verden slikt gir mening, dvs der det er mye sol og vind og langt fra folk og så kan en transportere det dit en trenger det, som antakelig ikke er Norge. Vi kan lage noen pilotprosjekter i Norge som vi kjører på overskuddskraft men vannkraft gir ikke så mye slik.

 

Finnmarkskysten. Har Europas kanskje beste vindressurser på fastlandet. Brukstid på Raggovidda vindpark er oppimot 4500 timer, noe som er helt enormt. De halvøyene (Porsanger-, Nordkinn-, og Varangerhalvøya) helt nord i Finndmark har nok massivt potensial for vindkraftproduksjon. Og det er definitivt innestengt kraft. Spørsmålet er dog om ikke reininteressene i området er såpass store at det er lite aktuelt.

Noe særlig annet bør dog ikke være aktuelt for hydrogenproduksjon i Norge. I svært liten grad vannkraftverk og heller ikke landbasert vindkraft. Totalvirkningsgraden for dette sammenlignet med produksjon av el, og mating inn i transmisjonsnettet blir for lav.

Edited by OlavEH
  • Like 1

Share this post


Link to post

Her må man holde tunga rett i munnen.

Hydrogen produksjon skaper ikke energi , det er tvert imot meget energikrevende uansett utgangspunkt.

Det vil ikke bidra ril dekning av Europas økende ibehov for ren energi uansett hvor mange vindturbiner man setter i drift alternativt sansynligvis Atomkraft med varmekraft som back up og ballansekraft.

Tvert imot er hydrogenproduksjon ved elektrisitet meget kraftkrevende og vil øke behovet for el produksjon i EU vesentlig..Dette vil gjelde både vind og reguerbar ballansekraft for stabillisering av nettet.

Produksjon av Hydrogen kan enten foretas ved elektrolyse med strøm som utgangspunkt eller med naturgass som utgangspunkteller i forskjelliuge former for konvertering av naturgass,.

Den siste alkymist er tydeligvis ikke død

Sikkerhetsutfordringen er forbigått i stillhet..

Hold på lommeboka..

  • Like 6
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
tjavel skrev (1 time siden):

Ja vi kunne lage noen flere av disse flytende møllene. Om de produserer hydrogen så kan de lettere flyttes også men klart at det er langt opp og frem med lønnsomheten.

Lønnsomheten til havvind påståes å være enklere å nå med energi-lagring enn uten. Det er jo derfor firma som Ørsted,  Vestas, Siemens og nå her Doorsan følger på, og forsker på muligheten. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
2 minutes ago, oophus3do said:

Lønnsomheten til havvind påståes å være enklere å nå med energi-lagring enn uten. Det er jo derfor firma som Ørsted,  Vestas, Siemens og nå her Doorsan følger på, og forsker på muligheten. 

Lønnsomhet påvirkes også klart av CO2 avgifter, om noen så store som EU bestemmer seg for at de skal bli CO2 nøytrale så blir det slik som de sier samme hva, og da vil synet på hva som er lønnsomt eller ikke endre seg raskt. Så det er lurt å forske bredt.

  • Like 4

Share this post


Link to post
UBWB96K9 skrev (12 minutter siden):

Tvert imot er hydrogenproduksjon ved elektrisitet meget kraftkrevende og vil øke behovet for el produksjon i EU vesentlig..Dette vil gjelde både vind og reguerbar ballansekraft for stabillisering av nettet.

Vi skal kvitte oss med fossil kraft. Ny fornybar kraft må skaleres opp betydelig, og hydrogenlagring hjelper til med det formålet. En av de største argumentene som taes med er f.eks det å dytte Afrika inn i en industriell revolusjon. Fremfor å være avhengig av kraftnett inn til steder som idag lever på 1920 tallet, så kan man importere sol og vindkraft, samt energilagring for en sikker energiforskyning og starte helt uavhengig av kraftnettene i nærheten. Over tid så utvikler man seg mot hverandre og man får dekket hele kontinentet. 

Fornybar energiproduksjon sør i Sahara sies å være i skala med det Nederland produserer, så mulighetene er enorme, men de er kun enorme med forskjellige og gode former for energi-lagring. Hydrogen er swiss-army kniven i å kunne tilby dette uansett lokasjon. 

Edited by oophus3do
  • Like 1

Share this post


Link to post
29 minutes ago, UBWB96K9 said:

Her må man holde tunga rett i munnen.

Hydrogen produksjon skaper ikke energi , det er tvert imot meget energikrevende uansett utgangspunkt.

Det vil ikke bidra ril dekning av Europas økende ibehov for ren energi uansett hvor mange vindturbiner man setter i drift alternativt sansynligvis Atomkraft med varmekraft som back up og ballansekraft.

Tvert imot er hydrogenproduksjon ved elektrisitet meget kraftkrevende og vil øke behovet for el produksjon i EU vesentlig..Dette vil gjelde både vind og reguerbar ballansekraft for stabillisering av nettet.

Produksjon av Hydrogen kan enten foretas ved elektrolyse med strøm som utgangspunkt eller med naturgass som utgangspunkteller i forskjelliuge former for konvertering av naturgass,.

Den siste alkymist er tydeligvis ikke død

Sikkerhetsutfordringen er forbigått i stillhet..

Hold på lommeboka..

Tror de fleste er klar over dette men man må se det litt i sammenheng

Solenergi er samme eller lavere kostnad som gasskraft til og med et stykke fra ekvator allerede i dag og vil synke videre. Samme gjelder vind på sub-optimale steder.

Usikker på virkningsgrad men mener har lest 80% for elektrolyse og 60% for fuel cells så da blir det 50% tap. Noe av dette tapet kan kanskje brukes lokalt som varme der man produserer for industri, oppvarming eller lignende.

Hvis en da får sol og vind energi ned til halve kostnaden av gass så blir hydrogen samme pris som naturgass med 50% tap.

Jeg ville sagt at kull til naturgass er bedre enn ingenting for å produsere når det ikke blåser eller er sol, men hvis EU har bestemt seg for å bli helt utslippsfrie så kan jeg skjønne tankegangen deres på lang sikt.

Sol+elektrolyse er også antakelig noe en kan sette opp kjapt langs Afrika-kysten mens atomkraft tar lang tid. Et gedigent sol-kraftverk kan settes opp på et år. Om en er seriøs rundt klimautslipp så vet en at en bør handle raskt og EU tar sikkert dette med i beregningen.

Edited by tjavel
  • Like 1

Share this post


Link to post

Fyrste setning i brødteksten seier i grunn det meste:

Hydrogen har vært siste mote flere ganger allerede, uten at det har tatt av.

Dei har lagt ein del svært tvilsame føresetnader til grunn, so dette vert garantert eit subsidiesluk utan like, slik hydrogensatsinga har vore til no. Når noko er totalt mislukka, kan det komme av andre årsakar enn at dei har kasta for lite pengar etter det.

  • Like 5

Share this post


Link to post

Det er jo ikke nok å se på vindressurser, man må også ha bruk for strømmen: det hjelper lite å oppnå 50-60% kapasitetsfaktor på Raggovidda, hvis man etterpå mister over ca. 2/3 av energien ved konverteringen til og fra hydrogen. Da blir den "reelle" kapasitetsfaktoren til forbrukeren på ca. 20% .. og da sier det selv at man kunne får mer fra turbinene hadde de stått en plass hvor det blåse mindre, men hvor man faktisk har behov for strøm.

Men siden vi nå har en vindpark på Raggovidda, hvor ikke sende strømmen til Murmansk? Det er jo ikke langt unna - eller er det slikt at det å redusere CO2 utslipp i Russland er dårligere klimatiltak?

  • Like 4

Share this post


Link to post
4 minutes ago, mkaut said:

Men siden vi nå har en vindpark på Raggovidda, hvor ikke sende strømmen til Murmansk? Det er jo ikke langt unna - eller er det slikt at det å redusere CO2 utslipp i Russland er dårligere klimatiltak?

Statnett har omsider komme fram til at dei skal byggje linja frå Varangerbotn til Skaidi slik at Aust-Finnmark for det fyrste vert uavhengige av import frå Finland og for det andre kan vindkrafta brukast til å elektrifisere Melkøya.  40% av kraftproduksjonen i Finnmark skjer på gasskraftverket på Melkøya, og dei brukar meir enn vindkraftverket på Raggovidda kan produsere.  I tillegg skal linja sørover forsterkast, slik at dei kan dekkje opp resten av kraftbehovet med tromsk og nordlandsk vasskraft.

 

Det går forresten allereie ei linje frå Varangerbotn til Finland.  Den er berre to-tre mil lang på norsk side, og kostar lite å forsterke (på norsk side).

Edited by Sturle S

Share this post


Link to post

1. Hydrogen er ikke en energikilde. Hvordan skal energien produseres?

2. Verdens produksjonskapasitet av vindturbiner og solceller er økende, men den øker ikke plutselig 3 ganger så raskt bare fordi man velger mellomlagring av energien i hydrogen, sammenlignet med direkte bruk. Dermed vil mellomlagring i hydrogen forsinke overgangen til fornbart. Fossil produksjon vil måtte holde ut lengre.

3. Fornybar energi krever mye areal. Skal man gå omveien via hydrogen må arealbehovet tredobles.

4. Branner forekommer. Ved overgang fra metan til hydrogen vil disse få mye større konsekvenser.

5. 458 milliarder euro for bare 40 GW? Denne idéen må være klekket ut av noen som kjører Learjet i stedet for rutefly.

6. Tungtransport bør flyttes mer over til jernbane med kjøreledninger, eller skip.

Edited by Simen1
  • Like 5
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post
4 minutes ago, Sturle S said:

Fyrste setning i brødteksten seier i grunn det meste:

Hydrogen har vært siste mote flere ganger allerede, uten at det har tatt av.

Dei har lagt ein del svært tvilsame føresetnader til grunn, so dette vert garantert eit subsidiesluk utan like, slik hydrogensatsinga har vore til no. Når noko er totalt mislukka, kan det komme av andre årsakar enn at dei har kasta for lite pengar etter det.

Tror man ihvertfall har kastet penger etter feil anvendelse på feil tidspunkt

Share this post


Link to post
mkaut skrev (1 minutt siden):

Det er jo ikke nok å se på vindressurser, man må også ha bruk for strømmen: det hjelper lite å oppnå 50-60% kapasitetsfaktor på Raggovidda, hvis man etterpå mister over ca. 2/3 av energien ved konverteringen til og fra hydrogen. Da blir den "reelle" kapasitetsfaktoren til forbrukeren på ca. 20% .. og da sier det selv at man kunne får mer fra turbinene hadde de stått en plass hvor det blåse mindre, men hvor man faktisk har behov for strøm.

Men siden vi nå har en vindpark på Raggovidda, hvor ikke sende strømmen til Murmansk? Det er jo ikke langt unna - eller er det slikt at det å redusere CO2 utslipp i Russland er dårligere klimatiltak?

Kommer an på prisene for hydrogen og strøm. Hvis man kan få priser for hydrogen oppimot noe som tilsvarer dagens priser for bensin/diesel, mens strømprisene ligger på 20 øre/kWh. Hva ville da lønnsomheten blitt for de to alternativene? 

Hva kan man få for strømmen ved å sende den til Murmansk? Er det greie kraftpriser i Russland.

Share this post


Link to post
Sturle S skrev (8 minutter siden):

Fyrste setning i brødteksten seier i grunn det meste:

Hydrogen har vært siste mote flere ganger allerede, uten at det har tatt av.

Hva er den store forskjellen mellom de to andre periodene hvor hydrogen ble sett på, og nå? Dette er blitt forklart flere ganger, men forståelsen uteblir tydeligvis. 

Share this post


Link to post
1 minute ago, OlavEH said:

Hva kan man få for strømmen ved å sende den til Murmansk? Er det greie kraftpriser i Russland.

Dei har allereie ei linje til Finland.  Det er nok enklast å forsterke den, men det viktigaste er å få erstatta gasskrafta på Melkøya.

 

Gasskraft gjev utslepp på ca 0,5 kg CO2 pr kWh.  Hydrogenproduksjon med elektrolyse + komprimering kostar 65 kWh.  Om vi heller brukar krafta på produksjon av hydrogen enn elektrifisering av Melkøya, gjev det eit indirekte utslepp på 32,5 kg CO2 pr kg hydrogen.  Produksjon av hydrogen med dampreformering av naturgass gjev til samanlikning utslepp på berre 7 kg CO2 pr kg hydrogen (+ ca 15 kWh straum pr kg til komprimering og kjøling, eller mykje meir om dei vil produsere flytande hydrogen.)

  • Like 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...